Kort om NTE side 3 Konsernstyret side 4 Konsernledelsen side 5 Konsernsjefens side side 6

ÅRSRAPPORT 2014

Innhold Kort om NTE side 3 Konsernstyret side 4 Konsernledelsen side 5 Konsernsjefens side side 6 I 2014 side 7 Hovedtall side 8 Fibersuksess i 10 år side 10 100 år med elektrisitet side 10 Der framtida allerede er side 11 Intens innspurt i nytt kontorbygg side 11 Nytt nett for økt sikkerhet side 11 Sponsorvirksomhet side 12 Resultatforbedringsprogram side 12 Samsvarserklæring side 13 Styringsstruktur side 14 Styrets beretning side 16 Regnskap side 21 Resultatregnskap side 22 Balanse side 23 Kontantstrømoppstilling side 26 Regnskapsprinsipper side 27 Noter side 30 Revisors beretning side 43 Bærekraft side 45 Menneskelige ressurser side 47 Arbeidsmiljø - HMS side 48 Energieffektive løsninger side 49 Utbygging av fornybar side 50 Biologisk mangfold side 51 Estetiske hensyn side 51 Etikk, anti-korrupsjonsarbeid og integritet side 52 Aktivt og ansvarlig eierskap side 52 Sikkerhet rundt våre anlegg side 53 Forsyningssikkerhet og produktansvar side 54 Grønt obligasjonslån side 54 Samfunnsregnskap - NTEs rolle i samfunnet side 55 2

Kort om NTE NTE er et konsern innen energi og kommunikasjon med infrastruktur knyttet til disse områdene. NTE ble etablert av Nord-Trøndelag fylkeskommune i 1919, og har fortsatt fylkeskommunen som eneeier. NTEs eier har et langsiktig perspektiv på sitt eierskap, med lønnsomhet og utvikling som prioriterte mål. NTE Energi eier også 50 prosent av vindkraftselskapet Sarepta Energi AS samen med TrønderEnergi AS og 14,5 prosent av Fosen Vind. Med økende etterspørsel etter ren og fornybar energi vurderes selskapets fremtidsutsikter som gode, selv om årlig inntjening vil variere med svingninger i kraftprisene. Selskapet har flere kraftprosjekter under planlegging eller til godkjenning hos offentlige myndigheter. NTEs virksomhet omfatter produksjon og salg av energi- og fiberbaserte kommunikasjonstjenester og bygging og drift av infrastruktur for strøm og kommunikasjon. I tillegg leverer NTE elektroinstallasjonstjenester. NTE har sitt hovedkontor i Steinkjer og hovedmarked i Nord-Trøndelag. NTE leverer også moderne fiberbredbånd i Trondheimsområdet. Verdier: Nærhet, pålitelighet, åpenhet Visjon: Smartere løsninger for et livskraftig Trøndelag Vår virksomhet NTEs kjernevirksomhet er organisert i tre forretningsområder: Energi, Nett og Marked. Energi Forretningsområdet består av det heleide selskapet NTE Energi AS, som har produksjonsanlegg for vann- og vindkraft i flere kommuner i Nord-Trøndelag. Selskapet er også medeier i anlegg i Bindal kommune i Nordland gjennom Åbjørakraft og i Sverige gjennom Linnvasselv Kraftlag AL. Videre eier NTE Energi AS 50 prosent av selskapet Siso Energi AS sammen med Østfold Energi AS i Straumen kommune i Nordland. Nett Forretningsområdet omfatter datterselskapet NTE Nett AS, som har ansvaret for strømnettet og tilknyttet virksomhet innenfor monopoldelen av NTE. Nettselskapet eier og har driftsansvaret for alt strømnett i NTEs konsesjonsområde, som er Nord-Trøndelag fylke. Nettvirksomheten er monopol og som sådan underlagt myndighetskontroll av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Direktoratet fastetter regulatoriske og økonomiske rammer for nettvirksomheten. NTE Nett AS er et av de mest effektive nettselskapene i bransjen, og skal gjennom kontinuerlig forbedringsarbeid sikre denne posisjonen. Marked Forretningsområdet Marked ivaretar konsernets kunde- og markedsrettede virksomhet: NTE Elektro AS leverer elektroinstallasjoner i både service- og prosjektmarkedet og NTE Marked AS omfatter kraftsalg, fiber og kundeservice. For NTE Elektros del er det sterk konkurranse både innenfor service- og prosjektmarkedet. Kompetanse, kundenærhet og effektiv drift skal i framtida sikre virksomheten en fortsatt sterk posisjon i sine markeder. NTE Markeds framtidige resultat påvirkes i stor grad av prisutviklingen i kraftmarkedet. Etterspørselen etter fiberbaserte tjenester øker, og behovet for kraftleveranser er stabilt til både bedrifter og husholdninger. 3

Konsernstyret Styret i NTE Holding AS består av åtte medlemmer, fem velges av eieren, Nord- Trøndelag fylkeskommune, to ordinære medlemmer og en observatør velges av og blant de ansatte. Bjørnar Skjevik, Steinkjer (f. 1948) ble valgt til styreleder i NTE i 2007. Han er utdannet ingeniør i mekaniske fag og arbeider nå som selvstendig rådgiver. Skjevik var fram til 2008 ansatt i Aker Kværner, sist som viseadministrerende direktør i Aker Kværner Field Development Europe, med ansvar for norske og russiske offshoreverft. Han har vært styreleder i NHO Trøndelag. Arnhild Holstad, Namsos (f. 1963) har vært styremedlem siden 2008. Hun er utdannet cand.mag. og journalist, og er kommunikasjonssjef i Statskog SF. Hun var i perioden 2005-2007 politisk rådgiver i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Hun har videre jobbet blant annet som prosjektleder i Olav Duun Innovasjon og som journalist i Namdalsavisa. Arnhild Holstad er styremedlem i SpareBank 1 SMN og styremedlem i Namsen friidrettsforening. Hun var nestleder i Statens råd for likestilling av funksjonshemmede og styremedlem fra 2008 til 2012. John Håvard Solum, Grong (f. 1966) har sittet i NTEs styre siden 2007 og er nå nesteleder i konsernstyret. Han er utdannet sivilagronom innen økonomi og er nå administrerende banksjef i Grong Sparebank. Han er tidligere rådmann i Høylandet kommune og spesialrådgiver i SND (nå Innovasjon Norge). Solum er leder i representantskapet Eika Gruppen og styremedlem i Sparebankforeningen og Finans Norge. Unni Storstad, Inderøy (f 1962) kom inn i NTEs styre i 2011. Hun er utdannet EDB-ingeniør og økonom med allsidig erfaring fra lederjobber i offentlig og privat sektor. Unni Storstad har siden 2009 vært administrerende direktør i Coop Inn-Trøndelag SA. Hun har som leder i Samvirkelaget en rekke styreverv i selskaper som laget er engasjert i, og er også styremedlem i IT-selskapet Triona AS. Ragnar Lyng, Leksvik (f. 1953) har vært styremedlem siden 2005. Han er eier og leder av Lyng Gruppen AS med datterselskaper. Han er utdannet kjemiingeniør fra NTH og har siden 1977 arbeidet som leder i Lyng-selskapene, Lyng Rør AS, Elsafe International AS og senere morselskapet Lyng Gruppen AS. Ragnar Lyng har lang erfaring som styreleder og styremedlem i mange Lyng-selskaper og eksterne selskaper. Bjørn Helmersen, Namsos (f 1969) kom inn i konsernstyret som ansattvalgt i 2008. Han er utdannet elektrikter og har siden 2005 vært heltids tillitsvalgt i NTE Klubb i EL&IT-forbundet, de siste årene som hovedtillitsvalgt. Han har jobbet i NTE siden 1987. Bjørn Helmersen var styremedlem i NTE Elektro AS i to år før han ble valgt inn i styret i NTE Holding AS. Gunnar Walleraunet, Levanger (f. 1958) er ansattevalgt styremedlem fra 2014. Gunnar Walleraunet er prosjektleder ved NTE Elektros markedsområde Levanger. Tore Gudmundsen, Steinkjer (f 1972), observatør for ansatte i styret siden 2009 og er til daglig ingeniør i NTE Nett AS. Han begynte i NTE i 1990 og er utdannet ingeniør innen elkraft. Per Storli, Steinkjer, Bjørnar Gulstad, Steinkjer og Rune Paulsen, Steinkjer, er varamedlemmer for henholdsvis Welde, Helmersen og Gudmundsen. 4

