STYREMØTE: 12.06.2014 MØTE: 4/2014 SAKSLISTE: Sak36/14 Godkjenning av innkalling og sakliste Sak37/14 Møtebok frå møte 2/2014 Sak38/14 Referatsaker, orienteringssaker, fullmaktssaker - Orientering om Regjeringas strukturreform i høgare utdanning - Oppdatering og orientering om Samlokaliseringsprosjekta. - Orientering om tilleggskostnadar og budsjettkonsekvensar i samband med samlokaliseringsprosjektet. Sak 39/14 Styret møter Avdeling for Ingeniør- og økonomifag(aiø) Sak 40/14 Rekneskapsstatus per 1. tertial 2014 Sak 41/14 Sak 42/14 Sak 43/14 Oppnemning av studentrepresentantar til klagenemnda Oppnemning av studentrepresentantar til skikketheitsnemda Areal til studentorganisasjonar Sak 44/14 Styring og leiing ved HiB 2015-2019 Sak 45/14 Høgskolens kommunikasjonsstrategi Sak 46/14 Evaluering av BLU U.OFF ettersendast Sak 47/14 Tilsetting i stilling som forskingsdirektør U.OFF Sak 48/14 Sak 49/14 Sak 50/14 Eventuelt Tilsetting i stilling som senterleder ved Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning, Senter for kunstfag, kultur og kommunikasjon Søknad om permisjon utan løn frå stilling som professor ved Avdeling for helse- og sosialfag Tilsetting i stilling som professor II innanfor implementeringsforsking ved Høgskolen i Bergen, Avdeling for helse- og sosialfag, Senter for omsorgsforsking U.OFF U.OFF U.OFF
SAK 38/14 Referatsaker, orienteringssaker, fullmaktsaker Orientering ved rektor og ved høgskoledirektør Utsendte referatsaker og orienteringssaker: 29.04.14 Brev frå KD: Endring i kandidatmåltall for 2014 12.05.14 Brev frå NOKUT: Omgjøring av vedtak om akkreditering av mastergradstudium i innovasjon og leiing samfunnsfaglig retning 26.05.14 Brev frå KD: Oppdrag til statlige høyere utdanningsinnstitusjoner: Innspill til arbeidet med fremtidig struktur i universitets- og høgskolesektoren. 02.06.14 Brev frå KD: Etatsstyringsmøte 2014 tilbakemeldinger til Høgskolen i Bergen 02.06.14 Orienteringsnotat kunstfag til styret (internt notat frå AL). 04.06.14 Pressemelding frå KD: Innfører femårig grunnskolelærerutdanning på masternivå. Fullmaktsaker: Orienteringssaker lagt ut i møtet: 1. Referat frå møte på verksemdsnivå 29. april 2. Referat frå møte på verksemdsnivå 15. mai
SAK 39/2014 Styret møter avdeling for ingeniør- og økonomifag(ref.) Dokument i saken ingen Saken gjelder Styret har årlig møter med alle avdelingene og studentparlamentet. Styret har i vår møtt to av de tre avdelingene og denne gangen er turen kommet til AI. Vurdering Avdeling for ingeniørutdanning tilbyr studier som fører til bachelorgrad og mastergrad innenfor ingeniørfag og økonomiske fag. Under AI er også dykkerutdanningen med fagskoleutdanning for yrkesdykkere organisert. Her tilbys det også etterutdanninger i form av mindre kurs og videreutdanninger av lengre varighet. Avdelingen er også vertskap for Senter for nyskaping med sine hovedsatsingsområder: - Regionale innovasjonssystemer og næringsklynger - Innovasjonsprosesser i bedrifter og offentlig sektor - Entreprenørskap i høyere utdanning Høgskoledirektøren inviterer avdelingen ved dekanen til å gi en kort presentasjon av de utfordringer og mål som preger arbeidet ved avdelingen og ved Senter for nyskaping i tiden fremover. Styret inviteres til å stille spørsmål til avdelingsledelsen og til studentrepresentantene fra avdelingen. Innstilling til vedtak Styret takker for møtet med Avdeling for ingeniørutdanning, og ber avdelingen følge opp de utfordringer som kom fram i dialog med styret. Eli Glambek Fung. høgskoledirektør Ståle Berglund rådgiver
Sak 40/14 REGNSKAPSSTATUS PER 1. TERTIAL 2014 (Ref 2014/1385) Dokumenter i saken 1. St.prp. nr. 1 (2013-2014) 2. Orientering om forslag til statsbudsjettet for 2014 fra KD 3. Statsbudsjett 2014 tildelingsbrev Høgskolen i Bergen 4. Regnskap for 2013 og delårsrapportering i 2014 brev fra KD 18.12.13 5. Delårsrapportering 1. tertial 2014 brev fra KD 30.04.14 (vedlegg 1) 6. Styresak 114/2013 Budsjett 2014 foreløpig fordeling 7. Styresak 5/2014 Endelig budsjettfordeling 2014 8. Styresak 6/2014 Godkjenning av årsregnskapet for 2013 9. Styresak 13/2014 Gjennomgang av regnskapet for 2013 10. Regnskapet per 1. tertial 2014 med noter (vedlegg 2) 11. Ledelseskommentaren til regnskapet per 1. tertial 2014 (vedlegg 3) 12. Orientering om intern regnskapsstatus per 1. tertial 2014 (vedlegg 4) Saken gjelder I denne saken vil regnskapet per 1. tertial 2014 bli presentert og kommentert. Tertialregnskapet ble sendt til Kunnskapsdepartementet (dvs. registrert i DBH) innen fristen 01.06.14. Iht. departementets brev, av 30.04.14, så er det tilstrekkelig med en forenklet rapportering av regnskapet for 1. tertial (jf. vedlegg 1). Høgskolen har likevel valgt å rapportere et fullstendig regnskap, dette for å kvalitetssikre hele regnskapet. Nytt er også at regnskapet per 1. tertial ikke trenger å være styrebehandlet før innsending, men at dette kan gjøres administrativt. Vurdering Høgskolen ble i perioden 2011-13 tildelt 348 mill. kr i brukerbevilgning i forbindelse med høgskolens nybygg på Kronstad, noe som fører til at regnskapstallene ukorrigert ikke blir helt sammenlignbare. Per 30.04.14 hadde høgskolen kun forbrukt om lag 95 mill. kr av brukerbevilgningen. Dette gir en uforholdsmessig høy avsetning og avvikende resultat sammenlignet med tidligere år. Høgskolen hadde per 30.04.14 et positivt driftsresultat på om lag 10,5 mill. kr, jf. vedlegg 2 og tabell 1, mens resultatet for samme periode i 2013 var et resultat på om lag 21,87 mill. kr. Korrigert for brukerbevilgningen er resultatet for perioden om lag 39,6 mill. kr. Inntektssiden har økt med 4,7 % sammenlignet med samme periode i 2013, mens utgiftene har økt med 8,9 %. Lønn- og sosiale kostnader er økt med 7,3 % og utgjør nå 63,5 % av de totale driftskostnadene, noe som er en liten nedgang i forhold til 2013. Men dersom en korrigerer for brukerbevilgningen, utgjør de samlede lønnskostnader 67 % av de totale kostnader. Periodens resultat, som her er overskuddet av oppdragsvirksomheten, er på 0,351 mill. kr, som er en resultatforbedring på 0,34 mill. kr, sammenliknet med 2013. Resultatmarginen er på 12,3 %.
