Samhandlingsreformen Rådgiver Helge Garåsen Åre 2. februar 2009
Bakteppe: Vi har en god helsetjeneste, som fungerer godt og med god kvalitet for de fleste Men vi har pasientgrupper som opplever at tjenestetilbudet ikke henger godt nok sammen Personer med kroniske lidelser Personer med omfattende hjelpebehov Eldre med flere lidelser En del av de som har psykiske lidelser En del av dem som har rusproblem 2 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet Åre 2. februar 2009
Stjørdal klarer det på tross av Raskt ut av sykehus Trener daglige aktiviteter Trenger mindre hjelp hjemme Spesialister drar til sykehjemmet Spleiselag halve prisen Foto JE Sundøy, Stjørdalens Blad 3 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet Åre 2. februar 2009
Mye samhandling skjer i dag på tross av systemet 4 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet Åre 2. februar 2009
3-delt prosjekt Ekspertgruppe Prosjektgruppe i HOD Dialogprosjekt Sekretariat for arbeidet med reformen 5 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet Åre 2. februar 2009
Sykehus doblet budsjett på 7 år 50 mrd 2002 102 mrd 2009 6 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet Åre 2. februar 2009
Vi blir eldre og eldre mot 2050 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 90 år og eldre 80-89 år 67-79 år 00 2000 2010 2020 2030 2040 2050 7 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet Åre 2. februar 2009 Kilde: SSB
Sykdomsbildet endrer seg Infeksjonssykdommer Rus, kreft, diabetes, overvekt, KOLS, psykiske lidelser demens Hjerteinfarkt 1900 1950 2000 2050 8 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet Åre 2. februar 2009
Fase 1: Manglende helhet i tjenesteleveransen 9 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet Åre 2. februar 2009
Ingen systemer understøtter helheten Manglende beslutningssystem på politisk myndighetsnivå Ulik forståelse av målet for tjenesten PB Ingen framstår som eier av den helhetlige prosessen som skal svare på pasientens behov Pasientens posisjon er uklar 10 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet Åre 2. februar 2009
Fase 2: Kommunenes utfordringer Uhensiktsmessig fordeling av oppgaver og ressurser mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten LEON-prinsippet god kvalitet og god samfunnsøkonomi 11 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet Åre 2. februar 2009
82 fastleger 55959 konsultasjoner SEDA eldre >75 år 7414 kons. - 13,2 % demens - 0,8 % kols 804 kons. 1,4 % diabetes 2079 kons. 3,7 % kreft 637 kons. 1,1 % psykiatri 5765 kons. 10,3 % 1 av 3 drar i sykebesøk etter anmodning fra omsorgstjenestene 12 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet Åre 2. februar 2009
Noen eksempler 50 000 innleggelser hvert år pga utilsiktede hendelser med legemidler Ø.hjelps-innleggelser hvert år av andre enn fastlegen er på ca 415 000 13 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet Åre 2. februar 2009
Gj.snittlig timetall omsorgstjenester per uke etter alder og bistandsbehov 60 40 20 0 0-17 18-49 50-66 67-79 80-89 >90 lite bistandsbehov middel-stort omfattende uoppgitt 14 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet Åre 2. februar 2009
Fase 3: Utviklingen er alvorlig i forhold til å sikre en bærekraftig utvikling 15 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet Åre 2. februar 2009
Vi bruker mest men er vi best? Sykehus 90 mrd Kommuner 85 mrd Folketrygd 20 mrd 135 mrd 195 mrd 2002 2008 16 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet Åre 2. februar 2009
Ressursutviklingen i helsetjenesten Størst kostnadsvekst per innbygger i Norden Dårligere effektivitetsvekst (kostnad per liggedøgn, kostnad per behandling) Størstedelen av ressursene i psykisk helsevern brukes i spesialisthelsetjenesten 17 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet Åre 2. februar 2009
Ressursutviklingen i helsetjenesten Ca halvparten av ressursene brukes siste leveår, mens vi bruker forholdsvis lite på forebygging Enkelte land har greid å få til en reduksjon i veksten av personer med funksjonstap, og samtidig ha en høyere kostnadseffektivitet (eks. Finland) 18 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet Åre 2. februar 2009
Krevende utvikling fremover Andelen eldre vil øke, mens andelen yrkesaktive vil bli redusert Mangel på arbeidskraft kan bli et økende problem Velstandsforbedringen forventes å fortsette, og gi seg utslag i økt standard på helse- og omsorgstjenester 19 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet Åre 2. februar 2009
Utviklingen fremover Antall eldre over 80 år vil øke med ca 50 % fra 2007 til 2030 Aldersrelatert sykdom med stort samhandlingsbehov vil øke: 200 000 personer har KOLS. Antas å bli 3. viktigste dødsårsak på verdensbasis i 2020 60 000 personer hadde demens i 2005. Tallet vil fordobles til 2035 90 120 000 er diagnostisert med diabetes. En like stor gruppe er i risiko for å utvikle diabetes, eller er udiagnostisert. Antall krefttilfeller vil øke. Kreft vil utgjøre 25 % av alle dødsfall i 2020 20 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet Åre 2. februar 2009
Spesialister på rett nivå? 2 300 psykologer 470 psykologer 11 000 leger sykehus og privat praksis 4 400 fastleger og kommuneleger 21 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet Åre 2. februar 2009