Konsernledelsen Konsernledelsen i NTE Holding AS består av konsernsjef og konserndirektørene for forretningsområder og staber. Christian Stav, konsernsjef Christian Stav (f 1968) overtok som konsernsjef 1. juli 2012. Han er utdannet siviløkonom, statsautorisert revisor og autorisert finansanalytiker og var konserndirektør for økonomi og finans i NTE fra 2007 til han overtok som konsernsjef. Adm. direktør NTE Marked AS - Svein Olav Munkeby Svein Olav Munkeby, konserndirektør for virksomhetsområde Marked Svein Olav Munkeby (f 1967) er utdannet elektroingeniør og bedriftsøkonomi og har en Master of Management fra NTNU. Munkeby har mange års ledererfaring fra blant annet Telenor, Bravida og Statkraftkonsernet. Han ble ansatt i NTE i 2013. Adm. direktør NTE Energi AS - Kenneth Brandsås Kenneth Brandsås, konserndirektør for virksomhetsområde Energi Kenneth Brandsås (f 1969) er utdannet sivilingeniør elkraftteknikk fra NTH og Master of Management fra BI. Han har vært ansatt i NTE siden 1995, først tilknyttet driftssentralen, seinere som avdelingsleder og stedfortreder for direktøren i nettdivisjonen, fra 2003 divisjonssjef i energidivisjonen og fra 2008 administrerende direktør i datterselskapet NTE Energi AS. Kommunikasjon og samfunnskontakt - Inge Bartnes Inge Bartnes, konserndirektør kommunikasjon Inge Bartnes (f 1970) har hovedfag i statsvitenskap og har vært kommunikasjonsdirektør i NTE siden 2004. I perioden oktober 2005 oktober 2007 var han statssekretær og stabssjef i Kommunal- og regionaldepartementet. Han har tidligere arbeidet i Burson Marsteller og vært politisk rådgiver i Kommunal- og regionaldepartementet. Adm. direktør NTE Nett AS - Trygve Kvernland Trygve Kvernland, konserndirektør for virksomhetsområde Nett Trygve Kvernland (f 1959) er samfunnsviter med hovedfag i organisasjonssosiologi og er i tillegg utdannet ingeniør og økonom. Han har vært administrerende direktør i NTE Nett AS siden 2012. Han har bakgrunn blant annet fra ulike lederstillinger i Telenorkonsernet og fra strategisk forretningsrådgivning som partner og eier i eget konsulentselskap. Strategi og virksomhetsstyring - Bjørn Vik-Mo Bjørn Vik-Mo, konserndirektør for strategi og virksomhetsstyring Bjørn Vik-Mo (f 1973) er utdannet cand. polit. med hovedfag i statsvitenskap fra NTNU. Han har tidligere blant annet jobbet som salgs- og markedssjef i NTE Bredbånd AS og som utviklingsdirektør og viseadministrerende direktør i Adresseavisen. Vik-Moe kom tilbake til NTE i 2013. 5

Konsernsjefens side En fantastisk hverdag Hver dag, hele året, jobber vi i NTE med å legge til rette for at fantastiske ting kan skje i folks hverdag. Vi vil rett og slett være en hverdagshelt. En morgen der du bor: Vekkerklokka varsler en ny dag, lyset tennes, varmvatnet i dusjen vekker deg sakte og du gnir søvnen ut av øynene, kaffen blir klar, du sier god morgen til dine venner på sosiale medier og sjekker verdens tilstand på nettavisene. I fjøset starter melkingen, på fabrikken i Overhalla og sagbruket i Verdal starter maskinene, sykehusene i Namsos og Levanger starter sine operasjoner, kontorer åpner, elever og lærere er klare for undervisning, butikkene åpner. Gjennom et omfattende resultatforbedringsprogram har vi nå rigget konsernet og det enkelte selskap slik at vi skal være i stand til å møte de endringer og muligheter som kommer. NTE har endret seg mye de siste årene. Vi har en økonomi som skal tåle fortsatt lav kraftpris og vi har en svært motivert organisasjon. En helt vanlig hverdag er i gang. Men det er en hverdag som blir vanlig fordi det også denne morgenen var strøm i kontakten og fiberforbindelse inn til nettopp ditt hus. Det er det som får fantastiske ting til å skje - hver dag. Vi som jobber i NTE vil gjerne bidra til både fantastiske morgener og hverdager også i årene som kommer. Skal vi greie det, må vi også endre oss i takt med at verden og hverdagslivet for folk flest endrer seg. Verden er ikke bare i endring, den er i kraftig endring, og de løsningene som var gode nok for få år siden løser ikke dagens og morgendagens utfordringer. Vi ser alle at jordens befolkning øker kraftig. I dag bor halvparten av jordens befolkning i byer, i 2050 kan 70 prosent ha flyttet til byen. Det betyr store utfordringer, ressurs- og energiforbruket blir fordoblet om vi fortsetter slik. Samtidig gjør klimautfordringene at svært mye av energien som trengs i framtidssamfunnet må være ren og fornybar. Klimaet endrer seg, faktum er at 2014 var det varmeste, enkeltstående år som er målt i Norge. All kommunikasjon endres. En stadig større del av vår hverdag digitaliseres, vi strømmer TV og film, nettbrett, smarttelefoner og PC er en naturlig del av vår hverdag, enten man er barn eller pensjonist. Også for NTE er disse utviklingstrekkene viktige. Fordi vi er direkte og tett knyttet til flere av de viktigste trendene: fornybarproduksjon og digital kommunikasjon. Det er her de fantastiske ting skjer. Det blir lys i lampa uten skadelige utslipp. Det er mulig å øke produksjonen av energi fra fornybare kilder som et bidrag til å løse klimautfordringene. Det er mulig å kommunisere like raskt og effektivt med verden rundt deg, enten du bor i Lierne eller i Oslo. I over 90 år har NTE vært en del av fornybarsamfunnet og levert ren energi. I dag leverer vi fornybar energi nok til å dekke elektrisitetsforbruket i over 200 000 husstander, det er like mange husstander som i Nord- og Sør-Trøndelag til sammen. De siste ti årene har fiberutbyggingen vært et av våre store satsingsområder for å møte den digitale revolusjonen. Nå kan nærmere 35 000 fiberkunder glede seg over de muligheter som ligger i fiberfantastiske muligheter fra NTE. Nå skal vi bruke vår erfaring og vår økonomiske posisjon til å sørge for at vi tar de riktige valgene også for framtida. Vi, og resten av bransjen, forventer at produksjonen av ren og fornybar energi øker de nest 10-20 årene. Klimautfordringen skal løses! Vi forventer dessuten kraftig vekst i trafikken på fiberen, rett og slett fordi samfunnet utvikler seg og blir mer digitalt. Men viktigst: Vi forventer at kunder og samfunn får nye behov og stiller stadig tøffere krav til NTE. Dette er perspektiver som både åpner muligheter og som utfordrer NTE og hele fornybarnæringen. NTE har tatt grep som gjør oss i stand til å se framover, langt framover, slik at det også i framtida kan skje fantastiske ting. 6

I 2014 Fiberkunde nr. 30 000 Familien Berg i Stjørdal ble NTEs fiberkunde nummer 30 000. De fikk bredbånd som resultat av et bygdefiberprosjekt, og var meget fornøyd da de ble koblet opp. Konsesjon for nytt kraftverk NTE ønsker å øke produksjonen av ren og fornybar energi. Derfor ble det mottatt med glede da Regjeringen ga NTE konsesjon for å bygge kraftstasjon i Storåselva i Snåsa kommune. Den nye kraftstasjonen er planlagt å gi en årlig produksjon på 75 GWh, tilsvarende strømforbruket i 4000-5000 husstander. Stasjonen skal utnytte det 124 meter høye fallet mellom Mollanseteren og Skromoen og er kostnadsberegnet til 340 millioner kroner. - Storåselva er et meget godt prosjekt. Kraftutbyggingen her er lite konfliktfylt og alle beregninger så langt viser at det kan være lønnsomt å bygge ut, sa energidirektør Kenneth Brandsås da konsesjonen ble gitt. NTE Energi regner med å ta investeringsbeslutning i løpet av 2015 eller tidlig i 2016. Byggetida er beregnet til to og et halvt år. Grønn kraft gir grønt lån NTEs grønne obligasjonslån ble svært godt mottatt i finansmarkedet, i løpet av bare to timer ble lånet på 750 millioner kroner overtegnet. NTE ble dermed en av de første norske bedriftene som utstedte et slikt obligasjonslån. Grønne obligasjonslån kan utstedes av bedrifter som oppfyller spesifikke miljøkrav. NTE kan ta opp slike lån etter en uavhengig vurdering gjort av DNV GL og bygger på den internasjonale standarden «Green Bond Principles». I 2014 var det også 10 år siden NTE startet sin bredbåndsvirksomhet. I løpet av disse årene er selskapet blitt en av landets største leverandører av fiberbredbånd, etter å ha bygd ut både på kommersiell basis og gjennom bygdefiberprosjektet. Bygdefiber er et konsept der flere offentlige og private interesser samarbeider om å realisere fiberutbygging i områder som i utgangspunktet ikke har tilstrekkelig kundegrunnlag. Bygdefibermodellen var også lagt til grunn da NTE Marked ble valgt som utbygger av fiber til hele Frosta kommune, i konkurranse med andre bredbåndslevandører. NTE er partner i Altibox, som totalt har 330 000 fiberkunder i Norge. Går sammen om vindkraft De fire kraftselskapene Statkraft, NTE, Agder Energi, og TrønderEnergi inngikk i juni en avtale om å etablere et samarbeid om utbygging og drift av Storheia, Kvenndalsfjellet og Roan vindparker på Fosen. Selskapet Fosen Vind AS ble etablert i september. Samarbeidet omfatter tre av ni konsesjonsgitte vindprosjekter på Trøndelagskysten, og øker sannsynligheten for at de tre vindparkene blir bygd. Den samlede kapasiteten på de tre prosjektene er over 600 MW og med en årlig produksjon som tislvarer det årlige forbruket i om lag 100 000 husstander. I det nye vindkraftselskapet eier Statkraft 50,1 prosent, Agder Energi 20,9 prosent og de trønderske kraftselskapene NTE og TrønderEnergi 14,5 prosent hver. Formålet med låneopptaket var å refinansiere et lån som opprinnelig ble tatt opp for å finansiere kjøpet av Kraftverkene i Øvre Namsen (KØN) fra Statkraft i 2004. KØN består av fire vannkraftverk som alle er i drift og som produserer fornybar energi. Aunfoss og Byafossen fornyes I løpet av 2014 er dammene både i Aunfoss i Namsen og Byafossen nord for Steinkjer fornyet. I Aunfoss er det satt inn nye flomluker i den eksisterende dammen for sikre bedre og mer kontrollert nedtapping ved flom. I kraftstasjonen i Byafossen er det bygd hel ny dam, som et ledd i fornyelsen av anlegget der. Forsterket strømforsyning I september var NTEs nye Leksvik trafo ferdig bygd og spenningssatt. For 25 millioner kroner fikk 1228 husholdninger og fritidsboliger, 234 næringslivskunder og 80 offentlige institusjoner vesentlig sikrere strømforsyning. Den gamle stasjonen ble bygd i 1972 og hadde i perioder kapasitetsproblemer. Kapasiteten i den nye stasjonen er slik at den kan dekke dagens forbruk og vekst både i effektbehov og forbruk i lang tid framover. Samarbeid om smarte strømmålere NTE Nett og 28 andre nettselskap i Trøndelag, på Vestlandet og i Nord-Norge gikk i 2014 sammen i SORIA for å samarbeide om innføring av automatiske strømmålere (AMS). De 29 selskapene med til sammen ca. 740.000 nettkunder, skal samarbeide om kjøp, montasje og drift av nye strømmålere. 7

