Kristin Aas Nordin. Oversykepleier Blidensol sykehjem. Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk poliklinikk, SUS.

Transkript

1 Kristin Aas Nordin. Oversykepleier Blidensol sykehjem. Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk poliklinikk, SUS.

2 Demens er et samlebegrep for ulike kroniske hjernesykdommer som oftest opptrer hos eldre. Sykdommen utvikler seg gradvis og får store konsekvenser for både pasient og pårørende. Demens innebærer nesten alltid tap av hukommelse. Personer som rammes av demenssykdom opplever også adferdsendringer og en svekkelse av mentale funksjoner som tenkning og forståelse. ( Hentet fra brosyren Hva er demens, Nasjonalforeningen for folkehelsen)

3 I 1. Svekket hukommelse, især for nyere data 2. Svikt av andre kognitive funksjoner (dømmekraft, planlegging, tenkning, abstraksjon) Mild: Moderat: Alvorlig: Virker inn på evnen til å klare seg i dagliglivet Kan ikke klare seg uten hjelp fra andre Kontinuerlig tilsyn og pleie er nødvendig II Klar bevissthet III Svikt av emosjonell kontroll, motivasjon eller sosial adferd; minst et av følgende: 1. Emosjonell labilitet 2. Irritabilitet 3. Apati 4.Unyansert sosial adferd IV Tilstanden må ha en varighet av minst seks måneder

4 Pasientene har fått en diagnose som er livstruende. Ingen håp om å bli frisk igjen. Mister kontrollen over livet sitt. Opplevelse av sorg og tap. Mye bekymring rundt fremtiden, og hvordan sykdommen vil utvikle seg.

5 Legge et godt grunnlag i fra første kontakt med pasienten/pårørende enten hjemme eller i institusjon for å skape tillit og trygghet. Hjelp til pårørende som opplever at deres nærmeste får en livstruende sykdom og hvor man vet at pasienten selv ikke kan delta i avslutningen av sitt liv. Hver dag blir svært viktig for pårørende om de er ektefelle eller barn.

6 Ca personer med demenssykdom i Norge i Ca personer med demens innen Ca nye tilfeller pr. år. Ca. 55% bor hjemme og 45 % bor i sykehjem. Ca. 80 % av pasientene i sykehjem har en demenssykdom.

7 5 % av personer over 65 år er demente. 15 % av personer over 75 år er demente. 25 % av personer over 80 år er demente. 40,7 % av personer over 90 år er demente under 65 år har en demensdiagose. Ca. 100 nye tilfeller pr.år.

8 For Stavanger kommune: I 2010: 1275 personer med demens. I 2015: 1300 personer med demens. I 2020: 1434 personer med demens.

9

10 Kompetanseheving. Økt satsning på diagnostisering så tidlig som mulig. Tirettelagte dagtilbud i alle kommuner. Miljøprogram. 4 prosjekt i forhold til yngre personer med demens.

11 Tekniske hjelpemidler til yngre personer med demens. Ulike tilbud til yngre personer med demens. Hvordan opplever yngre personer med demens sin sykdom. Hvordan er det å være pårørende til yngre personer med demens.

12 Tysk lege. Levde fra Beskrev sykdommen første gang i Han oppdaget denne sykdommen hos en 51 år gammel kvinne, Auguste D.

13 Inne i hjernecellene dannes det tråfloker. Disse trådene skal holde cellestrukturen sammen. Utenfor cellen avleires et stoff som heter beta amyloid.( Senile plakk.) Det er giftig for cellen. Cellene dør. Sykdommen utvikler seg langsomt. Sykdommen sitter oftest i tinninglappen. ( Hippokampus.)

14 Det skjer også skader i nervecellene og deres utløpere. Årsaken til sykdommen er ukjent. Forskes mye på sykdommen.

15 Apati. Hukommelsesproblemer. Problemer med orientering. Glemmer å spise. ( Eks. fra hjemmesituasjon.) (Rom/retning)

16 Afasi, språkproblemer. Angst og Depresjon, jfr. Studie på Blidensol sykehjem og studie ved Kjersti Wogn Henriksen. Apraksi, handlingssvikt. Agnosi, problemer med gjennkjenning av ting.

17 Sikre faktorer: - Arvelighet 2% Ekte arvelighet (kromosom 1,14 og 21) 40% Sårbarhetsgen APOE e4. (kromsom 19) - Downs syndrom - Høy alder Sannsynlige faktorer - Hodeskader - Kort utdanning - Høyt blodtrykk - Høy kolesterol - Diabetes Mulige faktorer - Virus infeksjon (herpes - Innaktivitet - Depresjon

18 Infarktdemens (multiinfarkt og strategiske enkeltinfarkter) Vaskulær subkortikal demens (arteriosklerose og infarkter i små blodårer) Hypoksidemens (oksygenmangeldemens uten hjerneinfarkt) Blanding av vaskulær demens og Alzheimers sykdom (15-20%)

19 Utfallene av sykdommen blir ulike i forhold til hvor skadene sitter: Risikofaktorer: Høyt blodtrykk Diabetes Fedme Stress Lite aktivitet Usunt kosthold Røyking Genetisk disponert for hjerte karsykdommer.

