DET FORMBARE BARNET NY VITEN OM BARNS UTSATTHET VED RUS OG ANDRE HARDE VILKÅR. «barnet & rusen 2014» Rica Park Hotell, Sandefjord 24.9.

Transkript

1 DET FORMBARE BARNET NY VITEN OM BARNS UTSATTHET VED RUS OG ANDRE HARDE VILKÅR «barnet & rusen 2014» Rica Park Hotell, Sandefjord Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi

2 Barnas første århundre Hva var løftemekanismene for den største positive endring av barns vilkår noensinne? KUNNSKAPEN OM BARN. LOVER OM BARN OG FORTELLINGEN OM BARN LIVERPOOL SOCIETY FOR PREVENTION OF CRUELTY AGAINST CHILDREN 1890

3 DET SOM HENGER SAMMEN ALLTID BARNETS GENETISK BETINGEDE UTVIKLINGSPROGRAM SOM ER TOTALT AVHENGIG AV DET GENETISK ROTFESTEDE, VOKSNE OMSORGSSYSTEM

4 DET VI VET ER AT KVALITETEN PÅ DET VOKSNE OMSORGSSYTEMET ER PÅVIRKET AV EGEN BARNDOM OG OPPVEKST PLUSS EN REKKE MILJØFAKTORER HVOR TRAUMER, ANDRE PÅKJENNINGER, FRYKT, EKSTREME LIVSSITUASJONER, SOM KRIG OG FLUKT, RUSMISBRUK, RUSAVHENGIGHET.

5 HJERNENS HEVN «JEG HAR IKKE RUSAVHENGIGHET. JEG KLARER BARE IKKE Å VÆRE ALENE MED HJERNEN MIN UTEN Å VÆRE RUSET» gutt 18

6 RIDDER AV 1. KLASSE FRID HANSEN, BORGESTADKLINIKKEN «Barn av voksne med rusmiddelproblem kan utvikle en rekke symptomer; som angst, søvnvansker, adferdsproblemer, skole/konsentrasjonsproblemer. Vanskene kan følge barna opp i ungdomsår og voksen alder og gi økt risiko for emosjonelle, kognitive, sosiale og psykiske problemer.»

7 FRID HANSEN FORTSETTER Hun understreker at vi ikke vet hvor mange foreldre og barn det dreier seg om noen sier , Helsedepartementet som lever med risiko for foreldres misbruk. «Etter 22 år i dette feltet er jeg derfor ikke i tvil om at foreldres rusmisbruk også er et problem for deres barn. Blant annet mister de den støtte og oppmuntring som foreldre normalt gir sine barn, og de påføres uheldige opplevelser.» Psyk.Tidskr. 2008, Vol 5.

8 HVA ER MISBRUK? ALKOHOL, NARKOTIKA, LEGEMIDLER FØLGER FOR MISBRUKEREN FØLGER FOR MISBRUKERENS FAMILIE! HVIS BARE EN MISBRUKER, BLIR LIKEVEL DEN ANDRE TRUKKET INN I FØLGENE BARNA TRENGER OPPFØLGING FOR: FORVIRRING, ANSVAR, SKYLD, VONDE OG VANSKELIGE OPPLEVELSER

9 VIKTIG BOK BARN SOM PÅRØRENDE Abstrakt Forlag, 2012 Spesielt kapittel 5: Familiefungering og psykososiale problemer hos barn av alkoholmisbrukende foreldre

10 Huskelapper fra kapittel 5: Hver familie må vurderes i forhold til spesifikke ressurser og vansker Overhyppighet av en rekke psykiske vansker beskrevet tidligere Forklaringer nå: foreldrenes omsorgspraksis, familiesamspill, konsekvenser for barnet Brist på hjelp til å bedre forholdet i familien, var med på å opprettholde

11 Huskelapp fortsatt FAMILIEKONFLIKTER knyttet til utvikling av problemer, symptomer og vansker Høyere forekomst av familieoppløsning Høyere grad av skremmende atferd Skaden av å leve med frykt i hverdagen Oppsto i forbindelse med drikke-episoder, men kunne vare lenge - traumevirkninger

