Helse- og oppvekstfag og naturfag



Like dokumenter
Vurdering for læring. Kirsten Fiskum, Majken Korsager & Reidunn Aarre Matthiessen. Naturfagkonferansen, 16. oktober 2014

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Kompetansemål for produksjonen: FETT

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Helse og sosialfag, Vg1. Copyright UE Forlag

Utforskende undervisning for bærekraftig utvikling

Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN HSF1001 Helsefremmende arbeid

FYR PROGRAM. Skolering i arbeid med yrkesretting og relevans på yrkesfaglige utdanningsprogram

Variert naturfagundervisning..var en arbeidstittel..

Forslag til årsplan i naturfag for yrkesfag

Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret

ÅRSPLAN 2015/2016 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn

Årsplan i naturfag 2015/16

Nåtidens jeg og fremtidens mat

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Nasjonal nettverkskonferanse september på Hamar. Realkompetansevurdering Top/Down fellesfag YF. Oslo VO Sinsen. Ranveig E.

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

Naturfag for yrkesfag i ny læreplan Berit Reitan

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg.

Mat - ett fett? trinn 60 minutter

Newton-kurs 14. april

Eksamen HSF1001 Helsefremjande arbeid / helsefremmende arbeid. Programområde: Programområde for helse- og oppvekstfag

ÅRSPLAN 2014/2015 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn

Eksempel fra veiledning til læreplan i matematikk. Se skolenettet.no/veiledninger

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn

Lærings-mål Arbeidsmåte Vurdering

Prosjekt FYR. Fellesfag, yrkesretting og relevans. Ny GIV- samling,oslo 15. mars Jens Arne Meistad Matematikksenteret

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål

Godt nok! om fett og sukker og sånt trinn 75 minutter

Mat og helse- kjennetegn på måloppnåelse etter 10.trinn.

LOKAL FAGPLAN Mat og Helse TRINN

Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag

Eksamen. Dato: DAN2002 Grunntrening 2. Programområde: Dans. Nynorsk/Bokmål

5E modellen. engage, explain, explore, extend, evaluate

Yrkesretting og relevans. Oslo Plaza desember

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Uke Dato Tema «Pensum» Kompetansemål Diverse

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag

Prosjekt FYR Fellesfag, yrkesretting og relevans

Mal for vurderingsbidrag

Midtun skoles. Læreplan i Mat og helse

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Årsplan mat og helse 6. trinn

Læreplanmål 10. klasse og Vg1

Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 6. KLASSE 2015/2016. Faglærer: Randi Minnesjord Uketimer: 3

Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag

ERNÆRING OG HELSE UNDERVISNINGSOPPLEGG NATURFAG VG1

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen

Inspirasjonsdag for lærere i faget mat og helse, Mære april 2013

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN RMF1002 Kosthold og livsstil

Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag

Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn trinn 7, ,5 114

Energi for framtiden Gründercamp

Årsplan mat og helse 7. trinn

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR kl. BREIVIKBOTN SKOLE

5E-modellen og utforskende undervisning

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Eksamen Molde Mette Thoresen avdeling for vurdering 1

Mat og helse. Kompetansemål etter 4.trinn. Årstimer 1. klasse: 4 timer 2. klasse: 5 timer 3.klasse: 5 timer 4.klasse. 15 timer

Vurdering ved Røyken videregående skole Byggfag

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

LÆREPLAN I MAT OG HELSE SONGDALEN UNGDOMSSKOLE SKOLEÅRET

14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG

Årsplan i mat og helse for 4. klasse

Elevene vil i grunnskolen gjennom teori og praksis bli presentert for et sunt og balansert vegetarisk kosthold.

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Årsplan Mat og helse Klasse:9A og 9B 2016/2017 Faglærer: Lena Veimoen

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Mat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen

FYR. Handlingsrom, arbeidsmåter og vurdering

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag)

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Lesing i Yrkesfag. Kompetansemål, planlegging og overgangen til arbeidsplan. UIA Hilde og Hanne

Mat og helse Klasse:9. og /2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen

Naturfag 7. trinn

Årsplan i Kosthald, ernæring og helse

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn trinn 7, ,5 114

Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha?

