Evaluering av Verneombudstjenesten i Statoil UPN



Like dokumenter
VERNEOMBUDET OG ARBEIDSMILJØUTVALGET. Peter Alexander Hansen Koordinerende hovedverneombud I Statoil Utvikling og Produksjon Norge (UPN)

Trepartssamarbeid og tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning i bedriftene

Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det?

Begrenset Fortrolig. T-1 Tone Guldbrandsen Deltakere i revisjonslaget

Forekomsten av mobbing i Den norske kirke. Asbjørn Grimsmo

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold

Oppfølging av HAMU - sak 23/14: Organisering av verneombudstjenesten i Byrådsavdeling for helse og omsorg

Verneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver

ForBedring 2018 Standard rapport for SYKEHUSET INNLANDET HF

Saksframlegg. MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2005, enhetsledere og fagstab Arkivsaksnr.: 06/11315

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet

ROLLER I ARBEIDSMILJØET

Tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning

MU Eksempelrapport. Antall besvarelser: 17. Eksempelrapport. Svarprosent: 100%

Begrenset Fortrolig. Involverte Oppgaveleder T-1 Tone Guldbrandsen

RAPPORT 2011 SPØRREUNDERSØKELSE VEDRØRENDE RØYKEFORBUDET

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen Sarpsborg kommune

Pakke- og merkeveiledning. Pakke- og merkeveiledning for vareleveranser til Statoil ASA og Statoil Petroleum AS

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF

Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet

Begrenset Fortrolig. T-1 Rolf H. Hinderaker

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008

Arbeidstakermedvirkning i HMS-styring

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT)

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007

TANA KOMMUNES ARBEIDSGIVERPOLITIKK

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Styresak. Sak 71/18 Administrerende direktørs orienteringer. Administrerende direktørs innstilling til vedtak:

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte

Laget for. Språkrådet

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

«Snakk om forbedring!»

Saksframlegg. Trondheim kommune. MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2005 Arkivsaksnr.: 05/ Forslag til vedtak/innstilling:

Styring av storulykkerisiko i Statoil Scandic Hotell Stavanger, Marianne Bjelland, HMS-direktør

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for. Helse Sør Øst

Medarbeiderundersøkelsen 2016 Rapport for. Frambu

Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid. Halden lokallag Son oktober 2013

HMS-INSTRUKS FOR BERGEN KOMMUNE. vedtatt av Byrådet sak xxxx, xx.xx.xxxx

Kan flere velge nærvær framfor fravær? (rapporten bestilles ved henvendelse til: Eva Troye tlf )

Arbeidsmiljøundersøkelsen ved NTNU Det Medisinske Fakultet (DMF)

Kompetanse og utfordringer for verneombudsrollen

Statsansatteundersøkelsen. Temahefte: Opplevelsen av digital tilstand

Realkompetansevurdering i kommuner Sluttrapport

7/14. Hovedarbeidsmiljøutvalget. Opplæring for arbeidsmiljøutvalgene som likestillingsutvalg - uttalelse ESARK

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

MOTTATT 04 OKT 1010 ARBE1DSDEPARTEMENTET. Arbeidsdepartementet Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen Postboks 8019 Dep Oslo

HMS PLAN 2015 BERGEN VANN

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Medarbeiderundersøkelsen 2007

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Deanu gielda - Tana kommune

Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser. Tromsø, Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver

Gap-Analyse av havnene i Helgeland. Gjennomført for Helgeland Havn IKS av GEMBA Seafood Consulting A/S

BÆRUM KOMMUNE HR-DIREKTØR

FoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner

MØTEINNKALLING SAKLISTE 1/14 LILLEHAMMER HELSEHUS - ORIENTERING OG DRØFTING VEDRØRENDE ARBEIDSMILJØET. Lillehammer,

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/ Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune

Saksframlegg. Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken om Medarbeiderundersøkelsen 2007 til orientering

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /11 RESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSE I SFO VÅREN 2011

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Samarbeid for et godt arbeidsmiljø. Arbeidstilsynets satsing i sykehussektoren Januar 2014 Anita Gomnæs Foretakshovedverneombud

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Jeg er verneombud i HFK

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Rapport Gjemnes kommune 2018:

Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms fylkeskommune

Møteinnkalling. Administrasjonsutvalget. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 09:00. Formannskapssalen, Rådhuset

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/ Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING

Skodd for framtida. Vedtatt i kommunestyret k-sak 17/21

Kapittel 6 - Verneombud

Bergen kommune Brukerundersøkelse i barnehagene 2019 HOVEDRAPPORT

Det psykososiale arbeidsmiljøet.

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar.

FORSIDE. Medarbeiderundersøkelsen Rapport for. Helse Sør-Øst

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten.

Evaluering av styret. Oppsummering

HSØ foretakene samlet

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Sjumilssteget - analyse. Prosjektplan

HVO / VO. HMS Modul-2 kurs og 26. februar

Medarbeiderundersøkelsen i staten 2016

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013.

