PSYKOLOGISK DEBRIEFING



Like dokumenter
Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim oktober Tine K. Jensen

Sosioøkonomisk status og psykisk helse hos barn og unge. Tormod Bøe

Hvordan finne og velge den beste behandlingen for din klient/pasient?

Søskenprosjektet» SIBS. Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten

PSYKOSOSIAL BEREDSKAP SOM FOREBYGGENDE HELSEARBEID FORSKNING OG KUNNSKAPSSTATUS

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge

Barn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS

Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon

Betydningen av å endre uhensiktsmessige tanker

Stikkeskrekk hos barn - Metoder for å styrke mestring og forebygge traumer

Psykososial oppfølging av voksne utsatt for seksualisert vold

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

BEHANDLINGSKOMPONENTER I TF-CBT

Psykiske helseproblemer

Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner. NKVTS jubileumsseminar, 18. nov Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD

Skam og skyld etter vold og overgrep. Helene Flood Aakvaag, PhD Psykolog forsker II

Psykologisk behandling av PTSD

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Marcus D. Hansen & Mari Østgaard

Kapittel 1 Hva er et traume?...13 Referanser...17

PÅRØRENDEHÅNDTERING I AKUTTMEDISINSKE SITUASJONER

PSYKOPEDAGOGISK INFORMASJON I KRISESITUASJONER MULIGHETER OG FARER

CONSORT Consolidated Standards of Reporting Trials

Metoder for å stryke mestring og forebygge traumer hos barn og unge på sykehus

Oversikt over forelesningen:

FOREBYGGING AV DATASPILLPROBLEMATIKK

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen

Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn

BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE?

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014

Emosjonell kompetanse hos barn. Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen

Posttraumatisk Stress etter Fødsel - Risikofaktorer samt konsekvenser for hele familien

HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD

Masteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity

Barn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet

Tilknytning, Circle of Security og høyrisikopulasjon

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Språkvansker og tiltak som virker:

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

UNIVERSITETET I OSLO

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

«Når relasjoner brister»

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie.

Effekten av jobbfokusert kognitiv terapi ved ved angst og depresjon

Evaluering - En kilde til inspirasjon

COPM for kartlegging av aktivitet og deltakelse hos personer med KOLS. Lungerehabiliteringskonferansen 2017 Spesialergoterapeut Unni Martinsen

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017

Vold kan føre til: Unni Heltne

Mater et Magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper

Krisereaksjoner Hvordan mestre dem?

De utrolige årene: Foreldre, barn og lærere - Treningsprogram Utviklet av Carolyn Webster-Stratton, Ph.D. The Incredible Years Training 10/00

JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.

Mater et magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Mari Østgaard & Marcus D. Hansen

Luftambulansetjenesten

Mamma Mia Et webprogram for gravide og nybakte foreldre. V/Elin O. Kallevik Spedbarnsnettverket, RBUP

Forebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien

Helhetlig tenkning rundt flyktninger og psykisk helse. Åshild Berle Fuglestad, Bergen kommune Silje Mørup Ormhaug, NKVTS Ragnhild Dybdahl, HioA

MÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR?

Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Differensialdiagnostisering ved psykoselidelser

LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge:

Depressive symptomer når kvinner og menn blir foreldre: Mønstre, parprosesser og utfall for barna

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Debriefing av helsepersonell

Likhet i helsetjenesten

Livsstyrketrening gjennom oppmerksomt nærvær kan redusere stress og gi bedre helse ved langvarige helseutfordringer

MST-CAN. Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU

Jobb tilfredstillelse, utbrenthet og sekundærtraumatisering i barnevernet

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

EXIT (Expressive Arts in Transit) Enslige mindreårige gutters psykiske helse ved ankomst, tidlig gruppeintervensjon og forløp.

Livsstyrketreningsprogram. Kursoversikt. - Å mestre livet og jobben. Lærings- og meistringssenteret, Avdeling Florø

Utfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten

Bruker med eller uten virkning!