12 Huskelapp - 3 Sammenheng med partnervold, mishandling og overgrep Uavhengig av hvem det er, far eller mor, som misbruker alkohol Barn som lever med vold i familien Også høyere forekomst av overgrep og påkjenninger utenfor familien lav grad av beskyttelsesfaktorer

13 Huskelapp nr. 4 Familiesamhold emosjonelt klima Forsømmelse neglisjering Uforutsigbarhet ukontrollerbarhet Foreldregjorte barn Kommunikasjonssvikt og tabu Overføring mellom generasjoner

14 BEDRE KOMMUNIKASJON MED BARN AV MISBRUKERE TRE VEIVISERE: AARON ANTONOVSKY JAMES PENNEBAKER LEONARD BERKOWITZ

15 Sammenheng i livet - Antonovsky Når der verste har hendt helsebeskyttende faktorer Det som hendte ble begripelig Verden ble forutsigbar igjen Hendelsene ble håndterbare Det var meningsfylt Aaron Antonovsky: The Mystery of Health, 1990 Svensk utg. 1992: Hälsans Mysterium Dansk utg. 2004: Helbredets mysterium Norsk utgave 25 år etter, Gyldendal 2012!

16 James Pennebaker (1997): Opening-up The Healing Power of Expression Emotions Betro seg til noen samtale terapi Bekjennelser skriftemål Ulike former for bønn Forskjellige skrivemetoder Konklusjon: De som legger lokk på traumer og mentale påkjenninger, har en langt dårligere helsesituasjon enn de som får satt ord på det verste.

17 LEONARD BERKOWITZ: NEO-ASSOSIASJONISTENE VONDE OG TRAUMATISKE MINNER ER LAGRET I HUKOMMELSEN DE ER ASSOSIERT MED HVERANDRE FELLESELEMENT AV UBEHAGELIGE FØLELSER NYE PÅKJENNINGER ASSOSIERES NETTVERKET AKTIVERES RASKT FARE FOR AGGRESJON OG VOLD BEARBEIDING REDUSERER UBEHAGET «Aggression Causes, Consequences and Control», Guildford 1990

18 BARN SOM LEVER UNDER HARDE VILKÅR (1) ØKONOMISKE KRISER I FAMILIEN BRANN, TAP AV HUS OG JOBB MATERIELL OG PSYOLOGISK FATTIGDOM BARN PÅ SYKEHUS LANGVARIG SYKE BARN BARNEHAGE-SKOLE BARN SOM KOMMER FRA KRIG OG FLUKT BARN OG TURBULENTE SKILSMISSER BARN SOM RAMMES AV ULYKKER I FAMILIEN BARN SOM PÅRØRENDE ETTER BRÅ DØD

19 BARN SOM LEVER UNDER HARDE VILKÅR (2) SELVMORD I FAMILIEN NETTVERKET ALVORLIG SYKE FORELDRE SYKE SØSKEN BARN MED PSYKISK SYKE FORELDRE BARN SOM BLIR ALVORLIG MOBBET BARN MED KRIMINELLE FAMILIEMEDLEMMER BARN SOM LEVER MED VOLD I FAMILIEN BARN SOM LEVER MED ALKOHOL - STOFFMISBRUK BARN SOM ER OFFER FOR SEKSUELLE OVERGREP BARN AV NEGATIVT MEDIA-EKSPONERTE FORELDRE

20 PÅKJENNINGER I BARNDOM - METAUNDERSØKELSER INTERNALISERING ANGST OG DEPRESJON EKSTERNALISERING UTAGERING OG VOLD OMFATTENDE SKOLEPROBLEMER LENGEVARENDE TRAUMESYMPTOMER KUMULATIV EFFEKT AV MANGE

21 BARNE-HJERNE-VERNET

22

23 KOGNITIV NEVROVITENSKAP OFTE BLIR OBSERVASJONENE PÅ HJERNEN FRA fmri MEST VEKTLAGT, MEN DET ER KOMBINASJONEN SOM ER SENSASJONEN HVA ER EGENTLIG fmri? DEN BRUKSAVHENGIGE HJERNEN ERFARINGENE BYGGER HJERNEN BARE 15% OPPKOBLET VED FØDSEL

24 REVOLUSJONEN fmri Den nye metoden fikk navnet fmri functional Magnetic Resonance Imaging. De som la grunnlaget for denne metoden fikk i år 2003 Nobelprisen i fysikk. De hadde skapt en metode som ved hjelp av elektroder på utsiden av hodet kunne måle små endringer i blodtilstrømningen til ulike hjerneavsnitt og regne ut oksygenforbruket på ulike aktiviteter og oppgaver utført av hjernen.

