SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte Mandag 16. mars 2009 kl i Formannskapssalen, Alta rådhus.

Transkript

1 SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte Mandag 16. mars 2009 kl i Formannskapssalen, Alta rådhus. Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/09 09/912 ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN 13/09 09/904 ENDRING AV VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I ALTA 14/09 09/246 UNDERVISNINGSTILBUD TIL FREMMEDSPRÅKLIGE BARN I ALTA KOMMUNE - UTFORDRINGER 15/09 08/2845 FSK, KOMM. ALTA SAMISKE SPRÅKSENTER AS - ÁLTTÁ SÁMI GIELLAGUOVDDÁS AS - SØKNAD OM FAST DRIFTSSTØTTE 16/09 09/243 FSK, KOMM. SAMISK UNDERVISNING SKOLEÅRET 2009/2010 Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 40 17/09 09/911 FSK, KOMM. ØVRE-ALTA SKOLE Alta rådhus, politisk sekretariat, 11. mars Otto Erik Aas leder Torunn Gallavara sekretær

3 Sak 12/09 ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Saksbehandler: Per Hindenes Arkiv: A20 &14 Arkivsaksnr.: 09/912 Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/09 Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: 1. Hovedutvalg for barn og unge viser til årsmelding for barn og unge sektoren for 2008 og vil peke på at meldingen på flere områder viser at det er behov for å styrke tilbudene til innbyggerne på følgende områder: Utekontakt tidlig innsats rettet mot ungdom Tilbud til barn og unge med psykiske vansker Dimensjonering av helsesøstertjenesten Etablering av Familiens hus Etablering av base for elever med særskilte behov i Kinoveien 13 Hovedutvalget vil i samarbeid med administrasjonen søke å få realisert tiltak knyttet til disse innsatsområdene i løpet av 2009, og vil legge vekt på å få tiltakene innarbeidet i budsjett for 2010 og i økonomiplan. 2. Hovedutvalg for barn og unge er bekymret over resultatene fra nasjonale prøver i Hovedutvalget ber om at administrasjonen sikrer at skolene iverksetter tiltak med sikte på å redusere andelen av elever som oppnår nivå 1 på 5.trinn og nivå 1 og 2 på 8.trinn i samsvar med de tiltak som er beskrevet i årsmeldingen. 3. Hovedutvalg for barn og unge viser til at kostnader for særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring for fremmedspråklige har økt betydelig. Regnskapsdata viser at dette tilbudet har et forbruk på 3,6 millioner mer enn budsjettert. Det er nødvendig å styrke sektorens budsjett for å gi det tilbud som er fastsatt i lov og læreplan. Vedlegg: - Årsmelding for Barn og unge sektoren 2008 Side 3 av 40

4 Sak 12/09 Andre saksdok.: - Årsmelding fra Barn og unge tjenesten 2008 Årsmelding barnevern Årsmelding PPT Årsmelding helsesøstertjeneste Årsmelding habiliteringstjeneste - Årsmelding for skoler 2007/ Årsmelding for barnehager 2007/08 - Årsmelding for Huset Bakgrunn: Høring/merknader: Vurdering: Det vises til årsmeldinga der det er anført utfordringer for de ulike delene av sektorens virksomhet. Under sektorens utfordringer er følgende listet opp: Omorganiseringsprosessen Vedtaket om omorganisering ble iverksatt , og sektoren tok i bruk felles bygg i Markveien 26 i månedsskiftet oktober/november 08. Det er imidlertid et stykke vei fra samlokalisering til samhandling og effektiv tjenesteproduksjon. Det må forventes at den nye organisasjonen vil bruke noe tid på å utvikle arbeidsformer og samhandling. Det sterke fokuset på tidlig innsats vil også medføre endring i fokus og prioritering for den nye organisasjonen. Det innebærer at det må foretas nøye prioriteringer av oppgaver for å sikre at det forebyggende perspektivet får den oppmerksomhet som er nødvendig. I en overgangsperiode vil det derfor kunne bli knappe rammer for å kunne gjennomføre alle tiltak. Våre innbyggere har forventninger om å få levert tjenester fra barnevern, helsesøstre, PPT og habilitering som før, men samtidig skal det nye skapes. Det vil derfor være særlig viktig å prioritere oppgaver og funksjoner slik at tidlig innsats og tverrfaglighet kan gjennomføres. I denne overgangsperioden vil alle tjenesteområdene oppleve vansker med å levere alle de tjenester som er forventet av innbyggerne, og det kan lett oppstå frustrasjoner både i og utenfor den nye organisasjonen. Det er avgjørende at vi har styringsevne til å sikre utviklingsarbeidet og omorganiseringen slik at strategien om én dør inn til kommunen og helhetlige tiltak for barn og unge ivaretas. Side 4 av 40

5 Sak 12/09 Utekontakt tidlig innsats rettet mot ungdom I år har Barn og unge sektoren i samarbeid med Høgskolen i Finnmark etablert et system med utekontakter. Vi har derved en ressurs ute i miljøene som kan bidra i ungdommers liv og avdekke forhold som krever tiltak fra Barn og unge. Alta har noen bekymringsfulle trekk knyttet til ungdomsmiljøet som det er ønskelig å gripe tak i. Dette gjelder blant annet rusproblematikk, forhold knyttet til mobbing og etablering av gjenger/grupperinger med utagerende og ikke ønsket atferd. Kommunen har få tiltak rettet mot disse gruppene. Gruppenes antall og liv er i liten grad beskrevet. Det er behov for en strukturert og systematisk tenkning om hvordan Alta kommune skal møte utfordringer knyttet til disse innbyggerne. Det krever at vi må skaffe oss kunnskap, og det betyr at vi må satse på tiltak som går rett inn i disse miljøene. I første omgang vil det være aktuelt å sette i gang et prosjekt der vi søker å beskrive utfordringer og tiltakskjeder. En viktig base for tenkning om ungdomstiltak kan være en forsterkning av Ungdommens hus med vekt tiltak utenfor huset. Det er sterkt ønskelig at Alta kommune ansetter en utekontakt som i samarbeid med Høyskolen og Barn og unge sikrer en systematisk oppfølging av ungdommer som faller utenfor de organiserte fritidstilbud. Etablering av en kommunal utekontakt er å sette inn tidlig innsats i forhold til ungdom. Tilbud til barn og unge med psykiske vansker Vi har et stort antall barn som ikke får den bistand de har behov for. Tilgang til psykolog er svært begrenset, og der er ikke tilgang på lavterskeltilbud for barn med denne type utfordringer. En mulig løsning kan være å etablere et tilbud av denne type innenfor barn og unge. I stor grad vil denne type tilbud være et helsetilbud. Det er imidlertid nødvendig å sikre tilgang til fagpersoner som kan utføre denne type arbeid. Dimensjonering av helsesøstertjenesten Det er behov for å øke kapasiteten i helsesøstertjenesten for å sikre gode nok tilbud til barn og unge. Helsesøstertjenesten er viktig som forebyggende strategi, og med det store antall barn og unge i Alta har vi i dag en underdekning i antall stillinger. Etablering av Familiens hus Etablering av et Familiens hus i de tidligere lokalene til Alta voksenopplæringssenter i Follums vei der det etableres tilbud til barn og unge med familier knyttet til småbarnskontroll, lavterskeltilbud til familier der det kan avvikles samtaler med ansatte knyttet til barnevern, habilitering, helsesøstre, PPT, lavterskeltilbud til ungdom innenfor psykiatri etc. Side 5 av 40