Tabell 1: Sammenlikning av resultatregnskapet 1. tertial 2013 og 2014 (alle tall i tusen kr) Driftsinntekter 2013 2014 Inntekt fra bevilgninger 293 058 300 954 Tilskudd og overføringer fra andre 12 795 16 307 Salgs- og leieinntekter 2 854 2 850 Andre driftsinntekter 5 284 8 503 Sum driftsinntekter 313 991 328 614 Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader 188 263 201 947 Andre driftskostnader 98 879 109 120 Avskrivninger 4 980 6 985 Sum driftskostnader 292 122 318 052 Ordinært driftsresultat 21 869 10 562 Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter 81 32 Finanskostnader 14 50 Sum finansinntekter og finanskostnader 67-18 Resultat av ordinære aktiviteter 21 936 10 544 Avregninger Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet -21 924-10 193 Sum avregninger -21 924-10 193 Periodens resultat 12 351 Med utgangspunkt i et flerårig planleggingsperspektiv, så har høgskolen har hatt som mål å øke avsetningene, dette spesielt med hensyn til universitetsambisjonen og samlokaliseringen på Kronstad og Møllendalsveien. Avsatt andel av tilskudd til statlig finansiert virksomhet var per 30.04.14 om lag 404,3 mill. kr, ref. vedlegg 2 og note 15. Ser man bort fra brukerbevilgningen var avsetningen om lag 152,8 mill. kr. Den reelle avsetningen (altså eks. brukerbevilgning og andre særtildelinger) er økt med om lag 18,3 mill. kr sammenliknet med resultatet per 31.12.13. Per 30.04.14 utgjorde avsetningen 43,8 % av total statlig bevilgning i perioden, mens avsetningen per 30.04.13 utgjorde 24,5 %. Avsetningene vil bli vesentlig redusert i løpet av 2014, bl.a. som følge av økte husleiekostnader og økte investeringer.
Den eksterne omsetningen (her: all inntekt unntatt bevilgninger fra KD) er på om lag 25,6 mill. kr, som er en økning på om lag 4,7 mill. kr. sammenliknet med 1. tertial 2013. Tabell 2: Ekstern omsetning (eks. bevilgninger fra KD) ref. vedlegg 2 og note 1 1. tertial 2013 1. tertial 2014 (alle tall i tusen kr) Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltning 4 150 5 176 NFR 5 186 4 646 Gaver 720 160 Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet 2 739 4 303 Oppdragsaktivitet 2 854 2 850 Andre driftsinntekter 5 284 8 503 20 933 25 638 Den oppdragsfinansierte virksomheten hadde en omsetning på om lag 2,85 mill. kr. Avsluttede oppdragsprosjekter gav et resultat på 0,35 mill. kr. Det er svært få prosjekter som er avsluttet per 1. tertial. De fleste prosjekter avsluttes ikke før i 2. og 3. tertial. Høgskolens økonomiske utvikling vurderes fortsatt som positiv, og de fleste nøkkeltall bekrefter dette, ref, tabell 3. Gjennomførte tiltak for å sikre en bedre balanse mellom budsjettrammer og aktivitetsnivå synes å ha hatt god effekt. Økte merkostnader, dette gjelder spesielt økte husleiekostnader, knyttet til de nye lokalitetene vil gi mye strammere budsjetter de kommende år. De akkumulerte budsjettreserver vil gi høgskolen en mulighet til å foreta nødvendige omstillinger i et noe lengre tidsperspektiv, og viser her Tabell 3: Sammenlikning av nøkkeltall 1. tertial 2012, 2013 og 2014 (alle tall i tusen kr) NØKKELTALL 1. tertial 2012 1. tertial 2013 1. tertial 2014 Statstilskudd 300 948 293 058 300 751 Avregninger (- = reduksjon i avsetningene) 48 722 21 924 10 193 Avsetninger 172 849 325 133 404 274 Avsetning i % av statstilskudd 57,43 % 111,00 % 134,4 % Driftsresultat 49 171 21 869 10 554 Driftsresultat i % av statlig tilskudd 16,34 % 7,46 % 3,51 % Arbeidskapital (omløpsmidler-kortsiktig gjeld) 198 553 356 447 451 886 Arbeidskapital i % av driftsinntekter 61,72 % 113,52 % 150,25 % Likviditetsgrad (omløpsmidler/kortsiktig gjeld) 2,57 3,5 3,92 Lønn i % av totale driftskostnader 64,65 % 64,45 % 63,5 % Opptjent virksomhetskapital 21 445 23 551 26 263 Beholdning Norges Bank 303 329 476 748 580 608 (Tallene er her inkludert utstyrsbevilgningen og utgiftene knyttet til denne)
Det vises ellers til vedlegg 2 og 3 for ytterligere detaljer til regnskapet per 1. tertial. Vedlegg 4 gir en kort orientering om regnskapsstatus per budsjettenhet i perioden. Alle budsjettenheter har et mindreforbruk per 1. tertial og prognosene for resultatet per 31.12.14 er positive for nesten alle enheter. Innstilling til vedtak 1. Styret tar redegjørelsen om regnskapsstatus per 1. tertial 2014 til etterretning. Audun Rivedal Høgskoledirektør Jan Ove Henriksen økonomidirektør
LEDELSESKOMMENTARER TIL REGNSKAPET FOR 1. TERTIAL 2014 Institusjonens formål Høgskolen i Bergen skal være en utdannings- og forskningsinstitusjon som legger vekt på kunnskapsutvikling, nyskapning, kultur og livslang læring. Høgskolen skal tilby profilert kompetanse som er søkt av studenter og etterspurt av samfunns- og næringsliv. Høgskolen skal prioritere profesjonsutdanningene og forskning og utviklingsarbeid som støtter denne virksomheten. Høgskolen har som overordnet strategisk ambisjon om å oppnå universitetsstatus. Regnskapsprinsipper Høgskolen har gjennomført statsoppdraget innenfor de rammer som departementet har satt for institusjonen, ref. høgskolens tildelingsbrev for 2014. Det har ikke inntruffet forhold av vesentlig betydning for høgskolens resultat og økonomiske stilling etter regnskapsårets slutt. Regnskapet er avlagt i samsvar med reglene i de statlige regnskapsstandardene. Ledelseskommentaren er satt opp i henhold til de rapporteringspunkter som er gitt av departementet i brev av 30.04.14. Vesentlige endringer i resultat og balanseposter i forhold til tidligere årsregnskap Høgskolen ble i 2011, 2012 og 2013 tildelt henholdsvis 85 mill. kr, 175,27 mill. kr og 87,805 mill. kr i brukerbevilgning i forbindelse med høgskolens nybygg på Kronstad, noe som fører til at regnskapstallene ukorrigert ikke blir sammenlignbare. Per 30.04.14 hadde høgskolen kun forbrukt om lag 95 mill. kr, av totalt bevilget 348 mill. kr, av brukerbevilgningen. Dette gir en uforholdsmessig høy avsetning og avvikende resultat sammenlignet med tidligere år. Høgskolen hadde per 30.04.14 et positivt driftsresultat på 10,56 mill. kr, mens resultatet i 2013 var + 21,87 mill. kr. Korrigert for brukerbevilgningen er høgskolens resultat per 30.04.14 om lag 39,6 mill. kr. Dette betyr at resultatet i forhold til bevilgning, fratrukket utgifter til nybygget, har økt fra 2,5 % i 2013 til 13,2 % i 2014. Inntektssiden har økt med 4,7 % sammenlignet med samme periode i 2013, mens utgiftene har økt med 8,9 %. Lønn- og sosiale kostnader er økt med 7,3 % og utgjør nå 63,5 % av de totale driftskostnadene, noe som er en liten nedgang i forhold til 2013. Men dersom en korrigerer for brukerbevilgningen, utgjør de samlede lønnskostnader 67 % av de totale kostnader. Høgskolen har hatt en markant økning i antall ansatte fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2014, fra 720 til 755 årsverk. Andre driftskostnader er økt med 10,4 % i forhold til 2013, men største delen av økningen er knyttet til engangskostnader i forbindelse med nybygget på Kronstad. Den eksterne omsetningen (her: all inntekt unntatt bevilgninger fra KD) er på om lag 25,6 mill. kr, som er en økning på om lag 5 mill. kr sammenliknet med samme periode 2013. Den samlede bidragsfinansierte- og oppdragsvirksomheten (BOA) utgjør totalt 7,153 mill. kr (pkt. 4 og 5 i tabellen under), som er en økning på om lag 1,5 mill. kr sammenliknet med 2013.
