vev hamar 1874 hamar 2024

HAMAR HERFRA 1

2

FASE 2.1 side 4-43 Da oppdraget er utvidet til et to-faset oppdrag underveis i arbeidsperioden, er mappen oppdelt i to avsnitt: fase 2.1 og fase 2.2. Prosjektets grunnleggende idéer er beskrevet i fase 2.1, mens avsnittet for fase 2.2 inneholder illustrasjoner og beskrivelser forskjellen som følger av banens plassering på bakkenivå. Det vil si at enkelte illustrasjoner og diagrammer i fase 2.1 gjelder for begge prosjekter. For å lette forståelsen er det alltid angitt under diagrammene om de beskriver de grunnleggende idéer som er felles for begge prosjektene (illustrert på forslaget fra første fase), eller om diagrammet er spesifikt for fasen: 3 generelt prinsipp spesifi kt for fase 2.1 spesifi kt for fase 2.2 Alle visualiseringer er spesifikke for forslaget når det kommer til stasjonsbebyggelsen. Øvrige bydeler er felles for begge forslag.

4 vev hamar 1874 hamar 2024 byens vev nettverket av gater og byrom er det som binder en by sammen vev - felter og sammenfl etninger i fl ere skalatrinn hamar 1874 - byplan med veldefi nert nettverk av sammenbindende rom hamar 2024 - sammenbindende rom i fl ere skalatrinn generelt prinsipp HAMAR entasis

INNHOLD 2 6 8 visjon for hamar by og regionshovedstad 2 udfordringer 6 muligheder 12 bystruktur og typologier (område 1) landskab, byrom og byliv oppkobling hamar - (område 2) oppkobling regionen - (område 3) byens detaljprogram 12 16 28 34 44 44 49 etappeplan realiserbarhet bæredyktighet HAMAR HERFRA visjoner for Hamars utvikling med jernbanetrasé H5 På motstående side starter vi visjonene for hva Hamar skal herfra, med å vise et utsnitt av et vevet teppe: Lange fi bre vever seg sammen og er tvinnet til en sterk tråd. Loddrette og vannrette tråder fl etter seg tett sammen, over og under hverandre. Motiver av lyse og mørke felter vever inn og ut av hverandre i det ferdige bilde. Sammenfl etninger på alle skalatrinn. Vevet er et bilde på den gode by. Vi kjenner alle sammen følelsen av å være kommet til en god by. Den er tett. Man går gatelangs. Finner rundt. Møter andre. Der er folk nok til å fylle gater og rom. Eller er det omvendt? Gater og rom er små nok til at folk fyller. Forskjellen er nøkkelen til god byplanlegning, som vi endelig har gjenfunnet etter hundre år med misforstått skala og ikonbyggerier på gigantiske plasser, hvor mennesket føler seg fremmedgjort. skjer, og det skjer nå! Der skal konkrete og realistiske planer på bordet. Og for den konkrete byplan er det vevde teppe nyttig som bilde: nettopp som metafor for de forskjellige skalatrinn som skal arbeide sammen for å oppnå en vellykket helhet. Byggefelter defi nerer gater og rom - de er byens største sammenhengskraft. Men vi skal lenger inn i stoffet for å fremkalle et realistisk og helstøpt bilde av en by hvor Hamarsinger og tilreisende, investorer og virksomheter vil trives. Fra funksjonsrobusthet og typologier helt ned til sokler som danner benk for opphold, og trekledte nisjer. Dette detaljerte nivå skal til, som grunnlag for et kvalifisert samarbeide med Jernbaneverket, og for utarbeidelsen av nye plandokumenter for sentrumsutviklingen. Vi har hatt ett sammenkoblet Hamar som mål. Oppgaven med å integrere jernbane og ny stasjon ved Vikingskipet, har iboende trusler for en vellykket utvikling av Hamar som by. Vi snakker om barriere i form av fysisk atskillelse, og barriere i form av store avstander mellom to knutepunkter: eksisterende bykjerne og det nye stasjonskvarter. 5 Byens rom er det vev som binder byen sammen. Gatene utgjør et nettverk av forbindelser som syr kvarterer sammen og lager forbindelser. Forbi hus og bygninger og parker og vannkant - i gater og byrom ligger byens energi - her beveger vi oss, møtes, handler, kommer på kryss og tvers til alle tenkelige destinasjoner. Nærværende visjonsplan betrakter oppgaven med å innpasse det nye jernbanetrasé i byen som alt annet enn et fjernt fremtidsscanario: Det Over de neste sider redegjør vi for hvordan vi uskadeliggjør truslene, og arbeider for å tegne en sammenhengende by. Vevning og sammenfl etning av tette byrom og gater er midlet for å nedbryte barrierene. Det nye trasé får ikke lov til å diktere utviklingen av byen. Hamars amisjoner har kontrollen. Arbeidet har bestått i å knytte by og gater sammen på tvers av sporet, og skape sammenhengskraft nedskalere banelegemet og gjøre det til en uatskillelig del av det nye kvarteret en aktiv arkitektur som også gir tilbake til byen i form av byliv og attraktive leiemål. Et fl aggskip for integrert jernbanearkitektur, (som der mangler gode eksemplerpå, på verdensplan.) Resultatet er et kvarter som er alt annet enn man frykter når man ser jernbaneverkets innledende visualiseringer i rapporten vi ser et tett og lavt kvarter, hvor banelegemet og stasjon nesten ikke er til å få øye på.

6 HAMAR STORBY forslag 2.1 Togene kjører på jernbanebro, med god frihøyde under konstruksjonen gjennom byen. Hele veien fra Strandgateparken og Stortoget løper et sammenhengende parkrom. Ved den gamle stasjonsbygning går Strandgateparken over til Jernbaneparken, som er etablert på de nedlagte jernbanespor. Omkring den bevarede remise, ligger Remiseparken som samler nye insitusjoner i Hamar omkring seg, barnehage som pleiehjem. Jernbaneparken fortsetter under banen, gjennom en generøs port som danner overgang til Vikingskipsparken hvor den ville natur er gjenetablert i nytt omfang. Banelegemets rom utnyttes optimalt til de plasskrevende funksjoner som knytter seg til stasjonen, og HAMAR entasis derved er alle etagemeter i planen egnet til både bolig og kontor.

midtstranda vangsveien supersykkelsti gangbro fuglekikkertårn vikingskipsparken stortorget museum shuttlestopp parkeringshus strandgateparken vikingskipet sjøpromenade skibladner sjøstier bussterminal taxiholdeplass ny stasjon sjøpromenade jernbaneparken sykkel hotspot shuttlestopp espern sjøpromenade institusjoner remiseparken plug n play hurtigbåt tjuvholmen 7 sjøpromenade sandvikastrengen supersykkelsti HAMAR STORBY forslag 2.1 fullt utbygget 1:8000

