Undervisningsopplegg i Sal og scene FRA 8. TIL 10. TRINN. Musikkteater. Utarbeidet av Musikk i skolen ved Kristin Fonnes.



Like dokumenter
For musikk i Skolens lærerkurs i Sal og scene klikk her. At alle elevene føler til å ha eierskap til produksjonen

Installasjon med sko, lyd og lys

Installasjon med sko, lyd og lys Undervisningsopplegg i valgfag

Årsplan i Sal & scene 8. trinn 2016/17

Årsplan i Sal & scene 10. trinn 2016/17. Faglærere: Line Vibeke Kringlebotn, Elisabeth Nilsen og Tina Opdal

Valgfag «Vurdering og veiledning»

Årsplan Sal og scene Årstrinn: og 10.årstrinn Robert Løkketangen og Annette Kjøllesdal

Årsplan i Sal & scene 9. trinn 2016/17

Årsplan i Sal & scene 9. trinn 2015/16

Lokal læreplan musikk 7.trinn

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

Verdens beste musikkvideo er en praktisk filmproduksjon, der elevene får delta i alle prosessene med å lage en musikkvideo.

DANSEPRODUKSJON I VALGFAGET SAL OG SCENE 8-10.TRINN

Elevbedrift i valgfaget sal og scene

Vurdering i musikk og kroppsøving danseprosjektet våren 2018

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Fag: MUSIKK. Underveisvurdering Tverrfaglige emner. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter

Elevbedrift i valgfaget produksjon for sal og scene

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Årsplan musikk 3. trinn 2016/ 2017

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Musikk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..)

Lys og skygge, gresk mytologi Stjerner og planeter. Eventyr og alver

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn FAG: MUSIKK

Årsplan for musikk 9. trinn, 2014/2015 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Eva Kristin Knutsen

Årsplan for 4. trinn i musikk

Læreplan i musikk. Om faget. Fagets relevans og sentrale verdier. Kjerneelementer. Utøve musikk. Lage musikk. Oppleve musikk

Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter Musisere - Musikalske opplevelser - Klappeleker - Rytmeleker - Musikalsk hukommelse

ÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Årsplan i musikk for 3.trinn Læreverk: Musikkisum 3

Årsplan musikk, 9.trinn 18/19 Periode - uke

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Årsplan for musikk 9. trinn, 2013/2014 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Alice Fagerdal

Selvinnsikt. Verdier personlige

KAN DU SPILLE ET BILDE?

ÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

SAL OG SCENE. Formål med faget

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt.

Halvårsplan våren 2017 Fag: Musikk Trinn: 8.trinn Lærer: Børge Larsen. juleforestillinga

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

Sal og scene PPU uke 43 Lærer: Elisabeth Assistent: Ingrid Observatør: Aurora

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2018/2019

Læreplan i teaterproduksjon - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2017/2018

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Lokal læreplan Sokndal skole

Forslag til kreative øvelser

Musisere Komponere Lytte

ÅRSPLAN I MUSIKK 9. TRINN Kan delta med enkle, imiterte bevegelser til musikk. Kan uttrykke kreative og passende bevegelser til musikk

Musisere og lytte. Hovedområder. Beskrivelse av opplegget. Fase 1 ARTIKKEL SIST ENDRET: Musisere Lytte

ÅRSPLAN I MUSIKK 1-2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 LÆRER: TURID NILSEN

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

Formål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole

Progresjonsplan fagområder

Tidsrom Kompetansemål Tema+læremidler Læringsmål Vurdering. Samspill, rytmisk musikk.

Mal for vurderingsbidrag

Læreplan i musikk - kompetansemål

Musikkfantasier - for solobratsj elektronikk og elever

Valgfag. 8.trinn. Borgheim Ungdomsskole. Skoleåret 2019/2020

Bli kjent ulike navnleker med vekt på rytme og puls. Lære forskjell på rytme og puls lytte til musikk og kunne forskjellen mellom rytme og puls.

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

LOKAL FAGPLAN MUSIKK TRINN

F O R M - F L I N K!

A4 En danseforestilling for jenter på 9. trinn. inspirasjon før under etter forestilling

"Reisen til Viaje" -et dramaforløp beskrevet i punkter

Veiledning til læreplan i kroppsøving årstrinn

Lag en liten historie/hørespill i appen Garageband med ipad. Del 3.

SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET

Årsplan i Musikk 5. klasse

Musisere. Komponere. Lytte

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Valgfaget Innsats for andre Frivillige organisasjoner

Mal for vurderingsbidrag

Læring med digitale medier

KULTURTANKEN. PR-kurs for elever som arrangører

uke Kompetansemål Læringsmål Læremiddel vfl 34 Delta i lek med et variert Bli kjent! Bli kjent og lære rutiner i musikksamling

Oppgaver knyttet til filmen

På ukeplan og enkelttimer. Kor. Synge flerstemt i gruppe. Gjenkjenne puls i ulike musikksjangre. Oppfatte og bruke puls, rytme og tempo

Forsag til kreative øvelser

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE trinn. Utforsking av språk og tekst

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 5. TRINN 2017/2018 Lærer: Marte Ingebretsen

Årvoll. Kurser og tilbud for første trinn høsten 2015!

Prestfoss skole Sigdal kommune

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft GLU trinn. Våren 2015

Årsplan i musikk, 7. trinn, Antall timer pr. uke: 2 Faglærere: Lene Randeberg Gundersen og Irene Fodnestøl

Norsk. Arbeidsgruppe. Bente Hagen. Ingebjørg Vatnøy

UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

Fagplan for Sang. Nøkkelkompetanser i undervisningen: Fagplan Sang i Steinkjer kulturskole Øve Begynnernivå Mellomnivå Viderekomment nivå

Morgensamling Mykje skole. Mål og mening

Sal og scene et annerledes valgfag

Transkript:

Undervisningsopplegg i Sal og scene FRA 8. TIL 10. TRINN Musikkteater Utarbeidet av Musikk i skolen ved Kristin Fonnes Målsetting At alle elevene blir involvert i prosessen idé utvikling av konsept øving framføring At alle elevene har eierskap til produksjonen At hver enkelt elev får mulighet til å utvikle seg på minst ett av områdene innen produksjon, og får mulighet til å vise dette for andre At elevene utvikler forståelse for en prosess som forutsetter samhandling mellom ulike aktører At elevene utvikler forståelse for de ulike profesjonene innen produksjon At elevene kan se og reflektere over egen rolle i et produksjonsfellesskap Arbeidsprosess Opplegget er skissert for en prosess over 12 uker. Den kan uten problemer kortes inn eller forlenges. Det kan brukes en hvilken som helst tekst, eller elevene kan lage en tekst selv. Elever og lærer(e) utvikler i fellesskap en musikkteaterproduksjon som enten kan filmes eller vises for en større eller mindre forsamling. Utgangspunkt er temaet mot. Med utgangspunkt i en kort tekst hentet fra en roman/novelle/eventyr el.l. følger prosessen følgende faser (hentet fra veiledningen i faget): Intro, der teamet og teksten presenteres samt noe som kan inspirere til kreativ tenkning Idéfasen, der idéer på ulike plan får fritt spillerom Utprøvingsfasen, der ulike musikalske, dramatiske, scenografiske osv. idéer prøves ut Konseptfasen, der alle tråder samles til et konsept alle elever er enige om Realiseringsfasen, der elevene har funnet sine roller og øver etter avtalen i konseptet Framføringen, der produksjonen blir presentert Evalueringen, der hele prosessen evalueres av elever og lærere

