Nils-Olav Johansen. Utdanningsetaten. Oslo kommune. Konsert for årstrinn

Transkript

1 Nils-Olav Johansen Konsert for årstrinn Oslo kommune Utdanningsetaten

2 : Nils-Olav Johansen PROGRAMMET Med inspirasjon fra verdensmusikk,vestlig improvisasjonsmusikk og industrielle rytmer skaper Nils-Olav sitt eget lydunivers. Fascinasjonen for elektronikk, virtuositet og original stemmebruk danner fundamentet for hans musikk. I denne konserten bruker han blant annet ipad, mobiltelefon og lap-top som instrumenter, og diverse app-er han har funnet på nettet er utgangspunkt for improvisasjon. Nils-Olav søker å utfordre både seg selv og teknologien, slik at hver eneste konsert blir unik. Alene på scenen, med gitar og stemme i møte med uttallige elektroniske duppedingser. Det er duket for en leken konsertopplevelse med en av Norges mest markante gitarister. MUSIKEREN Nils-Olav Johansen er opprinnelig fra den lille plassen Stallvika utenfor Trondheim. Hans far var sjømann og Nils-Olav ble ble tidlig eksponert for Hawai-musikk. Den fl ytende strengelyden har fulgt han gjennom hele hans musikalske liv. Hans første musikalske mål var å vinne Grand Prix, men heldigvis nådde ingen av låtene han langt opp. Senere studerte han ved Jazzlinja på Musikkonservatoriet i Trondheim. Han underviste en periode som professor i musikk på konservatoriet i Århus. Nils-Olav er frilansmusiker og komponist. Han har vært med i en rekke band, både norske og internasjonale. De mest kjente er nok Farmers Market og Transjoik.Han har også gitt ut soloplate med sine egne orginale tolkninger av amerikanske standardlåter. Du kan fi nne musikk med Nils-Olav på følgende linker: Solist med Farmers Market og KORK (Kringkastingsorkesteret) Egne sider på myspace - Bye,bye Blackbird! Video med Transjoik Musikken finnes også på WIMP og itunes

3 : Nils-Olav Johansen PRAKTISKE KONSERTFORBEREDELSER Nils-Olav trenger hjelp av 8 sterke elever til å bære utstyr ved ankomst og etter siste konsert. Han vil også ha hjelp til å rigge opp og ned. Han ankommer ca. 90 minutter før første konsert 3 elever kan få være med og fi lme på konserten. Nils-Olav har med alt utstyr som trengs, lyd, lys og videoutstyr med lerret og videomixer Plassering i rommet er spesiell, nesten som på en tenniskamp. Elevene skal se både lerret og musikeren. publikum (stoler) (benker) matter) publikum X musiker publikum X lerret for videoprojisering publikum (matter) (benker) (stoler) Musikeren sitter i midten av rommet. Elevene sitter på hver sin side av musikerne i et amfi av matter og benker og stoler slik at alle kan se godt. (Rommene som blir brukt til konserter er forskjellige fra skole til skole. Bruk det rommet og oppsettet dere tror blir best for skolen og musikeren) Musikeren trenger tilgang til strømuttak, to ganger 10 ampere Det ønskes en garderobe med speil for klesskift og oppbevaring av personlig eiendeler Driftsansvarlig og involverte lærere må få en kopi av denne konsertinformasjonen Kulturkontakt bes være tilgjengelig under besøket, og husk, det er alltid hyggelig å bli møtt med en kopp kaffe nå r man kommer til et nytt sted SPESIELT FOR DENNE KONSERTEN - BLENDING! NB! Konsertlokalet må blendes slik at det blir mørkt. Da blir opplevelsen av lysbildene som vises på lerret større. HVORDAN STYRKE KONSERTOPPLEVELSEN Vi ber om at lærerne setter seg sammen med elevene og er publikum og opplever konserten på lik linje med elevene Bruk konsertinformasjonen og informer elever, skoleledelsen og lærere om innhold og praktiske opplysninger Rikskonsertene har god erfaring fra skoler som bruker elevverter og elevarrangører. Se for mer informasjon. Gjør elevene på forhå nd kjent med programmet. De forberedte møtene er ofte de beste. Bruk også det vedlagte Bruk konserten-materiellet. Eierskapet til, og effekten av konserten økes der besøket forankres i skolens undervisning og læringsmå l. Se også boken Bruk konserten! for fl ere undervisningsopplegg Velkommen til konsert!