Ekstern omsetning (eks. bevilgninger fra KD) ref. note 1 1. tertial 2013 1. tertial 2014 1. Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorgan 4 150 5 176 2. NFR 5 186 4 646 3. Gaver 720 160 4. Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet 2 739 4 303 5. Oppdragsaktivitet 2 854 2 850 6. Andre driftsinntekter 5 284 8 503 SUM 20 933 25 638 Av den eksterne omsetningen utgjorde oppdragsvirksomheten om lag 2,85 mill. kr, noe som er samme resultat som i 2013. Overskuddet fra oppdragsvirksomheten var på totalt 0,35 mill. kr (2013: 0,012 mill. kr). De er svært få prosjekter som er avsluttet per 30.04.14. De fleste prosjekter avsluttes regnskapsmessig i 3. tertial. Innskuddet i statens konsernkonto har økt med 103,86 mill. kr sammenliknet med 1. tertial 2013. Bankinnskuddet utgjorde 580,608 mill. kr ved periodens slutt. Endringen skyldes både ubrukte midlene av utstyrsbevilgningen samt økte avsetninger. Høgskolens likviditet er nå betydelig bedre enn den har vært de siste årene, og dette også uavhengig av brukerbevilgningene som er gitt i perioden 2011-2013. Det er ellers kun mindre avvik i forhold til balansepostene i regnskapet. Endringene i avregning av den bevilgningsfinansierte virksomheten vil bli kommentert i eget punkt. Vesentlige avvik mellom periodisert resultatbudsjett og resultatregnskap Høgskolen hadde budsjettert med et ordinært driftsresultat per 1. tertial 2014 på om lag 2,95 mill. kr, mens resultatet ble om lag 7,6 mill. kr høyere enn budsjettert. Noen forklaringer til budsjettavviket er: Større effekt av innsparingstiltak på enhetsnivå alle enheter har et positivt resultat per 30.04.14 Midlene satt av til strategiske formål lavere forbruk enn budsjettert. Nybygg-prosjektet - lavere forbruk enn budsjettert. Det var videre budsjettert med lavere avregninger for den bevilgningsfinansiert virksomheten, om lag 2,5 mill. kr, enn hva som ble resultatet (10,2 mill. kr.). Det var budsjettert med et noe høyere perioderesultat, 0,45 mill. kr, enn hva som ble resultatet etter 1. tertial, 0,35 mill. kr. Utvikling i avsatt andel av tilskudd til bevilgningsfinansiert virksomhet Avsatt andel av tilskudd til statlig finansiert virksomhet var per 30.04.14 om lag 404,3 mill. kr. Ser man bort fra brukerbevilgningen var avsetningen om lag 152,8 mill. kr. Den reelle avsetningen (altså eks. brukerbevilgning og andre særtildelinger) er økt med om lag 18,3 mill. kr sammenliknet med resultatet per 31.12.13. Per 30.04.14 så utgjorde avsetningen om lag 43,8 % av total statlig bevilgning i perioden, mens avsetningen per 30.04.13 utgjorde 24,5 %. Høgskolen har hatt som målsetning gradvis å øke avsetningene. Hensikten var å sikre at høgskolen kan håndtere de finansielle utfordringene som er knyttet til flyttingen til Kronstad (spesielt de økte husleiekostnader) og universitetsambisjonen. Avsetningene vil bli vesentlig redusert i løpet av 2014, bl.a. som følge av økte husleiekostnader og økte investeringer. Det vises ellers til note 15 i regnskapet for en nærmere spesifikasjon av avsetningene. Gjennomførte investeringer i perioden og planlagte investeringer i senere perioder Samlede investeringer per 30.04.14 var på om lag 18,4 mill. kr, og av dette var 14,4 mill. kr knyttet til nybygget på Kronstad. De samlede investeringene i 1. tertial 2013 var på om lag 3 mill. kr. Investeringene vil øke vesentlig i 2. og 3. tertial som følge av inventar- og utstyrsinvesteringene gjort til Kronstad og Møllendalsveien.