Om utviklingssamtalen

Rapport. Tilfredshetsundersøkelse desember 2009

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til Grim Syverud, SAKLISTE

Arbeidsgiverpolitikk for (nye) Asker

Transkript:

Evaluering av Verneombudstjenesten i Statoil UPN av Øystein Fossen, Eivind Falkum og Niri Talberg AFI-FoU 2013

Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn for oppdraget... 4 2. Mandat... 5 2.1 Mandat... 5 2.2 Hovedelementer i WR 2362... 6 2.3 Oppdragsforståelse i lys av WR 2362... 7 3. Metode... 8 4. HVO-ordninger på installasjonene... 10 4.1 Kartleggingsundersøkelsen... 10 4.2 Ulike ordninger for HVO... 11 5. Spørreundersøkelsen... 12 5.1 Hovedfunn... 12 5.2 En velfungerende verneombudstjeneste... 13 5.3 Samarbeid... 16 5.4 Linjens ansvar... 20 6. Samtalerunden... 25 6.1 Hovedfunn... 25 6.2 Gode samarbeidsrelasjoner... 25 6.3 Opplevd tilstrekkelige rammer gir høy tilfredshet i verneombudstjenesten... 26 6.4 Smidighet i praktisering av ordninger... 26 6.5 Ulempene ved å kombinere HVO med nattskift... 26 6.6 Dialog, samarbeid og vernearbeidets mjukvare... 27 6.7 Arbeidsdelingen mellom HVO og VO... 27 6.8 Rekruttering av VO... 27 7. Sammenfattende analyse... 28 7.1 WR2362 gir handlingsrom... 28 7.2 Fristilling av HVO og kompensasjon for bortfall av fagstilling gir tilfreds vernetjeneste... 28 7.3 Negative erfaringer med HVO som går nattskift... 29 7.4 Samarbeid og dialog er vernearbeidets mykvare... 29 7. 5 Viktig å sikre motiverte og kompetente verneombud... 30 8. Konklusjon... 32 8.1 En velfungerende vernetjeneste... 32 8.2 Hovedspørsmål i mandatet... 32 8.2.1 Hvordan fungerer ny modell for organisering av verneombudstjenesten i forhold til krav gitt i WR2362?... 32 8.2.2 Bidrar ny modell til å styrke samarbeidet mellom ledelse og verneombud?... 32 8.2.3 Gir ny modell nødvendig tid til å utføre HVO oppgavene i henhold til WR 2362?... 33 8.3 Konklusjon på andre enkeltpunkter i WR2362... 33 8.3.1 Inndeling i verneområder... 33 8.3.2 Samarbeidsprinsipper... 33 8.3.3 Linjens ansvar... 33 8.3.4 Rollen til HVO og Verneombud... 35 Arbeidsforskningsinstituttet, FoU 2013 2

9. Tiltak... 36 9.1 Etablering av fristillingsgrad for HVO... 36 9.2 Omforent forståelse av gjeldende rammebetingelser og vedtak... 36 9.3 Forsterkning av norm om at HVO skal gå på dagtid... 36 9.4 Samhandlingsarenaer og involvering av verneombudstjeneste... 36 9.5 Aktivitetsstyrt bemanning... 36 9.6 Kompetanseutvikling... 36 Arbeidsforskningsinstituttet, FoU 2013 3

1. Bakgrunn for oppdraget I forbindelse med innføring av ny modell for verneombudstjenesten i Statoil 1. januar 2011 ble det bestemt at ordningen skulle evalueres etter 2 år. Høsten 2012 ble det tatt initiativ til å gjennomføre en evaluering etter oppdrag fra leder for Utvikling og produksjon Norge (UPN), Øystein Michelsen. Den partssammensatte arbeidsgruppen har hatt følgende sammensetning; Deltakere i arbeidsgruppen Representanter for ledelsen Representanter for ansatte Navn Navn Einar J. Skjerven Produksjonsssjef Snorre A Toril Torlei SAFE (Leder av arb.gruppen) Mona RiiS Produksjonsssjef Gullfaks A Hans Fjære Øvrum Lederne Erik Abrahamsen Produksjonsssjef Oseberg Erik Synstad Nito Feltsenter Edvin Danielsen Plattformsjef Norne Jostein Mæland IE Peter Alexander Hansen KHVO Følgende personer har ved anledning fungert som vara: Terje Axe Sørensen, og Tommy Halvorsen, I tillegg har Gry Meling Foss vært med som intern fasilitator og dr.ing. Øystein Fossen ved Arbeidsforskningsinstituttet vært med som faglig støtte. Arbeidsforskningsinstituttet, FoU 2013 4

2. Mandat 2.1 Mandat Mandat Evaluering av ny modell for organisering av verneombudstjenesten i UPN Bakgrunn I 2011 ble det innført ny modell for verneombudstjenesten i virksomheten på norsk sokkel, ref. rapport «Struktur for verneombudstjenesten i Statoil ASA» datert 8. april 2010. UPN ledelse ønsker i samarbeid med representanter for de ansatte å evaluere denne ordningen etter nærmere to års virketid. Formål og avgrensing En partssammensatt arbeidsgruppe skal vurdere hvordan ny modell for organisering av verneombudstjenesten fungerer i forhold til krav gitt i WR2362 Verneombudstjenestens arbeid og kompetansekrav, og om den bidrar til å styrke samarbeidet mellom ledelse og verneombud. Gruppen skal videre med bakgrunn i erfaring fra perioden etter innføring vurdere om ordningen med HVO på hver installasjon og med varierende grad av fristilling gir nødvendig tid til å utføre HVO oppgavene i henhold til WR2362 Verneombudstjenestens arbeid og kompetansekrav. Ny modell for organisering av verneombudstjenesten beskriver rotasjon av 100% fristilte HVO. Evalueringen omfatter ikke denne del av ordningen. Metode for gjennomføring av evalueringen vil bli basert på spørreundersøkelser og dybdeintervju. Det vil være naturlig å basere arbeidet på selskapets krav, tilgjengelige data og rapporter så som Ptil-tilsyn, GPS, samt vurderinger som innhentes fra innretningene, prosesseier OMM og tilhørende støtteenheter på land som en del av prosessen. Arbeidsgruppen som skal utføre evalueringen vil bli tilført kompetanse på metode og prosess. Leveranse og datagrunnlag Det skal utarbeides en rapport som oppsummerer og evaluerer erfaringer med ordningen. Arbeidsgruppen skal foreslå og beskrive eventuelle tiltak til forbedring Organisering Arbeidet organiseres som en partssammensatt prosjektgruppe med deltagelse fra ledelsen og ansattes representanter. Leder av prosjektgruppen rapporterer til oppdragsansvarlig. Arbeidsgruppen har følgende sammensetning; Oppdragsgiver og oppdragsansvarlig Oppdragsgiver UPN LED v/ Øystein Michelsen Oppdragsansvarlig UPN HMS v/marianne M. Bjelland Arbeidsforskningsinstituttet, FoU 2013 5