25 HVOR SKAL MIN HJELP KOMME FRA? Hva skjer inni det lille 1 ½ år gamle barnet som har søkt tilflukt under salongbordet og ligget helt stille hele den siste timen med hendene beskyttende over hodet?

26 HIPPOCAMPUS Barnet kan aldri huske det som har skjedd. Fordi hjernens kontekstskaper og rapportør, den heter hippocampus, er lite utviklet før fire-årsalder. Senere hen skal hippocampus registrere, lagre og sende slike og andre hendelser til langtidsminnet.

27 HIPPOCAMPUS BLIR SKADET Det betyr ikke at hippocampus kommer skadefri fra fredagen under salongbordet. Litt større barn kan huske og fortelle at hjertet banket voldsomt helt opp i halsen hele tiden når det braket løs i hjemmet med en brølende pappa og en mamma som løp rundt og skrek, blødde og falt. Mamma husker at barnet under salongbordet kastet opp.

28 HPA-SYSTEMET Det vil si at barnets medfødte stresssystem (HPA) blir mobilisert på topp-nivå i slike situasjoner. Skjer det gang på gang gjennom de tidlige barneårene, blir traume-minner og uro lagret i barnets alarmsentral mye tidligere enn det barn kan huske og kan berette. HPA systemet står for Hypothalamic-Pituitary-Adrenalaxis -utskilling av kortisol, er sensitiv på stress, angst og depresjon hos mor.

29 AMYGDALA Alarmsentralen som har fått det greske navnet amygdala som betyr mandel, fordi den er formet slik, er kommet langt i sin utvikling allerede ved fødselen. Det er amygdalas tidlige funksjonsnivå som gjør at endog svært små barn krabber dit de tror det er trygt.

30 AMYGDALA Alarmsentralen som har fått det greske navnet amygdala som betyr mandel, fordi den er formet slik, er kommet langt i sin utvikling allerede ved fødselen. Det er amygdalas tidlige funksjonsnivå som gjør at endog svært små barn krabber dit de tror det er trygt.

31 DET HETER HJERNESKADE Amygdala blir aktivert og satt i beredskap i barnehjernen ved alle tidlige påkjenninger. Et forhøyet aktiveringsnivå kan bli permanent og skadelig selv om livet etter hvert går over i roligere former. Denne aktiveringen kan igjen skade hippocampus som framover i barnealderen skal spille en sentral rolle for utviklingen av en rask og effektiv hukommelse.

32 DRAMATISK KONKLUSJON Ikke bare lagres uro og senere skrekkminner i barnesinnet, men selve verktøyet som barn skal bruke for å mestre det vanlige dagliglivet og senere hen påkjenninger som måtte komme, er destabilisert og skaper ny frykt av seg selv og for seg selv. Det å kalle vold i hjemmet for en forbrytelse mot framtiden er ingen overdrivelse.

33 RESTEN KAN DU TENKE SELV Det neste trinn i resonnementet her, kan vi ta selv: skader man hippocampus hos et barn, hemmer man mulighetene for å lykkes i utdanningsløpet. Mislykkes utdanningsløpet er ikke veien lang til en ekskludering i yrkeslivet og foreldreskap til nye barn for barnevernet.

34 JAMES JOSEPH HECKMAN FIKK NOBELPRISEN I ØKONOMI 2000 FOR «INVESTING IN HUMAN CAPITAL» NASJONENS MEST LØNNSOMME: BARNS KOGNITIVE UTVIKLING DET HANDLER IKKE OM Å REDUSERE UTGIFTER, MEN Å SKJÆRE NED PÅ DE MEST LØNNSOMME INVESTERINGENE!