Hovedtall Hovedtall Resultat* DriHsresultat Årsresultat eaer skaa NOKm 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 796 778 778 660 518 42 % 30 % 34 % 36 % 34 % 2010 2011 2012 2013 2014 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % EBITDA- margin NOKm 350 300 250 200 150 100 50 0-50 - 100-150 - 200 289 160 82 2010-15 2011 2012 2013 2014-157 2014 2013 2012 2011 2010 Resultatregnskapet Def Driftsinntekter NOKm 2 602 2 869 2 945 3 207 3 696 Driftskostnader NOKm 1 515 1 896 1 894 2 104 2 584 EBITDA 1 NOKm 1 087 974 1 051 1 103 1 112 Avskrivninger og nedskrivninger NOKm 309 314 532 325 316 Driftsresultat (EBIT) NOKm 778 660 518 778 796 Netto finansposter NOKm - 276-341 - 433-459 - 263 Årsresultat før skatt NOKm 502 318 86 319 534 Skatt NOKm 213 236 243 334 374 Årsresultat etter skatt NOKm 289 82-157 - 15 160 Balanse Def Totalkapital NOKm 8 042 7 788 7 705 8 054 8 459 Egenkapital NOKm 1 927 1 843 1 663 1 840 1 872 Rentebærende gjeld NOKm 4 771 4 682 4 497 4 734 5 065 Herav: Ansvarlig lån fra eier NOKm 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 Sysselsatt kapital 2 NOKm 6 698 6 525 6 160 6 574 6 937 Frie likviditetsreserver NOKm 521 1 132 373 611 658 Forfall gjeld neste 12 mnd NOKm 31 1 331 31 31 32 Bankinnskudd, eksklusive bundne midler NOKm 135 32 85 55 225 Kontantstrøm Def Netto kontantstrømmer fra driften NOKm 375 336 580 632 659 Betalt utbytte til eier NOKm 20 20 20 Betalte renter ansvarlig lån NOKm 150 150 150 150 150 Investeringer 13 NOKm 339 494 564 685 2 729 Netto endring utlån til tilknyttet selskap 3 NOKm 0 2-4 2 3 Kjøp/salg av aksjer/andeler NOKm 295 - - 65 16 440 Nøkkeltall Def EBITDA margin % 42 % 34 % 36 % 34 % 30 % Avkastning sysselsatt kapital før skatt 4 % 11,8 % 9,0 % 6,4 % 9,0 % Egenkapitalrentabilitet 5 % 15,3 % 4,7 % - 9,0 % - 0,8 % Egenkapitalandel % 24,0 % 23,7 % 21,6 % 22,8 % 22,1 % Egenkapitalandel inkl. ansvarlig lån % 48,8 % 49,3 % 47,5 % 47,7 % 45,8 % FFO 6 NOKm 686 451 357 330 668 FFO/netto rentebærende gjeld 7 % 14,8 % 9,7 % 8,1 % 7,1 % 13,8 % Netto rentebærende gjeld/ebitda 8 4,3 4,8 4,2 4,2 4,4 FFO rentedekning 9 2,5 1,7 1,1 1,1 2,3 8

Balanse* NOKm 2 500 2 000 1 500 1 000 500 - Egenkapital 1 872 1 840 1 843 1 927 1 663 24 % 24 % 23 % 22 % 22 % 2010 2011 2012 2013 2014 30 % 28 % 26 % 24 % 22 % 20 % EK- andel NOKm 8 000 6 000 4 000 2 000 - SysselsaA kapital 6 937 6 574 6 160 6 525 6 698 12 % 9 % 6 % 9 % 2010 2011 2012 2013 2014 20 % 18 % 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Avkastning sysselskaa kapital før skaa 2014 2013 2012 2011 2010 Kraftproduksjon Def EBITDA NOKm 689 734 976 1 159 1 153 Faktisk produksjon GWh 3 575 3 455 4 377 3 508 2 810 Normalårsproduksjon GWh 3 883 3 883 3 887 3 887 3 882 Magasinkapasitet GWh 2 360 2 360 2 360 2 360 2 360 Realisert kraftpris øre/kwh 30,2 32,9 31,6 38,8 42,2 Driftskostnader NOKm 551 601 620 827 832 Innstallert effekt vannkraft MW 876 876 876 876 874 Innstallert effekt vindkraft MW 41 37 38 42 36 Nett Def EBITDA NOKm 302 303 177 172 236 Antall nettkunder 84 063 83 553 82 601 81 687 81 402 Levert energi 10 GWh 2 245 2 202 2 219 2 117 2 332 Nettkapital (NVE- kapital) NOKm 1 799 1 727 1 617 1 517 1 376 KILE- kostnad NOKm 16 300 64 106 13 752 31 558 13 972 Strømsalg Def EBITDA NOKm 24 26 n/a n/a n/a EBITDA- margin % 4,2 % 4,0 % n/a n/a n/a Antall kunder 11 65 781 64 030 64 149 66 215 68 785 Strømsalg GWh 1 695 1 725 1 730 1 675 2 488 Fiberbasert bredbånd Def EBITDA NOKm 104 81 n/a n/a n/a EBITDA- margin % 34,1 % 29,5 % n/a n/a n/a Antall kunder 12 33 447 30 236 27 437 22 818 n/a Antall solgte kontrakter 3 823 4 948 3 687 4 400 7 024 Elektroinstallasjon Def EBITDA NOKm 43 13 12 9 22 EBITDA- margin % 16,9 % 5,2 % 5,1 % 3,6 % 9,7 % Ordrereserve NOKm 49 29 30 19 19 Definisjoner 1. Driftsresultat før avskrivninger og nedskrivninger 7. FFO/(Rentebærende gjeld Kontanter, bankinnskudd) 2. Egenkapital + rentebærende gjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) 3. Likviditetsendring i langsiktig fordring ved kapitaloverføring i form av 8. (Rentebærende gjeld Kontanter, bankinnskudd)/ebitda 9. FFO/rentekostnader gjeld til tilknyttede selskaper 10. Levert forbruk til Nord- Trøndelag 4. (Resultat før skatt + rentekostnader)/gjennomsnittlig sysselsatt kapital 11. Totalt, bedrift og privat, i og utenfor Nord- Trøndelag 5. Årsresultat / Gjennomsnittlig egenkapital (eksklusive ansvarlig lån) 12. Felt, borettslag og bedrift 6. FFO (Funds From Operations): EBITDA - netto finanskostnader - betalbar skatt 13. Tilgang varige driftsmidler + immaterielle eiendeler * Fra 1.1. 2014 har konsernet benyttet mulighetene i NRS 6 til å anvende IAS 19 i forbindelse med regnskapsføring av pensjonsytelser til ansatte. Konsernet har tidligere anvendt NRS 6, slik at anvendelsen av IAS 19 er en prinsippendring. 9

Fibersuksess i ti år I 2004 ble NTE Bredbånd etablert som et eget satsingsområde, ti år seinere er fiberutbygging et stort og lønnsomt forretningsområde i NTE. Så å si alle energiselskaper etablerte på begynnelsen av dette årtusenet bredbåndsvirksomhet, men få har lyktes i samme grad som NTE. I dag er NTE fjerde største fiberoperatøren i Norge. - Vi er fornøyd med den innsatsen som er lagt ned og som har gjort dette til en 10-årig suksesshistorie, sier Svein Olav Munkeby, dagens administrerende direktør i NTE Marked. - Vi har vokst fra null til 35 000 kunder på ti år, i 2014 passerte vi 300 millioner kroner i omsetning. I løpet av disse årene har vi investert en milliard kroner og fortsetter å investere betydelige beløp også i årene som kommer. Dette gjør fiber til et av de virkelig store investeringsområdene i NTE. - Det er en viktig erkjennelse både for oss og samfunnet rundt oss at det ikke er bare i de tettest befolkede områdene det er behov for fiber. Hele samfunnet trenger det både for næringsutvikling og bolyst. Derfor er vårt dugnadskonsept «bygdefiber» blitt en suksess. Gjennom et nært samarbeid mellom kommuner, fylkeskommune, næringsliv, privatpersoner og NTE bygger vi fiber til områder dit det i utgangspunktet ikke ville vært lønnsomt å bygge ut. Tilgang til fiber med høy hastighet, er i følge Munkeby viktig for mulighetene til å arbeide og bo i hele fylket også i framtida: - Stadig flere arbeidsoppgaver stiller krav til elektronisk kommunikasjon og privat endrer vi våre medievaner i stor fart: - Den «gammeldagse» måten å se TV på, blir mindre og mindre viktig. I det ligger at færre av oss ser TV ut fra en fastlagt programoversikt fra de tradisjonelle fjernsynsselskapene. Unge seere ser ikke lenger Dagsrevyen mellom 19 og 19.30, det betyr ikke at de ikke ser nyheter, men de ser nyhetene når de ønsker det og på andre måter enn gjennom tradisjonelle kanaler. Vi ser TV-serier, filmer, dokumentarprogrammer, konserter og annet som måtte interessere oss gjennom ulike strømmetjenester. Et annet trekk er også at vi ikke lenger nøyer oss med å ha god kapasitet på internettforbindelsen inn i huset. Vi publiserer stadig mer av bilder og videre på sosiale medier, dermed trenger vi også god kapasitet ut, altså for opplasting. Og der er fiberen unik, med like stor kapasitet til ned- og opplasting. 100 år med elektrisitet For 100 år siden ble Ulvilla kraftstasjon i Verdal og Langåsfoss kraftstasjon i Levanger satt i drift. Lys og kraft kunne leveres til deler av de to kommunene. I 1969 fulgte de to forholdsvis små stasjonene med da Verdal kommunale e- verk og Levanger kommunale e-verk ble solgt til NTE. Begge stasjonene er seinere modernisert og leverer fortsatt sine kilowatt ut på vårt strømnett. Det ble en ekstra lys jul for mange både i Verdal og Levanger, i tid som ellers var mørk: første verdenskrig hadde brutt ut samme høst. På fredelige Innherred ble de to nye kraftstasjonene de første små skritt inn i den moderne verden. - Etter dagens målestokk var dette beskjedne tekniske innretninger, men like fullt et vitnemål om initiativ, pågangsmot, dristighet og framsyn, sier energidirektør Kenneth Brandsås. - I kommunene fantes det samfunnsbyggere som så de naturgitte muligheter grenda og kommunen hadde, og de hadde mot til å utnytte disse mulighetene. - Det var ønsket om utvikling, vekst og velstand både i sentrum og utover bygdene som drev fram planene om elektrifisering av hverdagslivet. I første omgang skulle parafinlampa erstattes av glødelampa, etter hvert skulle batteriradioen erstattes med elektrisk radio, mens husholdningsapparater som vaskemaskin, komfyr og kjøleskap inntok heimene første ei stund etter siste verdenskrig. Da ble det også mer og mer vanlig å installere melkemaskiner i fjøset. Det moderne livet kom også til vår del av verden, med utstyr som gjorde både hverdag og arbeid lettere og lysere, sier energidirektøren. Mens Levanger i 1914 var en bykommune der det var lett å nå alle husstander med elektrisiteten, var situasjonen en helt annen i Verdal. Derfor skulle det gå 40, ja 50 år før alle i kommunen hadde fått strøm fra Ulvilla. 10