Fram til konseptet er lagt, samarbeider alle elever om utviklingen av produksjonen. Etter dette vil de deles i ansvarsgrupper, og de vil få roller i skuespill/musikk/lyd/lys etc. De ulike fasene vil selvsagt gå i hverandre, og man vil hoppe fram og tilbake i løpet av prosessen. Oppgaven Gruppen skal lage en musikkteaterproduksjon basert på en tekst. Dette bør være en kort tekst som elevene omformer til et manuskript, evt. læreren har gjort dette i forkant. Manuskriptet bør ikke være lenger enn 5 sider. Her kan man ta en novelle, et eventyr, et kapittel fra en roman etc. Læreren kan i forkant ha gjort seg noen tanker om det skal legges til eller trekkes fra noen roller, om kanskje en gruppe på to kan bli til en hel stor gjeng osv. Det er en stor fordel hvis elevene selv kan være med å beslutte hvordan det skal bli. Det viktigste med prosessen er at elevene selv er med å utvikle produksjonen, og føler eierskap til den. I dette eksemplet bruker jeg Brødrene Løvehjerte, kapittel 8, som jeg har gjort om til et 5 siders manuskript. Her er Kavring på leting etter Jonatan, gjemmer seg i en hule og oppdager hvem som er forræderen i Kirsebærdalen så blir han selv tatt til fange av Tengils soldater og ført til Klungerdalen der han leter etter og finner en som kan være farfaren hans. Mulighetene for rolleutbygginger eller rolleendringer er mange: Det kan være mange Tengilsmenn og mange vaktmenn samt mange innbyggere i Klungerdalen. Roller som Jonatan eller Sofia kan skrives inn som fortellende karakterer. I tillegg kan vi lage prolog og epilog. Tengilshæren kan lett gjøres om til jentehær (det er ofte mange jenter i faget), eller en jentegjeng på skolen, dersom man vil flytte historien til noe hjemlig. Ved å løsrive omgivelser og karakterer fra den opprinnelige historien kan produksjonen få en egen helhet og elevene kan kanskje lettere bruke sin fantasi til å tenke ut universet, scenografien etc. Husk at det som regel er knyttet opphavsrett til tekst dvs. at dersom produksjonen blir vist frem for noen og ikke bare brukes i undervisningssituasjon, må det betales royalties. Derfor vil en egen versjon langt fa originalen være lettere å sette opp. Om royalties se bl.a. www.dramas.no. Oppvarming Hver time bør starte med en oppvarming. Dette for å få opp energien og kreativiteten, styrke samholdet og samle fokus. Først og fremst er det viktig å skape trygghet i gruppa, en følelse av gjensidig tillit og vilje til å arbeide sammen. I oppvarmingen kan man legge ulike dramaleker (ikke for avanserte impro-øvelser, men leker som er ufarlige og får elevene til å le!), øvelser der man må stole på hverandre (f. eks. lede hverandre i blinde etc.) og konsentrasjonsøvelser/leker. Det kan også være fint å gjøre pulsøvelser (gå i jevn puls, klappe ulike mønstre (herme eller improvisere), klappe en kjent sang osv.) både i musikk og drama handler mye om timing, og det er også en fellesskapsstyrkende aktivitet. Til slutt vil også stemmeøvelser være fine å bruke, om det er sang eller tale for skuespillere er stemmen helt avgjørende, og det er viktig å øve stemmebruk gjennom hele prosessen!

Intro Når teksten og prosjektet introduseres er det viktig at elevene får lyst til å gå i gang. Vi skal både presentere teksten på en måte som umiddelbart finner gjenklang hos elevene, vi skal gi dem inspirasjon til utvikling av idéer til produksjonen (musikalske/drama etc.) og vi skal klargjøre rammebetingelser og krav. Tekstpresentasjon Finn ut på forhånd hva som er det bakenforliggende temaet for teksten for Kap. 8 i Brødrene Løvehjerte velger jeg temaet mot. La elevene diskutere hva mot er i grupper, og ta det opp i plenum. Når er man virkelig modig? Fortell teksten uten å lese, gjør den levende gjerne gjennom å bruke objekter (en stiftemaskin kan være Katla, en blyant Kavring, en lue Jossi etc.), eller la elevene utføre de handlingene du beskriver, eller bare fortell med stor innlevelse. Inspirasjon Tenk ut hva slags elementer du ønsker å ha med, særlig musikalsk. Kan du vise et klipp fra youtube som er annerledes og inspirerende? F.eks. http://www.youtube.com/watch?v=ujkythlxaiy. Ta elevene med ut i naturen og lytte etterligne lyder? Gå på konsert? Vil du bruke STOMP? Let fram gjenstander som lager interessante lyder som ikke er instrumenter etc. Øvelse: Elevene står i ring, evt. to ringer dersom de er mange. I midten settes en do-pumpe. Etter tur tar elevene opp do-pumpa og bruker den som noe, en hatt, en kløpinne, en tannpirker etc. Dette skal gå fort! Neste runde: Lag en lyd med do-pumpa. Do-pumpe kan byttes ut med en gryte. Vær kreativ! Vis klipp med STOMP. Do-pumpe: http://www.youtube.com/watch?v=9mtdeh43r2s Gryte: http://www.youtube.com/watch?v=xxd76cspfc0 Diskusjon: Hva slags redskaper kommer Tengilsmennene/jentene til å ha? Tenk tilsvarende til en annen tekst er det et sted det kunne passet med en STOMP-sekvens? Finn på helt andre inspirasjonskilder til drama/scenografi/kostymer Alt er mulig. Forventninger Fram til konseptet er lagt, samarbeider alle elever om utviklingen av produksjonen. Etter dette vil de deles i ansvarsgrupper, og de vil få roller i skuespill/musikk/lyd/lys etc. På denne måten vil alle vite hva de skal arbeide med, og elevene kan ansvarliggjøres og arbeide selvstendig i større grad. Faget innebærer å utvikle en produksjon i fellesskap, og de aller fleste kompetansemålene innebærer eller forutsetter samhandling. Alle må være innstilt på å delta i en felles prosess før de tildeles oppgaver. Samarbeidsevne er kanskje også den viktigste egenskapen i en produksjonsprosess i det profesjonelle yrkeslivet. Hvem vil jobbe med en super gitarist som ikke kan samarbeide? Lag en samarbeidsplakat: Diskutér dette med elevene, la dem komme fram til kriterier (imperativsetninger) i små grupper. Få disse opp i plenum og lag en fin plakat alle kan være enige om. La denne henge i rommet og bruk den i prosessen!

