Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet



Like dokumenter
- Strategi for ungdomstrinnet

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra Fåmål:

Meld. St. 18 og 22 ( )

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Høring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov - Kompetanseregler m.m.,

Tiltaksplan Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( )

En profil av spansklærere i norsk skole (II): Hva mener lærerne?

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, sept 2011

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ris skole

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

Kompetanseutviklingsplan for grunnskolen i Numedal

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Teknas politikkdokument om skole VEDTATT AV HOVEDSTYRET 21. SEPTEMBER Tekna Teknisk naturvitenskapelig forening

Høring - Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser - Høringsuttalelse fra Asker kommune

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Skullerud skole

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Motivasjon Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Tiltaksplan Tett på realfag. Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( )

Høring - Forslag til forskriftsendringer Krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Høyenhall skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stovner skole

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Kvalitet i skolen. Stortingsmelding nr. 31 ( )

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Morellbakken skole

Erfaringer, utfordringer og synergi i overgangen Ny GIV og Ungdomstrinn i utvikling høsten Lone Lønne Christiansen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Jeriko skole

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rustad skole

Motivasjon Mestring - Muligheter

Realfagsatsingen Ny tiltaksplan 2007/2008

Det er skoleeiere, altså kommuner, fylkeskommuner og private og statlige skoleledere, som kan søke om funksjonstilskudd. Søknadsfrist er 15. mars.

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser

2 dager - regning som grunnleggende ferdighet

Ungdomstrinn i Utvikling

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ekeberg skole

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 13/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Realfagsstrategi Trones skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kringsjå skole

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

INNSPILL TIL KUF- KOMITEENS BEHANDLING AV ST.MELD. 20 ( ): PÅ RETT VEI.

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Saksframlegg. UTTALELSE OM STATENS KOMPETANSESTRATEGI FOR GRUNNSKOLEN Arkivsaksnr.: 08/40830

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Sagene skole

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Teknas politikkdokument om skole

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Linderud skole

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

KORT BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN I 2013 (DRIFTSPLAN)

Melding til Stortinget. Fleksibel disponering av fag- og timefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Sagene skole

Høringssvar - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Tusen takk for at du setter av tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer

Teknas strategi for rekruttering til teknafagene

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Karlsrud skole

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Midtstuen skole

«Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?»

Plan for kompetanseutvikling For personalet i Nessetskolen

President Fra representanten Trine Skei Grande. Stortingets president

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Teglverket skole

Fylkesmannen i Telemark Desentralisert ordning

Et felles løft for realfagene!

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Stovner skole

Yrkesfaglærernes kompetanse

Vedlegg. Eksempler på relevante oppgaver er

Ny GIV overgangsprosjektet

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Skøyenåsen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Sammendrag FoU-prosjekt Utvikling av gode yrkesfaglærere

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Transkript:

Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna synes det er positivt at regjeringen, gjennom en egen Stortingsmelding, vil se på hvordan man kan gjøre ungdomsskolen bedre generelt og fokus på å styrke læringen og heve elevenes læringsutbytte spesielt. Vi mener at meldingen presenterer flere gode tiltak og målsettinger for å oppnå dette, men vi ønsker å understreke at elevers motivasjon og læringslyst utløses av ulike faktorer. Noen elever har behov for mer praktisk undervisning, mens andre blir mer motivert av å få større faglige utfordringer. Vi mener at meldingens tiltak i litt for stor grad vektlegger det første. Tekna er opptatt av at Stortingsmeldingens virkelighetsbeskrivelse, målsetting og tiltak gjenspeiler de realitetene mange elever står overfor i klasserommet hver skoledag. Vi ønsker oss en engasjerende ungdomsskole med høy faglig kompetanse som gir hver enkelt elev muligheten til å realisere sitt potensial gjennom å: skape et motiverende og virkelighetsnært læringsmiljø gi elevene det nødvendige faglige grunnlaget som setter dem i stand til å følge nivået i videregående opplæring synliggjøre fagenes relevans, verdi og muligheter gjennom samarbeid med omverdenen For å få til dette trenger vi både flere faglig dyktige og engasjerte lærere, vi trenger et velfungerende rådgivningstilbud, og vi trenger gode samarbeidsprosjekter mellom skole og arbeidsliv, som kan bidra til å introdusere elevene for fagenes relevans i en mer virkelighetsnær kontekst. Med bakgrunn i kontakt med 900 lærere på like mange barne- og ungdomsskoler gjennom Teknas skoleundersøkelse 2011 (se vedlegg), en rekke møter med lærere på ungdoms- og videregående skoler i løpet av høsten, samt innspill fra Teknas medlemmer som jobber i skoleverket vil vi gjøre rede for våre kommentarer til meldingen.. www.tekna.no Org.nr.: 971 420 782 MVA