6 Sak 12/09 Etablering av base for elever med særskilte behov i Kinoveien 13 Det er nødvendig å videreutvikle basetenkningen innenfor skoler med en etablering knyttet til de to ungdomsskolene. Etableringen må sees i sammenheng med den midlertidige bruken av basen ved Sandfallet skole. Skolebøker og annet læremateriell Alta kommune bruker mindre penger enn de fleste til læremateriell. Det betyr at vi inn i 2009 ikke bare har et etterslep, men en svært bekymringsfull situasjon for barn og unges læring. Alta skolene er i ferd med å bli en kopi skole. Manglende bøker fører til mye kopiering. Barn får hundrevis av kopier og få bøker. Innkjøp av lærebøker til et enkelt fag i skolen koster mellom 2,2 og 3 millioner kroner. Kommunestyrets bevilgning av 1 million ekstra i 2009 vil være et viktig bidrag, men samlet er etterslepet svært alvorlig for læring og utvikling. Sektoren har behov for forsterket innsats på dette feltet, og sektoren vil følge opp tiltaket gjennom en plan for innkjøp av læremidler. Ideelt burde sektoren bli tilført ekstra midler i de nærmeste årene for å sikre lærebøker til elevene i våre skoler. Økende antall barn med behov for forsterkede tiltak Vi har et økende antall barn med behov som går utover rammene for de tilbud vi gir i barnehager, skoler og på på fritid. De har behov for viktige voksne i sine liv. De har behov for voksne som skaper stabile rammer i hverdagen, og mange av disse har behov for oppfølging på alle arenaer: på skolen/i barnehagen, hjemme og i fritiden. Det er behov for viktige voksne som: Kan møte barnas behov for voksenkontakt på alle arenaer Kan ivareta barn som av ulike grunner ikke går inn i et rimelig standardisert system i skolen eller på fritiden Kan ivareta barn som i stor grad sliter slik at de i en eller annen form har atferd som forstyrrer barnet selv eller omgivelsene Det er behov for å forsterke stillingsgrupper med annen kompetanse og andre arbeidsformer i arbeidet med barn. Ut fra en grov vurdering av behov burde Barn og unge sektoren forsterke innsatsen på disse områdene med 8-10 årsverk. Kostnaden for en slik forsterkning vil utgjøre 2,5-3 millioner årlig avhengig av kompetanse og ansiennitet. Side 6 av 40

7 Sak 12/09 Tidlig innsats i skoler nasjonalt pålegg Gjennom St.meld nr 31 ( ) har regjeringen varslet forsterket innsats for trinn innenfor fagene norsk og regning. Det er nå ute en høring på lovbestemmelse som forplikter kommunene på dette området. Regjeringen foreslår en ny bestemmelse i Opplæringsloven med slik ordlyd: 2-2a. Plikt for kommunen til å sørgje for forsterka opplæring Kommunen skal sørgje for forsterka opplæring i norsk eller samisk og matematikk på 1. til 4. årstrinn. Den forsterka opplæringa skal mellom anna liggje i særleg høg lærartettleik og vere særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning. I eget brev til kommunene er det beregnet at Alta kommune har fått overført kr 1,656 mill kroner som skal dekke kostnader ved denne lovendringen. Forslaget innebærer at det skal satses systematisk på tidlige tiltak og forsterket innsats knyttet til lesing/skriving og regning de første skoleårene (1.-4.trinn). For Alta kommune betyr det at der skal være 1,656 millioner kroner som skal settes inn for å sikre disse målene høsten Det er varslet at helårsvirkning av tiltaket skal gis i statsbudsjettet for Målrettet må sektoren etablere stillinger for å yte slik forsterket innsats i form av: - strukturerte leseopplegg i form av dedikerte treningsprogram/opplegg - strukturerte opplegg for arbeid med tall og telleforståelse organisert som regnekurs Særskilt norskopplæring Beregnede utgifter til opplæring av fremmedspråklige elever i grunnskolen ligger også betydelig over budsjett. Samlede kostnader til fremmedspråkopplæring er beregnet til ca. 6 millioner i Sammenholdt med de kostnader som ligger i basis for sektorens budsjett er merforbruket i 2008 på ca. 3,6 millioner. Tilskudd til fremmedspråkundervisning i grunnskolen ligger nå i rammeoverføringene fra staten. Nivået på statens bidrag er beregnet ved en fremskriving refusjonsbeløpet i 2005 og som da var 2,121 mill. Fremskrevet etter statens deflatorer i perioden ville dette utgjøre ca. 2,354 mill i 2008-kroner. Selv om sektoren over flere år har klart å finne dekning for utgiftene innenfor egen ramme, vil den sterke økningen i antall fremmedspråklige elever medføre at sektorrammen ikke lenger vil holde. Side 7 av 40

8 Sak 13/09 ENDRING AV VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I ALTA Saksbehandler: Kariann Hætta Arkiv: A10 &00 Arkivsaksnr.: 09/904 Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/09 Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: Hovedutvalget for barn og unge vedtar følgende endring i Vedtekter for kommunale barnehage i Alta. Punkt 15 Opptak av barn Fra det tidspunkt Alta kommune har full barnehagedekning innføres to hovedopptak. Søknadsfrist for 2. hovedopptak er 15. november. Dette avsnittet fjernes fra punkt 15 i gjeldende vedtekter. Endringene gjøres gjeldende f.o.m. 16.mars Vedlegg: Rett til barnehageplass informasjon til kommuner og fylkesmenn, informasjonsskriv datert fra Det kongelige kunnskapsdepartement. Andre saksdok.: Vedtekter for kommunale barnehager er ikke vedlagt, da endringen kun gjelder ett punkt i vedtektene. Punkt 15 fra gjeldende vedtekter: Alta kommune har et mangfoldig barnehagetilbud, som ivaretas av kommunale og private barnehager. Side 8 av 40