Trender og utvikling i inntekter og sentrale kostnader For å oppnå målet om økte avsetninger har det i de siste årene vært nødvendig å foreta sterkere prioriteringer i forhold til ressursbruk, og dette er blitt fulgt opp i 2014. Samtidig er budsjettet for 2014 blitt styrket med 20 mill. kr, dette ved å redusere akkumulerte reserver. Kostnadsnivået, spesielt hva gjelder varige kostnader, må stabiliseres for å kunne skape et større, fremtidig handlingsrom, ref. universitetsambisjonen og de økte husleiekostnadene som følger av samlokaliseringen på Kronstad/Møllendalsveien. Økt innsats for å skaffe inntekter ut over statstilskuddet vil også være strategisk avgjørende for at høgskolen skal ha kraft til å gjennomføre de overordnede målsettinger over tid. Studentdata for 2013 viser at høgskolen har en økning i studiepoengproduksjonen sammenliknet med 2012. Økningen er på 176 60-studiepoengsenheter, og økningen er knyttet til Avd. for lærerutdanning og Avd. for ingeniør- og økonomifag, mens Avd. for helse og sosialfag har en nedgang. Det forventes at økningen vil gi høgskolen en budsjettmessig uttelling på om lag 10 mill. kr i 2015. Høgskolen forventer en fortsatt resultatvekst de kommende år, både innenfor undervisnings- og forskningsområdet. Antall årsverk har økt med 35 årsverk, fra 720 per 30.04.13 til 755 per 30.04.14. Fra 2012 til 2014 har antall årsverk økt med 71, eller om lag 10 %. Økningen må sees i sammenheng med økt antall studieplasser i perioden og økt antall studenter utløser et behov for mer personale. I tillegg har man vært nødt til å bemanne opp i administrative stillinger på grunn av de omfattende oppgavene som høgskolen står overfor, ref. samlokaliseringen på Kronstad og Møllendalsveien. De samlede personalkostnader bør fortrinnsvis ikke øke videre i 2014, uten at dette ses i sammenheng med forventet avgang i årene som kommer. Det må også legges til at høgskolens videre faglig utvikling er helt avhengig av en bedret rekruttering på noen områder, særlig innen klassiske ingeniørfag, der det i dag er flere vakanser. Høgskolens økonomiske stilling er fortsatt god. Driftsresultatet er tilfredsstillende, og både avsetningene, likviditeten og virksomhetskapitalen er styrket. Den økonomiske situasjonen må likevel fortsatt betegnes som stram med tanke på utfordringene høgskolen står overfor de neste årene. Budsjettsituasjonen for 2014 må betegnes som god, men man forventer likevel en betydelig reduksjon i reservene på grunn av økte husleiekostnader, samt flytte- og omstillingskostnader. Det vises ellers til regnskapet for 1. tertial 2014 med tilhørende noter. Ole Gunnar Søgnen Rektor/Styreleder Audun Rivedal Høgskoledirektør
SAK xx/2014 Vedlegg 4 Til: Høgskolestyret Fra: Høgskoledirektør Dato: 30.05.14 ORIENTERING OM ØKONOMISTATUS PER 30.04.14 Internregnskapet per april 2014 Høgskolen har per 30.04.14 et regnskapsmessig mindreforbruk på om lag 34,9 mill. kr, som er om lag 11,3 % av det periodiserte budsjettet. Det tilsvarende resultatet på samme tidspunkt i 2013 var et mindreforbruk på om lag 6,2 mill. kr. Korrigert for kjente regnskapsmessige ukorrektheter og periodiseringsfeil har høgskolen et mindreforbruk på om lag 14,5 mill. kr. Nedenstående tabell viser totale driftsinntekter og -utgifter (eks. eksternt finansiert virksomhet) per 30.04.14 fordelt på hver driftsenhet. Utstyrsbevilgningen er ikke inkludert i oppstillingene under. Samlet regnskap Budsjett Avvik Korrigert avvik Prognose Tabell 1: Internregnskap per enhet (Alle tall i 1000) Kontokl. 1 Kontokl. 3 Driftsinntekter Invest. og vedlikehol d Kontokl. 5-9 AL -1 176 505 55 369 54 698 57 422 2 724 2 852-428 AI -163 316 55 969 54 122 58 375 4 253 4 253 4 253 AHS -9 49 50 231 50 270 56 876 6 606 4 601 4 065 SA -125 240 32 391 32 506 33 553 1 047 1 047 1 047 MS 0 123 1 851 1 974 2 816 842 842 249 DU -651 1 664 4 368 5 382 6 261 879 879 0 MD 0 0-10 725-10 725 0 10 725 0 0 HiB- Felles -2 1 012 83 774 84 784 92 651 7 867 0 114 660 SUM -2 126 3 909 273 228 273 011 307 954 34 943 14 474 123 846 Avvikstallene inkluderer ikke høgskolens sentrale reserver/avsetninger. Ufordelte midler (85,2 mill. kr.), strategisk reserve (4 mill. kr) og akkumulert egenkapital (25,46 mill. kr.), totalt 114,66 mill. kr. er ikke inkludert i mindreforbruket. Reservene er i sin helhet budsjettert i periode 12-2014. Midlene er tatt med i prognosen for avvik per 31.12.14, ref. tabell 1. Mindreforbruket består av ubrukte midler på enhetene, i tillegg til mindreforbruk på fellesmidlene. Det er forventet at dette kun er budsjettmessige periodiseringsavvik og at utgiftene blir tilsvarende høyere i senere perioder. Samtlige budsjettenheter har et mindreforbruk i perioden.
Økningen i lønnsutgifter var på 6,9 % fra april 2013 til april 2014, mens endringen i nettoforbruk var 6,4 %. Økningen i budsjett for den samme perioden var 17,4 %. Ordinære driftsinntekter var 19,9 % lavere enn i samme periode i 2013. Samlede lønnsutgifter utgjør 70 % av de totale driftsutgiftene, mot 70,3 % for samme periode i 2013. Nedenfor følger noen kommentarer til den økonomiske situasjonen per 30.04.14 fra budsjettenhetene. Avdeling for helse- og sosialfag Regnskapet viser et korrigert mindreforbruk på 4,6 mill. kr. Mindreforbruket skyldes i hovedsak mindreforbruk på lønn på om lag 2,7 mill kr, mindreforbruk på andre driftskostnader på 1,1 mill. kr, samt et positivt avvik på interne omposteringer på 0,8 mill. kr. Mindreforbruket på lønn skyldes mindre kostnader til dublering av stillinger enn budsjettert, og at noen undervisningskostnader er gått over andre driftskostnader. Basert på erfaringer fra tidligere år, forventes mindreforbruket på lønn å jevnes ut i løpet av året. Mindreforbruket på andre driftskostnader skyldes jevnt over lavere kostnader i perioden, men det er forventet at dette jevnes ut i løpet av året. Avviket på interne omposteringer skyldes hovedsakelig inntekter fra BVO. Investeringer har et mindreforbruk på 0,1 mill pr 31.3. Forventet avvik pr 31.12 er null. Avdelingens prognose per 31.12.14 er et mindreforbruk på om lag 4,1 mill.kr, men avdelingen har et mål om å ha et mindreforbruk på 5 mill.kr ved årsslutt. Avdeling for ingeniørutdanning Regnskapet viser et ukorrigert mindreforbruk på om lag 4,2 mill. kr. Avdelingen har ikke utarbeidet rapport for 1. tertial (pga sykdom) og det foreligger derfor ingen kommentarer for perioden. Regnskapet for Dykkerutdanningen (DU) viser et mindreforbruk på om lag 0,88 mill. kr. DU har fått korrigert budsjettet sitt til 17,351 mill. kr. i henhold til styrevedtak. Når det gjelder driftsinntekter, lønn og andre driftskostnader, har enheten tilsammen et mindreforbruk på 0,67 mill.kr. DU venter store utgifter i mai og juni for å kunne utføre utdanningen, men forventer å klare seg økonomisk frem mot årsslutt. DU har om lag 1,7 mill.kr i merforbruk på investeringer (utstyr til dykkerbil), men dette oppveies av at de har fått 1,8 mill.kr. i interne overføringer fra SA som gjelder refusjoner fra 2013, som ikke var budsjettert med i 2014.
