Mine redde barn. INNLEGG OSLO 11.juni 2012 «FØDT SÅNN, ELLER BLITT SÅNN» Magne Raundalen KOMPETANSENETTVERKET FOR LEGEMIDLER TIL BARN 9/13/2012 1

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Mine redde barn. INNLEGG OSLO 11.juni 2012 «FØDT SÅNN, ELLER BLITT SÅNN» Magne Raundalen KOMPETANSENETTVERKET FOR LEGEMIDLER TIL BARN 9/13/2012 1"

Marthe Erlandsen
7 år siden
Visninger:

1 Mine redde barn INNLEGG OSLO 11.juni 2012 «FØDT SÅNN, ELLER BLITT SÅNN» Magne Raundalen KOMPETANSENETTVERKET FOR LEGEMIDLER TIL BARN 9/13/2012 1

2 Beroligende medikasjon uaktuelt for: Barn med kreft Barn i sorg Traumatiserte barn Flyktningbarn Barna på krisesenteret Barn etter drap i familien Barn med skolefobi Barnevernets barn 9/13/2012 2

3 TRE VEIVISERE AARON ANTONOVSKY JAMES PENNEBAKER LEONARD BERKOWITZ 9/13/2012 3

4 Sammenheng i livet - Antonovsky Når der verste har hendt helsebeskyttende faktorer Det som hendte ble begripelig Verden ble forutsigbar igjen Hendelsene ble håndterbare Det var meningsfylt Aaron Antonovsky: The Mystery of Health, 1990 Svensk utg. 1992: Hälsans Mysterium Dansk utg. 2004: Helbredets mysterium

5 James Pennebaker Opening-up Helsefremmende kommunikasjon: Betro seg til noen samtale terapi Bekjennelser skriftemål Ulike former for bønn Forskjellige skrivemetoder

6 Pennebakers testamente De som legger lokk på traumer og mentale påkjenninger, har en langt dårligere mental og fysisk helsesituasjon enn de som får satt ord på det verste. «Writing to Heal» New Harbinger Publications, 2004 «Opening Up» Guilford, /13/2012 6

7 LEONARD BERKOWITZ: NEO-ASSOSIASJONISTENE VONDE MINNER ER LAGRET I HUKOMMELSEN DE ER ASSOSIERT MED HVERANDRE DE LEVER I ET NETTVERK DE HAR ET FELLESELEMENT AV UBEHAGELIGE FØLELSER

8 BERKOWITZ FORTS. NYE PÅKJENNINGER ASSOSIERES NEGATIVE FØLELSER AKTIVERES FARE FOR AGGRESJON OG VOLD BEARBEIDING REDUSERER SPENNINGEN OG BEDRER EMOSJONSREGULERINGEN 9/13/2012 8

9 Berkowitzs testamente «Aggression its Causes,Consequences and Control.» McGraw-Hill, «WE ARE BAD, WHEN WE FEEL BAD» 9/13/2012 9

10 NEVROSEKVENSIELL METODE FOR TERAPI (NMT) HJERNEN ER BRUKSAVHENGIG UTVIKLES I SEKVENS UTVIKLES I HIERARKI PARALLELLT HJERNESTAMME MIDTHJERNE EMOSJONSHJERNE STORHJERNEN

11 NMT Under utviklingen organiserer hjernen seg parallelt fra det minst komplekse til det mest komplekse. Det vil si fra den minst komplekse hjernestammen til den langt mer avanserte emosjonshjernen, videre til det mest komplekse, nemlig storhjernen. Merk at parallelliten består i et dobbeltspor, nemlig fra eldst og yngst i hjernens utvikling og fra enkel til mer kompleks.