2 UTFORDRINGER 8 Oppgaven om å gi form til potensialene for Hamars utvikling med jernbanealternativ H5, gir byens fremtid to gedigne utfordringer: - At jernbanen som fysisk barriere kan splitte det nye byområde i to, med de uheldige konsekvenser det vil ha for bydelens potensialer. - At avstanden fra den nye stasjonskvartér til det historiske bysentrum kan gi en splittet by, hvor det historiske og nyutviklede står som hver sin tette enklave. HAMAR entasis Banelegemet som fysisk barriere Gjennom hele verdens byer har man av nødvendighet skulle dele infrastuktur opp i fl ere lag og høyder. Tog og motoveier blir ført på høye baner gjennom byen og utfordrer byliv, forbindelser og trygghet omkring seg. Der er langt mellom eksemplene som tar på seg oppgaven med å gi positivt tilbake til byen: Integrerte banelegemer som spiller en aktiv og likeverdig rolle, som bidrager til bylivet på samme måte som byens øvrige bygninger og arkitektur gjør det. Der fi nnes gode vilkår for at det siste kan skje i Hamar. Banelegemet inneholder i seg selv byens mest aktive funksjoner, og skal helt omvendt av skrekk-eksemplene være byens største dynamo. Ingen steder i det nye kvarter skal være så levende, og godt å oppholde seg - som langsmed, ved og under banen. Avstand som mental/ tidskrevende barriere Vi er makelig innrettet som byboere. Der skal ikke store avstander til før vi holder oss hvor vi er. Bildet er fra Ørestaden i København, som har vært grundig utskjelt i danske medier helt siden oppførelsen. Avstanden mellom husene er for lang. Byrommene for store. Bydelen ligger som sin egen by og klamrer seg fast til en enkelt livsline inn til byen - metrolinjen. Avstanden mellom Hamars to knutepunkter oppleves kun som en uovervinnelig avstand hvis den er tom. Gjennom fortetning, offentlige programmer, frodighet, variasjon, historiske motiver og vannkontakt fortettes forbindelsen til del av et sammenhengende (stor)by miljø. Kontakten utgjøres ikke av en enkelt livsline. Der er snakk om EN sammenfl ettet bystruktur.

6 MULIGHEDER HAMAR HERFRA er en visjon formet over 6 potensialer, funnet dels i oppgavens iboende utfordringer, dels i særlig Hamarske trekk og kvaliteter som kan bidra til å fortsette Hamars særegne verdier, som noe helt for seg selv. De 6 formulerte potensialer kan videre brukes som værktøy til å gi utviklingen av Hamar en klar retning. det særlig hamarske hamar blir særegen hamar trekker turisme hamar blir forbilde som jernbaneby balanse med eksisterende bysentrum sentrum fl ytter ikke sentrum drenes ikke sentrum vokser mot vest Det særlig hamarske har værdi som identitetsskaper for byutviklingen. Mange nye byutviklingsområder ligner hverandre. Ved å ta utgangspunkt i de mange Hamarske særtrekk, er målet å se en byutvikling som gjør Hamar forskjellig fra de andre byene i hovedstadsregionen. Det særegne består i den gode plassering infrastrukturelt - oppkoblingen internt og ut av Hamar skal være særlig god og fl ytende. Årstidsforskjeller. Vannstandsændringer. Den tette sammenkobling av vakre naturområder, og tett, veldefi nert by. Natur som rekreasjon og sunnhetsinvestering. Mange kommuner kjemper på sunnhetsområdet for å nedbringe sykefravær og øke helse og trivsel generelt. Det er ressursekrevende. Det viser seg gang på gang at opplevelser i naturmiljøer har en uvurderlig effekt. Hamar har store naturverdier helt nært den tette by. Opplevelsene skal gjøres tilgjengelig for alle, og fl ettes sammen med mere urbane rekreasjonsmuligheter hvor alle kan være med. Inkluderende hovedstad i storregionen. Hamar ligger helt naturlig som knutepunkt, og hovedstad, i fylket. Den inkluderende og samtenkende tilgang som allerede ligger i kommunens fremtidsplaner skal styrkes i byplan og landskapsgrep, og følges opp med gode landskapelige forbindelser for kjørende, supersyklere og dem som legger ut på langtur til fots. utfording i fysisk barriere usammenhengende by på grunn av gjennomskjærende togbane utfordring i avstand usammenhengende by ved skapelsen av nytt kvarter uten overlapp og med stor avstand til bykjerne oppheve barriere godt byliv, ikke bare uhindret, men beriket av bane-elementet og stasjonsarkitekturen natur som rekreasjon og sunnhets investering det karakteristiske forhold mellom tett by og rik natur gir en by med stor invitasjon til utfoldelse for alle frodig og grønn by berikelse av gater og rom, boliger og takterrasser gjennom en sterk grøn profi l inkluderende hovedstad i storregionen hamar utnytter sin rolle som naturlig hovedstad i storregionen, tiltrekker besøkende. Inviterende. generelle temaer 9

BYSTRUKTUR OG TYPOLOGIER (område 1) Sammenhengskraft, sammenhengskraft og atter sammenhengskraft! En utforsket bystruktur av gater og smau i en skala som Hamar er fortrolige med. En tett og lav typologi som kan medvirke til å flette byen sammen på tvers av jernbanen: Et absolutt suksess kriterium for knutepunktet i en levende by hvor der handles, leves og knyttes nye bånd, hvor der er trygt å være og vanskelig å få fred til vandalisme. skisse-serie fra i déutvikling 10 Fordi byens energi og sammenheng ligger i mellomrommet mellom husene, er det også dette som er det sterkeste middel til å binde på tvers av jernbanen. Banelegemet er en gigantisk konstruksjon i 60 meters bredde gjennom byen. Under sporene er der en frihøyde på 5,5 meter og under perrongene er der en meter ekstra og mulighet for å bringe dagslys ned via lyskasser. Visjonen bygger seg inn under banelegemet med alle de store og aktive funksjoner som knytter seg til stasjonen. Ikke en kvadratmeter ligger øde hen. Bussterminal, taxiholdeplass, sykkel-hotspot, parkeringshus og et nyt område av baner og idrettsfasiliteter bygges robust i betong, og tåler hard bruk over lang tid. Områdene lukkes ikke med sarte glasspartier og små dører - det er åpne tilbud til alle hamars borgere, hvor man kan sive på tvers av banen helt uforhindret. Kanskje til og med med en god byopplevelse på veien. Gatene langs med banen fl ankeres med lokaler av stor åpenhet - attraktive leiemål for alt fra kiosk og baker til tannlege, fysioterapeut og kontorvirksomhet med glede av eksponering i gateplan. stasjonsbygning som forhindring stasjonbygning som integrert del av bystrukturen

utsikt over byens taklandskap og en integrert jernbane 11 studier av sammenfletning av byen på tvers av jernbanens store innbyggede funksjoner; parkeringshus, buss-terminal, stasjonsbygning og åpen utendørs sportshall. De store byfunksjoner blender inn i hyggelig skalerte gater og byrom. spesifi kt for fase 2.1