Avdeling for lærerutdanning Avdelingen har et korrigert mindreforbruk på om lag 2,9 mill. kr. Dette skyldes i hovedsak periodiseringsavvik på lønn, andre driftskostnader og overføringer fra SA og BVO poster. Avdelingen er etter korreksjoner i balanse hva angår investeringer. Driftsinntekter ligger så langt i år 0,4 millioner kr under budsjett, noe som skyldes periodiseringsavvik på inntekter ved salg av tjenester. AL har et mindreforbruk på 0,6 mill. kr på lønnsposter som først og fremst skyldes merinntekter fra syke- og fødselsrefusjoner og lavere andre personalkostnader. Mindreforbruk på fastlønn er 2 mill. kr, mens merforbruk på lønn for midlertidige tilsatte er 2,1 mill. Dette skyldes først og fremst: - forsinkelse i ansettelsesprosess for faste stillinger - forlengelse av permisjoner uten lønn - sykemeldinger - periodiseringsavvik Avdelingen opplyser om at de har behov for flere stillinger fra høsten. Dette skyldes økt oppdragsvirksomhet på grunn av realfagssatsing. Dette må sammenstilles med økte inntekter på ompostert lønn fra BVO, men over to budsjettår (2014 og 2015). Fortjenesten vil først gi uttelling i 2015. I tillegg vil lønnskostnadene øke som følge av at rammeplaner for FØU og BLU er ulike, noe som fører til at enkelte fag på kjøres parallelt. Pr 30.4 har AL prognosert et forventet merforbruk på lønn på 0,5 mill. kr. ved årsslutt. Avdelingen er i sluttfasen for neste års ressursoppsett, og jobber med de siste behovsvurderingene. De kommer tilbake med endelige prognoser for lønn pr 31.12 i overgangen mellom gammelt og nytt studieår. AL har et samlet mindreforbruk på andre driftskostnader på 1 mill. kr pr 30.04. Dette skyldes periodiseringsavvik knyttet til kostnader på undervisningsmateriell, reiser og møter/bevertning. Avdelingen forventer at dette utjevner seg gjennom året. Korrigert positivt avvik på interne transaksjoner er 1,6 mill.kr pr 30.4. Dette skyldes at strategiske tildelinger fra SA er overført tidligere enn forutsatt i budsjett og at inntekter fra BVO er høyere enn budsjettert. Merinntektene på BVO poster hittil skyldes forskuttert timeføring for høsten. Avvik på interne transaksjoner forventes å være tilnærmet null ved årsslutt. Prognose pr 31.12.14 for AL tilsier et merforbruk på 0,4 mill.kr
Sentraladministrasjonen Regnskapet for Sentraladministrasjonen viser et ukorrigert merforbruk på om lag 2,2 mill. kr. Merforbruket består i hovedsak av merforbruk på lønn (0,87 mill.kr.) og andre driftskostnader (1,7 mill. kr.) mens det er et positivt avvik på interne transaksjoner på 0,36 mill. kr. Merforbruket på lønn består i hovedsak av utbetalte lønnsutgifter på konto 5106 Engasjert personale/ekstrahjelp, uten at det er budsjettert på denne posten. Utbetalingene her består av både bonuslønn og lønn til ansatte med engasjementer. Merforbruket på andre driftskostnader skyldes flere forhold: -For SA-administrasjon sin del skyldes det kjøp av vikartjenester, reiser og andre mindre poster (til sammen 0,475 mill) -For Fellesadministrasjonen skyldes det at det er betalt noen fakturaer for hele 2014 og en faktura for 2013 på 0,4 mill. kr. Det er også høyere utgifter enn budsjettert, til strøm, renhold, programvareleie, samt service og vedlikehold på IKT-utstyr. Dette utgjør til sammen om lag 1,2 mill. kr. -For SA-IT er merforbruket på andre driftskostnader på om lag 20 000 kr. Det forventes et regnskapsmessig merforbruk på alle enhetene også pr 31.12.14. Fellesmidler Fellesmidlene har et mindreforbruk på om lag 8,9 mill. kr. Det er merforbruk på HiB-IT driftsmidler (4 mill. kr.), HiB-IT investering (0,5 mill. kr), fellesmidler v/høgskoledirektør (1,1 mill. kr), profilerings- og markedsstrategi (0,53 mill. kr.), sentrale FoU-midler (0,36 mill. kr.) samt kommunikasjon (0,61 mill. kr.) Det er et mindreforbruk på HiB husleie på om lag 12 mill. kr., dette skyldes feilperiodiseringer i budsjettet da husleieutgiftene vil øke fra mai, og husleien er budsjettert med like beløp hver mnd. Det er per april for stor usikkerhet i forhold til de andre postene til å forutsi noe om prognose for årsslutt. Biblioteket (BIB) har et totalt mindreforbruk på om lag 3,2 mill. kr. Om lag 0,11mill. kr. av mindreforbruket fremkommer pga lavere lønns- og personalkostnader enn budsjettert. Om lag 3 mill. kr. av mindreforbruket fremkommer på grunn av periodiseringsfeil i budsjettet i forhold til utbetalinger av Databaseabonnement/søketjeneste samt tidsskriftabonnement som først forfaller til betaling senere i år samt kjøp av bøker og e-bøker som vil bli utført senere i år. Det forventes at dette justeres senere i år. Det forventes at biblioteket vil holde budsjettet og oppnår tilnærmet lik balanse ved årsslutt. Senter for Nye Medier (SfNM)s samlede påløpte kostnader var på om lag 1,97 mill. kr., noe som gir et mindreforbruk på om lag 0,84 mill. kr. Av dette er ca 0,43 mill.kr mindreforbruk på lønn, som blant annet skyldes høyere andel offentlige refusjoner vedrørende arbeidskraft enn budsjettert, samt lavere lønnskostnader til midlertidige ansatte. Mindreforbruket vil sannsynligvis vedvare ut året på grunn av mulige vakanser hele eller deler av siste halvår.