PASIENTEN I SENTRUM SYKEPLEIERENES OBSERVASJONSDIAGNOSER PÅ ALLMENNPRAKTIKERPASIENTER I ENGELSK SYKESTUE: GONE OFF THEIR LEGS Blodfattig? Dehydrering? Feilernæring? Multi-/feilmedisinering? Medikamentbivikning? Fall? Hypoksi? Døgnrytme? Avføring? Vannlatning? Hygiene? Pårørende? Nettverk? Bolig? 22 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet Åre 2. februar 2009
KOLS i kommunehelsetjenesten Kurs for hjemmetjenesten Kontakt med fastlegen Ring og spør sykehuset Min KOLS bok Stabil Litt verre Resultat Færre reinnleggelser Bedre livskvalitet Sparer senger og penger Mye verre Kilde: St. Olavs hospital / Trondheim kommune 23 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet Åre 2. februar 2009
KOLS - pasienter og ressurser Alvorlig Moderat Mild 16 % 84 % 70% 30 % Pasienter Ressurser St. Olavs hospital/ericsson et al, Poster ATS 2002 24 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet Åre 2. februar 2009
Søbstad helsehus mellom sykehus og kommune Tiltak Raskt ut fra sykehus Legehjelp, trening daglige aktiviteter Hjem etter ca 18 dager Resultat Færre reinnleggelser Riktig pasient på sykehjem Klarer seg hjemme Lavere dødelighet Sparer penger og senger 25 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet Åre 2. februar 2009
Faglig skammel i kommunen Distriktsmedisinsk senter Distriktspsykiatrisk senter Forsterket sykehjem Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten 26 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet Åre 2. februar 2009
RØDE KORS SYKESTUENES ÆRA 1924-1944 KJØLLEFJORD SYKESTUE Distriktslege Knut Schrøder 1936: På dette halvår har jeg hatt 76 patienter, 4 appendectomier, 4-5 brokkoperasjoner, en sterilisatio, et par evacuasjoner, flere tonsillectomier, et par fingeramputasjoner, småtumores og tallrike incisjoner. Jeg bruker både spinalanestesi og ether, og hittil har inngrepene gått uten en komplikasjon, ja så og si uten ergrelse eller engstelse. Nu ja, jeg vet ialfal nok til ikke å innlate meg på større og tvilsomme saker, og det gir en viss trygghet.
Hvordan brukes sykestueplassene i Nordkapp? 1. Akuttmedisinsk diagnostikk og behandling 2. Stabilisering før transport til sykehus 3. Behandling av enklere tilstander 4. Lavterskeltilbud til kronisk residiverende syke. 5. Kreftbehandling og terminal omsorg.. 6. Lokal rekonvalesens/rehabilitering: forkorter sykehusopphold 7. Utredning til et visst nivå 28 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet Åre 2. februar 2009
SYKESTUE - VANLIG ORGANISASJONSMODELL Sykestue - akuttrom - senger (1-10) Kommunalt helsesenter allmennpraksis, legevakt, skiftestue, røntgen, fysioterapi, ergoterapi, laboratorium, annen service Sykehjem Omsorgsbolig Dagsenter Hjemmetjeneste 29 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet Åre 2. februar 2009
Liggedager på sykehus for ulike medisinske tilstander per 1000 innbyggere i kommuner med og kommuner uten sykestue I ALT Med sykestue: 821 dager Uten sykestue: 1812 dager
41 døde i Nordkapp 1996 Dødssted Hjemmet 7 (17 % - 14 %) Sykehjem 9 (22 % - 26 %) Sykestue 14 (34 %) Sykehus 11 (27 % - 60 %) % : sammenligning med hele Norge
Et fremtidig samhandlingssenter?
Mye samhandling skjer i dag på tross av systemet 33 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet Åre 2. februar 2009
Helsekommune Bø, Sauherad, Nome Bø 5 500 Sauherad 4 260 Nome 6 570 Telemark Kilde: Wikipedia 16 330 innbyggere 34 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet Åre 2. februar 2009
Det må lønne seg å gi pasienten rett behandling på rett sted 35 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet Åre 2. februar 2009
Pasientforløp uten brudd i overgangene Fastlege Pleie- og omsorg Helsestasjon Habilitering Univ.- sykehus Lokalsykehus Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten 36 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet Åre 2. februar 2009
Diabetes type 2 forløp og kostnader I dag Framtid Kostnader Tid Forebygging Tidlig fase Komplikasjoner Kronisk syk 37 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet Åre 2. februar 2009
Det må gis tydeligere styringssignal som understøtter pasientens behov Det er en gjensidig avhengighet mellom topp down prosesser og bottom up prosesser PB Det er behov for tydeligere politisk myndighetsstyring for å understøtte et mer helhetlig tilbud: Lovverk, prioritering, økonomisystem, IKT Det er behov for tydeligere fagpolitisk styring: Faglige retningslinjer De faglige behandlingsforløpene må utvikles som bottom up prosesser med lokal forankring 38 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet Åre 2. februar 2009
Samlet strategi for å understøtte den ubrutte strengen Jobber langs to innfallsvinker; Organisatoriske og styringsmessige tiltak Økonomiske drivere 39 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet Åre 2. februar 2009
Kommune reform Nasjonal helseplan helse Kommunehelsereform robusthetdefinisjonsmakt! IKT; tydeligere nasjonal styring og slagkraftige virksomheter, sette tidsfrister Nye virksomhetstyper og nye roller for eksisterende (f.eks. fastlegene) Personlig koordinator Samhandlingslov Samhandlingsperspektivet inn i utdanning og forskning Gjennomgående vedtak for enkelte pasientgrupper med omfattende og vedvarende tiltaksbehov 40 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet Åre 2. februar 2009
Hvilke Samhandlingsreformen økonomiske og juridiske systemer trengs for at rett samhandling skal skje på grunn av systemet? 41 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet Åre 2. februar 2009
Samhandlingsreformen april 2009 42 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet Åre 2. februar 2009