Idéfasen Her er det rom for fri idémyldring! Noen metoder: Gruppearbeid (små grupper, gjerne 2&2): Del teksten inn i små scener. Lag en overskrift for hver sekvens, f.eks. «Kavring blir tatt til fange» el.l. Når alle gruppene har gjort dette, tar læreren dette opp og lager i fellesskap med elevene en oversikt på en flipover eller noe dere kan ta fram igjen senere. Prøv å bli enige. Finn ut hva som er deres univers, dersom dere flytter det vekk fra bokens. Undersøk mulige måter å bruke musikk på: gamle låter med ny tekst, STOMP, lydkulisser, sang, samspill osv. La elevene diskutere i noe større grupper hvor de kan tenke seg ulike musikalske elementer: lydkulisser, STOMP, sang, en låt de kan lage ny tekst til og framføre med bandinstrumenter, evt. en låt som passer inn. Skriv ned ikke gi dem altfor god tid, de må ikke bli hengende fast i egne ideer. La elevene få se hverandres ideer. Bli enige om å prøve ut noen av dem. Lignende øvelser kan gjøres med kostymer og scenografi. Bygg karakterene: La elevene i grupper tegne hver sin karakter på store ark (gjerne i kroppsstørrelse), og la dem f.eks. beskrive dem med tre adjektiver (indre egenskaper), gi dem en hemmelighet, en personlig rekvisitt, en typisk gest, osv. Presenteres for de andre etterpå. Prøv så å gå som dem, snakke som dem etc. Lag radioteater/stumfilm i grupper, se hva som kommer fram av kreative ideer. Spørreundersøkelse, kvantitativ, for eksempel ti spørsmål om redsel, fobier og mot. Intervju familie, venner og kjente. Resultater (statistikk) kan siteres i en prolog eller epilog, eller henges opp ved inngangen eller i salen. Utprøving Dette er tiden for å prøve ut ulike elementer som skal være med i produksjonen: drama, musikk, dans, scenografi, lys Noen muligheter: STOMP-øvelse gruppearbeid: Øv først i plenum med en felles puls. Tell underdelinger (1og2og3og4og repeter!) og la elevene velge en av disse å lage en lyd på. De må gjerne bruke gjenstander som ikke er vanlige instrumenter, slå med trommestikker, tresleiver etc. Finn artige måter å lage lyd på! Så går de i grupper og lager en groove, evt. en hel STOMPsekvens som passer inn i stykket (f.eks. når Tengilshæren svir Katlamerket i Jossis bryst) Dramaleker: Lek med karakterene. Prøv noen scener, la elevene jobbe i grupper med de samme scenene og presentere etterpå kommer det noen gode tilbud? Jobb med status: La karakterene ha ulik status i forhold til hverandre, og spill scener. Endre statusen hva skjer?