Sammenhengen Mellom Undervisning og Læring (SMUL). En studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet.

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN

I dette undervisningsopplegget skal elevene bruke forhold og kunnskap om geometriske figurer til å innrede en vegg med plakater og ei dartskive.

Lærerveiledning 3. Grove kornprodukter

Elevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut.

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016

Er det forskjell på ml og mg? Yrkesretting i praksis for HO

Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse

Halvårsplan i mat og helse våren 2017

Mat & helse haust Emne: Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar

Læreplan i mat og helse

Transkript:

Helse- og oppvekstfag og naturfag TEMA: ANSVARLIG: FORELESER: Eksempler på undervisningsforløp for helse og oppvekstfag Hva finnes av ressurser på NDLA? Naturfagsenteret Tove Wiig, FYR- koordinator Sør-Trøndelag Charlottenlund videregående skole Mandag 12. oktober kl 16:00 17:30

Egen erfaring fyr.ndla.no Neste steg

Læreplan helse- og oppvekstfag vg1 Kompetansemål: Helsefremjande arbeid gjere greie for samanhengar mellom helse og livsstil drøfte og gi døme på kva den enkelte og samfunnet kan gjere for å betre eiga helse og folkehelsa, både psykisk og fysisk setje saman enkle måltid og vurdere energi- og næringsinnhaldet i tråd med tilrådingar om eit sunt kosthald frå helsestyresmaktene drøfte helse-, livsstils- og kosthaldsinformasjon og reklame i media

Læreplan naturfag vg1 - yrkesfag Kompetansemål: Ernæring og helse beskrive kjemiske kjennetegn og forskjeller på de viktigste næringsstoffene gjøre rede for de viktigste sporstoffene, mineralene og saltene i kroppen forklare hovedtrekkene i fordøyelse, transport og omsetting av de viktigste næringsstoffene

Erfaring Hva er blitt gjort tidligere? o Yrkesretting i enkelttimer naturfag o Tverrfaglig arbeid naturfag/programfag 2 min

Nye ideér? Hva er planlagt? o Yrkesretting i enkelttimer naturfag o Tverrfaglig arbeid naturfag/programfag 2 min

Behov Hva skal til? o Yrkesretting i enkelttimer naturfag o Tverrfaglig arbeid naturfag/programfag Enkeltvis Dele Prioritere

Strinda videregående skole Årshjul HO

Nye behov? o Yrkesretting i enkelttimer naturfag o Tverrfaglig arbeid naturfag/programfag 2 min

Hva er blitt gjort tidligere?

Middag med energi Måle blodsukker I Måle blodsukker II Iskrem (av ulike produkter) Utdelt velge et av forslagene

Hensikt Hva er målet med prosjektet? Hva skal eleven kunne noe om? Hvilke faglige ferdigheter skal eleven lære seg? Hvilke holdninger skal elevene utvikle? Hvordan skal elevenes utbytte (kunnskap, ferdigheter, holdninger) vurderes? Bruk skjema «Hovedmålsetting»?

PAUSE

(Biological Sciences Curriculum Study)

Oversatt og tilpasset til norsk fra Bybee mfl. Se http://www.bscs.org/bscs-5e-instructional-model

5E-modellen og utforskende undervisning Engasjere: Fange oppmerksomheten, motivere, kartlegge forkunnskaper Utforske: Legge til rette for å undersøke, samle informasjon, ta beslutninger Forklare: Fra «hverdagsspråk» til faglige begreper og forklaringer Utvide: Anvende fagkunnskap i nye kontekster Vurdere: Egenvurdering (elev), underveisvurdering og sluttvurdering