Der framtida allerede er Demo Steinkjer-området er lokalmiljøet dit framtida allerede har kommet. Mange av de nesten 800 kundene innenfor området tester moderne strømløsninger før produktene sendes ut på markedet. I løpet av knapt tre år har Demo Steinkjer etablert seg som en interessant testarena for leverandører av framtidsrettet teknologi i strømnettet og for nye tjenester etter hvert som de avanserte målesystemene kommer inn i private boliger. - Det er få slike arenaer i Norge, det gjør Demo Steinkjer særlig interessant, sier prosjektleder Therese Troset Engan i Demo Steinkjer. Ett av de viktigste prosjektene i 2014 var «abonnert effekt» på oppdrag fra NTE Nett. Et 30-talls pilotkunder fikk prøve ut en nettariff som varierer over døgnet, avhengig av belastningen på strømnettet. Målet var å teste ut om en effektbasert nettleie kan bidra til å jevne ut forbruket, unngå toppene på morgenen og ettermiddag. For kundene kan dette bidra til en viss økonomisk gevinst, om husstandene klarer å vri strømforbruket sitt bort fra de mest belastede tidene i løpet av et døgn. For nettselskapet kan en slik utjevning på sikt bidra til å begrense investeringsbehovet. Resultatet av prosjektet er ikke endelig klar før i løpet av 2015, foreløpige resultater tyder imidlertid på at forbrukstoppene er redusert, forbruket er flyttet og har i de fleste husstander også blitt lavere. - Etter 2019 skal alle husstander i Norge ha installert målere som leser av forbruket automatisk. Det gir muligheter til både å styre forbruket og kjøpe strøm når den er billigst eller når det er mest hensiktsmessig for oss og vår egen husstand. I årene framover kommer vi nok derfor til å se en rekke produkter som gjør dette mulig. Og en del av disse produktene og tjenestene er testet i Demo Steinkjer, sier Therese Troset Engan. Intens innspurt i nytt kontorbygg I en hektisk førjulsinnspurt arbeidet elektrikere fra NTE i Levanger, Stjørdal og Verdal for å ferdigstille Stjørdal Næringsparks nybygg på Tangen på Stjørdal før nyttår. NTE Elektros oppdrag hadde en samlet verdi på 12 millioner kroner. Det innebar at det skulle trekkes 45 000 meter datakabel til rundt 1 000 punkt og å trekke minst samme lengde strømkabler til hele bygget. Dette er først og fremst et arbeidskrevende anlegg, uten sofistikerte og vanskelige løsninger. Det er rett og slett et tradisjonelt kontorbygg, var beskrivelsen prosjektleder Gunnar Walleraunet fra NTE Elektro i Levanger ga i innspurten. Ikke minst takket være dyktige medarbeidere som har løst utfordringene etter hvert som de har dukket opp, kom prosjektet godt i mål. Kombinasjonen kort byggetid og beskrivelser som må tolkes, stiller store krav til de som skal jobbe med anlegget. Heldigvis har vi medarbeidere som er dyktige og tar ansvar for å finne gode løsninger, sa Walleraunet. Om det var hektisk i ukene før ferdigstillelse, unngikk alle montører skader. En viktig suksessfaktor både for å unngå skader, og for å komme i mål til riktig tid og med riktig kvalitet, er at vi alle sammen er opptatt av HMS-arbeidet. Det lyktes vi heldigvis med gjennom hele byggeperioden, sa prosjektlederen. Gjennom hele det siste året har NTE Elektro, i likhet med resten av konsernet, arbeidet målrettet for å redusere skader og risiko for skader. Og det gir resultater: i januar 2015 kunne NTE Elektro notere seg for et helt år, 365 dager, helt uten skader som har medført fravær. Nytt nett for økt sikkerhet Både forsyningssikkerhet og sikkerheten ved bruk av elektrisitet skal forbedres når de 144 abonnenter i Malmlia i Malm får ny strømforsyning. Boligene i Malmlia ble bygd på slutten av 1940- og begynnelsen av 1950-tallet. En del av stolpene er fra den gang, mens ledningene ble skiftet fra blank til isolert rundt 1980. I et så gammelt nett er det nå behov for fornyelse og som vanlig når vi fornyer lavspentnett i boligområder, legger vi det i jord, sier avdelingsleder for anleggsforvaltning linje, kabel og nettstasjon i NTE Nett, Vidar Dale. Når lavspentnettet i feltet nå fornyes, bygges det også om fra 230 V- til 400Vanlegg. Dermed fjernes tre av fem trafoer i feltet, spenningstapet blir vesentlig redusert og det blir mindre fare for jordfeil. Følgen av at vi bygger om til 400 V er imidlertid at vi bygger om forsyningen helt inn til den enkelte huseiers sikringsskap. - Det er et mål at vi etter hvert skal komme over til 400 V inn til alle boliger, nettopp fordi det er ansett som tryggere og gir mindre spenningsfall og energitap enn det gamle 230 V-nettet, sier Vidar Dale. Sammen med DLE har vi funnet løsning i det enkelte sikringsskap som også reduserer kostnadene betydelig sammenlignet med hva som var tilfellet tidligere. Prosjektet i Malm blir derfor en nyttig erfaring for oss når vi etter hvert også bygger om andre gamle anlegg i Nord-Trøndelag. Samtidig som NTE Nett legger strømnettet i boligfeltet i jord, fornyer Verran kommune vann og avløp. Dermed får innbyggerne i området en kortere periode med anleggsarbeid i feltet. - Å bygge om et luftnett til jordkabler i et etablert boligområde, er krevende. Det innebærer graving tett innpå folks boliger, derfor er vi svært glad for at vi har fått med oss kommunen til å gjøre sine investeringer samtidig, sier Dale. 11

På lag med «Laget mitt» NTE skal være på lag med nordtrønderne og deres aktiviteter. Og nordtrønderne setter pris på vår støtte til kultur og idrett i fylket. Gjennom «Laget mitt» er kundene invitert inn i fordeling av midlene. Når våre kunder blir spurt om verdien av NTEs samarbeid med frivillige lag og foreninger, svarer 4 av 5 at de er positive. Samtidig svarer de at sponsorvirksomheten også er viktig for deres valg av NTE som leverandør av strøm, bredbånd eller installasjonstjenester. Kundenes brede oppslutning om vårt samarbeid med kultur og idrett er den viktigste legitimeringen av våre bidrag. I tillegg til at kundene er positive til samarbeidet, viser resultatene fra kundeundersøkelsene at samarbeidet er verdifullt for vår posisjon i våre markeder. Steinkjerfestivalen og Stod volley, Levanger fotballklubb og Stiklestad Nasjonale kultursenter, Opera Trøndelag og Nord-Trøndelag skikrets er alle sammen store og viktige samarbeidspartnere for NTE. Sammen med de andre større avtalene vi har og har hatt. Like viktig er imidlertid alle de lagene som hvert eneste år mottar mindre støtte og som er viktige i sine lokalsamfunn. I 2014 fikk mer enn 200 lag og foreninger bidrag for NTE til å drive sin virksomhet, særlig blant barn og ungdom. I 2015 styrker vi denne breddesatsingen ytterligere ved at vi har invitert våre kunder til å nominere nettopp sitt lag til å motta midler. 500 000 kroner er satt av til «Laget mitt» i 2015, i løpet av våren kåres to vinnere av 100 000 kroner og 20 vinnere av 15 000 kroner hver. Alle sammen til gode formål som gjør vårt område til et enda bedre sted å bo. Resultatforbedringsprogram Resultatforbedringsprogrammet ble etablert i 2012 og skal bidra til at konsernet når sitt mål om et resultat etter skatt på minimum 200 millioner kroner i 2015, forutsatt normalproduksjon (3,9 TWh) og en kraftpris på 30 øre/kwh. Siden 2012 er målbildet for NTE tydeliggjort, virksomheten fokusert rundt kjernevirksomheten og flere selskaper er solgt. Ved utgangen av 2014 er antall årsverk i konsernet (eksklusive lærlinger) redusert med 221,3 årsverk, hvorav 109,7 årsverk er relatert til salg av virksomhet eller virksomhetsoverdragelse. Antall årsverk i NTE har utviklet seg fra 842,7 ved inngangen av 2012 til 621,4 ved utgangen av 2014: Siden etableringen av programmet i 2012, er kraftprisen redusert. Alle prognoser tilsier at det vil være overskudd i den nordiske kraftbalansen også de kommende årene, med lave kraftpriser som et resultat av dette. Resultatambisjonen for NTE på 200 millioner i resultat etter skatt ligger imidlertid fast. Ved utgangen av 2014 var det gjennomført tiltak til en verdi av 207 millioner kroner før skatt, i tillegg er det verifiserte leveranser i 2015 på 79 millioner før skatt: Ytterligere tiltak er besluttet for gjennomføring i 2015. I tillegg jobbes det løpende med å identifisere nye forbedringsområder. 12