SfNM er i tilnærmet budsjettbalanse hva gjelder andre driftskostnader. SfNM planlegger nå å bruke inntil kr 963 000 av fjorårets overskudd (1,3 mill.kr) til investeringer i video-/studioutstyr på Kronstad. Årsbudsjettet for investeringer er 0,4 mill.kr inkludert 75 000 kr til IKT-utstyr. Senteret har revidert budsjettet for å tilpasse det til de nye investeringsplanene, men det er ikke lagt i regnskapssystemet ennå. Senter for nye medier har 0,38 mill. kr. i positivt avvik på interne transaksjoner, som i hovedsak skyldes høyere inntekter fra eksterne prosjekter enn budsjettert i 1.tertial. Ekstern finansiert virksomhet utgjør hoveddelen av SfNMs virksomhet og påvirker resultatregnskapet for den ordinære virksomheten. Det ligger inne en forventning om 3,6 mill. kr i ompostert lønn og kr 850 000 i indirekte kostnader og fortjeneste, noe som forutsetter BOA inntekter på 4,4 millioner for at samlet virksomhet skal gå i balanse. Prognose pr dags dato frem mot 31.12 viser en omsetning på 3,7 mill. kr. Erfaringsmessig kommer det flere oppdrag i løpet av året, slik at SfNM forventer å nå omsetningsmålet i 2014. SfNM forventer budsjettbalanse pr 31.12.14. Den eksternt finansierte virksomheten Høgskolen hadde en omsetning innen bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet per april på om lag 24,5 mill. kr, noe som er en økning på om lag 8,2 mill.kr. i forhold til mars og 6,2 mill. kr sammenlignet med samme periode i fjor. Omsetning per enhet og totalt Pr. 30.04.14 Pr. 31.03.14 Pr 30.04.13 Pr. 30.04.12 AL 5 793 106 1 768 717 2 464 160 3 785 432 AI 7 442 317 5 817 451 6 509 399 4 327 956 AHS 9 575 349 7 315 813 6 514 827 5 986 318 MS 1 113 357 863 836 1 991 248 1 211 940 SA 586 419 506 648 816 301 309 196 Totalt 24 510 548 16 272 465 18 280 349 15 624 545 Utvikling resultat/overskudd per enhet og totalt Pr 30.04.14 Pr. 31.03.14 Pr 30.04.13 Pr. 30.04.12 AL 159 907 30 947 9 152 31 672 AI 338 250 318 434 0 0 AHS 228 379 37 982 0 321 364 MS 0 0 0 0 SA 14 272 13 286 2 700 91 985 Totalt 420 989 397 051 11 852 445 020
Også avslutning av prosjekter og føring av resultat / overskudd pr april 2014 er høyere enn på samme tid i fjor, og er mer på nivå med 2012. Utvikling i lønnskostnader og indirekte kostnader per enhet og totalt Lønnskostnader Pr 30.04.14 Pr. 31.03.14 Pr 30.04.13 Pr. 30.04.12 AL 3 817 052 1 147 937 1 047 216 2 539 717 AI 1 920 172 1 494 265 3 068 973 1 545 554 AHS 5 991 089 4 497 103 4 202 586 5 527 578 MS 781 294 612 204 1 159 335 866 645 SA 415 782 365 722 541 609 304 792 Totalt 12 925 379 8 117 204 10 019 720 10 784 287 Totale lønnskostnader har økt med om lag 4,8 mill. kr fra forrige periode, og ligger om lag 2,9 millioner høyere enn på samme tid i fjor. Dette gjenspeiler også den høye aktiviteten i 2014, og det er igjen AL og AHS som har stått for økningen. Ompostering av indirekte kostnader Pr 30.04.14 Pr. 31.03.14 Pr 30.04.13 Pr. 30.04.12 AL 1 361 310 317 102 280 233 883 817 AI 571 629 473 100 727 171 544 382 AHS 1 394 280 1 014 001 939 086 984 162 MS 308 060 240 628 459 035 327 672 SA 25 056 25 056 0 0 Totalt 3 660 335 2 069 887 2 405 525 2 740 033 Indirekte kostnader omposteres nå månedlig basert på enten direkte lønnsføringer eller registrering i prosjektstyringsverktøyet Artemis. Dette fører til jevnere belastning av indirekte kostnader på prosjektene og inntektsføring på avdelingene. EVO har hittil i 2014 hatt en forsiktig prognose for 2014, men så langt i år kan det tyde på at høgskolen kommer til å få en betydelig større omsetning enn i fjor. Saksforbereder: Lasse Anti
Sak 41/14 Oppnevning av representanter til klagenemnda (2014/1782) Dokumenter i saken Lov om universiteter og høgskoler (univl) 5-1 Regler for klagenemnda Brev med forespørsel fra høgskolen Innkomne svar Saken gjelder Lov om universiteter og høgskoler kapittel 5 hjemler at høgskolen skal ha en klagenemnd. Klagenemnden skal bestå av fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Av disse skal to være studenter. Leder av klagenemnden skal ikke være ansatt ved høgskolen og vedkommende må ha dommerkompetanse. Ingen av medlemmene kan være medlem av høgskolens styre. I samsvar med reglene for klagenemnda oppnevnes leder og vara for leder og representanter for de ansatte for tre år om gangen og studentene oppnevnes for ett år om gangen. Leder og vara for leder ble oppnevnt for tre år i juni 2012. Representantene for de ansatte ble forlenget på fullmakt for inneværende studieår. De skal derfor nå oppnevnes for en periode på to år, fra august 2014 til august 2016. Studentparlamentet har valgt følgende studentrepresentanter til Klagenemnda for perioden august 2014 til august 2015: Julie Johansen, med personlig vara Oda Torp Sondre Risøen, med personlig vara Rosmari Valdersnes. Avdelingene forslår følgende medlemmer som representanter for de ansatte for perioden august 2014 til august 2016: Førstelektor Heidi Bjørstad, med personlig vara Torstein Selvik Per Arne Rød, med personlig vara Anne Skøien Innstilling til vedtak Følgende studentrepresentanter oppnevnes som medlemmer og varamedlemmer i klagenemnda for perioden august 2014 august 2015: Julie Johansen og Sondre Risøen som faste medlemmer og Oda Torp og Rosmari Valdersnes som personlige varamedlemmer
Følgende oppnevnes til medlemmer og varamedlemmer i klagenemnda for perioden august 2014 august 2016: Heidi Bjørstad og Per Arne Rød som faste medlemmer og Torstein Selvik og Anne Kari Skøien som personlige varamedlemmer. Audun Rivedal Høgskoledirektør Sonja Irene Dyrkorn Utdanningsdirektør
Sak 42/14 Oppnevning av studentrepresentanter til skikkethetsnemnda (13/564) Dokumenter i saken 1. Brev til Studentparlamentet 23.04.14 2. Brev fra Studentparlamentet 23.05.14 3. Forskrift om Skikkethetsvurdering Saken gjelder I følge forskrift om skikkethetsvurdering skal høgskole ha en skikkethetsnemnd (FOR 2006-06-30 nr 859). To av medlemmene skal representere studentene og disse oppnevnes for ett år om gangen. Skikkethetsvurderingen omhandler utdanninger innen helse- og sosialfag og lærerutdanninger, og de to studentene skal være fra henholdsvis helse- og sosialfagutdanning og fra lærerutdanning. Studentparlamentet foreslår følgende medlemmer: Kristin Danielsen, Avdeling for helse og sosialfag Markus Strømme Hoddesland, Avdeling for lærerutdanning Det skal ikke oppnevnes vararepresentanter. Høgskoledirektøren konstaterer at studentenes forslag er i samsvar med gjeldende forskrift og fremmer følgende Forslag til vedtak: Styret oppnevner følgende studentrepresentanter til Skikkethetsnemnda for perioden august 2014 august 2015: Kristin Danielsen, Avdeling for helse og sosialfag og Markus Strømme Hoddesland, Avdeling for lærerutdanning Audun Rivedal Høgskoledirektør Sonja Irene Dyrkorn Utdanningsdirektør
Styresak 43/14: Arealer til studentorganisasjoner Dokumenter i saken - Resolusjon fra SP: «Engasjementet må i hus!» (udatert, inngår i referatsak 22/14) - Utredning fra SP: «Plassbehov på studenthuset» (datert 25.06.13) Høgskoledirektøren viser til spørsmål og omtale i tidligere styremøter (sist med bakgrunn i oversendt resolusjon, referatsak 22/14), og ønsker med dette å gi styret en oppdatering om arealsituasjonen for studentorganisasjonene. Bakgrunn Studentparlamentet har over lengre tid meldt bekymring for at kontorarealene som er tildelt studentaktiviteter på Kronstad er for små. Så langt er det kontorlokalene i første etasje i Studenthuset som er avsatt til studentformål (Studentparlamentet, studentrådene og øvrige studentorganisasjoner). Arealene i andre etasje er disponert til kontorer for høgskolens ansatte. Det har vært et sterkt ønske fra studentenes side å få disponere hele Studenthuset. Studentparlamentet oversendte en egen utredning om arealbehovet datert juni 2013, og har jevnlig tatt opp saken. Det har så langt ikke vært rom for å tilby ytterligere kontorlokaler på Kronstad, og saken har derfor ennå ikke fått en avklaring. I møte mellom høgskoledirektøren og studentparlamentets ledelse i februar 2014 anslo studentene at de manglet ca. fem kontorplasser for å dekke dagens behov. På dette møtet ble studentene tilbudt kontorplasser i Møllendalsveien, men takket nei til disse. Studentparlamentet har gjentatt budskapet om arealbehov på Kronstad i en resolusjon adressert til styret, lagt frem i styremøtet 30. april. Status i arealsituasjonen Etter innplassering av faglige og administrative medarbeidere er kontorkapasiteten i høgskolebygget på Kronstad fullt utnyttet. Avdelingene har utfordringer med å finne kontorplass til alle, og gjennom høstsemesteret vil det være helt nødvendig at alle avdelinger og enheter jobber sammen for å finne fleksible løsninger ved påkommende behov. Det er ikke disponible arealer i nybygget på Kronstad, og arealer til studentene kan ikke frigjøres uten å flytte ut fagmiljøer. I Møllendalsveien er det fortsatt noen få kontorplasser som kan benyttes, men studentene ønsker fortrinnsvis flere kontorplasser i området der de fleste studentene er. Et nytt moment i saken er at det nylig er endelig avklart at de røde brakkene som er plassert ved Onninen-bygget på nordtomten blir stående til høgskolens disposisjon. Brakkene er i to etasjer og inneholder kontorer og åpne møtearealer. Høgskoledirektørens vurderinger Høgskoledirektøren anerkjenner studentenes behov for tilstrekkelige kontorarealer, og har forståelse for ønsket om å samle studentaktivitetene på Kronstad. På sikt vil det være positivt og ønskelig om også kontorarealene i andre etasje i Studenthuset kan frigjøres til studentformål, men i lys av den samlede arealsituasjonen for høgskolen ligger dette et stykke frem i tid. Høgskoledirektøren vil fastholde prioriteringen av å holde fagmiljøene samlet, og ønsker ikke å gjøre rokeringer i den kontorinnplassering som er gjort.