9 Sak 13/09 Det praktiseres samordnet opptak i kommunale og private barnehager i Alta. Dette innebærer at det kun finnes en venteliste. Det kan søkes plass ved inntil 3 barnehager i prioritert rekkefølge og det kan søkes om hele eller delte plasser. Det registreres en søknad for hvert barn.. Søknad kan leveres via Alta kommune sin hjemmeside: eller på fastsatt søknadsskjema. Hovedopptak kunngjøres i lokalpressen og søknadsfristen er 1.mars. Fra det tidspunkt Alta kommune har full barnehagedekning innføres to hovedopptak. Søknadsfist for 2. hovedopptak er 15. november. I tillegg til hovedopptak skjer suppleringsopptak gjennom hele året. Opptakskrets: Innbyggere i Alta kommune Bakgrunn: I sak 38/07 fra møte i HOUK den ble følgende forslag fremmet av AP v/torfinn Reginiussen og vedtatt enstemmig: Tillegg til pkt. 15. Fra det tidspunkt Alta kommune har full barnehagedekning innføres to hovedopptak. Dette ble tatt med i vedtektene og gjort gjeldende fra barnehageåret 2007/2008. Søknadsfristen for 2. hovedopptak ble satt til 15. november. Ett slikt 2. hovedopptak har hittil ikke vært praktisert. Vi har gjennomført løpende opptak i tillegg til hovedopptaket som har søknadsfrist 1. mars. Alta kommune har full barnehagedekning i 2007 når man ser på regjeringens definisjon på full barnehagedekning: Alle som søker om barnehageplass innen fristen for hovedopptak våren 2007, skal få tilbud om en plass innen utgangen av Det samme gjaldt for Her i Alta fikk alle som søkte om barnehageplass innen fristen for hovedopptaket, tilbud om plass innen utgangen av Bakgrunn for at vedtektene ønskes endret: Endring i barnehageloven - Fra 1. januar 2009 gjelder ny 12a i barnehageloven om rett til barnehageplass. Side 9 av 40

10 Sak 13/09 Fra og med gjelder ny 12 a i barnehageloven om rett til barnehageplass. Denne bestemmelsen innebærer at barn som fyller ett år innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har rett til plass fra august dette året. Forutsetningen er at det er søkt innenfor fristen for hovedopptak. Bestemmelsen innebærer også at barn som fyller ett år fra og med 1.september ikke har rett til barnehageplass etter loven før i august året etter. Barn med rett til prioritet i barnehage etter barnehagelovens 13, har rett til barnehageplass selv om barnet ikke har fylt ett år innen utgangen av august. Barn har rett til plass i den kommunen det er bosatt, og regnes som bosatt i den kommunen det har bostedsadresse. Kommunen skal kunne tilby slik plass som søkeren ønsker. Det betyr at dersom en søker ønsker hel plass, kan ikke kommunen tilby deltidsplass. Tilsvarende gjelder dersom en søker ønsker deltidsplass, at kommunen ikke kan tilby heltidsplass. Når barnet er tildelt plass ihht søknad (hel/ delt) er retten til plass oppfylt. Søkere med rett til plass som ikke ønsker plass fra første aktuelle opptak, skal tilbys plass ved neste hovedopptak (etter søknad). Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: For å innfri retten til barnehageplass to ganger i året, må vi ha tilgang på flere barnehageplasser og dette vil medføre tomgang og ledig kapasitet deler av året. Dette vil også skape økonomisk usikkerhet for barnehagene. De er avhengig av forutsigbarhet i statstillskudd og foreldrebetaling for å drive barnehagen. Vurdering: Administrasjonen mener at Alta kommune på det nåværende tidspunkt kun bør ha ett hovedopptak. I dag gjelder følgende: Fra det tidspunkt Alta kommune har full barnehagedekning innføres to hovedopptak. Søknadsfrist for 2. hovedopptak er 15. november. Dette avsnitett bør fjernes fra punkt 15 i gjeldende vedtekter fordi: Side 10 av 40

11 Sak 13/09 Søkere med rett til plass som ikke ønsker plass fra første aktuelle opptak, skal tilbys plass ved neste hovedopptak (etter søknad). Med neste opptak menes neste opptak i henhold til 12a. Da kommunen ikke er lovpålagt å ha mer enn ett opptak i året i henhold til 12a tredje ledd, vil forpliktelsen være oppfyllt ved å gi søkeren rett til plass ved neste års opptak. Det framgår imidlertid av merknaden til 12a tredje ledd at regelen definerer et minimum, og at kommunen står fritt til å ha flere eller supplerende opptak.. Kommuner som har flere eller supplerende opptak bør tilstrebe og gi søkere barnehageplass så raskt som mulig dersom søkeren ønsker det. (se vedlegg). Neste opptak i Alta kommune er i følge vedtektene 1. januar med søknadsfrist 15. november. Dette innebærer og utløser retten til barnehageplass for barns født etter 1. september det året det søkes plass. Vi har i dag trolig ikke mulighet til å innfri denne retten til barnehageplass fra 1. januar hvert år. Side 11 av 40

12 Sak 14/09 UNDERVISNINGSTILBUD TIL FREMMEDSPRÅKLIGE BARN I ALTA KOMMUNE - UTFORDRINGER Saksbehandler: Tor Fredriksen Arkiv: 150 A Arkivsaksnr.: 09/246 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/09 Hovedutvalg for barn og unge /09 Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: Hovedutvalget for Barn og unge vedtar at norskopplæringen for fremmespråklige elever i grunnskolen i Alta kommune dels skal gis i ordinære klasser ved hjemmeskolen og dels ved innføringsklassen ved Komsa skole. Fordeling av barn i barnehager og skole skjer i samsvar med rutinebeskrivelsen i notatet Overordna føringer i forhold til fordeling av ansvar og arbeidsoppgaver mellom sektorene i forhold til oppfølging av asylanter og flyktninger. (Vedlegg 1) Innføringsklassen ved Komsa skole styrkes med 1/1 årsverk fra i tillegg til nåværende bemanning. Hovedutvalget ber om en styrking av sektorens ramme på 2 mill. til dekning av økt ikke budsjettert behov som følge av økt bosetting av flyktninger og asylsøkere. Vedlegg: 1. Overordna føringer i forhold til ansvar og arbeidsoppgaver mellom sektorene i forhold til oppfølging av asylsøkere og flyktninger 2. Notat av 6.3.fra Komsa skole 3. Ang. velkomstklassen. Vedlegg til e-post av fra Komsa skole Andre saksdok.: 1. HBU-SAK 6/09. Budsjett 2009 detaljering av ramme sektor 210 Barn og ungesektoren 2. HBU-SAK 11/09. Bosetting av flyktninger i 2009 utfordringer ved økt bosetting 3. Rundskriv F-02/2009. Statstilskudd til drift av barnehager 4. Rundskriv Udir-Tilskot Statstilskot til opplæring for språklege minoritetar i grunnskolen Særskild språkopplæring i norsk, morsmål og/eller tospråkleg fagopplæring - Kap. 225 post 64 underpost 11 Side 12 av 40