Tablå: Elevene går i grupper. De lager et tablå (et frysbilde) fra teksten de andre gjetter hva det er. Ansiktsuttrykk må være tydelige, masse energi i stivnede bevegelser. Bli enige om ett eller to som er gode, tegn dem og bruk som utgangspunkt for plakat. Jobbe med å utvikle melodier og motiver knyttet til karakterene. Disse kan dukke opp i en lydkulisse. Prøve ut musikk, synge, spille oppdager elevene at de liker å gjøre noe de ikke har gjort før? La alle få prøve seg hvis mulig! Dans/bevegelse: Hvem danser i dette stykket og hvordan? Kanskje noen har en bevegelsessekvens til STOMP eller annet rytmisk? Elevene leverer inn ønsker om roller innen skuespill (inntil 3 stk i prioritert rekkefølge), musikk og dans, lys, lyd (det de skal gjøre under presentasjonen). De leverer også inn ønsker for arbeidsgrupper ønsker de å jobbe med kulisser, rekvisitter, sminke, musikk, markedsføring, annet? Konseptfasen Bli enige om grovskisse for konseptet: Ta fram oversikten fra idéfasen der alle scenene er listet opp. Skriv nå inn hvor dere ønsker hvilke musikkelementer, scenografi, rekvisitter, lys, lyd... Bli enige om hele konseptet. Fra nå av forplikter alle seg til å jobbe ut fra dette konseptet, og elevene skal kunne arbeide nokså selvstendig. Lag en kjøreplan for framføring. Her legger dere til kolonner for de som er med i hver sekvens, og frister for når de skal være ferdige med det de har ansvar for. Lag også en oversikt over ansvarsgrupper, deres oppgaver, og hvilken frist de har. Se på budsjett og markedsføring. Til slutt velges ansvarspersoner for gruppene. Fordel roller i framføringen dette bør læreren gjøre på basis av ønsker. HUSK: Dette er et fag der eleven skal få utvikle seg. Det er ikke snakk om å lage en fantastisk oppsetning der de som har spilt mest skuespill alltid får størst roller. Her er det endelig mulighet for alle til å prøve seg! Hjelp elevene til å tørre å vise seg fra en annen side enn vanlig. Budsjett: Dette er en del av læreplanene og står oppført i kompetansemålene. Gjør dette klart for skolens ledelse, slik at i hvert fall én produksjon i løpet av året får et budsjett som elevene selv er med å disponere. Lag et enkelt oppsett i excel, og diskuter hva midlene skal brukes til, før en gruppe blir ansvarlig for dette. Før inn penger fra skolen og forventet støtte/inntekt. Hvis ingen midler overhodet: Før en oversikt over hva dere har og hva dere trenger av rekvisitter, kostyme osv., og hvordan få tak i dette. Markedsføring: Diskuter med elevene dette er faktisk en egen profesjon. Hvorfor markedsføre noe der publikum kommer uansett? Tenk på hva forventninger har å si for publikums opplevelse både elever, lærere og skolens ledelse. Her kan man virkelig være kreativ! Hvis det legges en plan for dette, har elevene noe å gjøre når de ikke er opptatt med andre oppgave. Realiseringsfasen Dette er øvetid. Hver time: Se på planene hvem gjør hva når? Hva gjør vi i dag? Hva skal vi gjøre i fellesskap? Sjekk planen, finn ut hva den enkelte kan gjøre alene hvis man går ledig. Så går elevene i grupper og bør kunne arbeide nokså selvstendig. Læreren kan fordele tiden på gruppene. Sjekk samarbeidsplakaten med jevne mellomrom.

La noen vise fram hver gang, slik at de andre ser hva som skjer i prosessen. Forsøk å ha en gjennomgang av hele produksjonen tidlig, slik at elevene ser helheten da er det lettere å øve videre, og mer motiverende. Framføring Legg rammen rundt presentasjonen. Skal produksjonen vises for et publikum? Lag en spesiell stemning i salen, eller allerede ved inngangen der de får med seg noe spesielt å spise, å lese, å drikke eller kanskje spilles det skummel musikk? Tenk igjennom hvordan publikum skal sitte. Dersom det er for elevene på skolen: Tenk igjennom lærertetthet. Evaluering Det er lett å droppe evalueringen og hvile på laurbærene. Men dette er et fag som skal gå videre, og det skal læres noe av prosessen. La gruppen i fellesskap gjøre en evaluering av prosessen, samarbeidet, utviklingen, hva som var bra og hva de ønsker å gjøre bedre neste gang. La dem også gjøre dette individuelt. Refleksjon er noe av det viktigste! Skape Tilknytting til kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne utvikle og formidle ideer til en eller flere produksjoner samarbeide om å utvikle et audiovisuelt eller scenisk uttrykk, inkludert relevante tekniske løsninger sette opp et enkelt budsjett og markedsføringsplan Kommentar: Elevene får rikelig med anledning til å utvikle og formidle ideer. For at det skal være mulig må teksten som brukes være kort nok, og gi rom for kreative løsninger. Det fokuseres her på å samarbeide om å utvikle et audiovisuelt eller scenisk uttrykk, noe opplegget her legger opp til. Når det gjelder tekniske løsninger vil dette kunne være diskusjoner rundt lyd/lys og scenografi. Her er det mulig å prøve ut ulike løsninger og diskutere disse. Eleven skal kunne sette opp budsjett og en markedsføringsplan. Disse trenger ikke å være så omfattende. Dersom elevene lærer budsjettoppsett med excel-ark i matteundervisningen er det en stor fordel. Hver ansvarsgruppe kan evt. sette opp sitt eget budsjett. Markedsføringsplanen lages når konseptet er klart og er en morsom og kreativ oppgave.

