Eplemøya. Om jenter og sauer. Konsert for årstrinn. Utdanningsetaten. Oslo kommune

Transkript

1 Eplemøya Om jenter og sauer Konsert for årstrinn Oslo kommune Utdanningsetaten

2 : Eplemøya programmet Den vitale og nyskapende vokaltrioen Eplemøya Songlag består av Liv Ulvik (folkesanger), Wenche Losnegård og Anja Eline Skybakmoen (jazzvokalister). Med kombinasjonen en folkesanger og to jazzsangere a cappella er de en helt unik konstellasjon som skaper et nytt uttrykk i det norske folkemusikalske universet. Songlaget utforskar moglegheitene som ligg i fusjonen mellom jazzvokal og kveding. Songarane har ulik musikalsk bakgrunn, men skaper ein ny og spennande sound med måten dei kombinerer dei musikalske erfaringane sine på. På repertoaret har dei tradisjonelt materiale som dei arrangerer på sitt eige vis, og dessutan eigne komposisjonar i tradisjonell stil. Her blir humor og spenning, eksperimentell improvisasjon og forteljarkunst blanda. Lydbiletet er tidvis rått og tidvis stemningsfullt og underfundig. I konserten Eplemøya Songlag Om jenter og sauer har de dukket ned i den norske tradisjonsmusikken og funnet frem morsomme, triste, alvorlige, frekke, kjente og mer ukjente sanger om nettopp jenter og sauer. I 2009 sang Eplemøya Songlag seg til finaleplass i den prestisjetunge konkurransen IntroFOLK i regi av blant annet Rikskonsertene, og gikk av med seieren i Oslo world Music Festivals konkurranse Debut 09. En usedvanlig sterk vokaltrio som har funnet et originalt uttrykk som det blir spennende å følge i årene framover, uttaler juryen, bestående av Steinar Ofsdal, Johan Sara Jr., Unni Løvlid og Rikskonsertenes Anne Moberg. Konservativt og moderne, nytt og gammelt..(..).. Som Portishead i møte med et bulgarsk kvinnekor... Gruppa er med på å utvikle norsk tradisjonsmusikk i nye retninger, og har drevet utstrakt konsertvirksomhet i flere år, deriblant konserter på Bylarm, Førde Internasjonale folkemusikkfestival, Vossajazz, Phonofestivalen, Folkelarm og Hemsedal Jazzfestival. Wenche Losnegård - vokal Liv Ulvik - vokal Anja Eline Skybakmoen - vokal Eplemøya Songlag vant IntroFOLK i Foto: Lars Opstad/Oslo World Music Festival

3 : Eplemøya PRAKTISKE KONSERTFORBEREDELSER Musikerne trenger hjelp av 5 sterke elever til å bære utstyr ved ankomst og etter konserten. Se salkart for sceneoppsett på konserten Driftsansvarlig og involverte lærere må få en kopi av denne konsertinformasjonen. Konserten vil vare ca 35 minutter Musikerne trenger strømuttak til lyd og lys, min 2X16A og ekstra skjøteledning om det er langt til strømuttak. Der det er flere elever på samme skole er det ønskelig at elevene deles i yngre og eldre elever på hver sin konsert. Kulturkontakt bes være tilgjengelig under besøket, og husk, det er alltid hyggelig å bli møtt med en kopp kaffe når man kommer til et nytt sted. Musikerne ankommer ca 45 minutter før første konsert. Hvordan styrke konsertopplevelsen: Midtgang Midtgang Scene Vi ber om at lærerne setter seg sammen med elevene og er publikum og opplever konserten på lik linje med elevene Bruk konsertinformasjonen og informer elever, skoleledelsen og lærere om innhold og praktiske opplysninger Rikskonsertene har god erfaring fra skoler som bruker elevverter og elevarrangører. Se for mer informasjon. Ønsker noen å ønske velkommen til konserten er det bare å snakke med musikerne før konserten. Gjør elevene på forhånd kjent konserten og musikerne. Bruk også det vedlagte Bruk konserten- materiellet. Eierskapet til, og effekten av konserten økes der besøket forankres i skolens undervisning og læringsmål. Se også Boken bruk konserten for flere ideer til undervisningsopplegg, Velkommen til konsert!

4 : Eplemøya Produksjonsnummer: 110H111 SPØRSMÅL OM TURNéPLANEN Turnèplanlegger Kari Lunde Kulturetaten Oslo kommune E-post: Tlf: SPØRSMÅL OM PROGRAMMET Produsent Åshild Nygaard Rikskonsertene, tlf E-post: Idé/opplegg: musikarane i samarbeid med Guro von Germeten Produsent: Guro von Germeten, Rikskonsertane Bruk konserten-opplegg: Etter ein idé av Guro von Germeten FAKTA Rikskonsertenes skolekonsertordning er en del av Den kulturelle skolesekken og gjennomføres som et samarbeidsprosjekt mellom Rikskonsertene og fylkeskommunene. Skolekonsertene utgjør hoveddelen av musikktilbudet i Den kulturelle skolesekken (DKS). Rikskonsertene har det helhetlige ansvaret for skolekonsertordningen i Norge og legger de faglige rammene for virksomheten. Skolekonsertene er statlig finansiert gjennom Kultur- og Kirkedepartementets budsjett. Fylkeskommunene har ansvar for turnéplanlegging og deler av konsertproduksjonen i sine respektive fylker. Kommunene abonnerer på Rikskonsertenes skolekonserter, en ordning som i dag omfatter 99,7 % av alle grunnskoler i landet barn får to årlige besøk av profesjonelle musikere på sine skoler. Den enkelte skole står som arrangør av skolekonsertene. Hvert år gjennomfører ca 800 musikere skolekonserter i Norge. Du finner mer informasjon på