Samsvarserklæring for eierstyring og selskapsledelse Samsvarserklæring Styret i NTE Holding AS erklærer at årsregnskapet for 2014, etter vår beste overbevisning, er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Vi bekrefter også at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til foretaket og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretakene står overfor. Etiske retningslinjer Sammen med konsernets verdier danner vedtatte etiske retningslinjer grunnlaget og rammene for virksomheten. Målgruppen er ansatte, medlemmer av styret i NTE Holding og konsernets datterselskaper, og andre som opptrer på vegne av NTE. NTE krever at alle som opptrer på konsernets vegne holder en høy etisk standard. Det forventes også at samarbeidspartnere har etiske standarder som er forenlige med konsernets. Konsernet ivaretar organisasjonens evne til å følge vedtatte etiske retningslinjer gjennom etablerte rutiner for internkontroll og varsling. Samfunnsansvar og bærekraft NTEs virksomhet er av samfunnskritisk karakter. Utøvelse av samfunnsansvar i NTE innebærer at konsernet skal ivareta sosiale og miljømessige hensyn i driften. Samfunnsrollen skal utøves på en måte som bidrar til konkurransefortrinn både for selskapet og for Nord-Trøndelag som fylke. Virksomhet NTEs formål er definert i selskapets vedtekter. Selskapets formål er å planlegge, prosjektere, oppføre og drive energianlegg og transportsystemer for energi, drive telekommunikasjons- og installasjonsvirksomhet. Selskapet skal drive sin virksomhet etter forretningsmessige prinsipper. Velutbygd infrastruktur skal sikre at alle innbyggerne i Nord-Trøndelag og i eventuelt andre geografiske tilliggende områder kan gis et likeverdig tilbud om slike produkter og tjenester. Selskapskapital og utbytte Pr. 31. desember 2014 var konsernets egenkapital 1.927 millioner kroner, dvs. en egenkapitalandel på 24%. Dersom man inkluderer ansvarlig lån fra eier Nord-Trøndelag Fylkeskommune er egenkapitalandel 49%. Konsernets utbyttepolitikk gjenspeiler intensjonen om at eier skal få avkastning gjennom utbetaling av utbytte. Premisser for utbetaling av fremtidig utbytte vil blant annet være avhengig av konsernets strategiske prioriteringer, forventet kontantstrømutvikling, investeringsplaner, finansieringsbehov og hensiktsmessig økonomisk fleksibilitet og gjeldsbetjeningsevne. Styre og bedriftsforsamling Konsernstyret består av 7 medlemmer. Inntil en tredjedel, men minst 2 styremedlemmer, med varamedlemmer, velges blant selskapets ansatte. I tillegg kan 1 observatør med tale- og møterett velges til styret blant selskapets ansatte. Den daglige ledelsen er ikke representert i styret. Styremedlemmer velges for 2 år om gangen. Selskapets bedriftsforsamling består av 18 medlemmer, 12 valgt av eieren og 6 av NTEs ansatte. Styrets arbeid Styrets oppgaver reguleres av aksjeloven og andre relevante lover, selskapets vedtekter og en styreinstruks. Styret ansetter konsernsjef. Styret har utarbeidet instruks og fullmakter for konsernsjefen. Revisjonsutvalg Styret i NTE har etablert et revisjonsutvalg, bestående av 3 av styrets medlemmer. Risikostyring og internkontroll NTEs systemer for risikostyring og internkontroll er nærmere beskrevet i påfølgende kapittel. Godtgjørelse til styret Medlemmer av styret mottar godtgjørelse i henhold til den enkeltes rolle. Styremedlemmenes godtgjørelse er ikke resultatavhengig. Ingen av styremedlemmene har avtale om pensjonsordning eller etterlønn fra selskapet, utover de avtaler som ansatterepresentantene har som del av sitt ansettelsesforhold i konsernet. Informasjon om godtgjørelser utbetalt til styret er presentert i note 2 i årsregnskapet. Godtgjørelse til ledende ansatte Informasjon om godtgjørelser til ledende ansatte i konsernet er presentert i note 2 i årsregnskapet. Informasjon og kommunikasjon NTE tilfredsstiller alle lovpålagte krav til finansiell rapportering og informasjon. Konsernet legger i tillegg vekt på å ivareta en god og riktig kommunikasjon med eiere og eksterne interessenter. Revisor KPMG har vært konsernets eksterne revisor i 2014. Generalforsamling Generalforsamlingen består av en representant fra fylkesrådet. Valgkomite Bedriftsforsamlingen velger styret, styrets leder og nestleder. 13

Styringsstruktur Nord-Trøndelag Fylkeskommune er eneeier i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS. Prinsippene for eierstyring regulerer relasjonene mellom eier, styre og ledelsen. Prinsippene for selskapsledelse beskriver rollene og samhandlingsmodellen for styring og ledelse av de enkelte selskapene i konsernet. Helhetlig risikostyring gir retningslinjer for hvordan selskapet skal agere for å kontrollere usikkerhet knyttet til fremtidig utvikling og måloppnåelse. Internkontroll er en del av helhetlig risikostyring og skal sikre tilfredsstillende risikovurdering, pålitelig ekstern regnskapsrapportering og overholdelse av gjeldende lover og regler. Anbefalinger fra Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) er implementert i konsernet i den grad de er vurdert formålstjenlige ut fra NTEs virksomhet og eierstruktur. Nivåer og ansvar i styringsstrukturen er illustrert i figuren under. Helhetlig risikostyring For å sikre at eierens og styrets føringer blir ivaretatt og at selskapet forvaltes på en forsvarlig måte, har konsernstyret etablert styreinstruks for eget arbeid, instruks for konsernsjef og fullmaktsreglement. Dette danner et fundament for å fastsette konsernstrategien og angir målsettinger og veivalg for konsernet og resultatområdene. Basert på konsernstrategien er det utarbeidet forretningsplaner. Risikostyringen i NTE er en integrert del av forretningsaktiviteten i de enkelte selskapene som kartlegger og følger opp sitt risikobilde. Samlet risiko for hele NTE blir overvåket på konsernnivå og inngår i rapporteringen til konsernledelsen og styret. Formålet med risikostyring er å sikre den riktige balansen mellom å utvikle og skape verdier, og å unngå ulykker, skader og tap. Med risikostyring forstås alle tiltak og aktiviteter som gjøres for å styre risiko og muligheter slik at konsernet når sine mål. Risikostyringsaktivitetene skal bidra til å sikre gode beslutninger, iverksettelse av effektive risikoreduserende tiltak og en robust beredskap. Risikostyringen skal også bidra til at vår virksomhet er i samsvar med lover og regelverk. Konsernets systemer for risikostyring er inndelt i strategisk, operasjonell, regulatorisk og finansiell risiko. Strategisk risiko er relatert til de strategiske valgene NTE gjør. Operasjonell risiko er risiko forbundet med NTEs aktiviteter, herunder relatert til drift og vedlikehold, prosjekt, ytre miljø, omdømme og personrisiko. Regulatorisk risiko er risiko relatert til reguleringen av NTEs virksomhet, samt endringer i ytre rammebetingelser. Finansiell risiko er relatert til finansiering av NTEs virksomhet og bevegelse i finansielle instrumenter. Gjennom konsernets konsepter og systemer integreres risikobildet til en helhet. NTE benytter en tredeling med hensyn til roller og ansvar i styringssystemet. Modellen med «de tre forsvarslinjer» er basert på anbefalinger fra ECIIA, en europeisk forening for internrevisjon. Prosess-, risiko- og kontrolleiere (1) befinner seg i selskapene. Selskapene har primæransvaret for å identifisere, kontrollere og rapportere risiko. Risiko skal rapporteres internt i de enkelte selskapene og videre til konsernledelsen i henhold til konsernets rammeverk for risikostyring. Andre forsvarslinje (2) består av støttefunksjoner i selskapene og i konsernstaber, som både skal understøtte forretningsledelsen og utøve kontroll. Tredje forsvarslinje (3) består av en uavhengig bekreftelsesfunksjon som skal 14