Hundre Huskers Park Parken som strekker seg nordøst for stasjonen utnytter overdekningen av Rørosbanen som oppheng for verdens største huskepark med opptil 5 meters line. spesifi kt for fase 2.1 12 Museumsbygninger Nytt museum i Hamar - to utstillingsbygninger forbundet med en park. Med god forbindelse til vikingskipet samles to destinasjonsmagneter med stor virkning. Parkeringshus Med aller største stasjonsnærhet inneholder banebygningen et parkeringshus med plass til ca. 400 biler fordelt på to plan. En gul teglbelegning utgjør en catwalk som forbinder alle publikumsfunksjoner i banebygningen med klar orientering. Fluktveistrappene fra perrongenes ender, dobbelutnyttes som direkte adgang fra perrong til parkering for faste pendlere. Butikker flankerer gate og stasjonsfunksjoner Butikker og leiemål i banens kanter gir godt bymiljø både til tilstøtende gater og internt i venteområder, bussterminal og stasjonsbygning. Bussterminal Bussterminalen grenser opp til stasjonbygningen så man kan enkelt kan fi nne perrongene og bussruten videre. Disponeringen tilgodeser trafi kksikkerhet ved at bussene sirkulerer enveis fra Disenstrandveien, mens fotgjengere og ventende nyter arealet, butikker og kikk til parken mot øst. Full åpenhet mellom funksjonene Åpenhet og kikk på tvers av banen gjør den innbydende og lys. Forgjengere kan orientere seg lett og logisk. Stasjonsbygning Sentralt på perrongene fi nnes stasjonsbygningen som er hovedoppgang til perrongene, med rulletrapper, heis, kiosk, billettsalg, bagasjeoppbevaring og venteområder. Parken smyger seg gjennom banelegemet Jernbaneparken er den sterke forbindelse til bykjernen gjennom grønt og aktivt parkområde. Shuttlevognene Hugin og Munin avgår fra parken ved statsjonsbygningen hvert 7 min. Baisikeli - sykkeleldorado for pendlere og lokale Sykkelparkering, sykkelutleie, sykkelverksted, sykkelbutikk, sykkelslangeautomat - direkte koblet opp på supersykkelsti. Åpen sportspark Plug and Play! Robust sportsområde åbent for alle. Baner, lek, bord og benker, avlåselige skap og omkledningskabiner - alt i uskadelig betong. Foreninger og skoleklasser tilbys avlåselige boder til baller og utstyr. Løperuten krysser. Store ovenlys over baner fra perrongene over. S.A.T.S eller Svett og blid? Stort leiemål til mosjonssenter. Omkranser lysgård med et markant overlys mellom sporene. Hurtigbåt til Gjøvik Båtkai og billettautomat, forbundet med tog, bus, bil og taxi gjennom strøket av gule belegningssten. catwalken gjennom banebygningen. Alle ruter ut fra Hamar er samlet. les mer om hver av funksjonene under byens detaljprogram s. 34 integreret museumsbygning i nordligste del af banebygning ovenlys til funktionerne under banen via siddemøbler og udsparinger i perrongene Jernbanebyen Hamar viser vei for byplanleggning i relasjon til nytt banetrasé: Ingen steder i verden er banelegemet så velintegreret og vevet sammen med byen omkring. Banen som gir aktivitet og liv tilbake til kvarteret den skjærer gjennom! Forslaget gir mulighet for en eksepsjonell og integreret arkitektur, som vil oppstå i et tett og forbilledlig samarbeide mellom Jernbaneverket og Hamar by, om både utformning, fi nansiering og drift. Banebygningen blir som et sammenhengende stykke arkitektur, en tydlig og stor spiller i byhierarkiet. Alle trafikale funksjoner samles logisk og naturlig, og gir en god oppkobling internt og ut av Hamar. Disponeringen av arealene under banen har prioritert en orienteringsvennlig og inviterende åpenhet. Banen av gule belegningsstein (catwalken) forsterker ytterligere sammenhengen under banen, og blir et særkjenne ved Hamars håndtering av det nye togtrasé: Med borgerne og de reisende, og kvalitet i byrom som øverste hensikt. Banebygningen vil være det første man bygger på stedet, og de nærliggende kvarterer som fullender gatene på hver side vil ligge som et naturlig step 2. I forhold til å defi nere grensefl atene mellom Jernbaneverkets investeringer og Hamar by, er banelegeme og underbygninger konstruktivt adskilt fra hverandre. En stor stasjon som Hamar, skal ikke nøyes med delvise overdekninger og små leskur. Stasjonen skal ha et markant og imponerende rom og forslaget overdekker sporene i full lengde, med en limtre-konstruksjon som samtidig skaper sammenhengskraft med husene omkring. Hamar skal utfordre de konvensjonelle avstandskrav som der blir lagt opp til i Jernbaneverkets rapport. Med hjelp av referanser fra lignende situasjoner, moderne byggeteknikk og akustikkregulering og funksjonsstyring gjennom plandokumenter, skal der skapes gode byrom og tetthet omkring stasjonen.

Plug and Play sportsområde under banebygnignens sydligste del. 13

14 Mens vi venter på toget. Perrongene i forslag 2.1 ligger høyt, med fl ott utsikt over Jernbaneparken mot vest og Mjøsa og Vikingskipet mot øst. Perrongene er overdekket i full lengde - passende for et stasjon i denne størrelse. Ovenlys til funksjonene under konstruksjonen kantes av benker på perrongene. Selv som forbipasserende togpassasjer må det være fristende å undersøke byen utenfor togvinduet nærmere.

Vikingskipet er et sterkt vartegn for Hamar, og det skal ha lov til å stå i forgrunnen, øverst i hierarkiet, også i fremtiden. Illustrasjonen viser bytypologien som danner rolig bakteppe for Hamars viktige ikon, uten å stjele glansen fra hovedrollen. Byen som vev har store kvaliteter i seg selv. Gater og plasser danner helheter omkring byliv, ikke prangende enkeltbygninger som slåss om oppmerksomheten. 15

eksisterende/ planlagt variasjon i typologier værdien av å ha flere kvarterer generelt prinsipp kjente typologier - fortsatt overlapp og likhet med tilstøtende kvarterer generelt prinsipp stasjonskvarter banebygning fortetning jernbaneparken fortetning vangsveien fortetning private initiativer park punkthusbebyggelse fortetning bykjerne Hamar blir en storby, og enhver storby skal bestå av en rik vifte av kvarterer som kan noe forskjellig. Både fordi Hamarsingene har forskjellige preferanser i forhold til hvordan de vil bo: kontakt til natur, urbanitet eller hage, aktivt eller rolig. Men, den rike vifte av typologier gir også en tilsvarende rik palett for fremtidige investorer: Planen blir robust, og de forskjellige typologier vil kunne oppta endringer i funksjonsprogrammer og etterspørsel på markedet. funksjoner med tilknytning til landbruket grønn forbindelse til kulturlandskapet sammenbindende sjøpromenade videreførelse av eksisterende typologier Når man står foran en stor fortetning, som Hamar gjør med følgevirkningene av den nye bane lagt sammen med generelt gode prognoser, - er det vigtigt at fortette i forlengelse av de bystrukturer man har. I stedet for enklaver av ny arkitektur, vokser typologiene videre som forgreninger av den eksisterende by. Den sterke kvadraturplan for bykjernen er god til å skape en markert avslutning av den tette by. Villakvarteret blir supersentralt, og sammenheng skapes ved at den lille skala også fi nnes i det nye kvarteret. 16 Stasjonskvarteret og Vikingskipet blir kulminasjonen på den nye sjøfront. Her bygges det tett for å styrke Hamars bærekraftige profi l. Høydene øker mot stasjonen, og i bakkant av bydelen - alt i en tett Hamarsk skala. Vikingskipet skal fortsette å stå som en av byens primære aktører, på bakteppe av en tett by og nye grøntområdet som lar ikonbyggeriet stå frem som det fortjener. Vi kjenner bildet fra Sydney Operaen. skalasammenligning typologier variasjoner i størrelse, lokalitet, naturkontakt og funksjonsprogrammer generelt prinsipp Området omkring Vikingskipet løftes til et rekreativt område i tråd med ønsket om å styrke Åkersvika Naturreservat, og etterlate grøntbalansen i Åkersvika med et stor pluss etter de nye inngrep langs sjølinjen.

