Saksfremlegg Saksnr.: 09/246-4 Arkiv: 150 A Sakbeh.: Tor Fredriksen Sakstittel: UNDERVISNINGSTILBUD TIL FREMMEDSPRÅKLIGE BARN I ALTA KOMMUNE - UTFORDRINGER Planlagt behandling: Hovedutvalget for Barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& Hovedutvalget for Barn og unge vedtar at norskopplæringen for fremmespråklige elever i grunnskolen i Alta kommune dels skal gis i ordinære klasser ved hjemmeskolen og dels ved innføringsklassen ved Komsa skole. Fordeling av barn i barnehager og skole skjer i samsvar med rutinebeskrivelsen i notatet Overordna føringer i forhold til fordeling av ansvar og arbeidsoppgaver mellom sektorene i forhold til oppfølging av asylanter og flyktninger. (Vedlegg 1) Innføringsklassen ved Komsa skole styrkes med 1/1 årsverk fra 1.4.2009 i tillegg til nåværende bemanning. Hovedutvalget ber om en styrking av sektorens ramme på 2 mill. til dekning av økt ikke budsjettert behov som følge av økt bosetting av flyktninger og asylsøkere. ::: &&& Sett inn innstillingen over IKKE RØR LINJA&&& Saksopplysninger:... &&& Sett inn saksopplysninger under IKKE RØR LINJA&&& Vedlegg: 1. Overordna føringer i forhold til ansvar og arbeidsoppgaver mellom sektorene i forhold til oppfølging av asylsøkere og flyktninger 2. Notat av 6.3.fra Komsa skole 3. Ang. velkomstklassen. Vedlegg til e-post av 4.12.2008 fra Komsa skole Andre saksdok.: 1. HBU-SAK 6/09. Budsjett 2009 detaljering av ramme sektor 210 Barn og ungesektoren 2. HBU-SAK 11/09. Bosetting av flyktninger i 2009 utfordringer ved økt bosetting 3. Rundskriv F-02/2009. Statstilskudd til drift av barnehager 4. Rundskriv Udir-Tilskot-10-2005. Statstilskot til opplæring for språklege minoritetar i grunnskolen Særskild språkopplæring i norsk, morsmål og/eller tospråkleg fagopplæring - Kap. 225 post 64 underpost 11 Bakgrunn: I tilknytning til budsjettbehandlingen for 2009 og sak vedr. detaljering av sektorrammen for 2009 (HBU-SAK 06/09) har hovedutvalget uttrykt bekymring for ressurssituasjonen knyttet til undervisningstilbudet for minoritetsspråklige barn i grunnskolen som følge av den sterke
veksten i antall flyktningebarn, asylsøkerbarn og barn til arbeidssøkere fra andre land. Hovedutvalget har derfor bedt om en grundigere analyse om situasjonen til marsmøtet. Lovgrunnlaget Barnehage I forskrift til barnehageloven heter det: En rekke barn har et annet morsmål enn norsk og lærer norsk som andrespråk i barnehagen. Det er viktig at barna blir forstått og får mulighet for å uttrykke seg. Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse. For fremmedspråkopplæring i barnehager mottar kommunen særskilt statlig tilskudd. I 2008 var dette kr 130.830. Med et økende antall fremmespråklige barn i barnehager vil kostnader til dette formålet øke. Det er svakere lovbestemmelser knyttet til minoritetsspråklige barnehagebarn. I tillegg kommer en kommunal bevilgning på ca. kr 80.000. Videre foreligger det et vedtak om at Alta kommune skal tilby flyktninger gratis barnehageplass og gratis plass i skolefritidsordningen de første 3 måneder barnet oppholder seg i Alta. Dette er en kostnad som ikke er beregnet, og den vil avhenge av hvor mange som benytter seg av tilbudet. Grunnskole Sektoren må i dag gi fremmedspråklige opplæring i henhold til bestemmelser i opplæringsloven. Det er altså ikke slik at kommunen kan velge å la være å gi et slikt tilbud. 2-8. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved. Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane. Disse elevene skal ha et tilbud som i omfang (antall timer) og i kvalitet sikrer disse elevene et tilbud på linje med andre elever i skolen. Antall minoritetsspråklige barn i Alta kommune Barnehage i flg. årsmelding pr. 15.12. 2006 25 barn 2007 25 barn 2008 33 barn Grunnskole i flg. GSI pr. 1.10. 2006 61 elever 2007 66 elever 2008 85 elever