gi styret og revisjonsutvalget informasjon om hvorvidt risiko styres i samsvar med de forutsetninger som styret har etablert. Internrevisjonen vil gi styret en uavhengig vurdering av robustheten i modellen ved å gjennomføre direkte kontroller av førstelinjen og evaluering av kontrollene i andrelinjen. NTEs internrevisjon gjennomføres av ekstern aktør. Ekstern revisor velges av generalforsamlingen og er ansvarlig for den finansielle revisjonen av morselskapet, konsernet og datterselskapene. Risikohåndtering Identifisering og håndtering av risiko er viktig for verdiskapingen og er en integrert del av NTEs ledelses- og virksomhetsstyringsmodell. Konsernet er eksponert for risiko på en rekke områder og i alle deler av verdikjeden. Årlig foretas det en gjennomgang av konsernets risikoområder, der det etableres en topp 10 oversikt. Dette er basert på tilsvarende vurderinger og oversikter i de enkelte forretningsområdene. Parallelt foretas det en vurdering av hvilke kontrolltiltak man har etablert for å styre risiko innenfor de enkelte områdene. Hvert kvartal revideres risikobildet for selskapene, mens man rapporterer månedlig i form av en risikoradar på hendelser og forhold som kan påvirke risikobildet på sikt. Finansiell risiko NTE er eksponert for finansiell risiko gjennom produksjon og handel med kraft der energiomsetningen er utsatt for kraftpris- og valutarisiko. Det er etablert en sikringsstrategi for energiproduksjon som reguleres av volumrammer for forhåndssalg og vurderinger rundt oppnådd pris. Forhåndssalg av kraft justeres løpende innenfor nevnte rammer og ses i sammenheng med forventning om fremtidige priser og eget produksjonsvolum. Det er etablert en egen handels- og sikringsstrategi for kraftsalg i NTE Marked. Denne skal bidra til å redusere risikoen for økonomisk tap som følge av de risikoelementer som er forbundet med omsetning av kraft i sluttbrukermarkedet. Strategidokumentet beskriver risikoelementene, hvordan de håndteres, handelsstrategi, hvilke finansielle instrumenter som er tillatt benyttet, rammer for markedsrisikoeksponering, stresstest, utfallsrom innenfor rammene for markedsrisikoeksponering og rapportering. Kraftbransjen er på vei inn i en investeringstung periode både innenfor produksjons- og nett-virksomheten. For å sikre riktig risikoeksponering og langsiktig kapitalprioritering er det etablert en finansplan med handlingsregler. Konsernet arbeider løpende med å forbedre investeringsbeslutningsprosessene og eierstyring i større prosjekter. Operasjonell risiko Det er operasjonell risiko knyttet til alle prosesser i verdikjeden. De viktigste er risiko for personskader, skader og tap på produksjons- og fordelingsanlegg og øvrige eiendeler, negative påvirkninger på ytre miljø, negative påvirkninger på konsernets omdømme og risiko for svikt i støtte- og ledelsesprosesser. Operasjonell risiko håndteres gjennom prosedyrer for aktiviteter i enhetene, samt i beredskapsplaner. Regulatorisk risiko Endringer i rammevilkår og politiske beslutninger påvirker handlingsrommet og utgjør en betydelig del av konsernets risikobilde. NTE jobber systematisk med å forstå utviklingen i rammevilkår og har etablert en plan for myndighetskontakt som holdes løpende oppdatert. Konsernet vektlegger en åpen dialog med beslutningstakere på alle relevante arenaer og er opptatt av å ha gode relasjoner til alle interessenter. Strategisk risiko NTE er eksponert for en rekke former for strategisk risiko som er relatert til de valgene konsernet foretar. Det er vesentlig strategisk risiko knyttet til teknologisk utvikling, vindkraftutbygging og endret konkurransesituasjon. Konsernet arbeider systematisk med å forstå, redusere og styre strategisk risiko, blant annet gjennom helhetlig virksomhetsstyring som setter strategisk fokus og rammer, følger opp overordnet fremdrift på taktisk nivå og er konkret på hvilke daglige handlinger dette krever. Revisjon, varsling og internkontroll NTE har etablert konsernrevisjon som bistår styret, revisjonsutvalget, konsernledelsen og resultatområdene med en uavhengig vurdering av konsernets risikokontroll. Konsernrevisjon benytter eksterne eksperter til sine revisjonsprosjekter. Den årlige revisjonsplanen besluttes i revisjonsutvalget. Ekstern revisor velges av generalforsamlingen, og er ansvarlig for finansiell revisjon av morselskapet, konsernet og datterselskapene. NTE har en konsernavtale med KPMG som benyttes av alle datterselskap til den lovpålagte revisjonen. Konsernet har flere varslingskanaler og det er etablert formelle rutiner for behandling av varslinger. For varsling av forhold av operasjonell karakter, primært relatert til HMS, har konsernet et støttesystem for registering av uønskede hendelser og forhold, samt rapportering og oppfølging av tiltak. Internkontrollen i konsernet og datterselskapene er dokumentert gjennom styrende dokumenter som er gjort tilgjengelig for alle ansatte. 15

Styrets beretning 2014 Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) er et trøndersk energikonsern med kjernevirksomhet innen produksjon av fornybar energi, el-nett og kunderettede aktiviteter. NTE har virksomhet over hele Nord-Trøndelag og i Trondheim. Konsernet har hovedkontor i Steinkjer. NTE eies av Nord-Trøndelag fylkeskommune. NTE har gjennom 92 år produsert ren og fornybar energi. I dag er konsernet en av landets største produsenter av energi fra vann og vind. Styret er opptatt av at konsernet også i framtida skal utvikle de energiressurser som fortsatt er tilgjengelige i regionen. Ved å realisere lønnsomme energiprosjekter vil NTE fortsatt være en del av løsningen på de klimautfordringer verden står overfor. NTE skal også ta hensyn til natur og klima ved framtidige energiutbygginger, utbygging av infrastruktur og produkter og tjenester som tilbys kundene. Konsernet har bygd ut et fylkesdekkende robust strømnett med høy forsyningssikkerhet. De senere årene er NTE utviklet til å bli en av landets største leverandører av fiberbaserte kommunikasjonsløsninger. Fibernettet framstår som godt innrettet for å dekke framtidige behov. NTE Holding AS er morselskap i konsernet, med de operative datterselskapene NTE Energi AS, NTE Nett AS, NTE Marked AS og NTE Elektro AS. Gjennom et omfattende resultatforbedringsprogram og strukturelle endringer, framstår NTE nå som et selskap som er godt rustet til å møte strategiske og markedsmessige utfordringer og muligheter de kommende årene. Virksomheten i 2014 De økonomiske resultatene er gjennomgående forbedret i alle deler av virksomheten. Vedvarende lav kraftpris er utfordrende for konsernet, men kostnadsnivået er de siste årene tilpasset lavere kraftpriser. Konsernets økonomi anses som solid, men skal i årene som kommer styrkes ytterligere blant annet gjennom ytterligere resultatforbedring. NTE produserte 3 578 GWh ren og fornybar energi, dette er 265 GWh under normalårsproduksjonen, men 125 GWh over produksjonen i 2013. Av produksjonen i 2014 kom 108 GWh fra vindkraft. Nettvirksomheten hadde et normalt driftsår i 2014 med lave avbruddskostnader. Det er positive resultater i alle deler av den kunderettede virksomheten kraftsalg, telekommunikasjon og elektroinstallasjon, med økt omsetning og bedre resultater. I samsvar med Regnskapslovens 3-3 bekrefter styret at regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift og at konsernet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling. Resultatforbedring NTE etablerte i 2012 et forbedringsprogram som har som mål å oppnå et resultat etter skatt på 200 millioner kroner i 2015, forutsatt normalproduksjon og en kraftpris på 30 øre/kwh. Ved utgangen av 2014 var det gjennomført tiltak til en verdi av 207 millioner kroner før skatt. Nye tiltak er planlagt gjennomført i 2015. Styret innser at lavere, framtidig kraftpris enn forutsatt, vil gjøre arbeidet mer krevende, men målet om et resultat etter skatt på 200 millioner kroner står fast. Økonomiske resultater Årsresultat Årets ordinære resultat før skatt ble 502 millioner kroner (318 millioner kroner i 2013). Resultat etter skatt ble 289 millioner kroner (82 mill. kr.). Morselskapet NTE Holding AS fikk et resultat før skatt på 58 millioner kroner (-60 mill. kr.) og resultat etter skatt på 43 millioner kroner. Driftsinntekter Konsernets totale driftsinntekter ble 2 602 millioner kroner (2 869 mill. kr). Produksjonsverdien av vann- og vindkraft for hele året var 1 078 millioner kroner (1 104 mill. kr.). Overføringsinntektene ble 617 millioner kroner (683 mill. kr.), inntektene fra kraftsalg til sluttbruker og fra bredbånd ble 882 millioner kroner (926 mill. kr.) og fra elektrovirksomheten 252 millioner kroner (246 mill. kr.). De samlede driftsinntekter i NTE Holding AS var 181 millioner kroner (162 mill. kr.). Driftskostnader Konsernets samlede driftskostnader ble 1 824 millioner kroner (2 210 mill. kr.). Lønn og andre driftskostnader ble 726 millioner kroner, en reduksjon på 25 prosent fra året før. Nedgangen kommer først og fremst som følge av redusert antall ansatte etter salg av flere virksomheter i løpet av 2013. Personalkostnadene er også redusert i form av engangseffekter som en følge av planendringer for regnskapsføring av pensjoner. Effekten av levealdersjustering, ny uførepensjon og overgang fra ytelse- til innskuddspensjon medførte en reduksjon i regnskapsførte pensjonskostnader på 201 millioner kroner. Ordinære avskrivinger ble 309 millioner kroner (314 mill. kr.). Driftskostnadene i morselskapet NTE Holding AS var 163 millioner kroner (217 mill.kr.). Driftsresultat Tabellen nedenfor angir driftsresultat i konsernets forretningsområder: Konsernets driftsresultat økte med rundt 18 prosent sammenlignet med 2013. 2014 2013 NTE Energi 429 472 NTE Nett 195 201 NTE Marked 125 46 NTE Holding/annet 30-59 Driftsresultat konsern 778 660 Finanskostnader Konsernets netto finanskostnad ble 276 millioner kroner (341 mill. kr.), av dette utgjør rente på eiers ansvarlige lån 150 millioner kroner. Skatter og avgifter Regnskapsmessig skattekostnad på ordinært resultat ble 213 millioner kroner (236 mill. kr.). Av dette utgjorde grunnrenteskatt 74 millioner kroner (113 mill. kr). I 2014 betalte NTE 38 millioner kroner i konsesjonsavgift, garantiprovisjon og for konsesjonskraft til Nord-Trøndelag fylkeskommune og til de kommuner som har kraftproduksjon. Kontantstrøm og kapitalforhold Kontantstrøm fra driftsaktivitetene viser en kapitaltilførsel til selskapet på 309 millioner kroner (336 mill. kr.). NTE investerte totalt 405 millioner kroner (395 mill. kr.). Av de samlede investeringene gikk 352 millioner kroner til varige driftsmidler. 17