35 BRUCE D. PERRY DEN FREMSTE PÅ HJERNENS HEVN ETTER PÅKJENNINGER, VOLD OG TRAUMER. NÅ BRENNAKTUELL MED TERAPIMETODER FOR Å GJENOPPRETTE DYPE HJERNESKADER PÅFØRT AV TIDLIG OMSORGSSVIKT OG FORSØMMELSE OG TRAUMER- NMT Neurosquential Model of Therapeutics for children with complex neuropsychiatric problems (2009, 2012, 2013)

36 SENTRALE REFERANSER NMT: Bruce D. Perry: Examining Child maltreatment Through a Neurodevelopmental Lens: Clinical Applications of the Neurosequential Model of Therapeutics. Journal of Loss and Trauma, 14: , 2009 Sprang R. et al.: Translating Neurodevelopment into Practice: How to go from fmri to Home visit. Journal of Loss and Trauma, 14: , 2009

37 SIR MICHAEL RUTTER ROMANIABARNA 15 ÅR ETTER Det settes et tak allerede ved 7 måneder ved grov forsømmelse og understimulering Det blir lagt begrensninger når sensitive, optimale perioder oversittes Begrensningene viser seg først og fremst i reduserte intellektuelle og skolemessige kapasiteter VIKTIGERE ENN Å KOMPENSERE ER Å OPPDAGE

38 BARNEKONVENSJONEN ARTIKKEL 39 Partene (statene) skal treffe all egnede tiltak for å fremme fysisk og psykisk rehabilitering og sosial reintegrering av et barn som har vært utsatt for: Enhver form for vanskjøtsel, utnytting eller misbruk; tortur eller enhver form for grusom eller nedverdigende behandling eller straff; eller væpnede konflikter. Slik rehabilitering skal finne sted i et miljø som fremmer barnets helse, selvrespekt og verdighet. Ny protokoll på Barne-toppmøtet i FN mai 2002

39 KORT REPITISJON TRAUME: DETTE VISSTE VI KNYTTET TIL PTSD-DIAGNOSE POST TRAUMATISK STRESS FORSTYRRELSE SENTRALE KJENNETEGN VIRKNINGER: a) Påtrengende minner b) Unngåelse av påminninger c) Spenningsøkning d) Psykisk nummenhet

40 TRAUMATISKE HENDELSER KJENNETEGN VED TRAUMATISKE HENDELSER: a) plutselige b) livstruende c) nærhet til hendelsen d) hendelsens varighet e) forhold til utøver f) familiemedlemmer truet g) grad av oppgivelse (defeat) h) Påtrengende sanseinntrykk

41 DET SKJER NOE I HJERNEN DET DREIER SEG OM Å OVERLEVE FØLELSENE KJØLES NED ALARMSENTRALEN KOBLES INN MINNENE LAGRES MEN HVOR OG HVORDAN?

42

43

44 AMYGDALA TAR OVER KJØRER ALARM PROGRAMMET REAGERER LYNRASKT LAGRER MINNENE HAR DELVIS KOBLET UT VERBAL MINNET

45 HVORFOR BLIR DE TRAUMER? Har å gjøre med lagringen i hukommelsen Den er forstyrret av stress i situasjonen Forstyrrer forbindelsen følelser og tanker Mesteparten lagret i følelseshjernen Ligger der som en skremmende film Denne filmen er uten ord Forklaring på neste bilde

46 ENKEL FØRSTE KARTLEGGING SPØR OM HAN/HUN: a) har opplevd en livstruende situasjon b) om denne stadig kommer tilbake c) i form av drømmer og påminninger d) mer enn to ganger i uken e) be dem om kort å beskrive situasjonen

47 DOBBELTSPORET - BREWIN PTSD LAGRET UTENFOR DET ORDINÆRE MINNE OG HUKOMMELSESSYSTEMET TERAPI ER Å OVERFØRE TRAUMEMINNENE TIL ORDINÆRE NARRATIVE MINNER TRAUMENE LEVER SITT EGET LIV UTENFOR KOGNITIV KONTROLL