Barn og unge sektoren har i løpet av 2008 fått en betydelig vekst i antallet barn med rett til særskilt norskopplæring. Det er både en økning i antallet barn med slik rett og en økning i antallet språk barna har (fra 15 språk i 2006 til 20 språk i 2008). Den sterke økningen er i hovedsak knyttet til kvoteflyktninger (FN), asylsøkere, ordinære flyktninger og familiegjenforeninger. Dette medfører store utfordringer knyttet til det å gi en tilfredsstillende opplæring. Tilbud til minoritetsspråklige barn i Alta kommune Barnehage Totalt disponerer sektoren ca. 0,210 mill. slik at kommunen kan utforme tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. I disse dager jobbes det med en mottaksplan for å sikte en god oppstart i barnehagen og handlingsplan for disponering av statlig og kommunalt tilskudd. Inntil videre antas det at budsjettet på dette området vil holde. Grunnskole Ordinært. Ressursomfanget knyttet til den ordinære opplæringen for minoritetsspråklige beregnes i forhold til Rundskriv Udir-Tilskot-10-2005. Statstilskot til opplæring for språklege minoritetar i grunnskolen Særskild språkopplæring i norsk, morsmål og/eller tospråkleg fagopplæring - Kap. 225 post 64 underpost 11. Beregningene etter bestemmelsene i rundskrivet angir bare tidsressursene til den enkelte skole knyttet til særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Ressursomfanget er avhengig av antall elever, antall elever med morsmålsopplæring/tospråklig fagopplæring og antall språk det gis morsmålsopplæring i. Innenfor denne rammen skal skolen kunne gi et undervisningstilbud som tilfredsstiller bestemmelsene i Opplæringsloven. Forbruket er ikke skilt ut i regnskapet. Inntektene på dette området inngår i rammeoverføringene fra staten og er således ikke synlige verken i sektorregnskap eller kommuneregnskapet for øvrig. Ressurser til særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring/tospråklig fagopplæring er for skoleåret 2008/2009 på ca. 12,5 årsverk. I tillegg kommer den særskilte tildelingen til velkomstklassen ved Komsa skole, tilsvarende en netto stillingsøkning på 0,8 årsverk. Særskilt (Velkomstklassen ved Komsa skole) I og med at det kommer flere barn/unge til kommunen bl.a. gjennom familiegjenforeninger har sektoren opprettet en innføringsklasse ved Komsa skole. Økningen i elevtallet siden tidlig på nyåret 2008 har vært så stor at det ikke var mulig å gi et tilfredsstillende undervisningstilbud innenfor de ordinære rammer. Dette har bl.a. også sammenheng med elevenes utdanningsmessige, språklige og sosiale bakgrunn. Det vises til vedlegg 2 til saksutredningen. Etablering av velkomstklasse/innføringsklasse ved Komsa skole høst 2008 var et organisatorisk tiltak med sikte på et bedre og mer effektivt tilbud. Dette tilbudet er imidlertid i dag sprengt. Av vedlegg 1 fremkommer det at skolen har behov for å få tilført minst ett årsverk for å kunne gi et forsvarlig undervisningstilbud til de nyankomne elevene fra 2.2.2009. Det vurderes også om det skal opprettes ytterligere en innføringsklasse ved en annen skole, eller om tilbudet skal spres på flere skoler. Utfordringen er å skaffe kvalifiserte lærere og økonomisk grunnlag for tilbudet. Det vises til notatet av 6.3.2009 fra Komsa skole. Vedlegg 2.