Likviditet Likviditetsbeholdningen var ved årsslutt på 154 millioner kroner (37 mill.kr.) I tillegg har konsernet trekkrettigheter på til sammen 57 millioner kroner. Styret vurderer likviditeten i selskapet som god. Gjeld og egenkapital Ved utgangen av året utgjorde ekstern rentebærende gjeld 4 771 millioner kroner, en økning på 89 millioner kroner sammenlignet med 2013. Av dette utgjør ansvarlig lån fra eier 2 000 millioner kroner. Som det andre selskapet i Norge, utstedte NTE i 2014 et grønt obligasjonslån. Lånet på 750 millioner kroner ble fulltegnet i løpet av få timer og refinansierer deler av kjøpet av Kraftverkene i Øvre Namsen. Bokført egenkapital var ved årsskiftet 1 927 millioner kroner, som gir en egenkapitalandel på 24 %. Inklusive ansvarlig lån er egenkapitalandelen på 49 %. Utbytte og resultatdisponering Styret foreslår følgende disponering av årsresultatet i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS: Avsatt til annen egenkapital Utbytte Sum overføringer Forretningsområder 268 555 000 kroner 20 000 000 kroner 288 555 000 kroner Forretningsområde Energi Forretningsområde Energi består av det heleide datterselskapet NTE Energi AS, som også forvalter NTEs eierandeler i Sarepta Energi AS, Siso Energi AS, Fosen Vind AS, sameiene Linnvasselv Kraftlag og Åbjørakraft og andre deleide selskaper innen kraftproduksjon. Driftsinntekter og driftsresultat i NTE Energi var i hovedsak på same nivå som i 2013. Driftsinntekter ble i 2014 på 1 109 millioner kroner (1 142 mill. kr.). Forretningsområdets driftsresultat ble 429 millioner kroner (472 mill. kr.). Finansielle sikringer av energiproduksjonen bidro til å redusere effekten av lavere spotpris. NTEs middelårsproduksjon av kraft er 3 840 GWh, mens årets faktiske produksjon ble 3 578 GWh. Som følge av lavere vanntilsig enn normalt ble magasinbeholdningen redusert fra 1960 GWh ved inngangen av året til 1507 GWh ved årsskiftet 2014/2015. Gjennomsnittlig spotpris i Norden ble 24,8 øre per kwh. I NO3 (Midt-Norge), der NTE selger det meste av produksjonen, ble områdeprisen 26,3 kwh i 2014 (30,3 øre per kwh). Justert for finansiell sikring oppnådde energiselskapet en pris på 30,2 øre per kwh. NTE fikk i løpet av 2014 konsesjon for utbygging av Storåselva kraftverk i Snåsa og for fornyelse av Vikna vindpark. Forretningsområde Nett Forretningsområde Nett omfatter prosjektering, bygging, vedlikehold og drift av et 13 500 kilometer langt strømnett. Høy forsyningssikkerhet basert på et solid nett og god beredskap er et sentralt element i NTE-konsernets samfunnsoppdrag. NTE Nett AS er monopolvirksomhet. Inntektene fra monopolvirksomheten reguleres av en inntektsramme, som fastsettes årlig av NVE. Driftsinntektene i nettvirksomheten ble 629 millioner kroner (700 mill. kr.). Forretningsområdets driftsresultat ble 195 millioner kroner (201 mill. kr.). Reduksjonen i driftsinntekter og driftsresultat kommer som en følge av redusert inntektsramme. Årets avbruddskostnad i form av kompensasjon for ikke levert energi (KILE) ble 16 millioner kroner. Myndighetene har vedtatt at alle strømkunder skal få installert avanserte målesystemer (AMS) i løpet av de nærmeste årene. NTE Nett inngår i SORIAsamarbeidet (Samarbeid Om Rasjonell Innføring og drift av AMS), sammen med 28 andre nettselskap fra Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. Forretningsområde Marked Forretningsområde Marked ivaretar NTEs kommersielle, kunderettede aktiviteter. Forretningsområdet omfatter kraftsalgsvirksomheten, telekom og det heleide datterselskapet NTE Elektro. Fra kraftsalg og telekom fikk NTE Marked AS i 2014 driftsinntekter på 885 millioner kroner (928 mill. kr.) Selskapets driftsresultat ble 83 millioner kroner (37 mill. kr.) Kraftsalgsvirksomheten omsatte 1 700 GWh til sluttkunder i 2014 og driftsinntektene ble 569 millioner kroner (644 mill. kr.). Inntektene fra telekomvirksomheten økte med 32 millioner kroner, til 304 millioner kroner i 2014. Markedsselskapet har hatt betydelig kundevekst i all kundesegmenter i kraftsalg og bredbånd. I 2014 passerte selskapet 30 000 bredbåndskunder i Nord- Trøndelag, Trondheim og Malvik. NTE Elektro AS hadde i 2014 inntekter på 253 millioner kroner, 6 millioner kroner høyere enn i 2013. Selskapets driftsresultat ble 41 millioner kroner, mot 11 millioner kroner i 2013. Risiko og internkontroll Det er etablert rutiner og systemer for håndtering av risiko, både på konsernnivå og i det enkelte selskap. Risikostyringen i NTE er en integrert del av forretningsaktiviteten i de enkelte selskapene som kartlegger og følger opp sitt risikobilde. Samlet risiko for NTE blir overvåket på konsernnivå og inngår i rapporteringen til konsernledelsen, styret og revisjonsutvalget. Konsernets systemer for risikostyring er inndelt i strategisk, operasjonell, regulatorisk og finansiell risiko. Risikobildet holdes løpende oppdatert, med fokus på de fire konsekvensdimensjonene økonomi, driftskontinuitet, ytre miljø og personsikkerhet. Likviditeten i selskapet vurderes som tilfredsstillende, og det er ikke besluttet å innføre tiltak som endrer likviditetsrisiko. NTE har tilfredsstillende kredittverdighet og konsernets likviditetsrisiko vurderes derfor som lav. Den risiko som ligger i operativ drift, ivaretas hovedsakelig gjennom prosedyrer, beredskapsplaner og forsikringsdekninger. Det er etablert et kvalitetssystem for registrering av uønskede hendelser og skader. Styret holdes løpende orientert om konsernets økonomiske status, prognoser for inneværende år og langtidsprognoser. Det er gjort nærmere rede for styringsstruktur og risikohåndtering i Årsrapportens kapittel «Eierskap og styringsstruktur» 18