5 Hvordan bruke konserten? Konsertanalyse fra opplevelse til egen idé Etter en idé av Guro von Germeten. Konsertdramaturgi eller konsertproduksjon handler om ha et bevisst forhold til hvordan en konsert er iscenesatt og bygget opp. Herunder finner vi virkemidler som musikkformidling, regi, arbeid med lys og lyd, bruk av rom og repertoarutvalg. Ved å analysere en konsert, kan elevene tilegne seg konkret kunnskap som de videre kan omsette i egen konsertproduksjon. Gi elevene observasjonsoppgaver før konserten, som kan legge grunnlaget for videre arbeid med å lage konserter. FAG EMNE Målgruppe TIDSRAMME RESSURSER MÅL LK06 Musikk, norsk Konsertanalyse og konseptutvikling 8. til 10. årstrinn Modul 1: ca. 2 timar Modul 2: ca. 2 timar Modul 1: penn, papir, tavle Modul 2: penn, papir, ev. PC Eleven skal kunne bruke relevante faglige begreper i presentasjon av et arbeid med selvvalgt musikk (musikk 10. årstrinn). Eleven skal kunne velge uttrykk og formidlingsform i egen musisering og grunngi valgene (musikk 10. årstrinn). Eleven skal kunne bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster (norsk 10. årstrinn). FRAMGANGSMÅTE modul 1: Før Eplemøya kommer til deres skole, får elevene små oppgaver eller spørsmål om hva de skal høre eller se ekstra etter i konserten. Fordel det slik at minst to elever skal observere de samme tingene. Eksempler på spørsmål kan være: Hvordan åpner musikerne konserten? Skaper de gjennom åpningen en tydelig kontrakt med og en forventning for publikum om det som skal skje, og blir denne forventningen innfridd i løpet av konserten? Hvordan er rekkefølgen på låtene bygget opp? Var det mye variasjon i sangene musikerne spilte, både i forhold til stemning, toneart og tempo? Balanserer musikerne det kjente og det ukjente i konserten? Hvordan er det generelle tempoet og energinivået i konserten? Hva var konsertens dramaturgiske høydepunkt? Var det noen klare vendepunkt i konserten? Blir publikum inkludert aktivt i noen deler av konserten? Hvordan var forholdet mellom tekst og musikk? Hvilke virkemidler tok musikerne i bruk? Hvordan kommuniser musikerne? Er de seg selv? Eller spiller de kanskje en rolle? Kommer konsertens budskap klart frem? Hvordan bruker musikerne rommet de spiller i? Hvordan avslutter musikerne konserten? Hva handlet sangene om? Var det en rød tråd i konserten? Er avslutningen klar og tydelig, eller tror vi det er slutt mange ganger i løpet av konserten? Etter konserten samles elevene i klassen og snakker om det de har opplevd. La alle elevene komme med sine observasjoner. Lag et felles referat fra diskusjonen som kan brukes som en observasjonsrapport og huskeliste for skolens egne konserter. Det er helt lov å la seg inspirere av andres ideer når man skal skape noe selv. 5

6 modul 2: La elevene beskrive sin opplevelse av konserten med kun ett ord. Lag en liste med alle ordene som kommer frem. Eksempler på beskrivende ord kan være humoristisk, gøyalt, personlig, provoserende, overraskende, nært, absurd, spektakulært, glad, trist osv. La elevene velge tre av ordene på listen, og ut fra disse ordene skal de videre lage sin egen konsertidé. Beskriv ideen i en konsertskisse, som kan inneholde følgende punkter: Tittel, besetning, målgruppe, lengde, beskrivelse av konsertens tema, målsettinger og intensjon, forslag til repertoar og rekkefølgen på låtene. Videre kan elevene jobbe med forslag til konsertens form og oppbygging, åpning og avslutning. Alt etter hvor omfattende oppgaven skal være, kan elevene videre skissere publikums plassering, bruk av rom og bruk av elementer fra andre estetiske fag. Kulisser, teknisk utstyr og bruk av kostymer kan også innlemmes. hvorfor Elevene trener opp sin evne til observasjon og til å motta auditive og visuelle inntrykk. Elevene oppfordres til å bruke og utvikle fantasien til nyskaping. Elevene ser sammenhengen mellom det håndverket musikerne utøver og egen utøvelse. Elevene får et ordforråd til å jobbe med idéskaping og konseptutvikling. Elevene øver på å omsette inntrykk til egne uttrykk og inspirasjon til konkrete ideer. TIPS til videreføring Ønsker dere å lage og gjennomføre en egen konsert, kan dere velge et av konseptene og jobbe videre med dette. I boken Bruk konserten, kan dere finne Bruk konserten-oppleggene Disposisjon til gjennomføring av egen konsert og Elever som arrangører for tips om organisering og gjennomføring av konserten. 6