20 Yngre eldre Relativt rask forløp I tillegg til vanlige demenssymptomer: - Parkinsonistiske symptomer - Falltendenser - Depresjon - Delir - Hallusinasjoner - NB: Følsomme for antipsykotika (MNS)

21 Ca. 8 % av personer med demens. Skadene i hjernen er stort sett i frontallappene og fremre del av temporallappene. Vanligvis opptrer sykdommen før 65 år. Ofte omfattende adferdsforstyrrelser ved sykdomsdebut.

22 Sykdomsinnsikt ikke til stede. Hukommelse ofte relativt bra i tidlig fase. Romoppfatning er bra i tidlig fase. Ingen medikamentell behandling for kognitiv svikt. Kan score godt på MMS test. Pasienten er preget av hemningsløshet. APSD

23 Selv om ca. 90 % av kommunene har tilrettelagt tilbud, er det kun ca. 21 % av personer med demens som bor i skjermet enhet. Kommunene har ikke bygget nok skjermede enheter. Eks. fra Stavanger kommune: 24 % dekning av skjermede enheter. Mål i omsorg 2025 er en dekning på 64 %.

24 Innledning i Demensplan Små skjermede enheter, egnet tilbud for personer med demens. Avlastningstilbud/kortidstilbud. Vel 80 % av personer som bor i sykehjem har en demenssykdom. Ca. 21 % dekning av skjermede enheter i Norge. Behov for å øke antall skjermede enheter. Behov for egne tilbud for yngre personer med demens. Omgivelser er terapi.

25 Case: Berit på 69 år flytter inn på sykehjem. Ektefelle i det daglige. Heimen Husmor/ yrkeskvinne Savn av venner. Foreningsliv Stell av hagen. Samvær med hunden Musikkopplevelser. (Spille piano) Mye av dette utgjør hennes identitet.

26 Hjemmebesøk i forkant? Primærkontakt/ primærsykepleie. Anamneseskjema. Hva spør vi om? Føler familien seg trygg til å ta opp ulike spørsmål med primærkontakten/ ansatte ved sykehjemmet?

27 Små forhold å orientere seg i. Få personer å forholde seg til, både medpasienter og pleiere. Mindre uro Tryggere Mer forusigbart etc.

28 Snakke rolig. En ting om gangen. Blikk- kontakt. Ikke argumenter. Kropps-språk viktig. Jfr. Marte Meo observasjoner.

29 Miljøbehandlingen dreier seg om hvordan fysiske,psykiske og sosiale forhold kan tilrettelegges for å oppnå optimal trivsel, mestring og personlig vekst. Ikke-medikamentell behandling har også blitt brukt synonymt med miljøbehandling. Jfr. Kjersti Wogn Henriksen.

30 Fra medisinsk fokus til fokus på miljøbehandling. I miljøbehandling er kommunikasjon og aktivisering av personer med demens meget sentralt.

31 Det psykososiale miljøet: Personalet har en viktig rolle ved å bygge relasjoner, skape en støttende kultur og involvere det enkelte menneske. Trygghet Struktur Støtte Engasjement Gyldiggjøring. Anne Marie Mork Rokstad, Personer med demens.

32 Kunnskapssentret.no: Mennesker med demens blir roligere i små, tilrettelagte boligenheter, viser en kunnskapsoppsummering fra kunnskapssentret.( )

33 Mindre uro, bedre trivsel. Dokuentasjonen taler for at boligstørrelsen og grad av institusjonspreg er generelle trekk som påvirker orienteringsevne, adferdsforstyrrelser, trivsel og velvære hos mennesker med demens.

34 Enkel arkitektonisk utforming fremmer rom- og stedsans.mennesker med demens har lettere for å orientere seg i oversiktlige bygg, sier forsker Brynjar Landmark ved kunnskapssentret.

35 Korte korridorer og få besluttningspunkter har betydning for dementes autonomi og for fremkommelighet. Beboerne viste mer trivsel og sosial samhandling i lokaler med hjemlig preg og egne rom hvor det var plass til personlige eiendeler.skilting viste seg å være til liten hjelp, avhengig av grad av demens, fortsetter han.

36 Jfr. Kvalitetsforskriftene. Tilstrekkelig næring (mat og drikke). Jfr. Nye forskrifter vedr. ernæring. Variert og helsefremmende kosthold og rimelig valgfrihet i forhold til mat. Tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og ro til å spise.

37 Måltidet som en av de viktigste former for samvær med andre. Sosialt fellesskap. Lage trygge omgivelser. Eks. bordkort. Små grupper. ( Grethe Berg.) Et måltid dreier seg om mer enn mat. ( Åse Marit Nygård.)

38 Sosial og helsedepartetmentet, rundskriv om kvalitet i pleie og omsorgstjenestene: (fastsatt 27.nov 1997.) Etter lov av 19.nov nr. 66 om helsetjenestene i kommunene. *Mulighet for samvær, fellesskap og sosial kontakt. *Tilbud om varierte og tilpassende aktiviteter både ute og inne.