De røde brakkene som blir stående på tomten inneholder kontorer og møterom/åpne arealer. Selv om lokalene er fullt brukbare, ønsker høgskoledirektøren så langt det er mulig å unngå faste kontorarbeidsplasser i brakkene. Arealene vurderes som viktige avlastningsarealer for kortvarige behov, for eksempel mulige «basestasjoner» for ansatte som har kontor i Møllendalsveien og skal undervise på Kronstad. Høgskoledirektøren vurderer det slik at mye av studentorganisasjonenes arealbehov knytter seg til en type aktivitet som vil kunne passe her, når bruken og behovene ses i sammenheng med disponeringen av kontorplassene i første etasje i Studenthuset. Studentparlamentets ledelse har i tidligere dialog signalisert at de kan akseptere en slik løsning. For høgskoledirektøren er det viktig at HiB tar ansvar for å legge rette for gode rammevilkår for studentorganisasjonene. Både studentdemokrati, faglige og politiske organisasjoner, kultur, idrett, medier og sosiale foreninger er uvurderlige bidrag til et godt studiemiljø på en levende campus. Den krevende arealsituasjonen fører til at det må prioriteres strengt, men høgskoledirektøren opplever at Studentparlamentet har legitime bekymringer og en nøktern tilnærming i dialogen, og ønsker å komme studentene i møte. Høgskoledirektøren legger med bakgrunn i disse vurderingene opp til å la studentorganisasjonene disponere en etasje i brakkeriggen, med om lag seks kontorer og et åpent areal. Fordeling av arealer mellom studentgrupper forvaltes av Studentparlamentet, på samme måte som lokalene i første etasje i Studenthuset. Forslag til vedtak: Styret slutter seg til høgskoledirektørens vurderinger og tar arealdisponeringen til orientering. Eli Glambek fung. høgskoledirektør Even O. Sørland førstekonsulent
Styresak 44/14: Styring og ledelse ved HiB 2015-2019 Dokumenter i saken 1. Lov om universiteter og høgskoler 2. Styresak 61/2006: Endring i organisering, styring og ledelse fra 01.08.03. Ledelse på institusjonsnivå 3. Styresak 94/2006: Faglig organisering. Ledelse på institusjonsnivå prorektor/viserektor 4. Styresak 66/2009: Analyse, reorganisering og omstilling ved Høgskolen i Bergen 5. Styresak 62/2010: Omstilling faglig ledelse og administrativ organisering. Styring og ledelse 6. Styresak 95/2010: Leiarstruktur og organisasjon 2011 7. Styring og ledelse ved Høgskolen i Bergen: Rapport fra en arbeidsgruppe avgitt 2. desember 2010 8. Rapport 41/2010 fra NIFU STEP: Evaluering av styringsstrukturen ved Høgskolen i Bergen 9. Styresak 05/2011: Faglig understruktur ved avdelingene 10. Styresak 93/2011: Tilsetting av faglige ledere evaluering av tilsettingsprosessen Innledning Høgskoledirektøren legger frem denne saken som grunnlag for diskusjon og vedtak. Saken tar utgangspunkt i de signaler styret har gitt på tidligere tidspunkt, og inneholder en kartlegging og synliggjøring av sentrale hensyn og vurderinger i lys av de utfordringer høgskolen står overfor i de kommende år: - Nye politiske signaler fra sentralt hold knyttet til struktur, finansieringsordning og andre reformer - Utmeisling av ny strategisk plan for høgskolen - Samlokalisering på i praksis to nye campus - Iverksetting av ny organisering for administrasjonen - Utløp av inneværende åremålsperiode sommeren 2015 på alle nivå; valg av styringsog ledelsesform og tilsetting av nye ledere Vedtaksforslaget i saken tar sikte på å peke ut en overordnet retning for den videre prosess og gi viktige avklaringer rundt styring og ledelse ved HiB for neste åremålsperiode. Momenter fra tidligere diskusjon i styret Ledelsesmodeller og lederrekruttering var tema for bred diskusjon på et styreseminar 4. februar 2014. Også spørsmål knyttet til rammene for arbeidet med ny strategisk plan, samlokalisering og organisasjonsgjennomgang ble drøftet. Høgskoledirektøren skisserte på bakgrunn av denne diskusjonen forslag til videre prosess i muntlig presentasjon til styremøtet 13. mars 2014. 1
I diskusjonen under styreseminaret i februar var flere av styremedlemmene opptatt av å knytte diskusjonen til de signaler og føringer den nye regjeringen gir med tanke på institusjonsstruktur og styringsform. (Disse signalene er senere konkretisert og formulert i bestillinger fra KD til institusjonene med frist for tilbakemeldinger 1. november 2014, og vil omtales spesielt senere i saken.) Flere styremedlemmer tok opp spørsmålet om forsvarligheten av endringer i styreform samtidig med de omfattende endringsprosesser knyttet til samlokaliseringen, og pekte på at tidspunktet for en slik prosess vil være en kritisk faktor. Andre medlemmer av styret etterlyste en grundigere styrebehandling av selve spørsmålet, uavhengig av at det foregår flytting og organisasjonsprosesser. Både prinsipielle og mer pragmatiske standpunkt knyttet til ledelsesmodell (valgt/ansatt rektor) ble luftet. En oppsummering som ble gjort i møtet er at spørsmål om hvem som skal fatte beslutninger og hvordan demokratiet skal fungere, bør kunne diskuteres åpent. Styret var oppmerksomme på at valg av styringsmodell også knytter seg til en balanse mellom indre og ytre legitimitet. Flere pekte på at det uansett styringsmodell på institusjonsnivå er viktig å ta fatt i de punkter som er nevnt i de to rapportene fra 2010 knyttet til blant annet faglig organisering, rolleforståelse og informasjonsflyt. Noen fremhevet at rapportene som dannet grunnlag for diskusjonen tok opp viktige ting som ikke er direkte avhengig av styringsformen. Blant annet ble det tatt til orde for å ta grep med hensyn til tema som roller/ansvar/myndighet, lederutvikling/-rekruttering og struktur/understruktur/faglig organisering. Styret utfordret også dekanene til å tenke gjennom hvilke effekter en samlokalisering av tre avdelinger med ulikheter både når det gjelder struktur og kultur vil få, hvordan man tenker å jobbe med dette og hva man eventuelt kan lære av hverandre i avdelingene for å ta det beste ut av de ulike ordningene. Spørsmålet om apparatet rundt faglige ledere på alle nivå er rustet til å støtte opp om lederne ble også reist. Flere av styremedlemmene var opptatt av styrets rolle som strategisk organ og etterlyste flere strategiske diskusjoner i styret. Styret ønsker å komme inn tidlig i prosesser. Signaler/føringer fra ny regjering Regjeringen har varslet at det vil legges frem en langtidsplan for høyere utdanning og forskning høsten 2014, og at den våren 2015 følges opp med en stortingsmelding om struktur i høyere utdanning som vil konkretisere og gi retning for fremtidige strukturendringer. Kunnskapsministeren har satt i gang en gjennomgang av finansieringsmodellen for sektoren, og det er også nedsatt en produktivitetskommisjon som 2