mikroklima utsikt vind og solorientering maksimal utnyttelse av herlighetsverdi og parkbeplantning - første skanse ytterste vindhastighet redusert vind gjennom bebyggelsen solorienterte takfl ater, solceller porøs bebyggelse med forskyvninger generelt prinsipp På våre breddegrader er bylivet helt naturlig utfordret av et skiftende og tidvis hardt klima. I visse perioder vil handlende med ærend i butikker og reisende fra stasjonen utgøre hoveddelen av folk i gata. Vi skal legge forholdene til rette for at sesongen med uteliv i byen blir så lang som mulig. Den porøse typologi bremser vind og gir godt mikroklima til ophold på plasser og gater. Takfl atene er skrå, med sørvendte fl ater perfekt for integrert solcelleløsning. tredje rekke sjøutsikt andre rekke sjøutsikt første rekke til vannet optimerte grunnpriser generelt prinsipp Kontakten til Mjøsa er Hamars fremmste herlighetsverdi, og med det opgraderede grønne miljø mot Åkersvika - enda grønnere enn før på Disenstranda. Vi vet at god vekst i kommunen henger sammen med attraktive boliger og nærhet til natur og herlighetsverdier. Bebyggelsen er utformet med økende etagehøyde ut til Mjøsa, så utsikten over vannet kommer en større andel boliger tilgode. Det vil innvirke positivt både på trivsel i boliger, men også på grunnpriser for de gunstig beliggende byggefelter. sammenfletning av by og banelegeme spesifi kt for fase 2.1 17 Gater og passager forlenges naturlig inn under banebygningen. Funksjonene er lagt så bussenes krysninger med bygatene er minimale. Fotgjengere kan ferdes trygt i gater med shared space, og har enerett til hele den østlige side av bussterminalen, hvor butikslokalene også er to-sidige. bane underbygninger jernbanekvarteret utenom buss sløyfe gaterom sammenbinder by og bane stasjonen, ankomst fra Jernbaneparken

Ut i landskapet I forbindelse med banens utbygging blir der ekspropriert hus over tunellmunningen. Dette areal omskapes til parkområde som en rekreativ forbindelse som peker ut i kulturlandskapet - til landbruket. I bebyggelsen på bysiden av parken kan plasseres funksjoner som har tilknytning til Hedmarks rike landbrug og nye potensialer for utvikling av landbruket. Vangsveien fortetning Til enhver storby hører en egen type bygninger man samlet sett kan kalle særlig plasskrevende funksjoner Det kan være lager, produksjon, konferansesenter, messehall. Steder med mange gjester, hvor bilen skal kunne komme helt til døren. Fortetningen på Vangsveien har plass til disse funksjoner, i skjønn harmoni med nye boligbygg, frodig allébeplantning og utvidede gangforbindelser. Strandgateparken Forslaget for parken skal revideres så funksjoner og tetthet matcher de nye forusetninger, hvis H5/6 velges. Potensialet er at Jernbaneparken, fra Tjuvholmen til Koigen, har frit utsyn til Mjøsa. Trafi kken minimeres etter eksisterende planer. Kvartershusene som drysser liv i Jernbaneparken langs med Espern, kan fortsette som paviljongbyggerier i Strandgateparken. Hugin og Munin kjører pendulfart med endestasjon hvor parken møter Stortorget. Her kunne vannet trekkes nærmere Stortorget, så hovedplass, shuttlestopp og kai for Skibladner alt sammen er tett på hverandre. Karakter, potensialer og bruk for hver kvartér. Byen er mangfoldig. Det er dens kvalitet. Der finnes noe for enhver person og ethvert humør. Oversikten viser det nye Hamars kvarterer fullt utbygget. Med denne tette by vil alle Hamarsinger kunne finne og gjenkjenne sitt Hamar. Mangfoldet er en storbykvalitet. 18 Tjuvholmen Tjuvholmens plass i bybildet endres ved en flytning av stasjonen til alternativ H5/6. Den ligger ikke lenger som forgrening direkte fra et trafi kk-knutepunkt - oppkoblingen til byen er landskapelig og grønn. Vannforbindelsen ved overkjørselen gjenetableres for å forbedre vannkvaliteten ved Standgateparkens nye sjøkant. Punkthus i tre til seks etager står vakkert i landskapet her, og utgjør noen av Hamars mest attraktive boliger. Plasseringen av et høyhus ville fremdeles være kledelig her, men det skal undersøkes nøye i forhold til program, bruker og avstand til trafi kal oppkobling. Jernbaneparken Jernbaneparken er det frodige parklandskap som strekker seg fra Strandgateparken til den nye stasjonen. Parken spiller videre på sin råhet som tidligere jernbaneterreng. Sporene ligger fremdeles blottet på marken, mellom betongbelegninger, høyt gress og ville vekster. Med referanse til formspråket og karakteren på Highline i New York, blir parken et helt særeget sted. Parkens rom er enormt. For stort! Det nedskaleres med en egen typologi. Bygningene i parken har alle begrønnede fasader, og er fellesfunksjoner for det store antall boliger, skoler, institusjoner og arbeidsplasser som de nye bydelene tilfører. Aktive stueetager og utvidelse av tilbudene man som Hamarsing har adgang til. Les mer om fellesfunksjonene som bærekraftig tiltak under byens detaljprogram på side 34. Espern Espern er det utviklingsområde i Hamar som har vært planlagt i lengst tid. I forhold til en strategisk etappe-takt vil Espern med valg av trasé H5/6 ikke være et naturlig startpunkt. Området har en ekstrem bebyggelsesgrad, en berikende ytterlighet i forhold til variasjonen i kvarterene. Likefullt har forutsetningene for planen totalt endret seg, og det kunne medføre til forsiktige justeringer av volumene for å binde området enda bedre sammen med baklandet. Jernbaneparkens kulminasjon Til tross for sin nedslitte tilstand og lave grunnkote bevares det gamle remise-anlegg som karaktergiver og historiebærer for et ganske særlig sted i Jernbaneparken. Området fl omsikres ved at sjøpromenaden heves til flomsikker kote og innrammer de nærmeste bygninger. Alt nybyggeri har gulvkote i flomsikret nivå. Remisen blir strippet ned til sitt røde murverk, og parken fortsetter uavbrutt innenfor murene til et parkrom i le, med åpen himmel. I deler av Remisen bygges et orangeri, en vinterhage med andre arter, som drives og pleies av de eldre borgere på pleiehjemmet, som er nærmeste nabo. Omkring dette stykket av parken tenkes flere av de offentlige programmer samlet: plejehjem, barnehage, midlertidige boliger for utsatte borgere. Parken blir et felles samlingspunkt, og en glede for barn og eldre. Highline New York generelle beskriveler av hvert kvarters karakteristika gjelder for begge forslag