48 OPPSUMMERING BREWIN HVORFOR HJELPER DET? BRIST I INTEGRERING VAM OG SAM 80% PROFITERER PÅ FORTELLINGEN 20% PROFITERER IKKE MANGE BLANT DE 20% HOPPER OVER FORTELLINGEN OM DET VERSTE DU KAN HJELPE EN PERSON VIDERE BARE VED BEARBEIDE DET VERSTE TERAPIMETAFOR: TEKSTE FILMEN

49 BETYDNINGEN AV RELIVING GJENTATT GJENOPPLEVELSE SKAPER ET MER ORGANISERT MINNE LETTERE Å INTEGRERE I DE ØVRIGE HUKOMMELSESSYSTEMENE EKSPONERING REDUSERER ANGST ENDRER STRUKTUR PÅ MINNENE ENDRER UHENSIKTSMESSIG TOLKNING, APPARAISAL, AV HENDELSEN REAPPRAISAL (NY FORSKNING!)

50 HVORFOR HJELPER DET Å SNAKKE Følelseshjernen husker alt det verste Språkhjernen husker lite av det Den trenger å bli oppdatert Ellers uroer det hele hjernen Fortelle, skrive, tegne, drama hjelper Må innom, fortelle det verste Finnes også andre metoder Forskning pågår!

51 ER DET ANDRE TING SOM HJELPER? Det hjelper å skrive det ned Illustrere det med tegning Bruke andre uttrykksformer fx dans Ta det opp på bånd eller på video Leve så normalt som mulig Holde seg i god fysisk form Spesielle teknikker for terapeuter

52 HVEM KAN HJELPE? Det er ikke skadelig å snakke Det er ikke galt av oss å lytte Alle kan hjelpe Blir det ikke bedre? Henvis til profesjonelle

53 Krisereaksjoner - vanlige Frykt Skam Forvirring Uvirkelighet Angst Sterke minner Konsentrasjonsv. Skyldfølelse Selvbebreidelser Ungåelsesatferd Søvnforstyrrelser Isolering Hodepine og magesmerter Sinne Oppmerksomhetssøkende atferd

54 HENVISNINGSÅRSAKER traumereaksjoner Gjenopplevelser, bilder, bølger av sterke følelser Særlig dersom disse er vedvarende flere uker etter Påtrengende sanseminner fra hendelsene smak, lukt, lyd, berøring, risting Stress for å unngå påminninger Uvanlig separasjonsangst, stadig sjekking på grunn av fantasier om at det har hendt noe forferdelig Søvnvansker, særlig utover to uker etterpå Sinne og irritabilitet som går utover relasjoner Urimelige selvbebreidelser, skam, skyld, tristhet, grubling Fobier, sterke sinnsbevegelser, innlæringsproblemer DYREGROV & RAUNDALEN

55 SISTE NYTT ER MOTTAGELIG FOR NY INFORMASJON OG ADAPTASJON ALL KOMMUNIKASJON OM TRAUMEMINNET HAR POTENSIALER FOR ENDRING TIL DET BEDRE HANDLER KOM KONSOLIDERING OG RE- KONSOLIDERING AV TRAUMEMINNET

56 SISTE NYTT DREIER SEG OM: At lagring av frykt i erindringen er en oppdaterende tilpasningsprosess hvor ny informasjon kan korrigere gamle minner Relevant spørsmål: når barns lek dreier seg om traumetema, bringer de ny informasjon til neste lagring? 10/2/

57 SAGT MED ANDRE ORD: Når klienten har berettet om de traumatiske minnene lagres de på nytt på samme sted, men nå sammen med minnet om hvordan det var å snakke om det, og eventuelt med nye måter å tolke hendelsene på etter at man har satt ord på dem 10/2/

58 Eksperimentell studie Forsøkspersonene fikk en fryktstimulering, elektrisk støt, betinget til et bilde. Hos de personene som fikk stimuleringen avbetinget forsvant fryktreaksjonen. 10/2/

59 Klinisk relevans Sammenholdt med annen forskning av såkalt rekonsolidering av minner, hevder forfatterne at dette kan forklare at fryktminner blir endret. Når de blir framkalt og får ny informasjon kan frykten bli blokkert, det vil si avbetinget. 10/2/