Aktivitet Lærerperspektiv Elevperspektiv Engasjere Motivere, skape undring og interesse for et fenomen/tema Skape et læringsbehov Avdekke forkunnskaper Knytte lærestoffet til hva elevene allerede kan Fokusere på læringsmål(ene) Aktivere egne forkunnskaper om fenomenet Utforske Være veileder Støtte elevene i å «bygge bro» mellom forkunnskaper og nye kunnskape Gi elevene en felles «fagplattform» Legge til rette for og la elevene undersøke, ta beslutninger og samle informasjon Variere metoder (lese, skrive, snakke, lytte, beskrive, forklare, argumentere, praktiske aktiviteter, samarbeide og individuelt arbeid) Forklare La elevene kommunisere sin kunnskap Introdusere nye ord, begreper og modeller Modellere, gi eksempler og forklare Utfordre elevenes begrepsforståelse Delta i aktiviteter som støtter begrepsmessig endring om fenomenet Forklare fenomenet Utvide Stille krav til elevene om å gå videre fra det nivået de er på, finne bedre og mer utfyllende forklaringer og bruke de best egnede modellene Stille nye spørsmål som kan utforskes: Hva vet vi? Hvordan kan vi finne ut mer? Hva kan være forklaringen? Se faglig helhet Anvende i nye kontekster Styrke forståelsen av fenomenet gjennom nye aktiviteter og erfaringer Vurdere Reflektere (også med elevene) rundt hvordan og hvorfor ulike aktiviteter engasjerer og motiverer elevene Vurdere elevenes forkunnskaper Gi tilbakemelding til eleven og vurdere elevens læringsprosess i forhold til læringsmålene Sammen med eleven sammenligne elevens løsning med andre løsninger Gi tilbakemelding som gir eleven råd om hvordan han/hun kan forbedre seg faglig Gi tilbakemelding på elevenes faglige argumentasjon Gi tilbakemelding på elevenes forklaringer Gi tilbakemelding på elevens evne til anvendelse av fag og generalisering Vurdere elevens læringsutbytte Reflektere rundt hvordan og hvorfor ulike aktiviteter engasjerer og motiverer Vurdere egen kompetanse og hva som må til for å nå læringsmålene Vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling Sammenligne og reflektere over informasjon Vurdere faglige argumenter Vurdere hvilke forklaringer som er mest sannsynlige og mest forståelige Reflektere over egen forståelse gjennom å sammenligne og vurdere ulike forklaringer Vurdere egen evne til å resonnere, argumentere (muntlig og skriftlig), trekke konklusjoner og generalisere Vurdere egen læringsprosess i forhold til læringsmålene Vurdere om læringsmål er oppnådd

Utvide

Elevperspektiv Styrke forståelsen av fenomenet gjennom nye aktiviteter og erfaringer

Lærerperspektiv Stille krav til elevene om å gå videre fra det nivået de er på, finne bedre og mer utfyllende forklaringer og bruke de best egnede modellene Stille nye spørsmål som kan utforskes: Hva vet vi? Hvordan kan vi finne ut mer? Hva kan være forklaringen? Se faglig helhet Anvende i nye kontekster

UTVIDE Ta i bruk kunnskap i nye kontekster Iskrem (med ulike produkter)

Movie Maker: Iskrem med soyamelk

UTVIDE Ta i bruk kunnskap i nye kontekster Menyer som tar høyde for matintoleranser?

Helse- og oppvekstfag / Naturfag Næringsstoffer Karbohydrater Proteiner Fett Energi Helse og livsstil Folkehelse Næringsinnhold Kosthold Kostholdsinformasjon Fordøyelse Idéer til «utvidelse»? Melkeprodukter Soyaprodukter Intoleranse Laktose Sitrusallergi Fiskeallergi Glutenallergi Fordøyelse Måltid Dietter

http://www.melissaspania.no/

Undervisningsmodellen - Et verktøy for samarbeid om undervisningsopplegg Kari Beate Remmen - Naturfagsenteret 1. Velg et tema 2. Finn et oppdrag til elevene 3. Hva må elevene forstå for å løse oppdraget? 4. Hva kan elevene gjøre i naturfaget og hva må de gjøre i andre fag, for å kunne løse oppdraget? 5. Velg en aktivitet som setter elevene i stand til å løse oppdraget

Hensikt Hva er målet med prosjektet? Hva skal eleven kunne noe om? Hvilke faglige ferdigheter skal eleven lære seg? Hvilke holdninger skal elevene utvikle? Hvordan skal elevenes utbytte (kunnskap, ferdigheter, holdninger) vurderes?

Hva har jeg behov for i mitt videre samarbeid med HO? Hva er det viktigste jeg vil ta med meg videre? Ta med til 3. skoleringsdag

Noe å dele?