39 Gi innhold i hverdagen. Gi opplevelser. Observerer ressurser og funksjonssvikt. Avlede fra sorg og smerte. Vedlikeholde ferdigheter. Stimulere sansene

40 Trene. Dempe uro. Gi sosialt samvær. Skape glede. Skape tilhørighet. Anne Marie Mork Rokstad,Personer med demens.

41 Fattigdom i det sosiale miljø produserer fattigdom i mennesklig adferd. Så vel det fysiske miljø som måten den demente blir møtt på har betydning for deres fungering. (Engelsk psykiater Wing,1967.)

42 Kitwood og Bredin(1992) understreker at: Sosialt samvær med andre mennesker ikke bare er nødvendig som en konsekvens av demensprosessen, men dette samværet kan også være med på å forme og bedre demensprosessens forløp for det enkelte menneske.

43 Positivt personarbeid representerer en form for omsorg der personen med demens er mottakeren eller aktivt draes inn i den sosiale verden.

44 Trøst Identitet Tilknyt ning Kjærlighet Beskjeftigel se Inklusjon

45 I nr av Demens og alderpsykiatri sto det som overskrift: Støtte til pårørende er billig investering. Henvises til ny dokoravhandling ved Psykiater Ingunn Ulstein som har sett på demens i familien. Det Viktigste er at pasient og pårørende får den hjelpen de trenger, når de trenger den av enten fastlegen, kommunen eller spesialisthelsetjenesten og at hjelpen er tilpasset til ethvert behov i demensutviklingen!!!

46 Omsorg for personer med demens er krevende på mange plan og de fleste studier finner økt psykisk og fysisk sykdom hos pårørende. Depressive plager har blitt rapportert hos opp til 70 % av pårørende til demente. Studier har vist at den økte belastningen medfører flere kroniske sykdommer, flere legebesøk og et langt høyere legemiddelbruk enn jevnaldrende uten denne omsorgsbelastningen. Anne Brækhus. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Ullevål sykehus.

47 De fleste pårørende til pasienter som er rammet av demens opplever stor grad av belastning gjennom hele sykdomsperioden. Siden pårørende i de fleste tilfeller er pasientens viktigste ressurs i løpet av sykdomsperioden bør helsepersonell gjennom opplæring av og støtte til pårørende bidra til å minske grad av belastning. Anne Brækhus.Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Ullevål sykehus.

48 Å være pårørende er forbundet med: Økt risiko for stressrelaterte helseplager. 50 % hadde klinisk relevant stress. 25 % hadde en sannsynlig depresjon. APSD hos pasienten førte ofte til: pårørendebelastning i form av dårligere somatisk og psykisk helse som igjen kunne føre til tidligere innleggelse i sykehjem for pasienten. ( Ingunn Ulstein)

49 Adferd som er vanskelig for pårørende å møte er: 1. Uro 2. Aggresjon 3. Søvnproblemer 4. Mistenksomhet. 72% Motløshet med tanke på videre omsorg. 55% Hjelpeoppgaver går utover fritid. 52% Føler seg ofte trist. (Per Kristian Haugen, Spesialpsykolog.)

50 Anamnese. Hva har pasienten likt tidligere? Her er det også viktig å spørre om hvordan for eksempel pas. takler smerter.hvordan gis det uttrykk for smerter og ubehag. Viktig å kjenne til pasientens tidligere aktivitetsnivå. Viktig å være til støtte for pårørende som ofte har mye dårlig samvittighet.

51 Viktig for pårørende at de opplever at deres pasient har et godt tilpasset aktivitetstilbud. Album brukes som hjelp til å formidle bl.a. Opplevelser pasientene har for eksempel i forhold til aktiviteter.

52 Tilgang til tilpassende uteareal

53 I sin bok Eldres liv og hagens visdom har landskapsarkitekt Ellen Elisabeth Grefsrød gitt gode råd i forhold til formgiving av slike hager. Målet med terapeutisk hage er : Å bedre den daglige livskvaliteten og livsgleden ved at pasientene kan

54 fortsette med kjente sysler etter sitt individuelle funksjonsnivå.muligheten til selv å mestre øker pasientens selvrespekt. Det å gi pasienter mulighet å gå ut kan hindre uro, minske stress, virke beroligende og øke konsentrasjonen.

55 Hagen skal være en avveksling til livet inne på institusjonen med både aktiviteter og hvile. Måle med terapeutisk hage for personer med demens er å bedre deres livskvalitet.

56

57 Legge et godt grunnlag i fra første kontakt med pasienten/pårørende enten hjemme eller i institusjon for å skape tillit og trygghet. Hjelp til pårørende som opplever at deres nærmeste får en livstruende sykdom og hvor man vet at pasienten selv ikke kan delta i avslutningen av sitt liv. Hver dag blir svært viktig for pårørende om de er ektefelle eller barn.

58 Personalet er avdelingens viktigste ressurs. Gi individuell tilpasset tilbud til pasientene. Tilpasset aktiviteter. Gi pasientene gode øyeblikk! Viktig å leve i nuet!