Perspektiver på. Arild Nilsen 2008 Kortversjon

Like dokumenter
Perspektiver på Arild Nilsen 2015

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes

Kan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med

Kristin Aas Nordin. Oversykepleier Blidensol sykehjem. Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk poliklinikk, SUS.

Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom. Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune

Hva er demens - kjennetegn

Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo

Personlighet og aldring

Demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Hva er DEMENS? Kurs for pårørende til personer med demens kl Tor Jacob Moe Psykiater. Kompetansesenter for demens, Bergen Kommune

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

Demens og atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens. Sykehjems presentasjon 1. undervisningsdel TID 2017

Adferdsendringer hos personer med demens

Demens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon. Vi skal gjøre hverdagen bedre

OSKE oppgave i psykiatri Komparentopplysninger ved mistanke om demens

MOBID-2. Prosjektgruppa MÅL Langesund 11 og 12 april 2016

DEMENSSYKDOM. Demensomsorgens ABC Seminar I 11. mars 2015

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

SMERTER HOS PERSONER MED DEMENS. Marit Sørensen Avdelingsleder ved Karlsøy sykehjem

Kognitiv svikt etter hjerneslag

Demenskonferanse Innlandet Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege

Demens. Knut Engedal, prof. Aldring og helse Oslo universitetssykehus, Ullevål

Ulike perspektiver på demens og kommunikasjon

hva virker og hva virker ikke?

Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca personer demente. I 2040 vil det være nesten !

Demens en u)ordring i alderdommen. Knut Engedal, prof. em. dr. med.

DEMENS. Elkem Pensjonist Forening

Demensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre

MOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

DESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?

Eldre og hukommelse. HUNT forskningssenter. - - helsekartlegging og helsetrender. - Jostein Holmen

FORUM FOR SYKEHJEMSMEDISIN Kristin Aas Nordin Lokal koordinator Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling.

Demens og palliasjon

Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus

UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011

Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig?

De forbudte følelsene og ambivalensen pårørendes opplevelse av personlighetsendring ved demens!

APSD. Kompetansepakke. Utfordrende atferd. Nova Overlege Dagfinn Green

Demens-meir enn Alzheimer Overlege Gro Selås Fagdag Førde

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Nedsatt hørsel og kognitiv svikt Briskebykonferansen Jorunn Solheim, LDS

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning

Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

HVA ER DEMENS? FORMER FOR DEMENS 2: FORMER FOR DEMENS DEMENSSYKDOM PÅ TIMEBOKEN. Forekomst av demens i Norge

Innhold. Del 1 - Utviklingshemning

Årsaker Del Demens. Hva er demens?

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av demens betydning i praksis

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011

Hva som skal presenteres. Vansker med diagnostisering. Case. Utfordringer og problemer Spesielt for diagnostisering hos utviklingshemmede

kort innføring og utredning i praksis. Hvordan utrede og behandle demens i sykehjem?

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Forskning om demens i Norge. Knut Engedal

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Finnes det retningslinjer? Mål med utredning

Demens. Hva er det? Hvordan utredes det? Ingvild Saltvedt, Overlege, avdeling for geriatri, St. Olavs hospital

Atferd og psykiske symptomer ved demens APSD

Medikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen

Demens - behandlingskjeden fra diagnose til heldøgns omsorg

Litt om diagnoser: ICD 10, kap F. Psykiske lidelser

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

Demens. -Når kognisjonen svikter

Helhetlig tilnærming ved apati og utfordrende atferd. PMU, Oslo Overlege Dagfinn Green St. Olavs hospital

DEMENS GRUNNLEGGENDE KUNNSKAP

Kognitiv svikt etter hjerneslag

IVARETAKING AV PASIENTERS VERDIGHET UNDER KOGNITIV TESTING

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Effekter på omsorgskvalitet for personer med demens ved bruk av personsentrert omsorg

Demensutredning Nasjonale retningslinjer

Somatikk, komorbiditet, demens. 13.juni 2017 Sigurd Sparr Rådgiver,geriater

APSD og utfordrende atferd. Herborg Vatnelid Psykologspesialist

Farmakologisk behandling ved demens

Hva er demens? Anne Brækhus, Tor Erling Dahl, Knut Engedal og Knut Laake. Alois Alzheimer

