Utfordringer ved bruk av kliniske retningslinjer i allmennpraksis

Like dokumenter
Kan fastlegen ta oppfølgingskontrollene etter operasjon med dren i trommehinnen? En retrospektiv studie fra Midt-Norge

Dilemmaer med nasjonale faglige retningslinjer

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner

Grunnkurs A Trondheim Trondheim

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Grunnkurs A Trondheim , Trondheim

Grunnkurs A Trondheim Britannia Hotel

Hvor står norsk allmennmedisinsk forskning - styrker og svakheter

Randomisert kontrollert studie- Akupunkturbehandling av spedbarnskolikk

Kompetanse alene er ikke nok

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer

Folkehelse, forebygging & fedme. ECO 2019 Glasgow Jørn V. Sagen

Gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Har legen en rolle? 31. august Morten Mowe

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital

«Knowing patients as persons» A theory-driven, qualitative study of the relevance of person-related knowledge in primary health care

Beslutningsstøtte og forskrivningsstøtte

INNOVASJONSTOGET GÅR. - hvor er legene?

Depresjonsbehandling i sykehjem

Reservoarkirurgi Spesialisering?

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital

Faktorer som påvirker allmennlegenes henvisningspraksis til spesialist. Organisatoriske implikasjoner. En litteraturstudie

Allmennlegers erfaringer som portvakt

Acute poisoning by substances of abuse in Oslo Epidemiology, outpatient treatment, and follow-up

Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis.

Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase

Samhandling i helsetjenesten Burde vi ha ett forvaltningsnivå? Petter Brelin Leder NFA

HjemmetrimHjertesvikt. Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi

Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Pasientstyrt oppfølging ved revmatisk sykdom (PORS) Erik Rødevand, Revmatologisk avd, St. Olavs Hospital

PROM OG PREM hva er det og hvordan kan det brukes

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Klinisk relevans av farmasøyters intervensjoner på legemiddelrelaterte problemer

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge:

Hvorfor bli spesialist på det allmenne og hvordan?

Allmennlegers erfaringer som portvakt

Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon

PLO-meldinger i sykehus

Diagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller

HVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug

Kvalitetsforbedring, utdanning og forskning en mulig kombinasjon?

Genetisk veiledning. Genetisk veiledning. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer. Ulike typer gentester

Røroskurset 27. februar - 2. mars 2012

Organisatoriske og økonomiske utfordringer knyttet til lokalsykehus og primærhelsetjenesten som undervisningsarena

Stabil angina pectoris

Erfaringer i forbindelse med innføring av kvalitetsregister for pasienter som er opereres i nesen eller bihulene

BEDRE VERKTØY OG SYSTEMER FOR KUNNSKAPSSTØTTE I EPJ. Førsteamanuensis Mariann Fossum

Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært?

Forskningsnettverk lokalt, nasjonalt og internasjonalt. En forutsetning for å lykkes?

Når ørene virker, men hjernen ikke forstår Barn med auditive prosesserings vansker (APD)

Kliniske effektmål som kvalitetsmål. Tore Solberg Nevrokirurgisk avdeling UNN-HF

Styringsdata for fastlegeordningen, 3. kvartal 2008 Skrevet av Therese Sundell, 27. oktober 2008

Styringsdata for fastlegeordningen, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 23. april 2008

Hvordan kan spesialisthelsetjenesten bidra til økt samhandling?

Kommunikasjon og samarbeid med Noklus

Ortogeriatri. Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU

TAKK. Veiledere 1. amanuensis Anne Haugstvedt og professor Marit Graue. Til alle respondenter på sykehjem. Til ledelsen på sykehjem

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Innføring i GRADE på norsk Vandvik Holmsbu Mai 2016 med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge

SAMARBEID MELLOM SYKEHJEM OG SYKEHUS. Søbstad Undervisningssykehjem og St.Olavs hospital

Ortogeriatri. - hvilken modell skal vi velge? Norsk kongress geriatri; april Ortopedisk klinikk

Velkommen til nettverksmøte!

Studiebesøk til Kaunas University of Medicine, Faculty of Nursing

Uønskede hendelser og pasientskader i norsk allmennmedisin?

Kommuneoverlegen ORGANISERING AV DAGLEGEVAKT I LILLEHAMMER - DAGBEREDSKAPSORDNINGEN. Lillehammer, 14.mai 2018

Kompetanseutvikling for praktiske prosedyrer (KUPP) et hjelpeverktøy for læring og veiledning av studenter i klinisk praksis?

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN

Hva er en god henvisningsprosess?

STRATEGI Fremragende behandling

Nidelvkurset 3. februar - 5. februar 2016

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi?

Roar Dyrkorn, spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Nidelvkurset 6. februar - 8. februar 2019

Pasientens og pårørendes ønsker og forventninger til legen ved livets slutt på sykehjem

Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling.

Screening kva er forskingsbasert?

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom

Underernæring - METODERAPPORT

Erfaringer fra Fast Track Bihulekirurgi. Ann Helen Nilsen Prosjektleder, MSc ØNH- avdelingen St Olavs Hospital

Prehabilitering hva skjer på feltet i Norge og hva viser forskningen?