Last ned Psykologisk debriefing - Atle Dyregrov. Last ned

E-post som hjelpemiddel i psykologisk behandling Noen erfaringer

Zippys venner - med fokus på mestring. Solveig Holen, forsker

Tittel. Elin Austevoll & Thomas Harlem

Nevrokongressen i Bergen juni 2015 Barn som pårørende når mor eller far har multippel sklerose

Mine redde barn. INNLEGG OSLO 11.juni 2012 «FØDT SÅNN, ELLER BLITT SÅNN» Magne Raundalen KOMPETANSENETTVERKET FOR LEGEMIDLER TIL BARN 9/13/2012 1

TIDLIG INTERVENSJON ETTER TRAUMATISKE LIVSHENDELSER

Ønske om keisersnitt hva ligger bak?

Per Sjöberg Psykolog/fagansvarlig idrettspsykologi Olympiatoppen Vest. Even Bjoarvik Mental trener Olympiatoppen Vest

Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter

Innhold. Forord Innledning Mindfulness i psykologisk behandling... 11

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi?

Utfordrende atferd og traume PUA-seminaret Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl

MST-CAN. Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU

Ungdom i dagens samfunn - Med forskningsblikket på

Verktøy Arbeidsevne og forventninger. Chris Jensen

Hvordan redusere langtidsfraværet? Silje Endresen Reme Smertepsykolog, Avd for smertebehandling, OUS Førsteamanuensis, Psykologisk Institutt, UiO

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008

Hvordan se Senter for jobbmestring og Rask psykisk helsehjelp i sammenheng?

Transkript:

KONSEKVENSER FOR INTERVENSJON Demping av aktivering er det viktigste tidlig etter hendelse Viktig med god tidlig smertedempning Det bør utvises forsiktighet t mht å presse mennesker til umiddelbart emosjonelt uttrykk Det bør ventes med det verbale uttrykk for emosjoner Oversikt over fakta og god informasjon viktigere enn emosjonelle uttrykk Respekt for de som ikke vil snakke de kan være de som mestrer best Fagfolk må være mer nyansert i hva de sier til media Søvn like etter hendelse bør unngås, ikke problem med dårlig søvn første natt Dyregrov 2011 31

KONTROVERS OM PSYKOLOGISK DEBRIEFING Startet for 15 år siden: Bisson J, Deahl M. Psychological debriefing and prevention of post-traumatic stress (1994). British Journal of Psychiatry, 165, 717 720 720. Raphael, B., Meldrum, L., & McFarlane, A.C. (1995). Does debriefing after psychological trauma work? British Medical Journal, 310, 1479 1481. Dyregrov 2011 32

KONTROVERS Debatt ble fyrt opp av en svært skjev fremstilling av debriefing: Korte individuelle enkeltmøter Flere studier hvor de som var ansvarlige for debriefingene manglet passende trening Fremgangsmåten som ble fulgt var ikke godt beskrevet Ubalansert presentasjon av Mitchell modellen intervensjonen ble presentert som psykoterapi med forebygging av PTSD som mål To svært motsetningsfylte leire Dyregrov 2011 33

FORVIRRING I TERMBRUK Både utøvere og forskere bruker termen vilkårlig for å beskrive en rekke ulike aktiviteter fra uformelle samtaler til svært strukturerte intervensjoner Forvirring mht timing, lengde, struktur, type rammede, og prosedyre mht debriefing Hvordan kan noe meningsfylt sies om metodens betydning? Dyregrov 2011 34

Velformulert artikkel som beskriver problemer med tidligere og fremtidig forskning på området Hun skriver: Thus, despite over 20 years of research, the efficacy of group debriefing for emergency personnel remains an unanswered empirical question (p. 107) Hun fremhever på en balansert måte de mange forvirrende metodologiske problemene som finnes i forskningen, samt andre komplekse forhold på området Dyregrov 2011 35