60 Annen ny forskning Det er nå kjent at traumatiserte personer som sover dårlig de første nettene etter hendelsen blir mindre plaget av de traumatiske minnene enn de som har sovet godt. Forklaringen går på at traumeminnene ikke er blitt tilstrekkelig lagret konsoldidert. 10/2/

61 REFERANSE Schiller, D., Monfils, M.H., Raio, C.M., LeDoux, J. & Phelps, E.A.: Preventing the return of fear in humans using reconsoldidation update mechanism. NATURE, VOL JANUARY, /2/

62 ALLOSTATISK BALANSE INNLEDNING Handler om hvordan påkjenninger i barndommen, adverse childhood experiences, påvirker og programmerer prosesser som får sterk negativ effekt på immunsystemet, det endokrine system og sentralnervesystemet. Forskning i Norge: NTNU, Linn Getz, Henrik Vogt, Bengt Lindström, se Oppvekstrapporten 2013

63 ALLOSTATISK SYSTEM Disse tre systemene interreagerer og forfatterne viser at påkjenninger i barndommen fører til omfattende biologiske endringer som blir «støpt» i varige strukturer som blir bestemmende for modningen av og balansen i det allostatiske system. Andrea Danese & Bruce S. McEven

64 MISHANDLING Barn som var blitt eksponert for mishandling (maltreatment) hadde mindre volum på prefrontal cortex, større aktivitet i HPA systemet, og høyere inflammasjonsfrekvens enn barn som ikke var blitt eksponert for disse negative påkjenningene.

65 SOM VOKSNE Som voksne viste de mishandlede barna mindre volum på prefrontal cortex og hippocampus, høyere aktivitetsnivå på HPA-aksen og forhøyet frekvens av inflammasjoner. Konklusjonen er at påkjenninger i barndommen kan føre til omfattende, negative endringer i immunsystemet, det endokrine systemet og i sentralnervesystemet.

66 BEGREPET ALLOSTASE Begrepet allostatisk har tilført forskningen et begrepsapparat som har vært et sterkt rammeverk både for studiene av beskyttende virkninger under eksponeringen til akutt stress, og den ødeleggende effekt av ettervirkningene av kronisk eller gjentatt eksp0onering til påkjenninger.

67 BEGREPET 2 Det allostatiske begrep handler om kostnadene av en kontinuerlig tilpasning i «miljøet på innsiden» når kroppen skal håndtere sosialt og personlig stress beskrevet som mishandling og andre sterke, aversive påkjenninger over tid.

68 SELVE KJERNEN I BEGREPET Menneskebarnet har et svært åpent system, derfor snakker vi om det formbare barnet, «the malleable child»; det vil si at det åpne biologiske systemet er i konstant interaksjon med omgivelsene og blir spesielt utfordret og formet av svært negative stressorer.

69 KJERNEN 2 Våre teoretikere her, med McEven i hovedrollen, refererer til evolusjon som har styrket vår overlevelse ved å opprettholde «stabilitet ved hjelp av forandringer» - dette blir selve kjernen i allostase-begrepet.

70 ALLOSTASENS PLATTFORM Allostasens plattform handler om organismens evne til å registrere endringer og utfordringer i det ytre miljø, ledsaget av indre, fysiologiske, spesialiserte og tilpassede, aktiveringer. Den allostatiske prosess blir formidlet av de tre sterkt samordende systemer: immunsystemet, det endokrine system og sentralnervesystemet.

71 OM Å FORBEREDE EN VANSKELIG FORKLARING ALDERSTRINN ER VIKTIG SJEKKE UT ER VIKTIG BEGREPER ER VIKTIGE TANKESYKDOMMER FEILTANKER RYDDEMASKINEN SETTE FOTEN PÅ BREMSENE FEIL PÅ BRUKSANVISNINGEN

72 Andre bøker om samtaler med barn Haldor Øvreeide: samtaler med barn, 2.utg., Høyskoleforlaget, 2000 Magne Raundalen & Jon-Håkon Schultz: Krisepedagogikk, Universitetsforlaget, 2006 HJELP! Pappa slår. Barnebok med veileder Pedagogisk Forum, 2008 Magne Raundalen: Barna på Krisesenteret en samtaleguide Pedagogisk Forum 2008