12 Terapi for tidlige skader For å si det enkelt er det nødvendig for de høyere hjernefunksjonene at det er orden på i rekkene nedover i etasjene. Hvis de lavere segmentene er dysregulerte og høyst asynkrone, så vil organiseringen på høyere nivå reflektere at dannelsen av disse mønstre på lavere nivå var abnormale. De kliniske implikasjonene av disse prinsippene handler om hvor viktig det er med tidspunktet for de negative erfaringene. Den samme

13 Tidlige skader - terapi Terapi er å forandre hjernen. Alle anstrengelser for å endre hjernesystemene må tilrettelegge for erfaringer som kan skape mønstre ved gjentatte aktivering av nevrale systemer som ligger til de funksjoner og dysfunksjoner som er målet for terapi. Ved tidlige skader dreier det seg om å finne terapimetoder, det vil si innganger, som gjenvinner, gjenoppretter,

14 Tidlige skader - terapi Terapi er å forandre hjernen. Alle anstrengelser for å endre hjernesystemene må tilrettelegge for erfaringer som kan skape mønstre ved gjentatte aktivering av nevrale systemer som ligger til de funksjoner og dysfunksjoner som er målet for terapi. Ved tidlige skader dreier det seg om å finne terapimetoder, det vil si innganger, som gjenvinner, gjenoppretter,

15 Terapi for tidlige skader For å si det enkelt er det nødvendig for de høyere hjernefunksjonene at det er orden på i rekkene nedover i etasjene. Hvis de lavere segmentene er dysregulerte og høyst asynkrone, så vil organiseringen på høyere nivå reflektere at dannelsen av disse mønstre på lavere nivå var abnormale. De kliniske implikasjonene av disse prinsippene handler om hvor viktig det er med tidspunktet for de negative erfaringene. Den samme

16 SENTRALE REFERANSER Bruce D. Perry: Examining NMT: Child maltreatment Through a Neurodevelopmental Lens: Clinical Applications of the Neurosequential Model of Therapeutics. Journal of Loss and Trauma, 14: , 2009 Sprang R. et al.: Translating Neurodevelopment into Practice: How to go from fmri to Home visit. Journal of Loss and Trauma, 14: , 2009

17 Introduksjon HVORFOR DET HJELPER Å SNAKKE UTGANGSPUNKT: HUKOMMELSE OG NY LAGRING 9/13/

20 DET DREIER SEG OM At lagring av frykt i erindringen er en oppdaterende tilpasningsprosess hvor ny informasjon kan korrigere gamle minner 9/13/

21 Sagt med andre ord: Når klienten har berettet om de traumatiske minnene lagres de på nytt på samme sted. Nå lagres de sammen med minnet om hvordan det var å snakke om det, og eventuelt med nye måter å tolke hendelsene på etter at man har satt ord på dem. 9/13/

22 Eksperimentell studie Forsøkspersonene fikk en fryktstimulering, elektrisk støt, betinget til et bilde. Hos de personene som fikk stimuleringen avbetinget forsvant fryktreaksjonen. Hos dem som ikke fikk stimuleringen avbetinget var de aktive året etter. 9/13/

23 Klinisk relevans Sammenholdt med annen forskning av såkalt rekonsolidering av minner, hevder forfatterne at dette kan forklare at fryktminner blir endret. Når de blir framkalt og får ny informasjon kan frykten bli redusert eller endog blokkert, fordi den blir avbetinget. På grunn av ny informasjon lagret i minnet. 9/13/

24 Annen ny forskning Det er nå kjent at traumatiserte personer som sover dårlig de første nettene etter hendelsen blir mindre plaget av de traumatiske minnene enn de som har sovet godt. Forklaringen går på at traumeminnene ikke er blitt tilstrekkelig lagret konsoldidert. 9/13/

25 Hva dette betyr Selv om vi trenger mer forskning på dette, innebærer det at vi kan tenke at mange former for gjenerindringer og gjenfortellinger av traume-hendelser kan redusere fryktpotensialet. 9/13/

26 referanse Schiller, D., Monfils, M.H., Raio, C.M., LeDoux, J. & Phelps, E.A.: Preventing the return of fear in humans using reconsoldidation update mechanism. NATURE, VOL JANUARY, /13/

27 9/13/

28 BREAKING NEWS DEN SOVENDE KVINNEHJERNEN ER LIKE AKTIV SOM DEN VÅKNE MANNSHJERNEN

Like dokumenter

MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1

MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1 TRAUMEBEGREPET KNYTTET TIL PTSD-DIAGNOSE POST TRAUMATISK STRESS FORSTYRRELSE SENTRALE KJENNETEGN: a) Påtrengende