Barnevernet De siste årene er barnevernet i økende grad blitt involvert i forbindelse med flyktningebarn. Beregningsutvalgets kartlegging av regnskapet for 2007 viste en samlet ressursinnsats på ca. kr. 700.000 til denne gruppen. Det er grunn til å anta at dette er øket i 2008. Med økt bosetting må man anta at barnevernet kan bli enda mer involvert. I HBU-SAK 11/09 er merkostnadene ved å øke bosettingen med 20 personer anslått til ca. 0,2 mill. kroner. I tillegg til de direkte kostnadene knyttet til tiltak, medfører et økende antall flyktninger og asylanter også en særskilt belastning på kapasiteten i tjenesten ved at de ansatte får flere saker som krever arbeid, utredning og oppfølging. Økonomiske konsekvenser: Antallet barn og unge som en evt. økt bosetting vil medføre er usikker. Kostnadsanslagene er derfor usikre. Inn i 2009 er situasjonen at sektoren har en underdekning på drøye 3,6 millioner for fremmedspråkopplæring i grunnskolen. I tillegg til de direkte kostnadene som følge av særskilt norskopplæring følger kostnader knyttet til andre tjenester i Barn og unge sektoren: Kostnader knyttet til kompetanseoppbygging hos personalet Kostnader knyttet til tolketjenester Kostnader knyttet til samarbeid mellom velkomstklasse og hjemmeskole Kostnader knyttet til skolemateriell Kostnader knyttet til PP-tjenester Kostnader knyttet til generelle helsesøstertjenester som et ledd i skolehelsesøstertjenesten Kostnader knyttet til habiliteringstjenesten Kostnader knyttet til elever i aldersgruppen 16 19 år som mottar tilbud i videregående skole der kommunen dekker kostnader som ikke er knyttet til selve undervisningen Det er ikke beregnet kostnader knyttet til administrasjon og vikarkostnader.
Beregningen viser at det er et misforhold mellom faktiske lønnskostnader i henhold til stillingsressurs etter sentralt vedtatte beregningsregler og det staten overfører til kommunen. Når sektoren likevel i 2008 har klart å hold seg innenfor vedtatt ramme, skyldes dette reduserte utgifter ved at en ikke har lagt ut alle stillingsressursene sektoren rår over samt økte, ikke budsjetterte inntekter fra andre kommuner (refusjon elevutgifter for barn som er hjemmehørende i andre kommuner, men som får sitt undervisningstilbud i Alta kommune). Sektoren andel av merinntekten knyttet til flyktningetilskuddet er usikkert. Administrasjonen konkluderer med at sektorrammen burde vært styrket med netto ca. 5 mill. for å få rettet opp tidligere underdekning samt å kunne imøtekomme økt ikke budsjettert behov som følge av økt bosetting av flyktninger og asylsøkere, men en ser at dette nok ikke er realistisk. En styrking av sektorrammen med 2 mill. vil være tilstrekkelig til å dekke for behovsøkningen. Vurdering: I tillegg til den underdekning sektoren mener å kunne påvise gjennom nedenstående beregninger, vil et sentralt spørsmål være hvordan Alta kommune skal organisere norskopplæringen for fremmedspråklige elever i grunnskolen i Alta. Erfaringene så langt tilsier en kombinasjon av undervisning i ordinære klasser ved hjemmeskolen og i egen
innføringsklasse for fremmedspråklige elever i norsk. I notatet av 6.3.2009 fra Komsa skole (vedlegg 2) er det gitt en tabellarisk oversikt over tilbudet ved noen innføringsklasser i fire andre kommuner i landet. Innføringsklasser er med andre ord ikke noe særskilt fenomen for Alta kommune. Sektorleder tilrår at dagens organisering av norskopplæringen for fremmedspråklige elever videreføres og at tilbudet styrkes med 1/1 årsverk fra 1.4.2009 I løpet av høsten 2009 har det vært avviklet to møter mellom sektorene helse og barn-unge, med formål å avklare ansvar og ansvarsoppgaver mellom sektorene i forhold til å koordinere arbeidet rettet mot flyktninger og asylsøkere. Resultatet av dette arbeidet fremkommer i vedlegg 1 til saksutredningen og dette vil være et sentralt styringsdokument i det videre arbeid i forhold til oppfølging av asylsøkere og flyktninger. Siste punkt i notatet angir en rutinebeskrivelse knyttet til fordeling av barn i barnehage og skoler og sektorleder tilrår at denne legges til grunn for organisering av norskundervisningen for fremmedspråklige elever i Alta kommune.... &&& Sett inn saksopplysninger over IKKE RØR LINJA&&& Per Hindenes Leder barn- unge sektor Tor Fredriksen nestleder Barn- unge sektor