2.2 Hovedelementer i WR 2362 Dette er utvalgte hovedpunkter i Work Requirement 2362 Verneombudstjenestens arbeid og kompetansekrav; Beslutning De respektive AMU beslutter overordnete spørsmål om inndeling i verneområder og øvrige rammebetingelser for verneombudstjenesten. Struktur Verneombudstjenesten skal følge linjeorganisasjonen. Hver innretning skal ha ett hovedverneombud med stedfortreder per skift, i tillegg til ett verneombud per verneområde. Antallet verneområder bestemmes ut fra størrelse på plattformen Det skal tas hensyn til arbeidets art og aktivitetsnivå når verneområder skal defineres. Det legges opp til aktivitetsstyrt dimensjonering av verneombudstjenesten der det i faser med høy aktivitet kan opprettes egne verneområder med helt- eller delvis fristilte verneombud. Det kan opprettes egne roller som Prosjekt HVO og HVO på RE- nivå ut fra behov og aktivitet. I organisasjonsenheter som har ansatte som arbeider på tvers av flere innretninger opprettes det egne verneområder for disse for å håndtere fellessaker på tvers. Eksempler på enheter som dette gjelder er Forpleining, Offshore Fagsenter, samt Forbedring og Flerfeltsoperasjoner. Samarbeidsprinsipper Alle verne- og arbeidsmiljøsaker skal som hovedregel løses på lavest mulig nivå i organisasjonen. Dersom dette ikke lykkes skal saken med tilhørende begrunnelse løftes til et høyere nivå. Et samarbeidsklima mellom vernetjenesten og linjeledelsen preget av åpenhet, tillit og gjensidig respekt er en forutsetning for å komme frem til gode og konstruktive løsninger i saker som gjelder arbeidsmiljøet. Det skal fokuseres på jevnlig kommunikasjon mellom VO/HVO og ledelsen Det skal fokuseres på jevnlig dokumenterte møter mellom VO og leder Rolle og oppgaver for verneombud Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet skal se til at arbeidsplassen er innrettet og vedlikeholdt, og at arbeidet utføres på en måte som ivaretar arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd. Arbeidsforskningsinstituttet, FoU 2013 6

VO har rett til å bruke den tid som er nødvendig for å utføre oppgavene på en forsvarlig måte. I utgangspunktet er det verneombudet selv som avgjør hvor mye tid som er nødvendig for å få utført oppgavene forsvarlig. Hovedverneombudenes hovedoppgave er å samordne verneombudenes virksomhet. Koordinerende hovedverneombud UPN skal samordne hovedverneombudenes virksomhet og håndtere saker på tvers av UPN. En utdypende beskrivelse av roller og oppgaver står i kapittel 6 i WR 2362. Linjens ansvar Linjen skal motivere og engasjere verneombudstjenesten, og verdsette deres involvering og engasjement i HMS-arbeidet. Linjen skal bruke verneombudstjenesten som rådgiver i verne- og arbeidsmiljøsaker og sørge for at verneombudstjenesten involveres i endringer som har betydning for arbeidsmiljøet. Linjen er ansvarlig for å tilrettelegge arbeidssituasjonen for verneombudstjenesten for at verneombudstjenesten får tilstrekkelig og nødvendig tid til utøvelse av verneombudstjenesten på en forsvarlig måte innen arbeidstiden. Det skal normalt legges til rette for at hovedverneombudene går dagtid. Linjen skal sørge for og legge til rette for at verneombudstjenesten får utviklet sin kompetanse i henhold til opplæringsnormen beskrevet i WR 2362 2.3 Oppdragsforståelse i lys av WR 2362 I mandatet er det formulert et overordnet hovedspørsmål; Hvordan fungerer ny modell for vernetjenesten i forhold til krav gitt i WR 2362? I tillegg er det formulert to tilleggsspørsmål; Bidrar ny modell til å styrke samarbeidet mellom ledelse og verneombud? Gir ordningen med HVO på hver installasjon og med varierende grad av fristilling nødvendig tid til å utføre HVO oppgavene? Arbeidet i gruppen og innholdet i denne rapporten er strukturert for å kunne svare ut disse hovedspørsmålene. I tillegg har vi i tråd med mandatet et eget avslutningskapittel der vi foreslår tiltak til forbedring. Arbeidsforskningsinstituttet, FoU 2013 7