13 Sak 14/09 Bakgrunn: I tilknytning til budsjettbehandlingen for 2009 og sak vedr. detaljering av sektorrammen for 2009 (HBU-SAK 06/09) har hovedutvalget uttrykt bekymring for ressurssituasjonen knyttet til undervisningstilbudet for minoritetsspråklige barn i grunnskolen som følge av den sterke veksten i antall flyktningebarn, asylsøkerbarn og barn til arbeidssøkere fra andre land. Hovedutvalget har derfor bedt om en grundigere analyse om situasjonen til marsmøtet. Lovgrunnlaget Barnehage I forskrift til barnehageloven heter det: En rekke barn har et annet morsmål enn norsk og lærer norsk som andrespråk i barnehagen. Det er viktig at barna blir forstått og får mulighet for å uttrykke seg. Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse. For fremmedspråkopplæring i barnehager mottar kommunen særskilt statlig tilskudd. I 2008 var dette kr Med et økende antall fremmespråklige barn i barnehager vil kostnader til dette formålet øke. Det er svakere lovbestemmelser knyttet til minoritetsspråklige barnehagebarn. I tillegg kommer en kommunal bevilgning på ca. kr Videre foreligger det et vedtak om at Alta kommune skal tilby flyktninger gratis barnehageplass og gratis plass i skolefritidsordningen de første 3 måneder barnet oppholder seg i Alta. Dette er en kostnad som ikke er beregnet, og den vil avhenge av hvor mange som benytter seg av tilbudet. Grunnskole Sektoren må i dag gi fremmedspråklige opplæring i henhold til bestemmelser i opplæringsloven. Det er altså ikke slik at kommunen kan velge å la være å gi et slikt tilbud Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved. Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane. Side 13 av 40

14 Sak 14/09 Disse elevene skal ha et tilbud som i omfang (antall timer) og i kvalitet sikrer disse elevene et tilbud på linje med andre elever i skolen. Antall minoritetsspråklige barn i Alta kommune Barnehage i flg. årsmelding pr barn barn barn Grunnskole i flg. GSI pr elever elever elever Barn og unge sektoren har i løpet av 2008 fått en betydelig vekst i antallet barn med rett til særskilt norskopplæring. Det er både en økning i antallet barn med slik rett og en økning i antallet språk barna har (fra 15 språk i 2006 til 20 språk i 2008). Den sterke økningen er i hovedsak knyttet til kvoteflyktninger (FN), asylsøkere, ordinære flyktninger og familiegjenforeninger. Dette medfører store utfordringer knyttet til det å gi en tilfredsstillende opplæring. Tilbud til minoritetsspråklige barn i Alta kommune Barnehage Totalt disponerer sektoren ca. 0,210 mill. slik at kommunen kan utforme tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. I disse dager jobbes det med en mottaksplan for å sikte en god oppstart i barnehagen og handlingsplan for disponering av statlig og kommunalt tilskudd. Inntil videre antas det at budsjettet på dette området vil holde. Grunnskole Ordinært. Ressursomfanget knyttet til den ordinære opplæringen for minoritetsspråklige beregnes i forhold til Rundskriv Udir-Tilskot Statstilskot til opplæring for språklege minoritetar i grunnskolen Særskild språkopplæring i norsk, morsmål og/eller tospråkleg fagopplæring - Kap. 225 post 64 underpost 11. Beregningene etter bestemmelsene i rundskrivet angir bare tidsressursene til den enkelte skole knyttet til særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Ressursomfanget er avhengig av antall elever, antall elever med morsmålsopplæring/tospråklig fagopplæring og antall språk det gis Side 14 av 40

15 Sak 14/09 morsmålsopplæring i. Innenfor denne rammen skal skolen kunne gi et undervisningstilbud som tilfredsstiller bestemmelsene i Opplæringsloven. Forbruket er ikke skilt ut i regnskapet. Inntektene på dette området inngår i rammeoverføringene fra staten og er således ikke synlige verken i sektorregnskap eller kommuneregnskapet for øvrig. Ressurser til særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring/tospråklig fagopplæring er for skoleåret 2008/2009 på ca. 12,5 årsverk. I tillegg kommer den særskilte tildelingen til velkomstklassen ved Komsa skole, tilsvarende en netto stillingsøkning på 0,8 årsverk. Særskilt (Velkomstklassen ved Komsa skole) I og med at det kommer flere barn/unge til kommunen bl.a. gjennom familiegjenforeninger har sektoren opprettet en innføringsklasse ved Komsa skole. Økningen i elevtallet siden tidlig på nyåret 2008 har vært så stor at det ikke var mulig å gi et tilfredsstillende undervisningstilbud innenfor de ordinære rammer. Dette har bl.a. også sammenheng med elevenes utdanningsmessige, språklige og sosiale bakgrunn. Det vises til vedlegg 2 til saksutredningen. Etablering av velkomstklasse/innføringsklasse ved Komsa skole høst 2008 var et organisatorisk tiltak med sikte på et bedre og mer effektivt tilbud. Dette tilbudet er imidlertid i dag sprengt. Av vedlegg 1 fremkommer det at skolen har behov for å få tilført minst ett årsverk for å kunne gi et forsvarlig undervisningstilbud til de nyankomne elevene fra Det vurderes også om det skal opprettes ytterligere en innføringsklasse ved en annen skole, eller om tilbudet skal spres på flere skoler. Utfordringen er å skaffe kvalifiserte lærere og økonomisk grunnlag for tilbudet. Det vises til notatet av fra Komsa skole. Vedlegg 2. Barnevernet De siste årene er barnevernet i økende grad blitt involvert i forbindelse med flyktningebarn. Beregningsutvalgets kartlegging av regnskapet for 2007 viste en samlet ressursinnsats på ca. kr til denne gruppen. Det er grunn til å anta at dette er øket i Med økt bosetting må man anta at barnevernet kan bli enda mer involvert. I HBU-SAK 11/09 er merkostnadene ved å øke bosettingen med 20 personer anslått til ca. 0,2 mill. kroner. I tillegg til de direkte kostnadene knyttet til tiltak, medfører et økende antall flyktninger og asylanter også en særskilt belastning på kapasiteten i tjenesten ved at de ansatte får flere saker som krever arbeid, utredning og oppfølging. Side 15 av 40