73 EN PROGRESSIV METODE FOREBYGGE ET LIV MED SKADELIGE FAMILIEHEMMELIGHETER 4 ÅR: PAPPA HAR DREPT 5 ÅR: MAMMA SKAL I FENGSEL 6 ÅR: PAPPA HAR SATT FYR PÅ SEG

74 OM Å FORBEREDE EN VANSKELIG FORKLARING ALDERSTRINN ER VIKTIG SJEKKE UT ER VIKTIG BEGREPER ER VIKTIGE TANKESYKDOMMER FEILTANKER RYDDEMASKINEN SETTE FOTEN PÅ BREMSENE FEIL PÅ BRUKSANVISNINGEN

75 BARNS MEDVIRKNING NYTT PRINSIPP I BARNEVERNET PROP. 106 L ENDRINGER I BARNEVERNLOVEN VEDTATT AV STORTINGET 13. JUNI 2013: «Rett til medvirkning for alle barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter og gi uttrykk for disse. Bestemmelsen omfatter alle forhold som berører barnet og gjelder for alle instanser som har

76 Andre bøker om samtaler med barn Haldor Øvreeide: samtaler med barn, 2.utg., Høyskoleforlaget, 2000 Magne Raundalen & Jon-Håkon Schultz: Krisepedagogikk, Universitetsforlaget, 2006 HJELP! Pappa slår. Barnebok med veileder Pedagogisk Forum, 2008 Magne Raundalen: Barna på Krisesenteret en samtaleguide Pedagogisk Forum 2008

77 FLERE BEGREPER - RUSFELTET TANKEFEIL - FEILTANKER TRAFIKK-KAOS TOMGANGSTANKER RUNDKJØRING KOLLIDERER DRØMMETANKER

78 TENÅRINGSHJERNEN the second and last chance

79 NYTT HÅP FOR DE HÅPLØSE? OVERPRODUKSJON AV NY HJERNEMASSE TIDLIGE TEN-ÅR THE SECOND AND LAST CHANCE SAMTIDIG SKJER EN OMFATTENDE, MEN GANSKE LANGSOM, FJERNING AV UBRUKTE NETTVERK OG FORBINDELSER THERE IS A TREMENDOUS CAPACITY FOR CHANGE JAY GIEDD, NIMH, ELIZABETH SOWELL, UCLA, YURGELUN TODD, HARVARD

80 Den uferdige tenåringshjernen Hjernen har en administrerende direktør som står for vurdering, bedømmelse, organisering, planlegging og innredning av arbeidsrommet forøvrig. Denne delen av hjernen, frontallappene, fortsetter å vokse og utvikle seg, på ulike måter, gjennom alle tenårene. Det er hjernens siste, store utviklingsprosjekt. Det innebærer at tenåringer, uavhengig om de er totalt overlegne på mange felter, ikke på forhånd har samme utviklet fornuft som voksne individer.

81 Hvor er det uferdige? SPESIELT GJELDER DET FRONTAL LAPPENE DET VIL SI BEDØMMELSE OG RISIKOVURDERING DET VIL SI AT HJERNEN ER LETT FORFØRBAR I ULIKE SITUASJONER ALT DETTE ER UNDER OMBYGGING I TENÅRENE The teens have the power to determine the development of their own brain Dr. Jay Giedd, National Institute of Mental Health US Brain Mapping programme

82 De farlige ten-årene De fleste blant forskerne som har arbeidet med å kartlegge utviklingen av tenåringshjernen over tid, har sendt sterke faresignal når det gjelder de forstyrrende effektene som ulike kjemiske stoffer de unge eksperimenterer med, narkotika og alkohol, kan ha for hjernens videre programmering, kombinert med lange perioder uten avanserte kognitive utfordringer.

83 DE STORE ENDRINGENE ETTER DEN ENORME LEVERANSEN FRA ÅRINGENE ØKER ANTALL SYNAPSER, DET VIL SI FORBINDELSER MELLOM CELLENE SAMTIDIG KRAFTIG ØKNING AV MYELINISERINGEN DVS HASTIGHETEN! DERETTER EN LANGSOM FORTYNNING MED CA 0.7% HVERT ÅR FRAM TIL 25 ÅR. HVORFOR SKJER DETTE?