3. Metode Arbeidsgruppen har valgt en kombinasjon av metoder i datainnsamlingen for å sikre mest mulig robusthet i funn og konklusjoner. De viktigste delelementene har vært som følger; 1. Kartlegging av dagens ordninger for HVO på installasjonene Arbeidsgruppen har laget et oppsett som viser hvordan hver installasjon praktiserer ordninger for HVO. Dette oppsettet danner bakteppe for senere analyser av hovedspørsmålene i mandatet og sammenhengen mellom praktiseringen av ordningene for HVO og oppfyllelse av ambisjoner og krav i WR 2362. 2. Spørreundersøkelse En omfattende spørreundersøkelse har blitt uformet og gjennomført. Alle Statoil ansatte på norsk sokkel og et utvalg kontraktører, totalt 5463 personer, har fått tilsendt et tilpasset spørreskjema for egen yrkesgruppe og det er kommet inn 2887 svar. Av disse er 2607 ansatte i Statoil og 280 kontraktører. Dette gir en svarprosent på 53. Undersøkelsen er besvart av 76 plattformsjefer, 236 andre ledere med personalansvar, 86 hovedverneombud, 492 verneombud og om lag 1700 medarbeidere for øvrig. Spørsmålene som er besvart av ledere og representanter for verneombudstjenesten er flere og mer detaljert enn de spørsmålene som er besvart av andre ansatte. Spørsmålene som har gått til medarbeidere for øvrig er mer overordnet om opplevelsen av hvordan verneombudstjenesten fungerer og samarbeidet mellom verneombudstjenesten og ledelsen. Det store tallmaterialet fra denne gruppen gjør det mulig å trekke robuste slutninger på noen utvalgte spørsmål som blir presentert i eget delkapittel. Spørsmålene i spørreundersøkelsen er bygget opp for å besvare punkter som er beskrevet i WR 2362. 3. Dybdeintervjuer med utvalgte installasjoner og personer i nøkkelroller Delvis basert på foreløpige funn i spørreundersøkelsen har det blitt valgt ut et antall installasjoner der vi har fått anledning til å gå mer i dybden på enkelte spørsmål. Utvalgskriteriene har foruten geografisk spredning og ønske om å høre fra både store og mindre installasjoner også å få høre spesielt fra noen installasjoner som scorer høyt på spørreundersøkelsen og noen som scorer i den lavere enden. Ved hver av de utvalgte installasjonene har vi hatt en felles samtale med plattformsjef, hovedverneombud, 1-2 verneombud, 1-2 førstelinjeledere og representant fra leverandør i de tilfeller de er verneombud eller leder. I tillegg har vi gjennomført enkeltsamtaler med; HVO for Flerfeltsoperasjoner, HVO for offshore fagsenter, HVO Oseberg RE, samt prosjekt-hvo for Johan Sverdrup Arbeidsforskningsinstituttet, FoU 2013 8

4. Dokumentstudier I tillegg til disse kildene har vi benyttet eksisterende rapporter som utgangspunkt for vår undersøkelse. Det viktigste enkeltdokumentet er rapporten om ny struktur for vernetjenesten i Statoil, WR 2362 i tillegg til oppsummering fra tilsyn med PTIL datert 13.2. 2012. Med utgangspunkt i disse datakildene har arbeidsgruppen i felleskap analysert materialet og diskutert seg frem til felles enighet om konklusjoner og anbefalinger. Et samlet oppsett over datakilder følger i eget vedlegg. Arbeidsforskningsinstituttet, FoU 2013 9

4. HVO-ordninger på installasjonene 4.1 Kartleggingsundersøkelsen Nedenstående tabell er basert på innhenting av skriftlige svar fra alle Statoil UPN installasjoner. Informasjonen i tabellen er fått fra en av plattformsjefene på den enkelte plattform som svar på e-post første kvartal 2013. Eventuelle endringer i HVO-ressurser etter at svaret ble mottatt er ikke er ikke tatt med i tabellen. Flere av svarene er kortet ned eller har endret ordlyd for å passe inn i tabelloppsettet. Vi tar derfor forbehold om at det kan være unøyaktigheter i besvarelsene og at det kan være særskilte forhold som ikke fanges opp i tabellen. Arbeidsforskningsinstituttet, FoU 2013 10