Midtstranda Midstranda er i dag preget av industribygninger og byens grovere funksjoner. Bygningene er markert som utsatte på fl omkart oversiktene, og i et fremtids scenario med et fullt utbygget Hamar med intensjoner om å knytte nabokommunene tett til seg - vil Midtstranda omdannes til et grønt velbeliggende boligkvartér. Åkersvikas grøntbalanse styrkes ytterligere, og avstanden til Ridabu blir bokstavlig talt a walk in the park. Punkthus og naboskap på Midtstranda Vikingskipets omgivelser Som ledd i å forøke de grønne arealer omkring Åkersvika vil området omkring Vikingskipet gjennomgå en omfattende transformasjon, fra asfalt og parkeringsplasser til grønn park og viltvoksende elvedelta, med områdets naturlige fl ora. Stier snor seg gjennom parken, forbi nye fugleobservasjonstårn. Parkeringskapasiteten overtas av de mange nye parkeringshus i nybygg. Områder i parken reserveres til parkeringsegnet underlag til spissbelastninger for de største arrangementer i Vikingskipet. Det nye stasjonskvartér Det nye stasjonskvarter er et tett, og relativt lavt kvartér. Husene varierer fra tre til seks etager. Enkelte bygninger tett på stasjonen og i områdets rygg har 7-8 etager. Områdets formål er å skape en bystruktur som kan gi en stasjon med øvrige knutepunktsfunksjoner som er fullt integrert i bymiljøet - og samtidig utnytter livet omkring stasjonen til å skape liv i gater og rom året rundt. Husene består av kvadratiske grunnfl ater av hhv. 34x34 meter og 17x17 meter. Footprintet er i tidligere prosjekter nøye gjennomprøvd i forhold til leilighetsplaner, oppganger, kontorer - og selvsagt fl eksibilitet til å kunne romme ulike funksjoner. Les mere om grunnplanene under byens detaljprogram på side 34. Eksisterende villakvartér Det eksisterende villakvarter vest for det kommende stasjonsområde er vanskelig å transformere av politiske, juridiske og økonomiske årsaker. Villaene er i private hender. Vi forestiller oss ikke at man kan ekpropriere en liten bydel! Men, med ny stasjon vil kvarteret ligge som plommen i egget, og oppleve store verdistigninger. Det faktum alene vil skape en transformasjon av området, og kommunens rolle blir da å skape et tettere villakvarter med fl ere beboere og derigjennom oppnå full livfullhet og eksklusivitet. Mens veien gjennom kvarteret i dag er relativt fattig på opplevelser i det offentlige rom, kan kvarteret in spe transformeres til en grønn og intens tett-lav bebyggelse med barn på gaten og naboer i snakk ved kafeer på hjørnetomtene. Et fi nt nettverk av veier og stier leder fra stasjonskvarteret opp gjennom villakvarteret til Vangsveiens nye utformning, og er med til å binde det nye Hamar sammen til EN samlet by. 19 Jernbaneparken ved den gamle remise

LANDSKAP, BYROM OG BYLIV Åkersvika har som naturreservat og Ramsarområde internasjonal oppmerksomhet. Kritiske røster kunne eksisterende grønne områder nyetablerte grønne områder være bekymret for at det nye gjernbanetrasé nok en gang spiser litt av det verdifulle våtområdet. Forslagets målsetning er å gjøre det helt motsatte. Grøntbalansen generelt, og i Åkersvika spesielt, skal ende ut på pluss-siden - med bravur! grøntbalanse naturreservat og park generelt for begge forslag 20 I kommuneplanens Samfunnsdel, kan vi lese om visjonene for Hamar som sentrum for det mest attraktive boområdet i Innlandet. Den varierte naturen kombinert med sentral beliggenhet gjør Hamar kommune og Hamarregionen til ett av områdene i Norge som tilbyr fl est valgmuligheter når det gjelder måten å bo og bruke fritiden på. Et steds kvaliteter er en kombinasjon av naturgitte forutsetninger og menneskeskapt utvikling. Framtidens vinnere i konkurransen om innbyggere og næringsliv er de kommuunene og regionene som evner å skape utvikling, oppleves som attraktive og greier å gjøre det kjent. Vi kunne ikke være mere enig! Og Hamar skal være blandt framtidens vinnere. Hamar skal fortsette med å kunne tilby storslåtte naturopplevelser helt tett på byen, til tross for at den samtidig fortettes. Mange ulike boformer skal knytte seg til landskap, natur og herlighetsverdier på hver sin måte. OG, det skal gjøres kjent. Derfor dyrker vi landskapsrommene sin karaktér med samme innlevelse som vi nøye programmerer et byrom. For eksempel vil Hundre Huskers Park aldri bli glemt av det søskenpar som fant den på vei til museum med mor og far. Unike steder er lette å gjøre kjent, formidle og tiltrekke gjester og brukere til. Sterke rekreative arealer og generøse sportsfasiliteter i det fri, er samtidig et stort tilskudd til konmmunens tiltak på helse og sunnhetsområdet.