KONTROVERSET IDAG Generell enighet Enkeltsamtaler er ikke anbefalelsesverdige Tidlig CBT for de med kliniske behov Kulturell sensitivitet er nødvendig Uenighet et Hvor bra det er med tidlig intervensjon Nytten av gruppedebriefinger Hvor debriefing skal plasseres: terapeutisk metode eller kriseintervensjon? Dyregrov 2011 36

Adler, A. D., Bliese, P. D., McGurk, D., Hoge, C. W., & Castro, C. A. (2009). Battlemind debriefing and battlemind training as early interventions with soldiers returning from Iraq: randomization by Platoon. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 77, 928 940. Overall, despite concerns about the potential harm from psychological debriefing (Rose et al., 2001), participants who received Battlemind debriefing (as well as those who received Battlemind training) did not report more distress immediately after the intervention nor did they report elevated symptoms 4 months later relative to participants p in the stress education condition. Although in the present study we do not purport to assess all psychological debriefing models, participants who received this particular model of debriefing in an occupational setting and who had high levels of combat exposure reported fewer mental health problems than did participants who received stress education (p. 937) 37

Zehnder, D., Meuli, M., & Landolt, M. A. (2010). Effectiveness of a single-session early psychological intervention for children after road traffic accidents: a randomised controlled trial. Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health, 4, 1 31. En enkeltstående tidlig psykologisk intervensjon med 99 barn i alderen 7-16 år Randomisert til en intervensjons- eller kontrollgruppe En manualisert intervensjon ble gitt barnet og minst en av foreldrene rundt 10 dager etter at barnet var involvert i en trafikkulykke. Den inkluderte rekonstruksjon av ulykken gjennom tegninger og ulykkes-relaterte leker, samt psykoedukasjon Alle barna ble intervjuet 10 dager, 2 og 6 måneder etter ulykken Barna i de to gruppene atskilte seg ikke signifikant mht posttraumatiske symptomer etter 2 og 6 måneder Analyser viste en signifikant intervensjons alders-effekt, som indikerte at intervensjonen effektivt reduserte depressive symptomer og atferdsproblemer hos førpubertetsbarn Dyregrov 2011 38

ER PSYKOLOGISKE DEBRIEFINGSGRUPPER EFFEKTIVE? Svaret er ut fra forskning et tentativt ja, men det er mange ubesvarte spørsmål Mange beskrevne gruppeformat har et manglende empirisk datagrunnlag, men en solid basis i klinisk erfaring Forbedring i datagrunnlaget er nødvendig Konklusjonene i oversiktsartikler er svært forskjellige avhengig av hvilken leir forfatterne f tilhører Dyregrov 2011 39

PSYKOLOGISK DEBRIEFING UTFORDRINGER Etablere et bedre nomenklatur for feltet Sikre mer forskning på tidlig intervensjon, inkludert bruk av grupper Integrere ny forskning i vår praksis Ikke være redde for å endre våre strategier når ny kunnskap erverves Dyregrov 2011 40

UTFORDRINGER DET ER RISKER FORBUNDET MED TIDLIG INTERVENSJON Viktig å være klar over vår mulighet til å gjøre vondt verre med vår tidlige intervensjon Det vi gjør må ha faglig kvalitet Det vi gjør må være tilpasset situasjonen Vår intervensjon må inneholde kloke råd og forutsetter gode psykopedagogiske s e evnere Vi kan forlenge plager ved å la være å bruke dokumenterbart virkningsfulle metoder når vi stoler for mye på gammel lærdom Kan vi frata mennesker troen på egen mestring? Dyregrov 2011 41

INTERVENSJON OVER TID Dyregrov 2011 42

MØNSTRE OVER TID Sterke reaksjoner som vedvarer (kronisk) Utsatt reaksjon Gradvis tilheling Motstandskraftig Dyregrov 2011 43

Joseph LeDoux http://www.youtube.com/user/psychiatryle ctures#p/u/0/9 _ IIgXWdF-w Dyregrov 2011 44

UTVIKLINGSPOTENSIAL Minnet aktiveres (labil form) Oppgaver igangsettes i relevant sansekanal Minnet lagres i endret form Dyregrov 2011 45