Formidle Mål for opplæringen er at eleven skal kunne presentere en eller flere produksjoner for publikum samarbeide både på og bak scenen for at resultatet skal bli best mulig utveksle synspunkter om valg av virkemidler og utførelse Kommentar: Presentasjonen kan være på ulike måter på en scene, på film, som dukketeater, radioteater etc. Publikum må ikke alltid være stort, man kan gjerne ha fokus på prosessen og bare vise for noen få. Å kunne presentere innebærer formidling på en måte som er i tråd med avtalt konsept. Igjen presiseres samarbeid som et kompetansemål både på og bak scenen. Her vil det være interessant å se hvordan elevene responderer når(!) noe uforutsett skjer. Støtter de hverandre og gjør det beste ut av situasjonen? Samarbeider de for å løse utfordringen? Utveksling av synspunkter kommer i evalueringen. Dette er også et kompetansemål som elevene vurderes etter, altså i hvilken grad de er i stand til å reflektere over den kollektive prosessen og sin egen deltakelse i denne. Derfor er det viktig at det gjøres en god evaluering i fellesskap. Plan for gjennomføring Time 1: Intro Oppvarming drama, puls og stemme. Forklare hvorfor. Lage samarbeidsplakat Intro: Presentasjon, inspirasjon, rammebetingelser, forventninger (også vurdering) Time 2: Idéutvikling Oppvarming - Samarbeidsplakaten STOMP-øvelse Gruppearbeid: Del teksten inn i scener med overskrifter. Lage collage eller idémyldringsark i grupper på ca. 4. I grupper: Lag lydkulisse til utvalgt del i teksten, eller lag radioteater av stykket. Time 3: Idéutvikling/utprøving Oppvarming - Samarbeidsplakaten STOMP-øvelse - gruppearbeid Dramaleker: Karakterer og status. Karakterutvikling. Øve en scene ut fra Time 4: Idéutvikling/utprøving Oppvarming Samarbeidsplakaten Tablå tegne lage plakat Musikalske ideer låter, lydkulisser,

dette motiver/melodier til karakterene el.l. Prøve ut scener Elevene leverer inn ønsker om roller og arbeidsgrupper Time 5: Utprøving/konsept Oppvarming Samarbeidsplakaten Scenografiarbeid/musikk/drama i grupper. Velge løsninger Bli enige om grovskisse for konseptet Dele elevene i arbeidsgrupper + roller osv. Se på budsjett og markedsføring. Til slutt velge ansvarspersoner Time 10: Realisering Oppvarming Time 6 9: Realisering Oppvarming Samarbeidsplakaten Se på planene hvem gjør hva når? Hva gjør vi i dag? Hva skal vi gjøre i fellesskap? Gå i grupper Vise noe fra en eller flere grupper Felles: Fellesinnslag (f.eks. STOMP) Time 11: Framføring Premiere Generalprøve Time 12: Evaluering Sluttevaluering Evaluering Læringsmål Kompetansemål: SKAPE utvikle og formidle idéer til en eller flere produksjoner Læringsmål Formidle idéer til produksjonen ved hjelp av dialog, skisser, demonstrasjon og ved å vise til eksempler. Kjennetegn på høy måloppnåelse Kan delta i idémyldring, finne kilder og gjengi eksempler på idéer, fremme egne idéer, gi respons på andres idéer, ta imot tilbakemelding fra andre, bruke tilbakemeldingene til videre idéutvikling, vurdere kilder og egne idéer kritisk, formulere målgruppe og ønsket hensikt med produksjonen.