generelle beskriveler av hvert landskapsroms karakteristika er felles for begge forslag Vangsveien Miljøet langs Vangsveien har stor betydning for det nye Hamar - Vangsveien skal ikke bare være en bakinngang, den har en viktig rolle til å binde byen sammen som loop og derved sikre at bystrukturen ikke ender i to poler med en enkelt streng mellem. Tettheten vil med tiden fylde langs og innenfor hele loopet, og Vangsveien står som klar byavgrensning mot de åpnere bebyggelser og kulturlanskapet i baklandet. Vangsveien er i dag preget av store asfalterte fl ater og lang avstand mellom husene. Der er potensiale for fortetning både i bygningsmasse og grønn masse. I dag ses korte strekk av allébeplantning. Vangsveien skal styrkes som rom for gående og syklende, ved å etablere brede sykkel og gangstier samt å fullføre en prominent allé hele veien fra Midtstranda til sentrum. Kulturlandskapet Området over jernbanetunellen gjenetableres som grøntområde i stedet for ny villabebyggelse. Parkforbindelsen blir en verdi for det umiddelbare nærområde, men tjener også som en forbindelse mellom Hamar by, og det omgivenede landbruk som er en viktig del av både Hamar og Hedmarks identitet og forutsetninger. Den riktige branding av parken og de nærliggende bygninger på bysiden, kan gi landbruket en tydelig røst, synlighet og kommersiell oppkobling til de handlende. Jordbruket er i konstant utvikling, og skal være det for å sikre verdiskapelse både for bonden og samfunnet. Les mer om mulige vinkler for et bynært jordbrukssenter under byens detaljprogram på side 34. Strandgadeparken Hamars historiske bypark får en ny og umiddelbar tilknytning til Mjøsa. Langs byparken etableres en urban kant med rike muligheter for opphold og aktiviteter i vannkanten. Stationens fl ytning giver mulighed for en mere åben front hvor der ikke er tæt bebygget ved overgangen fra Espern til byparken. Åkersvika naturreservat. Forslaget har prioritert høyt å gi mangfoldig tilbake til det skattede naturområde ved Mjøsa. Trasé H5 betyr (enda en) forgripelse på et delikat naturområde - men denne gangen skal der gis tilbake til naturen, ganger tre. Minst. Forslaget bevarer en naturlig kant forbi Vikingskipet og Midtstranda. I det sydlige strekk fra banelegemet mot Espern vil en bearbeidning av vannkanten som gjør den inntagelig for ophold og lek gi god verdi til bymiljøet og den sammenhengende sjøpromenade som følger kysten helt fra Koigen til Midtstanda, og ut langs Sandvikastrengen. Vikingskipsparken vil ha naturlige stier i et relativt vilt underlag bestående av stedets naturlige fl ora og fauna. På tur langs disse stier vil man passere forskjellige skulpturelle fugleobservasjonstårn. 21 Tjuvholmen Tjuvholmen ligger vakkert og naturlig som mål for Hamarsingers utfl ukt og tur langs vannet. Tjuvholmen styrkes som et frodig og landskapelig sted. Der gjenetableres vannforbindelse for å bedre gjennemstrømning og vannkvalitet. Båthavnen utbygges og en gjestehavn etableres tett på den gamle stasjonen. Herfra kan man anstige byen i Jernbaneparken, sentralt i forhold til alle funksjoner i det nye Hamar. (Jernbaneparken er beskrevet på kvartérsplan side 18) Sandvikastrengen Den nedlagte jernbaneforbindelse, har stort potensiale som en attraktivt, og helt spesiell promenade. Som en direkte avstikker fra Jernbaneparken og kystpromenaden kan man, på rulleski, løpesko eller i rullestol, tilbakelegge 750 meter hjulvennlig underlag med vannkontakt til begge sider. Sandvikastrengen reserveres fullt og helt til bløte trafi kanter og blir en av sterke grønne landskapstrekk som kobler Hamar opp til nabokommunene, og naboene til Hamar. Langs kanten av byens belagte gulv (fl omsikker kote), går en sti som med sikkerhet er tørr, med parkens store natur på den ene side, og jernbanekvarterets solbeskinnede front på den annen. Her vil være godt miljø for serveringssteder. Midt på banelegemet er en vid åpning, hvor parken får krysse under banen og gi stor klarhet i forbindelsen fra Stasjonskvarteret til begge sider. landskapsplan Hamar åkersvika naturreservat og øvrige hamar

Ingen by har flere kallenavn enn Hamar. Og spør du Hamarsingene hva som er bra med byen deres vil du få mange ulike svar. Rett og slett fordi den er utrolig mangfoldig både når det gjelder natur (...) og opplevelser. Her i Hamar sentrum har alt du trenger. De fleste forretningene ligger langs Torggata, som også er Hamars gågate og treffsted. På strekningen mellom jernbanestasjonen til Stortorget finner du åttehundre meter med handle - og smaksopplevelser. Forretninger, kafeer og vannhull om hverandre. Velkommen til en god handel! Hamar sentrum sitat fra Sentrumsforeningens hjemmeside som gjerne skulle stå med samme gyldighet om 40 år Velkommen til en god handel i Hamar Sentrum! Utviklingen av Hamar skal fortsette med å sette handel i Hamar sentrum i høysetet. Den nye befolkningsvekst skal komme handelsgatene i bykjernen tilgode, og det krever at de nye planene kjenner sin plass i hierarkiet. 22 I møtet med Hamars embetsverk og handelsstand møter man et ambisiøst engagement i handelslivet. Der er gårdeierforeninger som formår å forhandle seg frem til egnede lokaler og tar bykjernens mere kringlede forutsetninger alvorlig. Der er en sentrumsforening som med begeistring kan formidle hva Hamar sentrum har å by på av særlig handels- og smaksopplevelser. Som motspiller står utviklingen av nye storsentre med hundrede parkeringsplasser ved døren og truer sentrumsegagementet. nye byrom skalasammenligning eksisterende byrom Der skal være stor oppmerksomhet på denne balanse, både i byens helt konkrete utformning; hvor store og hvor mange byrom fi nnes i de nye områdene, og også i plandokumentens utformning og plassering av forskjellige funksjoner i byens hierarki. Det nye stasjonskvartér skal selvsagt ha sin del av handel til å servicere lokalt og den store fl okk av reisende, men i det store og det hele skal man ikke etablere konkurranse for et sentrumsmiljø som allerede blir utfordret av de store kjøpesentrene. Stasjonskvarteret inneholder kun ganske få byrom, som vil kunne tjene cafémiljø, restauranter for forretningslunsj til de mange kontorene som vil være i området og den lokale baker og kiosk. Reguleringen av restaurasjon og detaljhandel skal balanseres av kommunen. skalasammenligning balanse mellom hamar bykjerne og ny kvartér generelt prinsipp for byromsbalanse

offentlighet og hovedgater byrom og handel, kvartershus og fellesfunksjoner, offentlige bygninger, rekreation forløp på stasjonsområdet er spesifi kt for fase 2.1 kirke jordbruks senter kulturhus museum endestop shuttle vikingskipet kai for skibladner kvartershus fellesfunksjoner plejehjem og stasjon destinasjoner, offentlige programmer ny publikumsmagnet i eksisterende stasjonsbygning kvartershus barnehager kvartershus sammenhengende gater, handel og treffsteder sammenhengende parkrom, grønne oppkoblinger catwalk, sammenbindende promenade gjennom banebygning hurtigbåt kai 23 fra gaden langs med banebygningen

24 Ankomst til stasjonen. Parken fortsetter inn under brokonstruksjonen. Inngang til stasjonsbygningen ligger midt i den store porten. Shuttlebanen som forbinder stasjonen med Stortorget og Skibladnerkaien har endestopp ved stasjonen. Banen synes til tross for dens enorme størrelse, som en vennlig og integrert del av kvarteret, både skalamessig og i sin arkitektur.

På vei til kamerat-basketball i plug n play parken. En gut passerer gaten vest for banebygningen, på vei ned til banene hvor de skal møtes med venner. Banebygningen henvender seg åpent til gaten med butikker, kontorer og innganger til bussterminal, parkeringshus, stasjon og kiosk. Banen er på denne måten ikke et onde i bymilijøet, men en aktiv bygning som gir tilbage til byen. 25

OPPKOBLING HAMAR (område 2) De gode forbindelser internt i Hamar, og ud mod nabokommunene skapes ved grønne rom. Missing links repareres, og nye forbindelser; promenader og stier, vever byen sammen på kryss og tvers - tråden der veves med er grønn og farget av god gåkvalitet og rekreasjonsverdi. Fredricia, Danmark Highline New York 26 Det vil være et suksesskriterium at det eksisterne bysentrum fi nnes intuitivt og logisk fra stasjonen. Derfor er forslagets Jernbanepark også et av de viktigste grønne link i planen. Afstanden mellom stasjon og bykjerne er tidligere identifi sert som en av H5 s største utfordringer. Jernbaneparken skal i innhold og tetthet ikke føles som en ørkenvandring gjennom noe tomt. Den mentale avstand er først lang når det oppleves som et rent transport-trekk. Jernbaneparken vil være et befolket, beplantet og fortettet parkrom med en historisk glød gjennom bevarede spor og jernbaneelementer. Rommet fortettes av bebyggelse, hvor en egen typologi av kvartershus nedskalerer det enorme rom. Kvartershusene inneholder fellesfunksjoner for såvel nybyggeriet på Espern, som for eksisterende kvarter på modsatte side av parken. Fellesfunksjonene er ideen om et mere bærekraftig bomønster gjennom mere kompakt bebyggelse, og gjennom felles anskaffelser. Hvorfor skal hvert fjerde hjem eie en rundsag, når man for samme investering kan få adgang til et helt felles treverksted? Hvorfor skal hvert hjem være 15 m2 for stort, hvis man har fri adgang til gjesteværelser i de øverste etager av felleshuset. Festlokaler, fi lmstuer, skiverksted, felleskjøkkener. Kvartershusene er plassert i parken for å kondensere det livet de vil skape rundt seg. Alle kvartershus har begrønnede fasader som bidrar til Jernbaneparkens særkjenne. generelt - jernbaneparkens utformning som oppkobling mellom bykjernen og stasjonsområdet er felles for begge forslag