16 Sak 14/09 Økonomiske konsekvenser: Antallet barn og unge som en evt. økt bosetting vil medføre er usikker. Kostnadsanslagene er derfor usikre. Inn i 2009 er situasjonen at sektoren har en underdekning på drøye 3,6 millioner for fremmedspråkopplæring i grunnskolen. I tillegg til de direkte kostnadene som følge av særskilt norskopplæring følger kostnader knyttet til andre tjenester i Barn og unge sektoren: Kostnader knyttet til kompetanseoppbygging hos personalet Kostnader knyttet til tolketjenester Kostnader knyttet til samarbeid mellom velkomstklasse og hjemmeskole Kostnader knyttet til skolemateriell Kostnader knyttet til PP-tjenester Kostnader knyttet til generelle helsesøstertjenester som et ledd i skolehelsesøstertjenesten Kostnader knyttet til habiliteringstjenesten Kostnader knyttet til elever i aldersgruppen år som mottar tilbud i videregående skole der kommunen dekker kostnader som ikke er knyttet til selve undervisningen Det er ikke beregnet kostnader knyttet til administrasjon og vikarkostnader. Side 16 av 40

17 Sak 14/09 Beregningen viser at det er et misforhold mellom faktiske lønnskostnader i henhold til stillingsressurs etter sentralt vedtatte beregningsregler og det staten overfører til kommunen. Når sektoren likevel i 2008 har klart å hold seg innenfor vedtatt ramme, skyldes dette reduserte utgifter ved at en ikke har lagt ut alle stillingsressursene sektoren rår over samt økte, ikke budsjetterte inntekter fra andre kommuner (refusjon elevutgifter for barn som er hjemmehørende i andre kommuner, men som får sitt undervisningstilbud i Alta kommune). Sektoren andel av merinntekten knyttet til flyktningetilskuddet er usikkert. Administrasjonen konkluderer med at sektorrammen burde vært styrket med netto ca. 5 mill. for å få rettet opp tidligere underdekning samt å kunne imøtekomme økt ikke budsjettert behov som følge av økt bosetting av flyktninger og asylsøkere, men en ser at dette nok ikke er realistisk. En styrking av sektorrammen med 2 mill. vil være tilstrekkelig til å dekke for behovsøkningen. Side 17 av 40

18 Sak 14/09 Vurdering: I tillegg til den underdekning sektoren mener å kunne påvise gjennom nedenstående beregninger, vil et sentralt spørsmål være hvordan Alta kommune skal organisere norskopplæringen for fremmedspråklige elever i grunnskolen i Alta. Erfaringene så langt tilsier en kombinasjon av undervisning i ordinære klasser ved hjemmeskolen og i egen innføringsklasse for fremmedspråklige elever i norsk. I notatet av fra Komsa skole (vedlegg 2) er det gitt en tabellarisk oversikt over tilbudet ved noen innføringsklasser i fire andre kommuner i landet. Innføringsklasser er med andre ord ikke noe særskilt fenomen for Alta kommune. Sektorleder tilrår at dagens organisering av norskopplæringen for fremmedspråklige elever videreføres og at tilbudet styrkes med 1/1 årsverk fra I løpet av høsten 2009 har det vært avviklet to møter mellom sektorene helse og barn-unge, med formål å avklare ansvar og ansvarsoppgaver mellom sektorene i forhold til å koordinere arbeidet rettet mot flyktninger og asylsøkere. Resultatet av dette arbeidet fremkommer i vedlegg 1 til saksutredningen og dette vil være et sentralt styringsdokument i det videre arbeid i forhold til oppfølging av asylsøkere og flyktninger. Siste punkt i notatet angir en rutinebeskrivelse knyttet til fordeling av barn i barnehage og skoler og sektorleder tilrår at denne legges til grunn for organisering av norskundervisningen for fremmedspråklige elever i Alta kommune. Side 18 av 40

19 Sak 15/09 ALTA SAMISKE SPRÅKSENTER AS - ÁLTTÁ SÁMI GIELLAGUOVDDÁS AS - SØKNAD OM FAST DRIFTSSTØTTE Saksbehandler: Sylvi Bellika Arkiv: 223 C Arkivsaksnr.: 08/2845 Saksnr.: Utvalg Møtedato 57/08 Hovedutvalg for kultur og næring /09 Hovedutvalg for kultur og næring /09 Hovedutvalg for barn og unge / Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Søknad dat fra ÁLTTÁ SÁMI GIELLAGUOVDDÁS AS (Alta samiske språksenter AS) om fast driftstilskudd på kr ,00 avslås. Begrunnelse: I forhold til dagens budsjett er det ikke satt av midler til tiltaket. Alta kommune finner heller ikke å kunne prioritere denne saken, da det vil måtte medføre at andre tilbud må reduseres, eller tas bort. Vedlegg: Søknad dat fra ÁLTTÁ SÁMI GIELLAGUOVDDÁS AS (Alta samiske språksenter AS) Andre saksdok.(ikke vedlagt): Sak DS KUL 57/08 Aktuelt: Alta samiske språksenter søker i brev av om fast driftsstøtte til sin virksomhet. Det vises i den forbindelse til redegjørelse i søknaden og i dagens status og udekket ressursbehov som er vedlagt saken. I søknaden er det også vedlagt budsjett som viser kostnader til ekstra ressurs for en 100% stilling. Det søkes om et fast driftstilskudd til dekning av utgifter til en 50% stilling til sammen kr ,-, jfr. vedlagt budsjett. Side 19 av 40

20 Sak 15/09 Alta samiske språksenter AS søkte også i 2007 og 2008 om fast tilskudd til sin virksomhet. Etter forutgående drøfting bl.a. i formannskapet ble det ikke funnet rom for å imøtekomme søknden. Søknaden ble da avslått i sak DS KUL 57/08 Barn- og ungesektoren gir følgende tilbakemelding om tilbud som gis i grunnskolen: År 2008: Antall elever som får samiskopplæring 388 Antall samiske grupper 103 Antall årsverk som gir opplæringen 13,4 Antall årstimer som undervises 9480 Lønnskostnader for opplæringen Statlig refusjon Alta kommunes egenandel Skoler som gir samiskopplæring: Skole ALTA U.SKOLE ARONNES BOSSEKOP ELVEBAKKEN GAKORI KAISKURU KOMSA KORSFJORD KÅFJORD LANGFJORDBO TN LEIRBOTN RAFSBOTN TRANSFARELV TVERRELVDAL EN ØVRE ALTA Side 20 av 40