samarbeide om å utvikle et audiovisuelt eller scenisk uttrykk Samle idéer og avgrense prosjektet, planlegge, utarbeide og gjennomføre en ferdig forestilling for et publikum. Utføre egendefinerte og tildelte oppgaver i samarbeid med andre. Ta del i planlegging av relevante tekniske løsninger. Utnytte mulighetene innenfor sitt ansvarsområde for å skape et kunstnerisk uttrykk i samarbeid med andre. Evaluere på bakgrunn av tilbakemeldinger og egen refleksjon. Kan i samarbeid med andre elever utvikle et konsept, og utnytte mulighetene innenfor et felt til å skape kunstneriske uttrykk som bygger opp under det avtalte konseptet. Kan reflektere over progresjonen og over egen deltakelse i prosessen. sette opp et enkelt budsjett og markedsføringsplan Kartlegge, innhente og disponere nødvendige ressurser og vurdere behov for innkjøp/leie av utstyr som mangler for å gjennomføre produksjonen. Sette opp et budsjett for innkjøp/leie av utstyr. Kan utarbeide inventarliste over utstyr, utføre vareopptelling og etterse at utstyr er intakt, utarbeide liste over utstyr som kan lånes, leies eller kjøpes inn, innhente prisinformasjon og sette opp budsjett for innkjøp/leie av utstyr, kartlegge mulige inntektskilder, avklare rettigheter og tillatelser for bruk av opphavsbeskyttet materiale, føre regnskap. Kompetansemål: FORMIDLE presentere en eller flere produksjoner for publikum Læringsmål Framføre og formidle noe kunstnerisk fra scenen, utføre sine oppgaver etter avtale og med den hensikt å formidle noe til et publikum. Kjennetegn på høy måloppnåelse Kan delta i framføringen av noe kunstnerisk for et publikum, kan tilføre sin formidling personlige idéer. Kan følge avtalte planer. samarbeide både på og bak scenen for at resultatet skal bli best Samarbeide, lytte til og tilpasse seg andre deltakere. Kan samarbeide og reagere konstruktivt og profesjonelt på uforutsette hendelser, følge kjøreplan og kommunisere med de andre i

mulig utveksle synspunkter om valg av virkemidler og utførelse Beskrive og diskutere hvilke valg som er tatt, gjøre rede for begrunnelsen for disse valgene og vurdere virkningen av disse valgene opp mot alternative løsninger. produksjonen. Diskutere seg fram til de beste løsningene for produksjonen. Kan beskrive valg som er gjort i utarbeidelsen og utvelgelsen av momenter i forestillingen, gjøre rede for kunstneriske valg som er tatt i prosessen, begrunne og vurdere egne valg, og diskutere andre alternativer. Grunnleggende ferdigheter Lese: Elevene vil øve seg i å lese en tekst som de må tolke og finne muligheter i, for å utvikle idéer og løsninger til produksjonen. Her går man i dybden på ulike måter, og forsøke også å omforme teksten slik at den blir relevant for denne oppsetningen. Det endelige manuskriptet vil elevene lese og øve utenat, på denne måten får de internert det de leser. De vil jobbe med strategier for å gjøre teksten så meningsfull at de kan den utenat. Uttrykke seg muntlig og skriftlig: Mange av elevene vil opptre som skuespillere og dermed arbeide mye med å formidle tekst. I tillegg øves stemmebruk. Dette vil være en del av arbeidet for alle elevene inntil konseptet er ferdig og roller fordelt. Det vil også øves på å formidle gjennom sang. Skriftlig legger oppgaven til rette for mange muligheter, ved å omforme tekst til manuskript, gjøre om teksten og karakterer slik elevene ønsker dem og da gjøre endringer i handlingen og i karakterenes språk. I tillegg legges det opp til å utvide teksten med monologer. Regne: Elevene skal sette opp et budsjett for produksjonen, her inngår evnen til både å se det store bildet og enkelthetene hver for seg. IKT: Det legges opp til at elevene tar i bruk excel å sette opp et budsjett. I arbeidet med manuskriptet vil det være naturlig å bruke word. Det vil også være aktuelt å bruke ulike programmer i markedsføringen. Dersom elevene lager en kvantitativ spørreundersøkelse vil det være aktuelt å bruke excel eller et annet program både for å utarbeide og visualisere statistikken med grafer el.l.