84 ALVORLIG BUDSKAP HOW DO YOU SPEND YOUR TIME MAY BE CRITICAL HVA HAR PIANOELEVER OG TAXISJÅFØRER TIL FELLES? HAR LILLEHJERNEN NOE DEN SKULLE HA SAGT?

85 TENÅRINGSHJERNEN SENTRALE FORSKERE JAY GIEDD, NIMH NATIONAL INSTITUTE OF MENTAL HEALTH DEBORAH YURGELUN-TODD, HARVARD UNIVERSITY ELIZABETH R. SOWELL UCLA UNIVESITY OF CALIFORNIA LOS ANGELES

86 MARTIN TEICHER HARVARD MEDICAL SCHOOL MCLEAN HOSPITAL PÅKJENNINGER I BARNDOMMEN KAN FØRE TIL HJERNESKADE MISHANDLING I BARNDOMMEN FØRER TIL REDUSERT STØRRELSE PÅ CORPUS CALLOSUM

87 OLOF PALME 1975 DET ER BARA DET ATT DEN ENDA PRAKTISKA ANKNYTNINGEN TILL FRAMTIDEN SOM VI HAR EGENTLIGEN ÄR BARNEN. DET ÄR I DOM VI SER FRAMTIDEN VÄXA FRAM

88 «FØRE-VAR» PRINSIPPET VEDTATT AV STORTINGET LITE ANVENDT I BARNEBESKYTTELSEN NOE MER ENN PROAKTIV VI MÅ HANDLE NÅ TAP AV IKKE FORNYBARE RESSURSER BARNEVERNLOVENS KJERNE: FOREBYGGE UTVIKLINGSSKADER OG HELSESKADER

89 BARNS MEDVIRKNING NYTT PRINSIPP I BARNEVERNET NY STORTINGSMELDING AV PROP. 106 L ENDRINGER I BARNEVERNLOVEN «Rett til medvirkning for alle barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter og gi uttrykk for disse. Bestemmelsen omfatter alle forhold som berører barnet og gjelder for alle instanser som har oppgaver etter barnevernloven.»

90 BARNEVERNLOVEN 6.3 BARNS RETTIGHETER UNDER SAKSBEHANDLINGEN Et barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse i sak som berører ham eller henne. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.

91 BARNEKONVENSJONEN ARTIKKEL 12 DEL 1 DEL 1: Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

92 BARNEKONVENSJONEN ARTIKKEL 12 DEL 1 DEL 1: Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

93 BARNEKOVENSJONEN ARTIKKEL 12 DEL 2 DEL 2: For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.

94 Helsepersonelloven 10A Når det er nødvendig for å ivareta barnets behov, skal helsepersonellet bidra til at barnet og personer som har omsorg for barnet, i overensstemmelse med reglene om taushetsplikten, gis informasjon om pasientens sykdomstilstand, behandling, og mulighet for samvær. GJELDER IKKE HVIS PERSONEN DØR!

95 SPESIALISTHELSETJENESTE LOVEN 3-7A RES Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, skal i nødvendig utstrekning ha barneansvarlig personell med ansvar for å fremme og koordinere helsepersonells oppfølging av mindreårige barn av psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter. Departementet kan gi nærmere bestemmelser bom barneansvarlig personell i forskrift.

96 Barnelova 31 Rett for barnet til å vere med på avgjerd etterkvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreier seg om, skal foreldra høyra kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege tilhøve for barnet. Alder og modenhet blir nevnt

97 FORTELLINGEN OM BARN - AV BARN? FØRSTE ÅRHUNDRE VAR STERKT INFLUERT AV FORTELLINGEN OM BARN: CHARLES DICKENS, VICTOR HUGO, I NORGE GABRIEL SCOTT FORTELLINGEN OM BARN HAR IKKE FORSTUMMET, NÅ ER DEN OGSÅ FORTELLINGEN TIL BARN. OM ALLE DE NYE MULIGHETENE. MEN HVEM ER DET SOM FORTELLER?