Innretning Brage Grane Fristilling/nødvendig tid Alle tre HVO på nødvendig tid Intensjonen har vært 30 % fristillingsgrad,men i praksis har det blitt noe mindre Andel av HVO på helkontinuerlige skift (dag/natt) To av tre går helkontinuerlig skift dag/natt. Pt fungerende vara HVO => går alle tre skift. 2 av 3 har gått dag /natt skift i 2012. Intensjonen at alle bare skal gå dagskift Eget prosjekt- HVO? nei nei HVO på land? Gullfaks A En fristilt HVO og to på nødvendig tid. To går dag/nattskift. nei nei Gullfaks B En fristilt HVO og to på nødvendig tid. To på nødvendig tid går normalt dag/natt nei nei Gullfaks C En fristilt HVO og to på nødvendig tid. To på nødvendig tid går normalt dag/natt, men er for et ½ år av gangen satt på kun dagtid for å følge opp se kommentar ang skift nei prosjekter. Heimdal 4 HVO er som deler vervet seg i mellom over en 6 ukers periode. Fristillingsgrad er Alle går dagskift nei nei 20%. Heidrun Alle er 50% fristilt.resttiden brukes til se kommentar ang prosjektoppfølging, vikar / oppdekking i Alle går dagskift fristilling basisavdeling etc. Huldra/ Veslefrikk To av hovedverneombudene har 50% fristilling. En på nødvendig tid Alle tre går som normalt dag/natt skift. En HVO jobber kun dag når han er på Huldra dvs 5 dager pr tur. Kvitebjørn Alle tre HVO på nødvendig tid En av HVO ene går dag/nattskift Oprettet landbasert fristilt prosjekt HVO i nei fb med HAP i 2013 Njord Alle tre HVO på nødvendig tid 2 av 3 går dag/natt nei nei Norne 3 HVO-er som er fristillt inntil 50% Alle går dagskift nei nei Oseberg C Alle tre HVO på nødvendig tid Alle går dagskift nei Oseberg Feltsenter 100% fristilling Alle går dagskift nei Oseberg Sør Alle tre HVO på nødvendig tid Alle går helkontinuerlige skift nei Felles RE HVO på land Oseberg Øst Alle tre HVO på nødvendig tid 2 dag/natt og 1 kun dagtid nei Sleipner 50% fristilling Alle går dagskift nei nei Går fra kl 12-24 og avløser i SKR i Snorre A En HVO fristilt og to på nødvendig tid Felles prosjekt-hvo på ja matpausene. land for Snorre A og B Snorre B Alle tre HVO på nødvendig tid Alle går dagskift nei Statfjord A Alle tre HVO på nødvendig tid Én går dag/nattskift nei Statfjord B En HVO fristilt og to på nødvendig tid 1 HVO går nattskift hver 3.tur. nei Felles RE HVO på land Statfjord C En HVO fristilt og to på nødvendig tid Én går dag/nattskift nei Troll A Alle tre HVO på nødvendig tid Én går dag/nattskift nei nei Troll B Alle tre HVO på nødvendig tid Én går dag/nattskift nei nei Troll C Alle tre HVO på nødvendig tid 2 går dag/nattskift nei nei Visund Alle tre HVO på nødvendig tid Alle 3 går dag/nattskift nei nei Åsgard A I hht avtale skal alle tre HVO være fristilt 50%, dette har man ikke klart å oppfylle HVO-ressurser for UPN - sokkel* Det siste året har 2 av 3 HVO er gått dag/nattskift nei nei nei nei nei Nei (Men i ca 6 mnd har 1 av HVO ene hatt en rotasjon mot land i fbm FA-rollen og man har kunnet benytte seg av denne HVO en Åsgard B 50 % Alle går dagskift nei nei Forpleining & Administrasjon har 1 HVO som representerer alle ansatte i forpleiningsorganisasjonen på alle plattformer.100% fristilt. Stillingen er landbasert. Flerfeltsoperasjoner har deltids HVO (stillingsprosent skal avklares).hvo går ikke skift, arbeider på land. Offshore fagsenter har 1 HVO som er 100 % fristilt. 4.2 Ulike ordninger for HVO Kartleggingen viser at ordningene for HVO varierer mellom installasjonene i UPN. Noen dimensjoner der vi ser en forskjell er graden av fristilling og hvordan fristillingen er fordelt mellom skift. Dette er tema vi kommer tilbake til og utdyper nærmere i presentasjon av funn fra samtalerunden og senere analysekapittel. Arbeidsforskningsinstituttet, FoU 2013 11

5. Spørreundersøkelsen 5.1 Hovedfunn Nedenstående oppsummerte hovedfunn er basert på statistisk gjennomsnitt og fanger ikke opp variasjonen mellom installasjonene. Det ble gjort en foreløpig analyse etter at nær halvparten av svarene var kommet inn. De endelige skårene avviker en del fra skårene midtveis. Det viser at det også er til dels stor variasjon mellom skiftene på en og samme installasjon. En velfungerende verneombudstjeneste (kap 5.2) o Verneombudstjenesten opplever å være respektert, dens engasjement er anerkjent og det er gjennomgående gode scorer blant medarbeidere på spørsmål om hvordan verneombudstjenesten fungerer Samarbeid (kap 5.3) o Det bekreftes at saker forsøkes løst på lavest mulig nivå. o Verneombudstjenesten og ledelsen har på flere områder ulikt syn på hvor verneombudstjenesten skal være med. Linjens ansvar (kap 5.4) o Verneombudtjenesten og ledelsen har ulikt syn på flere innretninger om hva som er avtalt når det gjelder tidsbruk for de som går på nødvendig tid o Verneombudstjenesten opplever i mindre grad enn ledelsen at det er lagt til rette for å kombinere en fagstilling med verneombudsroller o Hovedverneombudene opplever at det i liten grad er lagt til rette for HVO som går nattskift. o Verneombudstjenesten gir en skår under middels på spørsmål om det er lagt til rette for kompetanseutvikling, ledelsen gir en skår over middels. Arbeidsforskningsinstituttet, FoU 2013 12

5.2 En velfungerende verneombudstjeneste I en serie spørsmål om hvordan verneombudstjenesten fungerer, hvor aktiv verneombudstjenesten oppfattes, om det er en respektert verneombudstjeneste og liknende spørsmål så er det gjennomgående positive scorer vurdert både av medarbeidere og ledere. Dette danner bakgrunnsteppe for øvrige funn og vurderinger i undersøkelsen. Vi har valgt ut noen av spørsmålene som illustrasjon. PLS = Plattformsjef HVO = Hovedverneombud ALMP = Annen leder med personalansvar 6,00 I hvilken grad opplever du at HVO engasjerer seg aktivt i saker? 5,00 4,9 4,8 4,7 4,00 3,00 PLS HVO ALMP 2,00 1,00 Gjennomsnitt Alle grupperingene gir høye scorer med ubetydelige forskjeller mellom PLS, HVO og annen leder med personalansvar. Arbeidsforskningsinstituttet, FoU 2013 13