21 Sak 15/09 Elever fra Sandfallet ungdomsskole får sin opplæring ved Alta ungdomsskole. Flere av skolene gir tilbud innenfor de ulike samisktilbudene med samisk 1, samisk 2 og samisk 3. På noen av disse tilbudene samarbeides det mellom skoler. Alta samiske barnehage, som er organisasjonsdrevet, får kommunalt tilskudd på like vilkår som andre private barnehager i kommunen får. Fra leder Barn- og ungesektoren opplyses det også at sektoren er inne i en prosess i en sak om å opprette en egen samisk skolekrets. Dersom den realiseres vil dette utløse forholdsvis store kostnader, og kommunen må i så fall prioritere dette tiltaket som er lovbestemt. Økonomiske konsekvenser: Søknaden innebærer et fast driftstilskdudd på kr ,00 som må innarbeides i økonomiplanperioden. Det er ikke satt av noen midler i Kultur- og landbrukssektor eller Barn- og ungesektorene som kan bevilges uten at det får konsekvenser for våre virksomheter. Rådmannen finner heller ikke tungtveiende grunner til å bruke av reservemidler til dette tiltaket. Vurdering: I forhold til dagens budsjett i sektorene er det ikke rom for dette tiltaket. Rådmannen vil anbefale at dette tiltaket vurderes av sektorene i forbindelse med kommende budsjettprosess for å se om dette kan prioriteres i forhold til andre tiltak/oppgaver. Side 21 av 40

22 Sak 16/09 SAMISK UNDERVISNING SKOLEÅRET 2009/2010 Saksbehandler: Per Hindenes Arkiv: B02 Arkivsaksnr.: 09/243 Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/09 Hovedutvalg for barn og unge / Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1. Alta kommune imøtekommer søknad om å etablere et undervisningstilbud for elever som undervises i og på samisk fra skoleåret 2009/ Alta kommune vedtar at dette skoletilbudet etableres i tilknytning til Komsa skole. 3. Alta kommune vil utrede nærmere lokalisering av dette skoletilbudet for å imøtekomme behovet for læringsareal. 4. Barn og unge sektoren bes om å samarbeide med fylkesmann og høgskoler for å sikre tilstrekkelig rekruttering av samisklærere i Alta kommune. 5. Barn og unge sektoren bes om å fremme søknader til sentrale myndigheter og sametinget for å få økonomisk hjelp i å realisere det samiske skoletilbudet i Alta. 6. Alta kommune vedtar å styrke budsjettet for Barn og unge sektoren for 2009 med kr med kr med kr med kr for å dekke kostnaden ved dette tilbudet. Vedlegg: Søknad datert : Undervisning på samisk fra skoleåret 2009/10 fra foresatte for 8 barn født i 2003, 7 bosatt i Alta og 1 med adresse Alta som flytter hit vår 2009 Mail datert fra foresatt til et barn født 2003 som slutter seg til søknaden Mail datert fra foresatt til et barn født 2001 som slutter seg til søknaden Andre saksdok.: Bakgrunn: Side 22 av 40

23 Sak 16/09 I brev datert søker foresatte til 8 barn om at deres barn fra og med skoleåret 2009/10 skal få sin underisning i og på samisk. Etter at denne søknaden er kommet inn er ytterligere 2 barn meldt inn der foresatte slutter seg til søknaden. Foresatte viser til bestemmelser i opplæringslovens 6-2 som har slik ordlyd: I samiske distrikt har alle i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk. Utanfor samiske distrikt har minst ti elevar i ein kommune som ønskjer opplæring i og på samisk, rett til slik opplæring så lenge det er minst seks elevar igjen i gruppa. Kommunen kan vedta å leggje opplæring på samisk til ein eller fleire skolar i kommunen. Kommunen kan gi forskrifter om at alle i grunnskolealder i samiske distrikt skal ha opplæring i samisk. Utanfor samiske distrikt har samar i grunnskolealder rett til opplæring i samisk. Departementet kan gi forskrifter om alternative former for slik opplæring når opplæringa ikkje kan givast med eigna undervisningspersonale på skolen. Elevane avgjer sjølv om dei vil ha opplæring i og på samisk frå og med 8. årstrinnet etter første, andre og femte leddet. Foresatte til 10 elever har søkt om at deres barn får opplæring i og på samisk fra skoleåret 2009/10. Det er i alt 9 barn i 1.klasse og 1 barn i 3.klasse som omfattes av søknaden. De søknader som foreligger tilfredsstiller lovkravet om 10 elever i en kommune ettersom loven ikke stiller krav om at disse elevene skal tilhøre samme årskull. Det foreligger følgelig en rett for søkerne til å få et slikt tilbud, og kommunen må sikre at denne retten oppfylles. Høring/merknader: Vurdering: Alta kommune har ingen valgmuligheter i saken ettersom lovens krav om antall elever for å utløse en rett er oppfylt. Det innebærer at kommunen må avklare hvordan dette tilbudet skal etableres. Etablering av en skole og regulering av kretsgrenser er et forskriftsvedtak i medhold av opplæringsloven. Det er kommunestyret som fatter vedtak om slik forskrift. Opplæringslovens 8-2 har slik ordlyd: Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første leddet i bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. Side 23 av 40

24 Sak 16/09 Opplæringsloven fastslår retten til å gå ved den skolen som ligger nærmest eller den skolen eleven sokner til. Lovbestemmelsen er i Ot prp nr 46 ( ) kommentert slik: Vurderinga av kva for skole som er nærmast, skal ta utgangspunkt i geografiske forhold, men skal også ta omsyn til andre relevante forhold, til dømes om sysken er plasserte ved den same skolen, kapasiteten ved skolane og om skolevegen er farleg.. Formuleringa til vanleg avgrensar likevel retten til å gå på den nærmaste skolen for somme elevar som får spesialundervisning. Denne bestemmelsen i opplæringsloven er regulert særskilt i opplæringslovens ledd der det heter: Kommunen kan vedta å leggje opplæring på samisk til ein eller fleire skolar i kommunen. Kommunen har etter loven myndighet til å avgjøre om slik opplæring skal legges til en eller flere skoler. Det som taler for å legge opplæringen til flere skoler er hensynet til elevene som gjennom en slik organisering vil få sitt tilbud i nærheten av eget bomiljø, og kommunestyrets politikk om nærmiljøskoler vil bli ivaretatt. Samtidig vil en skole i nærmiljøet redusere belastningene på elevene knyttet til skolevegen, og det antas at elevene i en slik løsning vil få en skoleveg som er lik den de ville hatt om de gikk i vanlig skole. Det vil likevel ikke være hensiktsmessig å legge slik undervisning til flere skoler ut fra følgende momenter: Kostnadene ved en slik løsning vil i stor grad medføre at det er nødvendig å etablere flere klasser med lærere. Personalkostnadene vil være proporsjonal med antall enheter som det etableres slikt tilbud ved. Kompetansemessig vil vi ha store utfordringer med å skaffe det antall lærere som er nødvendig for å etablere klasser med opplæring i og på samisk. Antall skolesteder som velges vil medføre et lærerbehov som er proporsjonal med antall skolesteder. For elevene og de foresatte vil etablering av dette tilbudet ved en skole medføre at elevene får en skoleveg som innebærer kjøring til og fra skolen for de fleste elevene. Dette kan selvsagt bli en belastning for elevene, men det er vanskelig å velge en annen løsning ut fra de ulemper og utfordringer som etablering av tilbudet ved flere skolesteder medfører. I den videre vurderingen forutsettes det at skoletilbudet etableres ved et opplæringssted. En slik løsning vil legge til rette for den mest kostnadseffektive drift og for et tilbud der kommunen med rimelighet kan løse de kompetansemessige utfordringene. Vi står overfor en situasjon der vi i 2009/10 har 10 elever fordelt på 2 trinn. Det må legges til grunn at andre foresatte vil ønske et slikt tilbud for sine elever i årene framover. Det må derfor tas sikte på at Alta kommune på sikt vil etablere en egen samisk skole. Side 24 av 40