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Demens med Lewylegemer

Hvordan jobber dagens demensteam? Kan de utvikles? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH

Diagnostisering av demens (baseline)

Modul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Identitetsstøttende omsorg for personer med demens

Demens, symptomer, utredning, behandling

Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog

Demensdiagnoser. Knut Engedal

Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

De ulike demenssykdommer

Transkript:

Perspektiver på Arild Nilsen 2008 Kortversjon

Forekomst av demens i Norge Prevalens 71 000 Insidens > 97 % 10 000/år 65 år+ AD+VaD+LBD 80-90% Hjemme - Institusjon 60:40 I sykehjem Kostnader 75-80% (alvorlig grad>50%) 18 milliarder/år (2003)

Viktige plandokumenter

Hva er demens? en fellesbetegnelse på en tilstand (syndrom) som kan være forårsaket av ulike organiske sykdommer, og som kjennetegnes ved kronisk og irreversibel kognitiv svikt (Engedal og Haugen 2004)

Kriterier for demens. ICD-10 I 1. Svekket hukommelse, især for nyere data 2. Svikt av andre kognitive funksjoner (dømmekraft, planlegging, tenkning, abstraksjon) Mild: Moderat: Alvorlig: Virker inn på evnen til å klare seg i dagliglivet Kan ikke klare seg uten hjelp fra andre Kontinuerlig tilsyn og pleie er nødvendig II Klar bevissthet III Svikt av emosjonell kontroll, motivasjon eller sosial adferd; minst et av følgende: 1. Emosjonell labilitet 2. Irritabilitet 3. Apati 4.Unyansert sosial adferd IV Tilstanden må ha en varighet av minst seks måneder

Sykdommer som fører til Demens Degenerative demenssykdommer - Alzheimers sykdom ( ca.60%) - Demens ved Lewy legeme sykdom (ca.10%) - Frontallappsdemens (ca.5%) - Andre Vaskulær demens (ca.25%) Sekundær demens - Alkoholrelatert demens(ca.5%) - Andre

Frontal brain tumor,mri Subdural bleeding MRI CT

Alzheimers sykdom Beskrevet av Alois Alzheimer i 1906 To typer: - Tidlig start (før 65 år) - Sen start (etter 65 år) ca.30-35.000 i Norge

Auguste D Frankfurt am Main 29 November 1901 Hva heter De Auguste Når er De født Attenhundreog I hvilket år er De født? I år, nei i fjor Hva heter Deres ektefelle? Min ektefelle er ikke hjemme Deres ektefelle? Jaså, min ektefelle.. Er De gift? Ja, selvfølgelig. Jeg har en datter som bor i Berlin. Hun er 52 år Hvor gammel er De? 56 Og da skal Deres datter være 52? 53, nei 54

Hjernens lapper Tenkning og personlighet Tolkning av impulser fra sanseapparatet Syns senteret Områder som bearbeider informasjon -Intellektuelle funksjoner -Hukommelse

Utbredelse av skader i hjernen ved AD

Risikofaktorer for utvikling av Alzheimers sykdom Sikre faktorer: - Arvelighet 2% Ekte arvelighet (kromosom 1,14 og 21) 40% Sårbarhetsgen APOE e4. (kromsom 19) - Downs syndrom - Høy alder Sannsynlige faktorer - Hodeskader - Kort utdanning - Høyt blodtrykk - Høy kolesterol - Høy homocystein - Diabetes Mulige faktorer - Virus infeksjon (herpes - Innaktivitet - Depresjon

Degenerative demenssykdommer Lewy-legeme sykdom Yngre eldre Relativt rask forløp I tillegg til vanlige demenssymptomer: - Parkinsonistiske symptomer - Falltendenser - Depresjon - Delir - Hallusinasjoner - NB: Følsomme for antipsykotika (MNS)

Frontotemporallappsdemens (FTLD) Picks Sykdom Sporadisk Frontallappsdemens Kromosom 17 (tau gen) mutasjon Kromosom 3 mutasjon