Styrke opplæringen i de grunnleggende ferdighetene Tekna er helt enige i at det å kunne lese, skrive og regne godt er grunnlaget for all annen læring. Vi mener at mye av nøkkelen til en bedre skole ligger her. Valgfag i skolen Regjeringen foreslår å innføre tverrfaglige valgfag på ungdomstrinnet basert på læreplanene i fag. Tekna ser positivt på dette forslaget så fremt dette ikke går utover timetallet til fag som matematikk og naturfag. Vi mener videre at valgfagene må være basert på læreplanene i andre fag. Dette kan også være praktiske og estetiske fag, noe som vil hjelpe teorisvake elever frem. Elevprestasjonene i disse fagene bør måles på lik linje som andre fag. Bruk av teknologi i skolen Regjeringen foreslår å spre kunnskap om god praksis gjennom det de kaller Digitale praksisnettverk, samt foreslår etablering av forsøk med virtuell skole i faget matematikk. Tekna har ikke hatt oppfatninger om dette tidligere, men i og med at det er behov for langt flere lærere innenfor våre fag kan dette være virkemidler som kan kompensere noe for mangel på kompetansen elevene ellers har behov for. Matematikk Regjeringen vil gjennomføre satsing på regneferdigheter og matematikk, og følge opp forslagene i rapporten Matematikk for alle! om å styrke opplæringen i matematikk gjennom mer vekt på utforskende og praktiske arbeidsmåter. Det er litt uklart hva som ligger i dette første, men det må oppfattes som regjeringen vil fortsette å støtte tiltak som vitensentrene, Newton-rom, med mer. Tekna er positive til alle slik satsinger, men mener det sentrale er å få flere, gode lærere med kunnskap innenfor matematikk inn i skolen. Aktuelle tiltak som vi kan løfte frem er: At sivilingeniører bør få adgang til PPU-studiene innenfor matematikk. Tekna mener at flere universiteter og høgskoler bør følge NTNU og UIOs vedtak om en individuell vurdering av sivilingeniørers matematikkompetanse for å komme inn på PPU-studiet. Vi mener også at det bør etableres flere deltidstilbud for PPU-studiet for å gjøre dette tilgjengelig for flere. Å innføre nasjonale incentiver for å ta etter- og videreutdanning. De lærerne som ønsker å heve sin fagkompetanse bør belønnes for det, både gjennom en tilrettelegging av et nasjonalt etter- og videreutdanningstilbud, samt gjennom høyere lønn. Å stimulere til økt kontakt med arbeidslivet gjennom utvidelse av lektor2-ordningen. Økt differensiering i matematikk ved at også flinke elever får utfordringer og oppgaver som ligger litt utenfor pensum, for eksempel ved å følge undervisning på høyere nivå, og gjennom det stimulere regneglede og mestringsfølelse Side 2 av 5

Å innføre to-lærer-undervisning i en del timer, for å fange opp de svake elevene og gi ekstra hjelp til de middels flinke. Med litt ekstra støtte vil disse elevene bli i stand til å klare oppgaver som de kanskje ellers hadde gitt opp. Leksehjelp Regjeringen vil stimulere leksehjelpsordninger i flere fag etter mønster av matematikktreningsprogrammet ENT3R. Tekna er svært positive til ENT3R, og har vært en av initiativtakerne. Men vi ønsker fortsatt oppmerksomhet mot matematikk, slik at en utvidelse av ordningen ikke må svekke oppfølgingen av matematikk i skolen. Det er viktig at de som gir leksehjelp er faglig kvalifisert. Vurderinger Regjeringen vil utvide satsingen Vurdering for læring på ungdomstrinnet. Tekna er enig i at god vurderingspraksis er en viktig faktor for godt læringsutbytte. Men god vurderingspraksis er ikke nødvendigvis det samme som at all vurdering skal dokumenteres, og uansett vil mer vurderinger gi en økt arbeidsbyrde for lærerne. Økt satsing på vurdering bør derfor ledsages av økte ressurser. Klasseledelse Regjeringen vil innføre et 5-årig skolebasert program for kompetanseutvikling i klasseledelse på ungdomstrinnet. Den vil også opprette et nytt senter for læringsmiljø og atferdsforskning med utgangspunkt i Lillegården kompetansesenter og Senter for atferdsforskning, og avvikle tilknytningen til Statped. Tekna har tidligere ikke hatt oppfatninger om dette, men har hatt oppfatninger om at faglig kunnskap er viktig og at oppmerksomheten om dette må forsterkes. Færre elever per lærer vil øke utbyttet av undervisningen. Vurderinger ved overgang til videregående skole Regjeringen vil utvikle frivillige kartleggingsprøver for 6./7. trinn og 9./10. trinn, og videreføre Overgangsprosjektet og satsingen på kompetanseutvikling gjennom Ny GIV. Tekna har ikke ment noe om dette tidligere, men tiltakene kan oppfattes som relevante for tilpasning av opplæring og for å få redusert frafallet i videregående skole. Krav til lærerne Regjeringen vil følge opp høring om endring i opplæringsloven for å innføre krav om relevant fagkompetanse for å undervise i de enkelte fag. Regjeringen vil også sende på høring forslag om endring i forskrift til opplæringslov med krav til kompetanse for å undervise i norsk/samisk, matematikk og engelsk til 60 relevante studiepoeng, og 30 relevante studiepoeng for å undervise i andre fag. Tekna er sterk tilhenger av å styrke lærernes faglige kompetanse. Disse forslagene går i Side 3 av 5

