Hvordan kan spesialisthelsetjenesten bidra til økt samhandling?

Transkript

1 Hvordan kan spesialisthelsetjenesten bidra til økt samhandling? Holder sykehusene på pasientene? Dag Bratlid Det medisinske fakultet, NTNU og St. Olavs Hospital HF Trondheim NSH s konferanseom helhetlig helsetjenestetilbud

2 Evaluering av produktivitetsutvikling og ressursutvikling ved sykehusene Nasjonale tall (SAMDATA) for mye makrotall - Ikke detaljert påp avdelingsnivå - Ikke detaljert påp profesjonsnivå - DRG-produksjon - ikke pasientbehandling Sykehusrelaterte tall vil også være bedre egnet til å påvise eventuelle sammenhenger mellom ressurser og produksjon (negative og positive) som kan gi grunnlag for problemløsning

3 Pasientbehandling ved St. Olavs Hospital HF Endring (%) Innleggelser ,2 Poliklinikk ,0 Operasjoner ,6 Operasjoner ,7 Røntgen us ,4 Laboratorie us ,8 1 inklusiv Røros R Sykehus 2 eklsusiv Røros R Sykehus

4 Konklusjon: Stadig flere helsearbeidere utfører hver enkelt: - stadig mindre pasientarbeid! - til en stadig større kostnad! Bratlid D. Tidsskr Nor Lægeforen 25:3021-6,2000

5 Mulige forklaringer påp at vi får f stadig mindre ut av ressursene: - mer komplisert medisin udekket ressursbehov har blitt dekket kvalitetsforbedring bedre vaktsystemer bedre dokumentasjon økt undervisningsbyrde

6 Mulige forklaringer påp at vi får f r stadig mindre ut av ressursene: - moderne pasientbehandling er teamarbeid - flaskehalser radiologi anestesiologi - ferdigbehandlede pasienter - for liten dreining mot poliklinisk virksomhet - manglende skjerming av elektiv virksomhet

7 Pasientbehandling ved St. Olavs Hospital HF Pasientkategori Endring (%) Innleggelser totalt ,6 Ø. hjelp ,4 Ø. hjelp (%) ,8 Elektive ,3 Poliklinikk totalt ,8 Nyhenviste ,5 Kontroller ,0

8 Pasienttilgang ved St. Olavs Hospital HF Nye omsorgsperioder Endring % Totalt ,1 Innleggelse ,4 Poliklinikk ,1

9 Pasientdata for enkelte avdelinger Gynekologisk avdeling Endring (%) Innleggelser totalt ,9 Ø.. hjelp ,0 Elektive ,2 Operasjoner Poliklinikk totalt ,2 Nyhenviste ,9 Kontroller ,5 Nye omsorgsperioder Totalt ,4 Innleggelser ,0 Poliklinikk ,8

10 Pasientdata for enkelte avdelinger Medisinsk avdeling Endring (%) Innleggelser totalt ,1 Ø. hjelp ,3 Elektive Poliklinikk totalt ,0 Nyhenviste ,9 Kontroller ,3 Nye omsorgsperioder Totalt ,9 Innleggelser ,8 Poliklinikk ,7 Bratlid D. Tidsskr Nor Lægeforen 122:386-91,2002

11 Konklusjon? Spesialisthelsetjenesten i sin nåværende form og organisering kan i fremtiden bidra lite til forbedring av befokningens helsetilstand, - også for våre kronikergrupper Helsetjeneste på tvers av forvaltningssystemer er til hinder for bedring av befolkningens helsetilstand Subspesialiseringen av helsetjenesten er nå ikke lenger en styrke, men har blitt et problem for en effektiv helsetjeneste Helsetjenesten mangler et overordnet kvalitetssystem som omfatter alle nivåene

12 Hvorfor avtar ikke ventelistene når n pasientmengden ikke øker? Er det slik at pasienter som har fått f en fot innenfor prioriteres i forhold til de som står r utenfor og vil inn?! Forklaringer - man vet hvilke pasienter man har og ikke hvilke man fårf - manglende kontinuitet i legetjenesten - svakt samarbeid med primærhelsetjenesten rhelsetjenesten - stordriftsulemper? Implikasjoner - bedre organisering av sykehusene - faglige rutiner - personell- og pasientlogistikk - bedre samarbeid mellom 1 og 2 linjetjenesten - økonomiske incitamenter??

13 Hva kan sykehusene gjøre re? Internt - bedre rutiner for etterkontroll Hvem tar kontrollene og når og hvor ofte skal de tas? Eksternt - samarbeid med primærhelsetjenesten Akuttpoliklinikk Ambulante team Forsterkede sykehjemsposter Distriktsmedisinske sentre Samarbeid - samarbeid - samarbeid Integrerte behandlingsprogrammer? Integrert økonomi (eks. reiseutgifter)

14 Hva har andre gjort?

15 Samarbeid mellom nivåene (sykehus, fastlege, kommunehelsetjeneste) Felles forståelse av basale problemer og verdier (behandlingsmål) Effektiv formidling av informasjon mellom nivåene Deling av all informasjon Standardiserte prosedyrer, kriterier og intervensjoner

16 Jönköpings län, Sverige barn 0-18 år 1 Barne- og ungdomsmedisinsk avdeling 9 barneleger i spesialistpraksis 28 allmennlegekontorer 13 kommuner Etablert et integrert samarbeid om behandling av astmapå tvers av nivåene

17 Jönköpings län - samarbeid om behandling av barn med astma Retningslinjer for behandling av barn med astma ble tilpassed de lokale forhold. Nødvendig kompetanse tilført alle nivåer (spesialister i privat praksis, allmennpraktikere og astmasykepleiere). Oppgaver tillagt det enkelte nivå definert Retningslinjer for behandling revideres årlig Spesialister i allmennpraksis og astmasykepleiere har ukentlige møter med sykehusavdelingen Astmasykepleierne besøker regelmessig allmennpraktikerne, bl.a. for kontakt med pasienter og foreldre Astmasykepleierne møtes årlig til oppdateringskurs ved avdelingen Prosjektets bredt sammensatte referansegruppe møtes hver 3-5 måned

18 Jönköpings län Innleggelser for astma/1000 barn/år goal <

19 Jönköpings län Antall henvisninger til spesialist/1000 barn og ventetid Childrens Astma Frequens Years Months no of referrals waitingtime, mths

20 Oppsummering Sykehusressurser brukes i altfor stor grad på pasienter som kunne ha vært behandlet på et annet nivå Dette skyldes i hovedsak en for dårlig organisering av oppfølgingen av pasienter som har vært behandlet ved sykehusene Behovet for og omfanget av etterkontroller av pasienter er både ut fra en faglig og ressursmessig vurdering altfor viktig til å bli overlatt til den enkelte sykehusleges skjønn.

21 Oppsummering Tett samarbeid om pasientene på tvers av nivåene ut fra en felles forståelse av pasientens medisinske behov og målet for behandlingen, har vist seg å kunne lette presset på alle nivåene av helsetjenesten For å få dette til trenges det en aksept for dette på tvers av nivåene. I tillegg trenges økonomiske ordninger som støtter opp om en slik utvikling