SONGS AND SWEET POTATOES

Transkript

1 SONGS AND SWEET POTATOES Jeg tenker at slik som livet er, slik er musikken. Musikken er full av stemninger, rytme og følelser. Den er noen ganger stillestående som en grå hverdagsmandag. Andre ganger fnisete som et nyforelsket par. Uansett hvordan jeg føler meg her og nå, finnes det en musikk som har det på akkurat samme måte som meg - Jente 14 år Trinn: klasse

2 PROGRAMMET Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulik funksjon og også ulik betydning for hver enkelt av oss. Musikk tar opp i seg, uttrykker og formidler stemninger, tanker og følelser ved alle sider av det å være menneske. Trioen Songs and Sweet Potatoes spiller fine sanger. De spiller rett og slett de fineste sangene de vet om. De spiller sanger andre har skrevet, men som får dem til å føle seg triste, glade, lykkelige eller kanskje litt sinte. Sangene er altså så fine at de rett og slett ikke kan la være å spille dem hele tiden.på turné for Rikskonsertene tar de med seg et knippe av disse sangene og lar oss ta del i pophistoriens flotteste sangskatter. Konserten gir oss en mulighet til å finne noen nye yndlingssanger, men ikke minst lar konserten oss lytte, og selv lage fine historier rundt sangene som spilles. Per Amund Solberg Songs and sweet potatoes er en trio bestående av en storesøster, storebror og en bestevenninne. De synger, spiller kontrabass, gitar og klokkespill. OM MUSIKERNE Per Amund Solberg har spilt bass i nesten 20 år. Han har turnért i Norge med Number Seven Dehli og Ephemera. Ellers lager han musikk til barnetv og skriver orkester- og strykearrangementer for flere andre band. Mai Elise Solberg synger og studerer sang ved Norges musikkhøgskole. Hun synger med en rekke band og spiller bass i rockebandet VOM. Mai Elise Solberg Hedvig Mollestad Thomassen studerer jazz-gitar ved Norges musikkhøgskole. Hun er involvert i en rekkes prosjekter blant annet som gitarist i VOM. Hedvig har tidligere turnért med Rikskonsertene med rockebandet Bronco Busters. Hedvig Mollestad Thomassen 2

3 PRAKTISKE KONSERTFORBEREDELSER Musikerne bruker langsiden i gymsalen, og elevene sitter i et amfi av matter og benker. Musikerne trenger hjelp av 5 sterke elever til å bære utstyr ved ankomst og etter konserten. Musikerne ankommer ca. 45 minutter før første konsert Vaktmesteren og involverte lærere bør få en kopi av denne konsertinformasjonen. Kulturkontakt bes være tilgjengelig under hele besøket, og husk, det er alltid hyggelig å bli møtt med en kopp kaffe når man kommer til et nytt sted. Musikerne trenger tilgang til strømuttak HVORDAN SKOLEN KAN STYRKE SIN KONSERTOPPLEVELSE Konserten er tilrettelagt for 1. til 7. klasse. Erfaringsmessig er konserten best når den spilles for en blanding av klassetrinn. Stolpedeling ved flere konserter er derfor ønskelig. Musikerne har gode erfaringer fra konserter der lærerne sitter sammen med elevene og er publikum og opplever konserten på like linje med disse. Bruk konsertinformasjonen og informer elever og lærere om innhold og praktiske opplysninger. Bruk også forarbeid og etterarbeid til konserten. De forberedte møtene er ofte de beste. Rikskonsertene har god erfaring fra skoler som bruker elevverter og elevarrangører. Se FORSLAG TIL FORARBEID Songs and sweet potatoes spiller coverlåter, altså egne versjoner av kjente sanger. Hør på følgende låter sammen med elevene før bandet kommer: Joga av Bjørk Love don t bother me Stage Dolls Message in a bottle Sting Pills and powder and pations plays Motorpsycho Det følger også med et forslag til etterarbeid til denne konserten. Mine favorittsanger. Se vedlegg. Vel møtt til konsert! Idé og opplegg: Musikerne i samarbeid med Guro von Germeten Produsent: Guro von Germeten, Rikskonsertene 2007 Alle bilder er ved Jorunn Ingeline Solberg 3