skal levere innstilling i 2015. Videre tar regjeringen sikte på å innføre femårig lærerutdanning fra 2017. Alle disse prosessene vil kreve mye oppmerksomhet, og stiller krav til at HiB er i stand til å delta aktivt både i kartlegging, diskusjon og iverksetting. Slik handler spørsmålet om styring og ledelse også om å sørge for at HiB er best mulig rustet til å møte endringer som vil komme. «SAKS» og spørsmål/utfordring til sektoren Med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens inntreden har det skjedd et taktskifte i departementets holdning til strukturendringer i sektoren. På UHRs representantskapsmøte i Tønsberg 13. mai 2014 presenterte den politiske ledelsen i Kunnskapsdepartementet en ambisiøs agenda der SAK-begrepet har blitt utvidet til «SAKS» samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing. De overordnede føringene for SAKS-arbeidet med struktur i høyere utdanning skal være kvalitet, effektivitet og robuste fagmiljø. Det er varslet at «akademiske fullmakter» skal fordeles strengere, som ledd i en standardheving, og det er institusjoner, ikke studiesteder, som skal være sentrum for diskusjonen. Sektoren fikk en rekke spørsmål til utfordring og diskusjon, og departementet har bedt alle institusjoner styrebehandle problemkomplekset innen 1. november 2014. For Høgskolen i Bergen, med en ekspansiv strategi og en etablert posisjon i profesjonsutdanningene i regionen, vil denne diskusjonen og tilbakemeldingen til departementet være svært viktig. Styret vil her få en anledning til å gjøre opp status etter samlokaliseringsprosessen, kombinert med strategisk nyorientering i lys av nye politiske signaler. De linjene som trekkes i en slik sak både i styrediskusjonen hos HiB og i departementets videre behandling vil også legge viktige premisser for innretningen av ny strategisk plan for neste periode. Valg av styrings- og ledelsesform Etter reglene i Universitets- og høgskolelovens kapittel 10, kan styret vedta å fravike normalmodellen for rekruttering av rektor til fordel for en modell med ekstern styreleder og en ansatt rektor som styrets sekretær og øverste faglige og administrative leder for institusjonen. Det er bare en endring av styringsmodell som krever særskilt vedtak med minst 2/3 flertall i styret. Det overordnede spørsmålet, også i en diskusjon om styringsmodell, må være hva som er mest tjenlig for at Høgskolen i Bergen skal nå sine strategiske mål. Vurderingene av og avveiningen mellom lovens to modeller må suppleres med en vurdering av styrker og 3
svakheter ved dagens organisering, vekting av hensyn som kapasitet/sårbarhet i organisasjonen i lys av andre prosesser, og selvsagt andre og bredere vurderinger knyttet til signaler fra politiske myndigheter og synspunkt blant høgskolens ansatte og studenter. Som det ble redegjort for på styreseminaret, virker dagens styringsmodell å være godt forankret i organisasjonen, jf. spørreundersøkelsen fra 2010, der holdningene til løsningene på institusjons-, avdelings- og instituttnivå er kartlagt. I den grad det pågår diskusjon om spørsmålet, er den først og fremst knyttet til valg av modell for toppledelsen. Det er ikke gjort noen ny spørreundersøkelse, men Studentparlamentet og fagforeningene ved høgskolen har allerede meldt tydelig at de ønsker å fortsette ordningen med valgt rektor som styrets leder. Rekruttering av åremålstilsatte ledere Sommeren 2015 går åremålsperioden for det store flertallet av de åremålstilsatte faglige lederne ved høgskolen ut. Disse lederne er helt sentrale for videre faglig utvikling mot de strategiske mål som er satt, og rekrutteringsprosessen blir svært viktig. Det er en stor utfordring med samtidig rekruttering av et så stort antall ledere. Utskifting av så sentrale personer på samme tidspunkt er krevende i seg selv, og tilsettingsprosessene som må gjennomføres blir både mange og omfattende. I styresaken om evaluering av rekrutteringsprosessen forut for inneværende åremålsperiode ble det pekt på flere punkter som bør vurderes spesielt: 1. Sammensetning av innstillingsutvalgene Høgskolen i Bergen har valgt en sammensetning av innstillingsutvalgene basert på grupperepresentasjon. Denne sammensetningen av utvalgene byr på særlige utfordringer, særlig fordi eventuelle motstridende interesser kan føre til at tilsettingsprosessene politiseres og resultatet i for stor grad preges av kompromisser. Tilsetting i lederstillinger på åremål følger reglene i Universitets- og høgskoleloven. 2. Risiko knyttet til å tilsette i alle faglige lederstillinger på en gang Åremålsperioden for ansatte ledere er 4 år, og det er anledning til å sitte i disse posisjonene i inntil 12 år. Stillingene skal lyses ut i forbindelse med utløpet av hvert åremål. I praksis vil noen av dem som har sittet som ledere gå inn i en ny åremålsperiode. Likevel vil svært mange av lederne på avdelings- og instituttnivå være nye hvert fjerde år. Høgskolen i Bergen har enhetlig ledelse på avdelings- og instituttnivå, noe som innebærer at lederne både har faglig og administrativt lederansvar. Det ligger en ikke ubetydelig risiko i at mange ledere skiftes ut på en gang, samtidig som det ikke finnes en parallell lederfunksjon som kan ivareta kontinuiteten. Det skal velges nytt rektorat pr. 01.08.15, og nytt høgskolestyre tiltrer denne høsten. Dette faller sammen med at høgskoledirektørens åremålsperiode (6 år) utløper. 4