27

bilisme og kollektivtrafikk ny shuttlebane på gamle spor stasjon > tog, bussterminal, sykkelhotspot, hurtigbåt, taxi busslinje shared space parkeringshus i tilknytning til hovedveier for bil hovedveier for bil parkeringsstrategi er spesifi kk for forslag 2.1 (i stasjonsområdet) 28 Bilisme og kollektivtrafikk Vangsveien blir en viktig åre inn til byen, og serviserer det nye stasjonskvarter via en ny kobling til Disenstrandveien. Det fredeliggjør bo-kvarteret ut mot Vikingskipsparken og naturreservatet. Stasjonskvarteret er foruten bussens loop inn til stasjonen utformet som shared space. Med direkte oppkobling til hovedveien er avkjørsel til fl ere større parkeringshus som sørger for gode parkeringsforhold med kort avstand for hvert område. Delvis erstatter parkeringshusene store flater asfalteret areal, ved Vikingskipet og Vangsveien - for å gi plass til viktige rekreative arealer. Parkeringshusene skal ikke ses som døde massiver i bybildet: de kan eksempelvis være pålagt begrønning av fasadene og bidra med utadvente funksjoner i stueetagen og kollegieboliger på solsiden.

supersykkesti øvrige effektive sykkeruter link til nabokommuner via grønne rekreasjonsruter løperuter langs promenader og stier plug n play løperute med stop forbi sports plug and play styrkede forbindelser, bro eller undergang sports plug and play løperute/ plassering av plug n play område er unikt for hver fase 29 Rekreative ruter ny rekreativ forbindelse på eksisterende togfylling Enten man krysser stasjonen som togpassasjer eller supersykler, kan man raskt fi nne vei ned over catwalkens gule belegningssten til plug and play sportsområdet i banebygningen. Enten man foretrekker medlemskap i mosjonssenteret, eller om man nyter de ganske gratis naturkvaliteter til trening: her kan man uforhindret få seg en økt på vei hjem fra arbeid. Plug and play har avlåselige skap til fri benyttelse og omkledningskabiner til løpere. Løpeloopet herfra langs med Hamars fi neste parkstrøk og grønne gater er 3,7 km langt, med tallrike muligheter for både avstikkere og snarveier. Hvis det ikke er utfordring nok, er der alltids den spektakulere rute: Sandvikastrangen, på den nedlagte jernbaneforbindelse mot sørøst.

OPPKOBLING REGIONEN (område 3) Hva skal Hamar bli når den blir stor spørres det i opplegget, og der presenteres visjoner for Hamar som hovedstad i storregionen. Den inkluderende og samtenkende tilgang som allerede er tilstede for Hamars vekst, skal sikres og underbygges i det videre planarbeide, og sikre godt flow mellom fylkets voksende byer og tettsteder. 30 Som beskrevet på forrige side og i landskapsavsnittet, er det oppgradering av grønne trekk som er hovedknepet i å skape sammenheng ut til tilstøtende kommuner og byer. På bildet på motstående side er hovedforbindelsene fremhevet. Disse grønne trekk kan med fordel ligge tidlig i utviklingsplanene. Områdene er fra start satt av til naturrom, og som vi vet så opererer trær og vekster med sin egen tidslinje. Det blir ikke grønt over natten. Fordi de grønne trekk vil ha enorm betydning for trivsel og boligpriser i en lang byggeperiode, har Hamar alt å vinne på å investere i dem som det første. I enkelte av situasjonene kan det være fornuftig å se gjenetableringen av et landskap i grensefl ate med jernbaneverkets investering. Det gjelder oppgraderingen av den nedlagte bane på Sandvikastrengen, sjøkanten langs og under banebygingen, samt landskapet ovenpå tunellen mot nord. Alle, steder som får en markant grønn profi l i fremtiden, og kan være en del av historiefortellingen omkring Hamars integrerede model for innpasning av nytt jernbanetrasé. Ankomst mot stasjon fra Jernbaneparken

Hamar Ridabu Hjellum Hamar Kulturlandskapet Hamar Sandvika Bekkelaget Stange 31 Hamar Stormyra Martodden Hamar Vest strategi for oppkobling via sterke grønne trekk er felles for begge faser

FLOMSIKRING normal sommervannstand normal vintervannstand 32 10 års flom 100 års flom

Flomsikring via byens gulv. Det belagte gulv i de nye kvarterer er lagt i flomsikker kote, og alt nybygg har gulvnivå høyere enn denne. Videre forutsetter planen at bygninger som i dag ligger i flomutsatt område med tiden blir erstattet av nybygg som sikres med flomsikker gulvkote. strategien for fl omsikring er felles for begge faser. Byens gulv ligger i begge forslag og sikrer nybygget i fl omsikker kote. Likeledes ligger togskinnene i fase 2.2 i flomsikker kote. Unntaket fra regelen er den gamle remise i Jernbaneparkens kulminasjon. Den står som historiebærer og gir karaktér til den helt særlige parken ved det nye område hvor offentlige funksjoner som plejehjem og barnehager er samlet. Den varierende vannstand er et utpreget trekk ved Hamar, og ved den riktige utformning av vannkanten blir den også gjort tilgjengelig som opplevelse. Forslaget tar bevisst stilling til å holde Vikingskipsparken og avgrensningen mot Åkersvika så naturlig som mulig. Her ligger sikringstiltaket i bakre rekke, hvor kanten av byens gulv har høyde som fl omsikker kote. Fra banebygningen krysning av sjøkanten, til Koigen er vannkanten bearbeidet mere urbant (med unntak av de mere delikate områder ved Tjuvholmen). Her er det sjøpromenaden som beveger seg på den ytre kyst og hele Strandgateparkens nedtrappning mot vannet som byr på en særlig opplevelse. Fra havnen mellom Stasjonskvarteret og Espern graves en kanal som bringer vannet inn som en del av Jernbaneparken, før det fl yter ut gjennom en av Esperns hoved byrom. 200 års flom 33 200 års flom