Samfunnsmedisiner i regionalt helseforetak rolle, utfordringer, muligheter

Sluttrapport for "Sammen for mer aktivitet" Prosjektnummer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Insidens og prevalens av postoperative infeksjoner. hva bør vi måle? Olav A. Foss

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

CONSORT Consolidated Standards of Reporting Trials

Tilbakemeldingsskjema

Den gode døden i sykehjem

Versjon: 1.0. Jobbglidning - Sykepleiekonsultasjoner med ultralydveiledet undersøkelse i poliklinikk for pasienter med revmatiske sykdommer

Forskningsbasert vs Forskningspassert

Referat fra møte i Blåreseptnemnda 31. oktober 2007

Prinsipper for oppsett av årsaker til død

Transkript:

Utfordringer ved bruk av kliniske retningslinjer i allmennpraksis Bjarne Austad Spesialist i allmennmedisin, Sjøsiden legesenter, Trondheim Førsteamanuensis, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU

Retningslinjer introduksjon Presentere avhandlingen Hva så? 2

Retningslinjer - mange begreper 3

Fastlegeforskriften Krav til kvalitet ( 16) Fastlegen skal drive sin virksomhet i tråd med krav fastsatt i lov- og forskrift, oppdatert kunnskap og nasjonale faglige retningslinjer (mine understrekninger) 4

5

Hvordan brukes retningslinjer? Brukes i varierende grad (Glynn 2003, European Science Foundation 2012) «One of the most consistent findings from clinical and health services research is the failure to translate research into practice and policy» (Grimshaw 2012) 6

Hvordan brukes retningslinjer? Aftenposten 04.12.2016 Adresseavisen 19.05.2014 Vedtak om begrenset autorisasjon som lege Legen innrettet heller ikke praksis i tråd med veiledning og nasjonale, faglige retningslinjer. Helsetilsynet 20.09.2013 7

Enkel retningslinje Retningslinjer generelt I III II IV 8

Enkel retningslinje Retningslinjer generelt Prosess III II IV 9

10

Barn < 18 år operert dren på St Olavs Hospital, 01.11.2007-31.12.2008, n = 137 Ekskludert pga annen alvorlig sykdom, n=1 Innkalt til hørselstester ++ 24±3 måneder etter operasjon, n = 136 Deltok ikke, n = 47 ARTIKKEL I n = 89 11

Resultater På sykehuset ble retningslinjen fulgt hos 68.5 % av barna Seks sa drenet ikke ble kontrollert, én (4.3%) i fastlegegruppen, fem (7.6%) i ØNH-gruppen 12

13

Localization of follow-ups for the participants (n = 73) according to: (1) the guidelines, (2) the recommendations at time of surgery, and (3) the actual control. 1 Missing data from two participants 2 Reasons for no follow-ups are explored in a previous paper 14

Enkel retningslinje Retningslinjer generelt Prosess III Utkomme IV 15

16

Metodologiske utfordringer Retrospektiv studie, ingen randomisering. Sammenligner heterogene grupper Ca 40 % ikke hørselstestet før operasjon 17

ARTIKKEL I n = 89 ARTIKKEL II n = 73 Ekskludert pga medisinske syndromer, n = 16 Oppfølging fastlege, n = 23 Beste øre: 22.1 db Verste øre: 32.8 db Oppfølging ØNH lege, n = 50 Beste øre: 22.6 db Verste øre: 33.1 db 18

Resultater Forbedring hørsel i begge grupper (12.8 db vs 12.6 db, p = 0.9) Færre mellomører med væske i begge grupper (relativ reduksjon 78 % vs 75%, p = 0.9) Ingen klinisk signifikante eller statistisk signifikante forskjeller mellom gruppene etter to år For lite materiale til å gi sikkert svar på hørsel (styrkeberegning: > 9 db forskjell for å påvise) 19

Enkel retningslinje Retningslinjer generelt Prosess Bruk Utkomme IV 20

21

Metode 22

Resultater Retningslinjer nødvendige for klinisk praksis Årsaker til at de likevel følges i liten grad Takling av dilemmaer med retningslinjer 23

Resultater For mange For lange og for utilgjengelige Manglende samsvar mellom anbefalinger og pasienters behov 24

Enkel retningslinje Retningslinjer generelt Prosess Bruk Utkomme Konsekvenser 25

26

Resultater Komplikasjoner for fastlegene selv ved å anvende multiple retningslinjer Komplikasjoner for deres pasienter når fastlegene anvender multiple retningslinjer 27

Resultater Overdreven behandling, medikamentell og ikke-medikamentell Økt medikalisering Redusert livskvalitet 28

Oppsummering Ulike utfordringer ved bruk av retningslinjer i allmennpraksis Selv den enkle drens-retningslinjen viste seg vanskelig å implementere Avhandlingen utfordrer ideen om at «beste praksis» alltid er å følge retningslinjer for enkelt-sykdommer Vite mer? https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2440658 29

Hva så? 30

Den allmennmedisinske sil? 31

Forslag Inkludere aspekter om multisyke og polyfarmasi ved utvikling av retningslinjer for allmennpraksis Tone ned retorikk om at retningslinjer skal følges. Bytte navn fra retningslinjer til veiledere? Fortsette å holde fokus på det viktigste: Vi behandler mennesker, og mennesker er alltid mer enn summen av sykdommer 32

Takk for meg 33