Musikkfantasier - for solobratsj elektronikk og elever

Transkript

1 Musikkfantasier - for solobratsj elektronikk og elever Bergmund Waal Skaslien Konsert for årstrinn

2 PROGRAMMET Konserten vil være et tett på møte med en elastisk musiker som beveger seg i ulike musikalske landskap. Han henter inspirasjon fra flere sjangere og veksler mellom improvisasjon og komposisjon både solo, i samspill med seg selv og sammen med elevene. Han er en leken spillemann på bratsj, og han ønsker å ta elevene med inn i et levende musikkverk, og vise dem hvordan man kan komponere og improvisere med lyd og fantasi. Improvisasjon og komposisjon er viktige elementer i denne konserten. Om lærerne har mulighet til å snakke med elevene om disse begrepene på forhånd er det fint. Vedlagt denne konsertomformasjon ligger også det metodiske opplegget Komposisjon i ring som kan brukes til å styrke konsertopplevelsen. Se gjennom instruksjonsvideoen som følger denne konsertinformasjonen. MUSIKEREN Bergmund Waal Skaslien har sin utdanning gjennom Trøndelag musikkkonservatorium og Norges musikkhøgskole, og har gjennom mange år spilt i Trondheimssolistene. Han har vært en sentral utøver og initiativtaker i Bergens musikkmiljø gjennom mange år, og er blant annet kjent for sitt samarbeid med Jo Strømgren gjennom Maskuline Mysterier. Skaslien har nylig skrevet musikken til Strømgrens nye ballett The Wake som hadde premiere i Den Norske Opera og Ballett i februar Han har vært en pioner på bruk av bratsj i improvisert og rytmisk musikk og har spilt med med musikere fra pop til jazz som bla Herborg kråkevik, Bobby McFerrin, Steinar Ofsdal og Bjørn Eidsvåg. 2

3 PRAKTISKE KONSERTFORBEREDELSER Se gjennom instruksjonsvideoen som følger denne konsertinfoen (5 minutter), gjerne to ganger. Bærehjelp: seks sterke elever Plassering av elevene: Elevene sitter på matter, benker og stoler plassert i en V-form. Se skisse for oppsett Musikeren trenger to bord, ca 1,5 m x 0,5 m Strøm: 2x16 A uttak (gjerne koblet til en snelle m/ 4 strømuttak) HVORDAN STYRKE KONSERTOPPLEVELSEN: Skolen kan jobbe med Bruk konserten-opplegg som ligger vedlagt denne konsertinformasjonen. Vi har valgt det metodiske opplegget: Komponering i ring (s 44 i Bruk konserten-boken) Opplegget improvisasjon med kropp og stemme (s. 64 i Bruk konserten-boken) passer også godt til denne konserten. Se også boken Bruk konserten! for flere undervisningsopplegg. Alle grunnskoler i Østfold skal ha fått tilsendt denne boken. Ta kontakt med Østfold kulturproduksjon om din skole ikke har fått boken. Velkommen til konsert! 3

4 SPØRSMÅL OM TURNEPLANEN Turnélegger José Leguina Østfold kulturproduksjon Tlf: / E-post: Turnélegger Ole Jakob Evensen Østfold kulturproduksjon / SPØRSMÅL OM PROGRAMMET Produsent Nina C. Dahl Østfold kulturproduksjon Tlf: / nina.cecilie.dahl@ostfoldfk.no Rikskonsertenes skolekonsertordning er en del av Den kulturelle skolesekken og gjennomføres som et samarbeidsprosjekt mellom Rikskonsertene og fylkeskommunene. Skolekonsertene utgjør hoveddelen av musikktilbudet i Den kulturelle skolesekken (DKS). Rikskonsertene har det helhetlige ansvaret for skolekonsertordningen i Norge og legger de faglige rammene for virksomheten. Skolekonsertene er statlig finansiert gjennom Kultur- og Kirkedepartementets budsjett. Fylkeskommunene har ansvar for turnéplanlegging og deler FAKTA av konsertproduksjonen i sine respektive fylker. Kommunene abonnerer på Rikskonsertenes skolekonserter, en ordning som i dag omfatter 99,7 % av alle grunnskoler i landet barn får to årlige besøk av profesjonelle musikere på sine skoler. Den enkelte skole står som arrangør av skolekonsertene. Hvert år gjennomfører ca 800 musikere skolekonserter i Norge. Du finner mer informasjon på 4