4 Produksjonsnummer: 1.09V.051 SPØRSMÅL OM TURNEPLANEN Turnélegger José Leguina Østfold kulturproduksjon Tlf: / E-post: SPØRSMÅL OM PROGRAMMET Produsent Guro von Germeten Rikskonsertene Tlf E-post: FAKTA Rikskonsertene har det helhetlige ansvaret for skolekonsertordningen i Norge og legger de faglige rammene for virksomheten. Skolekonsertene er statlig finansiert gjennom Kultur- og Kirkedepartementets budsjett. Fylkeskommunene har ansvar for turnéplanlegging og deler av konsertproduksjonen i sine respektive fylker. Kommunene abonnerer på Rikskonsertenes skolekonserter, en ordning som i dag omfatter 99,7 % av alle grunnskoler i landet barn får to årlige besøk av profesjonelle musikere på sine skoler. Den enkelte skole står som arrangør av skolekonsertene. Hvert år gjennomfører ca 800 musikere skolekonserter i Norge. Du finner mer informasjon på 4

5 VEDLEGG ETTERARBEID TIL KONSERTEN MED SONGS AND SWEET POTATOES Mine favorittsanger Varighet: Ca 3. skoletimer Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulik funksjon og også ulik betydning for hver enkelt av oss. Musikk tar opp i seg, uttrykker og formidler stemninger, tanker og følelser ved alle sider av det å være menneske. Musikken er derfor en kilde til både selverkjennelse og mellommenneskelig forståelse på tvers av tid, sted og kultur. Som et allmenndannende kunstfag skal musikkfaget gi grunnlag for å kunne oppleve, reflektere over, forstå og ta del i musikalske uttrykk. ( ) Videre skal elevene kunne sette ord på hva de hører og selv ønsker å uttrykke og formidle egne musikkopplevelser og musikk som fenomen. Mange mål i læreplanene for musikk er knyttet til å utvikle fantasien og den kreative tenkningen. Eleven skal i Kunnskapsløftet 06: Samtale om hva som er særegent for et musikkstykke og hvilke assosiasjoner det kan gi Samtale om musikkens klang, melodi, rytme, dynamikk og tempo Samtale om bruken bruk av musikk og egen musikksmak Gi utrykk for refleksjon over egne musikkopplevelser, om ulik bruk av musikk og ulike funksjoner musikk kan ha og hvordan disse har utviklet seg gjennom tidene Snakk med elevene om deres yndlingssanger. Hvilke sanger hører de på? Når hører de på dem og hva handler sangene om? Hva tenker de på når de hører akkurat den musikken, ser de for seg forskjellige historier, bilder eller kanskje farger? La elevene velge hver sin sang, sin yndlingssang, evt. kan klassen eller grupper på fire og fire velge en felles sang. Snakk med elevene om hvordan musikken kan se ut. Hvordan kan man ta bilde av en lys tone, hvordan kan man male tonene av en banjo eller gitar? Hvordan ser rytme ut, hva ligner raske toner på, og hva med de langsomme? Hvilke historier og bilder knytter elevene til sin sang? 5

6 VEDLEGG HVORDAN? Elevene jobber i grupper på 4. Gruppa utstyres med digitalt kamera. Med utgangspunkt i sangen sin eller gruppens/klassens sang skal gruppa knipse og sette sammen bilder. Bildene skal uttrykke det vesentligste av handlingen i sangen. Bildene kan også være rent assosiative, der assosiasjoner til fortellingen formidles med tekst, bilde og musikk. Bildene kan ha korte følgetekster som skrives inn eller leses opp muntlig. Bildene kan legges inn som lysbildefremvisning i power point eller som utstilling rundt favorittsangene i klasserommet. Man kan med fordel legge til musikk eller spille musikk ved siden av. Elevene presenterer sitt opplegg i plenum, gjerne etterfulgt av fellesdiskusjon om tema og assosiasjonsramme. Opplegget kan gjennomføres med tegninger og malerier i stedet for digitale bilder. HVORFOR? Eleven får bedre ferdigheter i bruk av digitale verktøy. Bilder gir en sterk visuell opplevelse. Elevene deltar i eget produkt uten å måtte gjøre det live. Det vil oppleves lettere for mange elever. Man stimulerer elevenes visuelle fantasi knyttet til et emne. Man åpner for en helhetlig og visuell forståelse av konserten Man jobber direkte med målene i Kunnskapsløftet knyttet til musikk og den kreative fantasien Bruk av digitale verktøy åpner dessuten for nye læringsarenaer og kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner. Utarbeidet av Guro von Germeten i samarbeid med Terese Solbakken Germeten Bruk konserten