Oppsummert ser vi at det er nær 90% av de ansatte som svarer de to høyeste scorene på spørsmålet Sett inn om verneombudene har en viktig rolle om bord. Medarbeidere har også svart på noen overordnete spørsmål om opplevelsen av vernetjenetesten. Scorene er gjennomgående høye med en del variasjon som illustrert i tabellene nedenfor. Arbeidsforskningsinstituttet, FoU 2013 14

Hvordan synes du dagens verneombudstjeneste fungerer på din innretning? Huldra Oseberg Øst Oseberg C Visund Statfjord C Gullfaks C Gullfaks B Snorre B Veslefrikk Troll C Oseberg Sør Draupner Åsgård A Snorre A Statfjord B Sleipner Gullfaks A Brage Troll B Njord Statfjord A Troll A Grane Kvitebjørn Oseberg F senter Kristin Heimdal Åsgard B Heidrun Norne 3,8 3,8 3,9 3,9 3,9 4 4 4 4,1 4,1 4,1 4,2 4,2 4,2 4,2 4,2 4,2 4,2 4,3 4,3 4,3 4,4 4,4 4,4 4,5 4,6 4,6 4,6 4,7 4,8 1 2 3 4 5 6 Skalaen går fra 1 til 6 der 1 er i svært liten grad og 6 i svært stor grad. Det betyr at alle installasjonene skårer over midten av skalaen. Laveste skår er 3.8, syv installasjoner har en skår på 4,2 og høyeste skår er 4,8. Arbeidsforskningsinstituttet, FoU 2013 15

Jeg opplever at det er god dialog mellom vernetjenesten og ledelsen. Huldra Åsgård A Visund Statfjord C Veslefrikk Gullfaks C Draupner Gullfaks B Gullfaks A Snorre A Oseberg C Oseberg F senter Brage Statfjord B Snorre B Sleipner Oseberg Øst Kristin Åsgård B Troll C Oseberg Sør Grane Kvitebjørn Troll B Troll A Statfjord A Heimdal Heidrun Norne 3,8 3,8 4,1 4,1 4,2 4,2 4,3 4,3 4,3 4,3 4,4 4,4 4,4 4,4 4,4 4,4 4,4 4,5 4,5 4,5 4,5 4,6 4,6 4,6 4,6 4,6 4,7 4,9 5,1 På spørsmål om det er en god dialog mellom verneombudstjenesten og ledelsen er skårene gjennomgående noe høyere enn på forrige spørsmål med en variasjon fra 3.8 til 5.1, gjennomsnittet er 4.4. 5.3 Samarbeid Et av hovedprinsippene beskrevet i WR 2362 er at saker som hovedregel skal løses på lavest mulig nivå. Dette spørsmålet er besvart både av verneombudstjenesten og ledelsen. Arbeidsforskningsinstituttet, FoU 2013 16

6,0 I hvilken grad forsøkes saker løst på laveste nivå? 5,0 4,6 4,6 4,0 3,0 PLS HVO 2,0 1,0 Gjennomsnitt Svarene er gjennomgående bekreftende, med et gjennomsnitt på 4.6 på en skala fra 1 til 6. Det fremgår også av WR 2362 at det skal være jevnlig dokumenterte møter mellom verneombudstjeneste og ledelse. Slik var de samlete svarene fra plattformsjefer og hovedverneombud; Arbeidsforskningsinstituttet, FoU 2013 17

6,0 I hvilken grad gjennomføres det dokumenterte samtaler mellom HVO og PLS pr tur (bruk av HVO perm eller annen registreringsmåte for samtaler)? 5,0 4,0 4,8 4,3 3,0 PLS HVO 2,0 1,0 Gjennomsnitt Det er gjennomgående høye scorer, men plattformsjefer vurderer dette spørsmålet høyere enn hovedverneombudene. Som en videre utforsking av samarbeidet mellom verneombudstjenesten og ledelsen ble det utformet en serie spørsmål om hvilke arenaer som verneombudstjenesten skal eller bør være med. Tendensen i svarene er gjennomgående; PLS og øvrige ledere mener i mindre grad at HVO bør eller skal være med på ulike arenaer, HVO mener i større grad at HVO bør eller skal være med på de tilsvarende arenaene. For den fulle oversikten henvises til egen oppsummert spørreundersøkelse. Her er noen eksempler; Arbeidsforskningsinstituttet, FoU 2013 18

100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 9 35 Hvor viktig er det at HVO deltar på Hazid/Hazop i prosjekter? % 10 62 51 35 HVO skal være med HVO bør være med 29 19 12 HVO trenger ikke være med 2 Vet ikke 36 PLS HVO ALMP HVO anser det som viktigst og ALMP som minst viktig at HVO deltar på Hazid/Hazop i prosjekter. I prosent svarer 86 % av HVO at HVO skal eller bør være med, 71 % av PLS oppgir det samme mot 45 % av ALMP. 100,0 Hvor viktig er det at HVO deltar på ny ombord møte med PLS? % 90,0 80,0 70,0 71 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 7 41 21 16 12 13 35 50 8 25 PLS HVO ALMP 0,0 HVO skal være med HVO bør være med HVO trenger ikke være med Vet ikke Arbeidsforskningsinstituttet, FoU 2013 19