Frontalt syndrom Endring av personlighet og sosial atferd Apatisk eller hyperaktiv atferd Tap av innsikt og hemninger Stereotypisk atferd og tale (repeterende) Tap av motorisk språkproduksjon (iblant talepress) Kognitiv svikt (oppmerksomhet, problemløsning og planlegging og derved nedsatt hukommelse) Forståelse, stedorientering oftest intakt - ikke global kognitiv svikt Neglisjerer egen hygiene

Vaskulær demens Infarktdemens (multiinfarkt og strategiske enkeltinfarkter) Vaskulær subkortikal demens (arteriosklerose og infarkter i små blodårer) Hypoksidemens (oksygenmangeldemens uten hjerneinfarkt) Blanding av vaskulær demens og Alzheimers sykdom (15-20%)

Infarktdemens Årsak: Trombose, emboli eller blødning Emboli Trombe Symptomer: Avhengig av hvor i hjernen infarktene / infarktet er lokalisert Kan være mer trinnvis utvikling (forverring når nye infarkter inntrer) Behandling: Forebyggende behandling som ved hjerteinfarkt

Medisinsk behandling av AD Samtale og rådgivning Forhindre eller redusere hjerneskade Mye forskning men ingen sikker behandling (Østrogen, NSAID, Vitamin E, Ginkgo biloba) Symptomatisk behandling Medikamenter som kan brukes ved mild og moderat demens:- Aricept, Exelon og Reminyl Medikament som muligens kan ha effekt ved alvorlig grad av demens: - Ebixa

Kroppen må møte et økende sykdomspress med synkende reserver Peter F.Hjort

Personlighet Hvem er denne personen? Og hvem har han / hun vært?

To perspektiver på det å være en person og å ha personlig identitet 1.Personlig identitet er avhengig av hukommelse - at man husker sin historie og dermed hvem man er. Når man ikke lenger husker det opphører den personlige identitet og man er ikke lenger en person. (røtter i engelsk erfaringsfilosofi, John Locke, 1632-1704) 2.Personlig identitet er avhengig av samspill med andre - at man blir behandlet som en person. Når man blir behandlet som en ting eller som en diagnose, opphører man å være en person (røtter i sosial konstruksjonisme, Berger & Luckmann 1967) Per Erik Solem

Mestring Strategi for å møte utfordringer Aktiv? Passiv? Unnvikende? Hva slags mestringsstrategi har personen? Opplevelse av mestring påvirkes av bl.a.: -synet på eldre i samfunnet -synet på demens i samfunnet -tap selvoppfyllende profetier

Selvbilde i et livsløpsperspektiv Peter F.Hjort

Stessnivå i miljøet

Miljøet kan være preget av : Positivt personarbeid anerkjenne forhandle samarbeide leke sansestimulering validering underlett Ondartet sosialpsykologi infantilisere true for høyt tempo invalidisere ignorere påtvinge beskylde avbryte latterliggjøre P.E.Solem T.Kitwood (1999)

Utvikling av demens Hoppbakke-metaforen Klarer seg uten hjelp Hjemmebasert omsorg Dagsenter Bokollektiv Døgnkontinuerlig pleie og omsorg

Vanlige symptomer ved demens Kognitive symptomer (Intellektuell svikt) Adferdsmessige og psykologiske symptomer (APSD) Motoriske symptomer

Vanlige symptomer ved demens Kognitive symptomer (Intellektuell svikt) Svekket oppmerksomhet Svekket læring og hukommelse Svekket orienteringsevne Språkvansker (Afasi) Apraksi og handlingssvikt Svekket forståelse / Agnosi Generell intellektuell svikt

Vanlige symptomer ved demens Adferdsmessige og psykologiske symptomer (APSD) Angst og katastrofereaksjoner Depresjon og tilbaketrekning Vrangforestillinger, illusjoner og hallusinasjoner Personlighetsendringer Rastløshet, motorisk uro, vandring Irritabilitet og aggressivitet Repeterende handlinger Forandret døgnrytme

Vanlige symptomer ved demens Motoriske symptomer Muskelstivhet, styringsproblemer Inkontinens

Hva er demens? Demensligning: Demens =P+L+H+NS+SP P: Personlighet L: Livshistorie H: Fysisk helse NS: Nevrologisk svikt SP: Sosialpsykologi Personorientert demensforståelse! Tom Kitwood