25 Sak 16/09 Elevtallet på en slik skole vil ikke være mulig å framskrive ettersom vi ikke vet om der vil være 9 elever pr årstrinn som ønsker et slikt tilbud. Dersom det er 9 elever pr trinn vil skolen med elever på alle trinn omfatte 90 elever. Kommunen kan velge å etablere den samiske skolen som en skole innenfor en etablert skole eller kommunen kan velge å etablere skolen som en selvstendig enhet. Vi kan etablere skolen i de første to til tre årene med et tilbud som legges til en av skolene i sentral Alta. Dersom elevtallet øker med 9 elever pr år vil det i det 3.driftsåret være 27 elever og i det fjerde driftsåret være 36 elever. Så vidt høye elevtall samlet fordelt på flere trinn vil kreve egne skolelokaler, og det er nødvendig å avklare hvordan dette skal løses. Dersom dette skoletilbudet skal etableres ved en av de etablerte skolene i Alta må vi sikre at dette skoletilbudet får tilstrekkelig plass. Med et årgangstall på 9 elever, vil skolen fullt utbygd ha behov for ca 5 undervisningsrom. Det innebærer at vi må frigjøre undervisningsrom ved en skole for å imøtekomme behovet. Et så vidt stort antall undervisningsrom kan frigis gjennom følgende alternativ: En av de etablerte skolene bygges ut for å gi den samiske enheten tilstrekkelig med undervisningsarealer. Forutsatt at denne undervisningsenheten kan bruke eksisterende spesialrom og personalrom, vil det være behov for en utbygging estimert til kvadratmeter. Kostnadene ved en slik utbygging vil ligge i størrelsesorden millioner. En av de etablerte 1-7 skolene gjøres om til 1-4 skole for på den måten å frigjøre arealer til den nye enheten. En av de etablerte 1-4 skolene legges ned for at denne skolen skal bli samisk skole. Alternativene 2 og 3 foran vil medføre at andre elever som sokner til den aktuelle skolen må få sitt skolested ved en annen skole. Det vil altså medføre ulemper for elever som i dag tilhører en skolekrets fordi de kan bli flyttet til en annen skole for å gi rom for det samiske tilbudet. Kommunen har i dag Transfarelv skole som er ledig, og det er mulig at denne skolen kan være et alternativ etter hvert som elevtallet ved den samiske enheten øker. Transfarelv skole ligger i ytterkant av sentral Alta, og det vil naturligvis bli lang skolevei for mange barn. Det er nødvendig å utrede videre spørsmål om hvordan en egen samisk skole skal etableres. Denne vurderinga må i tilstrekkelig grad avveie hensynet til alle innbyggere som kan bli berørt av denne nyetableringen, og det er viktig at det alternativ som velges har rimelig mulighet til å bli møtt med forståelse av innbyggerne. Det vil være svært uheldig om det valg som gjøres påfører andre innbyggere ulemper. Side 25 av 40

26 Sak 16/09 I de første to tre år vil det være mulig å etablere en samisk avdeling knyttet til Komsa skole ved å bruke de arealer kommunen leier i Folkets hus. Disse lokalene brukes i dag til midlertidig barnehage. Når Oterfaret barnehage er ferdigstilt, vil disse lokalene være ledige. Ved å ta disse arealene i bruk vil vi ha lokaler som kan dekke behovet i ca 3 år. Undervisningstilbudet vil bli administrativt underlagt Komsa skole, og skolen vil kunne nyttiggjøre seg av gym.sal, rom til kunst og håndverk og bibliotek. Personalet vil kunne bruke etablerte personalrom ved Komsa skole. Ved Komsa skole er det også etablert et skolefritidstilbud som elevene fra den samiske enheten kan bruke. SFO tilbud til elevene er ikke lovpålagt i det opplæringsloven har slik bestemmelse: Skolefritidsordninga Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for årstrinn, og for barn med særskilte behov på årstrinn. Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår. Areala, både ute og inne, skal vere eigna for formålet. Lovens krav er oppfylt ved at det er etablert skolefritidsordning ved de fleste skoler i kommunen. Det er ikke et lovkrav at alle skoler skal ha en slik ordning, og følgelig er det heller ikke et lovkrav at slikt tilbud skal etableres i tilknytning til et samisk opplæringstilbud. Alta kommunes SFO tilbud er imidlertid utbygd ut fra at det er et velferdstilbud som muliggjør yrkesdeltakelse for foresatte. Det må tas standpunkt til om elever ved et samisk skoletilbud skal få SFO tilbud ved den eksisterende SFO ved Komsa skole, og det må tas standpunkt til om det skal etableres et slikt tilbud ved en evt etablering i egen skole. De barn som vil gå i det samiske undervisningstilbudet vil ha samisk som sitt 1.språk, og det er trolig nødvendig å sikre samisk kompetanse i et SFO tilbud for å møte disse elevenes behov. Kostnad ved en slik ekstra ressurs i SFO er ikke tatt med i den økonomiske beregningen. Dette tilbudet vil komme i tillegg til det samisk tilbud som gis i medhold av lovbestemmelsen i opplæringslovens 6-2 om at Utanfor samiske distrikt har samar i grunnskolealder rett til opplæring i samisk.. I medhold av denne bestemmelsen gis det tilbud til knappe 400 elever skoleåret 2008/09. Det samlede tilbudet i 2008 hadde et omfang på 9480 årstimer. Tilbudet ble dekket av til sammen 12,8 lærerstillinger med en samlet kostnad på kr Det gis en statlig refusjon til slik undervisning, og i 2008 mottok kommunen samlet kr i refusjon for tilbudet. Den kommunale kostnaden for dette tilbudet var i 2008 kr Den kommunale finansieringen er på ca 39%. Disse kostnadene dekkes innenfor sektorens samlede ramme, og dette tilbudet fører selvsagt til at andre formål får mindre. Kompetanse Side 26 av 40