Alle de tre gruppene anser det som mindre viktig at HVO er med på ny om bord møte enn Hazid/Hazop. 56 % av HVO mener HVO skal eller bør være med, men kun 28 % og 25 % av henholdsvis PLS og ALMP mener det samme. 5.4 Linjens ansvar Det er beskrevet flere konkrete ansvarsområder for linjen i WR 2362. Enkelte punkter går på motivasjon og engasjement, andre punkter går på tilrettelegging og kompetanseheving. I dette delkapitlet har vi samlet de svarene som går mest direkte på krav formulert i WR 2362. 6,0 I hvilken grad engasjerer og motiverer PLS HVO? 5,0 4,6 4,0 3,0 3,6 PLS HVO 2,0 1,0 Gjennomsnitt Plattformsjefene samlet gir en høy skår på dette spørsmålet, hovedverneombudene samlet vurderer dette spørsmålet en tallverdi lavere. Andre spørsmål om tilrettelegging viser som gjennomgående tendens at ledelsen vurderer spørsmålene mer positivt enn verneombudstjenesten. Arbeidsforskningsinstituttet, FoU 2013 20

100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Foreligger det en dokumentert avtale mellom HVO og PLS på medgått tid til verneombudsarbeid? % 53 Ja 21 47 Nei 79 PLS HVO Det er store forskjeller mellom PLS og HVO på spørsmål om det foreligger en dokumentert avtale mellom dem på medgått tid til verneombudsarbeid. PLS har en svak overvekt av ja mens kun 21 % av HVO sier det samme. 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Er det felles forståelse mellom HVO og PLS om hvor mye tid som skal brukes til verneombudsarbeid? % 87 Ja 63 13 Nei 37 PLS HVO Vi finner igjen den samme tendensen på spørsmålet om det er felles forståelse for hvor mye tid som skal brukes til verneombudsarbeid. Begge grupper har en overvekt av ja, men den er 24 prosentpoeng høyere for PLS enn HVO (87 % mot 63 %). Arbeidsforskningsinstituttet, FoU 2013 21

I spørreundersøkelsen er både ledelse og verneombudstjeneste spurt om hvordan det oppleves å være tilrettelagt for kombinasjon av en rolle i verneombudstjenesten og fagstilling. 6 5 4,5 4,6 4 3 3,5 3 PLS HVO 2 1 Hvordan opplever du at HVOs tidsbruk til verneombudsarbeid fungerer i praksis? I hvor stor grad har PLS lagt til rette for at det er mulig å kombinere fagstilling med HVO rollen? PLS opplever i klart større grad enn HVO at det er tilrettelagt både for HVO som går nattskift og at HVO funksjonen fungerer i kombinasjon dag og nattskift/døgnkontinuerlig skift. Forskjellen mellom gruppenes gjennomsnitt er 1 på førstnevnte spørsmål og 1,6 på sistnevnte spørsmål. Arbeidsforskningsinstituttet, FoU 2013 22

6 5 4 4,5 4,7 3,8 3,8 3 2 Annen leder VO 1 Hvordan opplever du at VOs tidsbruk til verneombudsarbeid fungerer i praksis? I hvilken grad er det lagt til rette for å kombinere en fagstilling med VO rollen? På samme måten opplever VO at verneombudsarbeidet er mindre tilrettelagt enn det Andre ledere gjør, men disse forskjellene er noe mindre enn forskjellene mellom Plattformsjefene og Hovedverneombudene. Hvordan det oppleves å være tilrettelagt for HVO som går nattskift er eget spørsmål i spørreundersøkelsen. På dette spørsmålet er det det tydelig avvikende oppfatninger mellom verneombudstjeneste og ledelsen. Nedenstående tabell viser fordelingen i svar for henholdsvis plattformsjefer og hovedverneombud; 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 I hvilken grad er det tilrettelagt for HVO som går nattskift? % 42 39 I svært liten grad 14 32 21 23 8 6 11 2 3 2 3 4 5 I svært stor grad PLS HVO Arbeidsforskningsinstituttet, FoU 2013 23

Dette spørsmålet har den laveste skåren fra hovedverneombudene i hele spørreundersøkelsen og det er den største forskjellen i oppfatning mellom plattformsjefer og hovedverneombud. Vi ser at 81% av hovedverneombudene har benyttet en av de to laveste svaralternativene, mens 44% av plattformsjefene har benyttet en av de to høyeste scorene. Gjennomsnittet for plattformsjefene er 4.0 mens tilsvarende score for hovedverneombudene er 1.9 Vi har fått inn langt flere svar på disse spørsmålene enn det er henholdsvis hovedverneombud eller plattformsjefer som er på installasjoner der det praktiseres en slik ordning. Svarene gir dermed i stor grad uttrykk for hvordan de som besvarer spørsmålene har inntrykk av tilrettelegging ut fra de kjenner til eller har hørt fra andre installasjoner. Siste avsnitt av delkapittel om linjens ansvar i WR 2362 omhandler ledelsens ansvar for å tilrettelegge for kompetanseheving i verneombudstjenesten. Spørsmål om dette har blitt stilt både til verneombudstjenesten og ledelsen. 6,0 I hvilken grad er PLS en pådriver for kompetansetiltak for HVO? 5,0 4,0 3,9 3,0 2,9 PLS HVO 2,0 1,0 Gjennomsnitt Plattformsjefene svarer litt over gjennomsnittlig score på en skala fra 1 til 6, hovedverneombudene svarer markert under gjennomsnittlig score på samme spørsmål. Arbeidsforskningsinstituttet, FoU 2013 24