Organisasjon Per 31. desember 2014 var det 690 medarbeidere i konsernet, inklusive lærlinger, en nedgang fra 728 ved forrige årsskifte. Nedgangen kommer som en følge av naturlig avgang og generell nedbemanning i konsern og datterselskaper. NTE har som mål at det skal være god balanse i rekrutteringen, blant annet ut fra kjønn, funksjonshemming og kulturell bakgrunn. I 2014 var 11 prosent av medarbeiderne kvinner. Av totalt 36 nyansatte i løpet av året, var det 2 kvinner. NTE hadde ved utgangen av året 32 lærlinger, 1 av disse var kvinne. I morselskapet NTE Holding AS var det 80 ansatte i 2014, av dette var det 27 kvinner. Kvinneandel i konsernet har gått noe ned de siste årene, blant annet som en følge av at virksomhetsområder med forholdsvis høy kvinneandel er overført til andre arbeidsgivere. Den øvrige virksomhet i konsernet rekrutterer for en stor del fra fagområder som historisk sett har lav kvinneandel. Styret er opptatt av å øke mangfoldet blant ansatte og konsernet har derfor igangsatt tiltak og et langsiktig arbeid for et større mangfold. Gjennomsnittslønn for alle ansatte i 2014 var 519 301 kroner, gjennomsnittslønn for kvinner og menn var henholdsvis 503 110 kroner og 521 475 kroner. NTE sin lønnspolitikk har kjønnsnøytrale kriterier for lønnsfastsetting. I 2014 sluttet 41 personer i tillegg til de som gikk over på pensjon eller som ble overført til ny arbeidsgiver. Det gir en turnover på 5,9 prosent. Gjennomsnittsalderen på de som sluttet var 38,9 år. I likhet med de andre, store energiselskapene har NTE flyttet sin arbeidsgivertilknytning fra KS Bedrift til NHO-organisasjoner. NTE Energi AS, NTE Nett AS, NTE Marked AS og morselskapet NTE Holding AS er nå tilknyttet Energi Norge, mens NTE Elektro AS er med i arbeidsgiverorganisasjonen Nelfo. Med denne endringen er alle virksomheter i konsernet tilknyttet den arbeidsgiverorganisasjonen det er faglig naturlig å tilhøre. Etter en omfattende intern prosess gikk hele konsernet fra 1. januar 2015 over til ny pensjonsordning. Det har i prosessen vært et mål for bedriften å ha en attraktiv og framtidsrettet pensjonsordning som både sikrer forutsigbare pensjonskostnader, framtidig rekruttering og bidrar til å beholde ansatte. NTE kartlegger systematisk arbeidsforhold og medarbeidernes tilfredshet gjennom personaltilfredshetsundersøkelser (PTU). PTU for 2014 viser fremgang sammenlignet med 2013. Ut fra resultatene i undersøkelsen utarbeides det konkrete handlingsplaner og opplegg for leder- og opplæringsprogram. HMS Ansvaret for HMS-arbeidet ligger i selskapene. Dette er i løpet av 2014 tydeliggjort ved at alle fem selskapene i konsernet har egne HMS-ressurser. Disse bistår ledelsen i å følge opp HMS-arbeidet slik at alle kommer friske og hele heim fra jobb hver dag. Styret registrerer med tilfredshet at innsatsen for å styrke HMS-arbeidet gir resultater. Sykefraværet var 4,4 prosent i 2014, og antall fraværsdager på grunn av skader gikk ned fra 2013. Tallet på skader uten fravær øker imidlertid, styret understreker derfor at målrettet HMS-arbeid fortsatt er viktig. Konsernets morselskap, NTE Holding AS, følger de øvrige selskapenes arbeid innen HMS og hadde i 2014 et sykefravær på 4 prosent. 2014 2013 2012 Skader med fravær 4 11 7 Skader uten fravær m/medisinsk behandling 10 4 9 Samfunnsansvar, omdømme og ytre miljø NTE er en av landets største produsenter av ren og fornybar energi. Konsernet gir derfor viktige bidrag til løsningen av klimautfordringene. NTE har konsesjoner for utbygging av nye vannkraftanlegg i årene framover. I tillegg har vi sammen med andre konsesjon for å bygge flere vindkraftanlegg i Trøndelag. Forventninger til framtidig kraftpris, nivået på el-sertifikatene og øvrige rammebetingelser blir avgjørende for omfanget av investeringer i ny fornybar energi. NTE skal også i framtida sikre god forsyningssikkerhet i Nord-Trøndelag. Gjennom god drift, evne til rask feilretting under ekstraordinære forhold og tilstrekkelige beredskapsressurser i form av personell og kompetanse, skal våre kunder kunne stole på at NTE er en pålitelig leverandør av samfunnsviktige leveranser, både av strøm og kommunikasjon. Gjennom samarbeids- og dugnadsløsningen Bygdefiber har NTE sammen med offentlige myndigheter, lokalt næringsliv og privatpersoner gjennomført mer enn 30 bygdefiberprosjekter de siste årene. Bygdefiber gir moderne kommunikasjonsløsninger også i områder utenfor de mest folkerike distriktene i Nord- Trøndelag. I løpet av de siste årene har mer enn 5 000 kunder fått tilgang til fiberbasert bredbånd gjennom disse utbyggingsprosjektene. NTE har et langsiktig og godt samarbeid med kultur og idrett i fylket. I løpet av 2014 mottok mer enn 200 lag og foreninger store eller mindre beløp mot gjenytelser i form av profilering. Samarbeidet med kultur og idrett bidrar sammen med ansvarlig drift og målrettet mediearbeid til at konsernet har et stabilt og godt omdømme. Målinger viser også at kjennskapen til selskapet er god i primærmarkedene. NTE ble i 2014 omtalt i nær 600 oppslag i elektroniske medier (nettaviser o l) og i de trønderske avisene. Antall artikler er vesentlig lavere enn i 2013, da uværene i november og desember 2013 økte medieinteressen kraftig. Konsernet legger til grunn at all vår virksomhet har noen former for miljøbelastninger. Konsernets miljøpåvirkning er først og fremst inngrep i naturen, energi- og annen ressursbruk, klimagassutslipp fra transport, avfall og estetisk påvirkning i form av produksjonsanlegg og linjenett. Nærmere redegjørelse for NTEs miljø- og samfunnsansvar finnes i Årsrapportens kapittel «Bærekraftrapport». Forskning og utvikling NTEs forretningsutvikling er tilpasset konsernets kjernevirksomhet. Det enkelte forretningsområde deltar på ulike måter i regionale og nasjonale prosjekter, blant annet sammen med bransjeorganisasjonen Energi Norge og utdannings- og forskningsmiljøer i regionen. Prosjektene er primært knyttet til å utvikle effektive energiløsninger både i egen drift og hos kundene. NTE samarbeider tett med NTNU, og tilbyr blant annet doktorgradskandidater (PhD) oppgaver i vår egen virksomhet. For tiden er to PhD-er tilknyttet NTE. Testområdet for framtidige løsninger for nett og nye, kunderettede energiløsninger, Demo Steinkjer, er en del i konsernets utviklingsarbeid. NTE deltar gjennom prosjekter i Demo Steinkjer i nasjonale og internasjonale prosjekter for test av løsninger både hos kunder og i strømnettet. Norske og utenlandske teknologileverandører benytter området til uttesting av ny teknologi for styring og overvåking av energibruk. Bak Demo Steinkjer står NTE og The Norwegian Smartgrid Centre, et nasjonalt senter etablert etter initiativ fra SINTEF og NTNU. 19

Eierstyring og selskapsledelse Fylkesrådet utgjør selskapets generalforsamling. Selskapet har videre bedriftsforsamling, som består av 18 medlemmer, 12 valgt av eieren og 6 av NTEs ansatte. Gjennom den årlige eiermeldingen legger eieren rammer og overordnede føringer for konsernstyrets arbeid. Selskapet møter også eieren årlig gjennom et dialogmøte. Fylkestinget vedtok i forbindelse med behandlingen av eiermeldingen for 2014 å evaluere ordningen med bedriftsforsamling og dialogmøte. For å sikre at eierens og styrets føringer blir ivaretatt og at selskapet forvaltes på en forsvarlig måte, har konsernstyret etablert styreinstruks for eget arbeid, rammer for risikoeksponering, forsikringsstrategi og instruks for konsernsjef. Konsernet har gode rapporterings- og kontrollrutiner mellom de ulike datterselskaper, bedriftens ledelse, styret og bedriftsforsamlingen. NTE har et eget revisjonsutvalg. Hele konsernet er sertifisert etter kvalitets- og miljøstandardene ISO 9001 og ISO 14001. En forventet, framtidig regionreform kan medføre strukturelle endringer på fylkeskommunalt nivå. Blant annet på den bakgrunn har Fylkestinget bedt fylkesrådet utrede ulike eierskapsmodeller til NTE Holding og underliggende datterselskaper. Det er gjort nærmere rede for eierstyring og selskapsledelse i Årsrapportens kapittel «Eierskap og styringsstruktur». Framtidsutsikter En hel verden er i rask endring. Globaliseringen øker i form av større avhengighet i økonomi, politikk og kultur. Vi blir flere og en stadig større andel av verdens befolkning bor i byer, temperaturen på kloden øker og vi opplever en kommunikasjonsrevolusjon gjennom økt digitalisering og raskt voksende datatrafikk. Dette utviklingsbildet berører og utfordrer alle deler av NTEs virksomhet, som energiprodusent, netteier og leverandør av løsninger innen energi og kommunikasjon. Gjennom et omfattende resultatforbedringsprogram og fokus på kjernevirksomheten, er NTE nå rigget til å møte framtidige utfordringer og muligheter. Fortsatt lav kraftpris og betydelige framtidige investeringsbehov krever imidlertid at konsernet også de kommende årene har fokus på forbedringstiltak i alle deler av virksomheten. Styret bygger NTEs videre virksomhet på konsernets strategi «Målbilde 2020». Strategien understreker NTE som et fokusert, lønnsomt og kundenært energiselskap og slår fast at konsernets kjernevirksomhet er innen energiproduksjon, nettdrift og kunderettede aktiviteter. Målbildet innebærer tydelige krav om effektiv og lønnsom drift i alle virksomhetsområder. NTE har konsesjon for flere vannkraftanlegg, samtidig er utsiktene for kraftprisen svært usikker. Det er derfor avgjørende for styret at de prosjekter konsernet skal investere i, må vise god lønnsomhet. Det største vannkraftprosjektet NTE nå har konsesjon for, er Storåselva i Snåsa kommune. Utbyggingen planlegges med sikte på en investeringsbeslutning i slutten av 2015. Blir anlegget bygd, vil kraftverket årlig levere 75 GWh strøm inn i markedet fra 2018. Utbyggingen i Snåsa har vært lite omstridt. Videre har NTE konsesjon for Grytendal (20 GWh) og Terråk (45 GWh), begge konsesjonene ligger i Bindal kommune i Nordland. I Namsen er det gjennomført en omfattende analyse av alle kraftstasjonene for å avklare potensialet for økt kraftproduksjon. Analysen viser muligheter for produksjonsøkning i flere av anleggene. Finansdepartementet har foreslått nye avskrivingsregler for vindkraft, slik at rammebetingelsene for norsk vindkraft harmoniseres bedre med svenske regler. Dette er nødvendig for å sikre god nok lønnsomhet i framtidige vindkraftanlegg, men det gjenstår å se om endringene er tilstrekkelige til å utløse de betydelige investeringene som en realisering av konsesjonene vil kreve. Som følge av myndighetenes pålegg, skal NTE Nett i likhet med alle andre nettselskaper, installere nye målere hos kundene (AMS). Nettselskapet inngår i samarbeidet Soria, der 29 nettselskap fra Hordaland i sør til Finnmark i nord går sammen om både kjøp og montasje av målere. I tillegg har de samme nettselskapene etablert Validér AS, et felles selskap for innsamling av målerdata. De 29 nettselskapene har rundt 740 000 nettkunder. AMS-arbeidet skal være avsluttet innen 1. januar 2019 og skal legge grunnlaget for framtidige, smarte strømnett. For nettselskapene kan smarte nett bidra til mer effektiv nettdrift gjennom bedre styring og overvåking, mens det for kundene kan åpnes muligheter for tjenester innen energistyring. NTE Marked er med sine omlag 34 000 bredbåndskunder, en av landets største leverandører av fiberbasert bredbånd. Utbyggingen fortsetter, først og fremst gjennom fortettingssalg i allerede utbygde områder. I områder som i utgangspunktet ikke har tilstrekkelig kundegrunnlag for kommersiell utbygging av fiber, har NTE bygdefiberkonsept vist seg som en effektiv modell. I en rekke områder i fylket bygges det ut fiber gjennom et samarbeid mellom offentlig forvaltning, næringsliv, husstander og NTE. Byggingen av en ny stamfiber fra Narvik til Trondheim, på langs gjennom Nord-Trøndelag, har åpnet for at nye områder kan få tilgang til moderne, høyhastighets fibernett. 20