ETAPPEPLAN 1 7 4 7 2 8 5 6 4 2 bygg 1.etappe bygg 2.etappe bygg 3.etappe 1 2 bygg 4.etappe bygg 5.etappe 7 1 bygg 6.etappe bygg 7.etappe/fri - markedsstyrt 1 3 2 1 2 2 bygg 8.etappe/fri - markedsstyrt fri av etapper - privat landskap 1.etappe landskap 2.etappe 1 landskapsetappe bygningsetappe 1 4 landskap 3.etappe landskap 4.etappe etappeplan er spesifi kk for fase 2.1 34 Etappeplan for utvikling av Hamar 8 Etappeplanen har som formål å bebygge området i velfungerende helheter, og sørge for en sterk forbindelse mellom Stasjonskvarteret og bykjernen så tidlig som mulig i forløpet. Landskapsetappene ligger tidlig utfra en logikk om at det er her byen som helhet merker den største positive endring. De fi re landskapsetapper utgjør til sammen 1: den altavgjørende sammenheng mellom Stasjonen og Strandgateparken som hovedåre inn til bykjernen, samt gjenetableringen av et landskap over tunellmunningen: den landskapelige forbindelse mot kulturlandskapet 2: gjenetableringen av natur og grønne omgivelser i Vikingsskipsparken - positiv grøntbalanse til Åkersvika som give-back fra den nye infrastrukturelle invasjon, samt ny beplantning langs Vangsveien som fullender allé 3: etablering av Sandvikastrengen som rekreativ drømmesti for sportsutøvere og promenerende. 4: parkforbindelsen gjennom Midstranda som på samme måte forbinder til Ridabu. 3 Den nye stasjon vil være første etappe, og med den er der allerede lagt an til kvarterets gatestruktur og viktige siktelinjer. Etappe 2 er byggeriet i umiddelbar nærhet av stasjonen. De to første etapper vil mest sannsynlig foregå i direkte forlengelse av hverandre - der vil naturlig komme interesse for byggefeltene når stasjonen tas i bruk. Etappe 3 prioriterer å frambringe helhet og byliv i strekket mellom stasjonskvartér og bykjernen. Etappe 4 ferdigstiller Stasjonskvarteret til hver side - Hvis der er stor etterspørsel på markedet når man er i gang med etappe 2, kan man vurdere om det er nødvendig å holde igjen avsnitt 4. Fra avsnitt 5 til 8 kan man stille seg mer åpen for rekkefølgen - der kan være prosjekter i gang i alle områder samtidig, man kan velge å starte med Tjuvholmen fordi forholdene er klare der, man kan avvente med Midtstranda til 40 år frem i tid. Utviklingen av villakvarteret er på private hender, og når plandokumentene åpner for en fortetning vil dette skje helt av seg selv i takt med verdistigningen i området. Fortetningen i eksisterende kvadratur i bykjernen er prinsipiell og et uttrykk for at Hamar bør fortsette og vokse innover og beholde sin markerte byavgrensning ut mot det åpne land. Espern er ikke markert i etappeplanen for Hamars nye planer da de er utenfor oppgaveområdet. Det er opplagt å spørre seg om planene for området, til tross for at de er lengst fremme i dag, ikke ligger som opplagt startskudd for HAMAR HERFRA.

5.650 m2 143.850 m2 214.760 m2 46.160 m2 61.600 m2 115.600 m2 66.600 m2 128.420 m2 7.etg 6.etg 5.etg 4.etg 3.etg 16.200 m2 prinsipper for bygningshøyder er felles for fase 2.1 og 2.2. Tettheten stiger inn mot stasjonen, og baktil bydelens rygg, med idéer om å utnytte utsikten til å sikre maksimal grunnverdi for byggefeltene 35 Høyder og kvadratmeter for nybygg i Hamar Diagrammet viser høyder for forslagets nybyggeri basert på volumenstudier og betraktninger om størst tetthet ved stasjonen og i byens rygg - og selvsagt en gjenkjennelig skala med hensyn til sammenstilling med eksisterende bebyggelse og nabolag. Kvadratmeteroppgjørelsen tar høyde for en generøs etagehøyde i gateplan - et avgjørende kriterie for gode lokaler mot gater og plasser og gode dagslysforhold for disse.

BYENS DETALJPROGRAM Programmering av Hamars fremtidige identitet, byliv og struktur fører til flere detaljerte betraktninger og programpunkter. Et spadestikk dypere finner vi de underbyggende programpunkter som gjør visjonen til en realiserbar plan. Der er interne avhengigheter mellom programpunktene. Men akkuratt som en by er en kompleks komposisjon av mangfoldighet, vil prosessen og beskrivelsen av den være a work in progress. BYENS DETALJPROGAM beskriver de første tanker om de neste lag i planleggingen, et skritt videre fra visjonsplan til realiserbar by. Shuttlebanen. Hvert 6. minutt avgår en av shuttlevognene på de ledige spor gjennom Jernbaneparken. Er det Hugin eller Munin som kommer først? Barna elsker å gjette. Turistene hopper forventningsfullt inn med retning mot Skibladnerkaien. De eldre setter seg takknemlig på de forrerste seter. Den gamle stasjonen. Hamar Stasjon er en av Hamars virkelig prominente bygninger, både i uttrykk og plassering. I et fremtidig Hamar med trasé H5, ligger stasjonen helt sentralt, halvveis mellom den nye stasjonen og Stortorget. Den gamle stasjonsbygning skal finne et nytt program som er betydningsfullt for byen. En utadvendt funksjon, en av byens større destinasjoner. Jakten etter den riktige kjøper/ bruker ligger kanskje allerede i kommunens igangværende initiativer? Når Hamar nå skal gjennomgå store forandringer, er det viktig å inkludere Hamarsingene i utviklingen fortløpende. Full opplysning, eierskap og engasjert debatt fastholdes blandt annet ved en lind strøm av bilder etterhver som planene og de enkelte prosjekter tar form. Den gamle stasjon kan med fordel gjøres til utstillingsvindu for byens utvikling allerede fra dag ett. 36 Punktene under byens detaljprogram utgjør de dypereliggende lag av det som skal til for å skape en god byutvikling for Hamar. Punktene fi nnes derfor også i fase 2.2. Shuttlebanen leder til stasjonen, den gamle stasjons kan brukes som hotspot og vindu for byens utvikling mens det står på. Museet får en ny prominent plassering i planen, og hundre huskers park kan som idé utføres under bil, gang og sykkelbroen nord for stasjonen. Forbindelsen fra Stasjonen til Bykjernen skal være smidig. Enten man overtar to gamle sporvogner, eller investerer i et nytt sett: En gratis shuttlebane gjennom Jernbaneparken ville være et uvurderlig tilskudd og attraksjon i det fremtidige Hamar. Erfaringer forteller oss at en lettbane som kjører gjennom åpne byrom skal holde en maks fart på 15 km/t, av hensyn til trygghet for parkbesøkende. Det vil med motsattrettet pendulfart bety at der kommer en vogn til ethvert stopp på ruten: Stasjonen, den gamle stasjon og Skiblanderkaien - hvert 6.minutt. Vognene kan være et supplement til en bussrute som kjører i loop omrking Vangsveien, eller erstatte denne. Som Perle og Bruse som kjører til Ulrikkens topp i Bergen, vil shuttlebanen ha en stor brandingverdi for et nyt og bærekraftig Hamar, som investerer i sine borgere og en kvalitativ byutvikling. Ulriksbanens gondolers navn kommer av en sponsoravtale med Hansa Bryggerier, og shuttlebanen i Hamar er på samme måte et mulig objekt for en ekstern/ privat investering.