6. Samtalerunden Vi har hatt utdypende samtalerunder med Heidrun, Norne, Statfjord, Troll B, Oseberg Feltsenter, Grane, Gullfaks A og Statfjord C i tillegg til utvalgte personer i andre nøkkelroller i verneombudstjenesten. Vi vil presisere at det som beskrives her kun er uttalelser og inntrykk fra disse samtalene og ikke en generell beskrivelse av samarbeidsforholdene mellom ledelse og verneombudstjeneste i UPN. 6.1 Hovedfunn Det gis uttrykk for godt samarbeid mellom ledelse og verneombudstjeneste på installasjonene (kap. 6.2.). På enkelte installasjoner er det gjennomgående tilfredshet med tilrettelegging for HVO (kap. 6.3) Både verneombudstjeneste og ledelse gir uttrykk for ønske om å ha fleksible ordninger for VO/HVO på nødvendig tid som gjør det mulig å tilpasse innsats etter behov, for eksempel ved driftsforstyrrelser (kap. 6.4). Det er tydelige tilbakemeldinger om opplevelsen av vesentlig ulempe ved å kombinere HVO og nattskift der dette praktiseres (kap. 6.5) Dialog, samarbeidsinnstilling og positive holdninger til vernetjenesten blir beskrevet som viktigste faktorer for godt vernearbeid (kap. 6.6). Økte krav til saksbehandling er en driver for tilsvarende økte krav til HVO (kap. 6.7). Det er utfordrende å rekruttere folk til VO-roller, men når folk først har tatt på seg rollen vokser engasjement og motivasjon (kap. 6.8). 6.2 Gode samarbeidsrelasjoner Samtalerunden bekrefter gjennomgående at det oppleves å være gode samarbeidsrelasjoner mellom ledelse og verneombudstjeneste. Dette gjelder også i de tilfeller der det er uttrykt uenighet om ordningene for HVO. Det er noe variasjon med tanke på hvor hyppig kontakt det er mellom ledelse og verneombudstjeneste og hvor nært samarbeidet oppleves. Arbeidsforskningsinstituttet, FoU 2013 25

6.3 Opplevd tilstrekkelige rammer gir høy tilfredshet i verneombudstjenesten De to installasjonene med best resultat i spørreundersøkelsen hadde en meget tilfreds verneombudstjeneste. Verneombudstjenesten på Heidrun og Norne opplevde at det var gode rammer for å kunne utføre sitt arbeid og at det var tilstrekkelig med tid. Det ble uttrykt som en klar fordel at det var sikret erstatning for det bortfall av arbeidskraft som vervet som HVO innebærer. På denne måten blir problemstillingen og opplevelsen snudd; Fra å være et problem at HVO må finne tid til vervet parallelt med sine faglige oppgaver blir HVO sett på som en ekstra ressurs som kan bistå i faglige gjøremål når det er mindre aktivitet i vernearbeidet. 6.4 Smidighet i praktisering av ordninger For installasjoner med HVO som går på medgått tid eller har en nærmere angitt prosent stilte vi nærmere spørsmål om hvordan dette fungerte i praksis og hvorvidt det var ønsker om en mer fast avtale om tidsbruk for eksempel per dag, uke eller måned. Svarene var gjennomgående fra begge parter at det ble satt pris på fleksibilitet i avtalen og smidighet i praktiseringen. I pressituasjoner med høy aktivitet på plattformen, for eksempel ved driftsforstyrrelser, ønsker både verneombudstjeneste og ledelse at innsatsen rettes inn mot det operative arbeidet, og tilsvarende at vernearbeidet kan ofres mer oppmerksomhet i mer stille perioder. Vi fikk lite bekreftelse på at tidsbruk var et omstridt tema mellom PLS og HVO ut fra samtalene. Det ble derimot i større grad gitt uttrykk for at HVO på medgått eller avtalt tid opplever en tidsklemme i forhold til egne kollegaer. Det uttales å være belastende å vite at kollegaer får et større arbeidspress dersom man bruker tid på vernearbeid. 6.5 Ulempene ved å kombinere HVO med nattskift Tilrettelegging og praksis for HVO som går nattskift var det enkelttema der det var størst sprik mellom plattformsjefer og hovedverneombud i spørreundersøkelsen. På de installasjoner der dette var gjeldende praksis la vi vekt på å få presentert utdypende erfaringer fra de som hadde denne rollen. Vi fikk sterke og tydelige tilbakemeldinger på de ulemper og negative konsekvenser som oppleves av HVO i denne rollen. Den som går på natt er i aktivitet på tidspunkter hvor verden for øvrig har stengt ned. Man går i utakt med kollegaer som går dagskift, man faller utenfor den løpende kontakten og oppdateringen i kaffebarene, møter går på dagtid der det må stille vara og det er vanskelig å holde dialogen med støtteapparat på land. Det meldes om en følelse av å være i utakt og bli koplet fra og at dette er til hinder for å kunne gjøre en god jobb som HVO. Det fremkom i samtalerunden også et eksempel på et HVO som gikk nattskift og som opplevde at det allikevel var mulig å lage ordninger fungerte blant annet ved å delegere oppgaver til Verneombudene. Arbeidsforskningsinstituttet, FoU 2013 26