27 Sak 16/09 Det er en utfordring å skaffe tilstrekkelig antall lærere som kan undervise i samisk i Alta. Denne utfordringen vil bli forsterket med etablering av en egen skole. Barn og unge sektoren tok opp denne utfordringen i møte med fylkesmannen og høgskolene i fylket. Fra samisk høgskole ble det meddelt at de skulle arbeide for å få lagt et studietilbud for lærere i samisk til Alta kommune. Gjennom et slikt desentralt opplegg ville det trolig være enklere å få utdannet flere av våre lærere slik at flere kan undervise i samisk. Samisk høgskole har ikke lagt fram et slikt studium for kommunen, og det kan derfor være hensiktsmessig å etterlyse tilbudet samt ta kontakt med Høyskolen i Finnmark for å se om de kan gi et slikt studietilbud. Økonomiske konsekvenser De elever som vil få sin opplæring i og på samisk ville ellers ha gått på andre skoler, men en samlet reduksjon av elever med 10 på hhv 1. og 3. trinn, vil ikke redusere personalbehov ved de skoler som avgir elevene. Det innebærer at de skoler som mister elever til dette skoletilbudet ikke kan forventes å avgi ressurser som kan nyttiggjøres ved den nye skolen. Det innebærer at dette skoletilbudet vil komme i tillegg til de tilbud vi gir på skolesiden. Elever i den samiske skole enheten skal følge Kunnskapsløftet samisk. I medhold av rundskriv F12/09 skal elever som følger denne læreplanen ha et høyere timetall enn elever som følger den norske planen. I gjennomsnitt skal disse elevene ha 1 time mer pr uke på 1.-7.trinn enn elever som følger norsk læreplan. Tabellen for timer på 1.-4.trinn er slik: Sum Krl Førstespråk samisk/norsk Andrespråk norsk/samisk (samisk 2 eller 3) Matematikk Naturfag Engelsk Fr.språk 2 Samfunns-fag Duodji Musikk Side 27 av 40

28 Sak 16/09 Mat og helse Kropps-øving Kl.råds-arbeid Utdannings-valg Sum Av tabellen framgår et elevene på 1.trinn og eleven på 3.trinn skal ha noe ulikt timetall i de ulike fagene. Elevene vil i mange timer ha sin undervisning felles, og tilbudet blir slik en udelt skole med elever på 2 ulike alderstrinn. Ettersom det er noen forskjeller i det samlede timetall pr år i fag, vil elevene få et tilbud som noen ganger må differensieres ved at det brukes ekstra lærer. Elever i 1.klasse skal ha 695 timer a 60 min fordelt jevnt på hver uke i skoleåret 38 uker. Det gir et ukentlig timetall for elevene på 18,29 timer a 60 min. Omregnet til lærertimer a 45 minutter blir det 24,39 timer pr uke. Eleven på 3.trinn skal ha timer i gjennomsnitt pr uke, og denne eleven vil få noen tilbud alene. Ved undersøkelser har vi ikke fått avklart tilskudd til denne undervisningen fra fylkesmannen. Vi har her bygd inn som forutsetning at vi vil få tilskudd tilsvarende en elevgruppe. Det vil gi et bidrag tilsvarende 4 timer pr uke. Denne forutsetningen er lagt inn i beregningene under. Lærer har i sin arbeidsavtale i utgangspunktet 26 timer a 45 min pr uke bundet til undervisningsformål. Ressursberegningen for denne gruppen elever bygger på erfaringer fra andre elevgrupper: - Undervisning 26 t - Delingstimer 9 t - Spesialundervisning 20% 5 t - Klassestyrer 1 t - Forsterket opplæring 3 t - Statlig tilskudd 4 t Sum timer 40 timer eller 1,54 stillinger Administrasjon av tilbudet 0, 2 stillinger Sum personellkostnader 1,74 stillinger Side 28 av 40

29 Sak 16/09 Lønnskostnder Husleiekostnader, Folkets hus Bøker kr 5000 x Læremidler Inventar Kompetanseheving Skolebarnstransport 19x2x190x Sum kr Dette er et budsjett for det første skoleåret. Tilsvarende kostnader vil påløpe hvert år skolen er i drift for 1 klasse. Etter hvert som elevtallet øker vil kostnadene stige ettersom antall ansatte må økes etter hvert som elevtallet stiger. Skoleåret 2010/11 vil kostnadene være kr 2,8 millioner. Kostnadene ved dette skoletilbudet vil øke noe etter hvert som elevene får flere timer. Den vil øke ytterligere når vi får elever på ungdomstrinnet. Det er ikke gjort beregninger som inkluderer disse kostnadene. Budsjettvirkning for 2009 vil være kr Budsjettvirkning for 2010 vil være kr Budsjettvirkning for 2011 vil være kr Budsjettvirkning for 2012 vil være kr Budsjettvirkning for 2013 vil være kr Budsjettvirkning for 2014 vil være kr Budsjettvirkning for 2014 vil være kr Side 29 av 40

30 Sak 17/09 ØVRE-ALTA SKOLE Saksbehandler: Per Hindenes Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 09/911 Saksnr.: Utvalg Møtedato 17/09 Hovedutvalg for barn og unge / Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1. Elevene på trinn får sitt tilbud gjennom etablering av midlertidige skolelokaler i Øvre Alta. Disse lokalene skal også gi skolefritidsordningen lokaler. Dette betinger at Alta kommune bevilger nødvendige midler til en slik løsning. Administrasjonen bes innhente anbud med sikte på å fremme en bevilgningssak for kommunestyret. 2. Elevene på trinn gis et skoletilbud ved Saga skole. 3. Det må utredes nærmere i samråd med foresatte hvordan tilbudet til elever i basen ved Øvre Alta skole skal sikres og gjennomføres på en tilfredsstillende måte. 4. Det vurderes særskilt i samråd med foresatte hvordan skoletilbudet for elevene på trinn fra Gargia området kan sikres med minst mulig belastning for elevene. Vedlegg: - Høringsdokument fra Barn og unge sektoren datert Høringsuttalelse fra foreldre til nåværende 1.trinn ved Øvre Alta skole - Utdanningsforbundets klubb ved Saga skole - Samarbeidsutvalget ved Saga skole - Brev fra 2 foreldre med barn ved Øvre Alta skole - Samarbeidsutvalget ved Øvre Alta skole Andre saksdok.: Bakgrunn: Alta kommunestyre gjorde slikt vedtak i sak : Kommunestyret vedtar å gjennomføre asbestsanering, bygningsmessig gjenoppbygging og utskifting av teknisk anlegg ved Øvre-Alta skole i hht. forprosjekt datert for en totalkostnad på kr. 16 mill. Side 30 av 40