5 KOMPONERING I RING Elever som trener på aktiv lytting, får redskaper og begreper til å beskrive det de hører. Eksperimentering med lyder og improvisasjon kan gi morsomme resultater og utvikle elevenes lyst til å komponere. Ved å improvisere og sette sammen ulike lydkilder, skaper elevene musikk og får verktøy for å bearbeide konsertopplevelser. FAG EMNE MÅLGRUPPE TIDSRAMME RESSURSER Musikk improvisasjon, lytting, samspill, komposisjon årstrinn modul 1: ca. 30 minutter. Modul 2: ca. 60 minutter instrumenter, eventuelt andre lydkilder MÅL LK06 Eleven skal kunne utforske ulike musikalske uttrykk gjennom å improvisere med lyd og bevegelse (musikk 2. årstrinn). Eleven skal kunne sette sammen ulike musikalske grunnelementer som klang, rytme, dynamikk og melodiske motiver til små komposisjoner (musikk 2. årstrinn). Eleven skal kunne komponere melodier og lydillustrasjoner til tekster (musikk 4. årstrinn). Eleven skal kunne lage egne komposisjoner med utgangspunkt i enkle musikalske former og motiver og bruke grafisk notasjon til å lage skisser til komposisjonene (musikk 7. årstrinn). FRAMGANGSMÅTE Fremgangsmåte modul 1: Elevene velger et instrument eller en lydkilde og setter seg i en ring. Det kan være fint med en blanding av klanginstrumenter som xylofoner, cymbaler og rytmeinstrumenter. Elevene kan gjerne ha med seg gjenstander hjemmefra som lager en lyd de liker eller ikke liker. Alle får presentere sin lyd for de andre, en etter en. Elevene lager deretter et musikkstykke. Det første stykket er omtrent ett minutt langt. Læreren tar tiden, og i løpet av minuttet skal alle elevene spille på sitt instrument én gang. Det andre stykket er også ett minutt langt, og i dette stykket får alle spille på instrumentet sitt to ganger. Før det tredje stykket gir læreren et assosiasjonsord til komposisjonen, f.eks. vårregn, bilkaos, storm eller tema/nøkkelord fra konserten. Elevene kan få være dirigenter og bestemme rekkefølgen på hvem som skal spille når. Husk at alle elevene skal spille innenfor minuttet komposisjonen varer. Samtal om de ulike komposisjonene med elevene. Hva skjedde med musikkstykkene når hvert instrument skulle spille to ganger i stedet for en? Gjorde det noe med musikkens form? Hva skjer når man spiller ut fra en assosiasjon, som vårregn? Henvis til programmusikk, og snakk om hvordan vi opplever et musikkstykke med en tittel som indikerer handlingen i musikken. Fremgangsmåte modul 2: Ta utgangspunkt i en fortelling som elevene selv lager eller en fortelling elevene kjenner, for eksempel Bukkene Bruse. 5

6 La elevene beskrive handlingen kun ved hjelp av lyder. Legg vekt på innledning, spenningskurve og avslutning. La elevene assosiere og utforske lydene rundt seg for å komme frem til hvilke lyder f.eks. trollet og den lille Bukken Bruse skal ha. Det kan være lydeffekter man lager med sin egen kropp, som klapp, knips, hvisking, eksperimentering med stemmen osv. Andre lyder kan man lage ved å dra håndflaten over pulten, bruke fingertuppene på stolen og lignende. Elevene får presentere sine lyder for hverandre etterpå. Bli enig med elevene om symboler som beskriver lydene og hvilke effekter som passer de ulike delene i handlingen. Tegn symboler som beskriver handlingen på tavla eller en flippover slik at elevene husker rekkefølgen i handlingen. Symbolene blir elevenes egen notasjon. La elevene veksle på å være dirigenter under fremføringen. Her er det viktig med et tydelig start- og stopptegn. Stykkene fremføres for resten av klassen. Eksperimenter ved å legge inn pauser, rytmebrudd, kontraster og dynamikk. Hvorfor: Elevene trener opp evnen til å lytte, velge løsninger og skape helhet, og styrker gjennom opplegget samarbeidsevnen og sin forståelse av samspill. Elevene lærer om komposisjon gjennom selv å komponere. Elevene trener opp den musikalske hukommelsen og sin bevissthet på musikalske uttrykk 6