riktig retning, og det er viktig at kravene gjelder for undervisning, ikke kun ved tilsetting. Resultater fra Teknas skoleundersøkelse viser at 1 av 4 lærere som underviser i realfag på ungdomstrinnet mangler tilstrekkelig kompetanse i matematikk og naturfagene for å fylle en slik krevende rolle. Dette er bekymringsfullt. Tekna mener at det også bør kreves 60 relevante studiepoeng for å kunne undervise i naturfag. Lærerutdanningene Regjeringen vil videreutvikle lærerutdanningene for 8. 13. trinn ved blant annet å utvikle nye rammeplaner basert på prinsippene for de nye grunnskolelærerutdanningene. Det skal også arbeides målrettet for at veiledning til nyutdannede lærere skal bli et ordinært tilbud i alle kommuner. Tekna ser på dette som relevante og nyttige forslag. Samtidig peker Tekna på behovet for at lærere kan ta pedagogisk utdanning som praksis eller som integrert del av det å være ansatt ved skolen, for at skolen skal kunne tiltrekke seg arbeidskraft fra andre deler av arbeidslivet (se under punktet PPUstudiet i praksis). Tekna understreker også behovet for en kontinuerlig utvidelse av lektor2 ordningen. Tilgang til forskningen Regjeringen vil bidra til at lærerne får del i aktuell kunnskap som kommer fra utviklingsarbeid og forskning, blant annet gjennom det nye kunnskapssenteret og PRAKUT. Dette må oppfattes som forslag Tekna støtter. Forslag på tiltak for å heve kompetansen i skolen Norge trenger flere faglig dyktige realfagslærere i skolen. Vi vet at det er en sammenheng mellom lærernes formelle kompetanse og elevenes læringsutbytte. Vi vet også at mangelfulle kunnskaper fra ungdomsskolen er den enkeltfaktoren som har størst betydning for at elever ikke fullfører videregående opplæring. PPU-studiet i praksis Tekna foreslår at man setter av midler til å utvikle et kompetanseprogram som sikrer at faglig kvalifiserte realister og teknologer som vil jobbe i skolen får den nødvendige pedagogiske kompetanse og innføring i lærerrollen, parallelt med at de har begynt å arbeide som lærere. Programmet bør omfatte PPU-studiet, samt en form for veiledning. Når det gjelder PPU-delen av programmet tenker vi oss et opplegg etter modell av den praktiskpedagogiske utdanningen som tilbys ved Universitetet i Oslo, Institutt for Lærerutdanning og Skoleforskning, og som inngår som en essensiell del av Teach First-programmet. Side 4 av 5

Når det gjelder veiledningsdelen viser vi blant annet til eksisterende ordninger som brukes i forhold til nyutdannede, nytilsatte lærere. Det har nylig blitt gjennomført en landsomfattende digital spørreundersøkelse om denne ordningen der målgruppen har vært skoleeiere, skoleledere og nytilsatte. Undersøkelsen er et samarbeid mellom KS og KD og resultatet viser at målgruppene har et godt inntrykk av veiledningsordningen så langt. Vi mener at et slikt kompetanseprogram vil bidra til å rekruttere nødvendig faglig kompetanse inn i skolen. En forutsetning for å realisere programmet er at man endrer gjeldende forskrift, som sier at man ikke kan ha praksis på den skolen man arbeider ved. Deltakelse på programmet bør også kvalifisere for å få fast tilsetting. Etablering av faglige møteplasser I løpet av høsten har Tekna arrangert en rekke møter mellom politikere og lærere på ungdoms- og videregående skoler rundt om i landet. På samtlige møter ble behovet for mer kjennskap om andre skoler i kommunen/fylkeskommunen og ønsket om relevante møteplasser diskutert. Lærerne etterlyste en arena for kompetanse- og erfaringsutveksling på tvers av de ulike skolene (barneskole ungdomsskole videregående skole høgskole/universitet) og mellom ulike sektorer (utdanningssektoren arbeidslivet - organisasjoner). Tekna mener at etablering av slike møteplasser blant annet vil bidra til å gi elevene: En smidigere overgang mellom ungdomsskolen og videregående skole En bedre rådgivningstjeneste En bedre mulighet til å få tilpasset undervisning på ønsket faglig nivå Initiativet til og ansvaret for etablering av nevnte møteplasser bør ligge hos fylkeskommunen. Med hilsen Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Ellen Fonnlid Larsen kst generalsekretær Side 5 av 5