4 : Nils-Olav Johansen Produksjonsnummer: 111H110 SPØRSMÅL OM TURNEPLANEN Turnèlegger Mari Romarheim Haugen Kulturetaten Oslo kommune Tlf: E-post: SPØRSMÅL OM PROGRAMMET Produsent Ingrid Kindem Rikskonsertene Tlf E-post: Ide/opplegg: Nils-Olav Johansen i samarbeid med Ingrid Kindem Produsent: Ingrid Kindem, Rikskonsertene 2011 Foto: Lars Opstad, Rikskonsertene FAKTA Rikskonsertenes skolekonsertordning er en del av Den kulturelle skolesekken og gjennomføres som et samarbeidsprosjekt mellom Rikskonsertene og fylkeskommunene. Skolekonsertene utgjør hoveddelen av musikktilbudet i Den kulturelle skolesekken (DKS). Rikskonsertene har det helhetlige ansvaret for skolekonsertordningen i Norge og legger de faglige rammene for virksomheten. Skolekonsertene er statlig fi nansiert gjennom Kulturdepartementets budsjett. Fylkeskommunene har ansvar for turnéplanlegging og deler av konsertproduksjonen i sine respektive fylker. Kommunene abonnerer på Rikskonsertenes skolekonserter, en ordning som i dag omfatter 99,7 % av alle grunnskoler i landet barn får to årlige besøk av profesjonelle musikere på sine skoler. Den enkelte skole står som arrangør av skolekonsertene. Hvert år gjennomfører ca 800 musikere skolekonserter i Norge. Du fi nner mer informasjon på

5 ELEVER SOM ARRANGØRER I løpet av et år får skolene besøk av to skolekonserter. I tillegg kommer produksjoner fra andre kunstuttrykk i Den kulturelle skolesekken (DKS) og arrangementene skolen selv utarbeider og gjennomfører. Ved å oppnevne en elevarrangørgruppe eller gruppe av kulturverter, kan man tilrettelegge for den gode konsertopplevelsen og lære å bli dyktige konsertarrangører. FAG EMNE MÅLGRUPPE TIDSRAMME RESSURSER Musikk, elevrådsarbeid, tverrfaglig arbeid Arrangørkunnskap, gjennomføringskompetanse årstrinn ca. 2-3 timer pr konsert Konsertinformasjon MÅL LK06 Skolen ( ) skal stimulere elevene ( ) i personlig utvikling og i styrking av egen identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse (læringsplakaten). Eleven skal kunne kartlegge, gjennomføre og vurdere konkrete tiltak for å skape et inkluderende og læringsfremmende miljø (elevrådsarbeid 10. årstrinn). Samarbeid med profesjonelle musikere og kunstnere og samarbeid mellom grunnskole og kulturskole muliggjør møter med kunstuttrykk av høy kvalitet og gir elevene anledning til å være medskapende i arbeids- og formidlingsprosessen (musikk, formål med faget). FRAMGANGSMÅTE Hver skole har som regel en eller to kulturkontakter som har gjennomføringsansvaret for tilbudene fra Den kulturelle skolesekken. Kulturkontakten kan i samarbeid med andre lærere ta ansvar for å danne en arrangørgruppe bestående av elever. Sett sammen en fungerende gruppe, gjerne på tvers av klasse- og alderstrinn. Kulturkontakten veileder og holder møter med arrangørgruppen. Konsertinformasjonen som blir sendt til kulturkontakten, videreformidles til arrangørgruppen og danner utgangspunktet for arrangørarbeidet for den enkelte konsert. I konsertinformasjonen finner dere tekniske behov, rigging og spesifi kasjoner for tilrettelegging av konserten. Enkelte oppgaver kan delegeres videre til andre elever, men det er elevarrangørgruppen med kulturkontakten som står ansvarlig for gjennomføringen av arrangementet. 5

6 Oppgaver som vanligvis følger med konsertarrangering er: Gjøre PR, lage plakater, reklamere for konserten på intranett, lærerværelse og eventuelt i lokalpresse Gjøre lokalet klart før musikerne kommer, sette frem stoler, blending, fi nne strømuttak Skilte til toalett, garderobe og så videre Ta i mot musikerne Være bære- og riggehjelp for musikerne Servere kaffe, te og vann til musikerne Ønske velkommen før konserten (vert/vertinne) Rydde lokalet etter konserten Fylle ut evalueringsskjema for konserten sammen med kulturkontakten På fi nner dere mer detaljert informasjon om Elever som arrangører og huskelister for konsertarrangeringen. HVORFOR Elevene lærer seg å planlegge, tilrettelegge og samarbeide. Dette er også viktige ferdigheter i andre undervisningssammenhenger Elevene får et aktivt forhold til den kulturelle aktiviteten på skolen og blir ambassadører for konsertene 6

7 LEVENDE LYD TIL LEVENDE BILDE Lyd og bilde er begge kunstformer for å fortelle en historie. Når man setter lyd til bilde, kan enten uttrykkene dra i samme retning (koherens) eller jobbe motstridende (inkoherens). Dette kan omsettes til elevenes egne arrangementer, som et virkemiddel for å styrke publikums opplevelser. Opplegget passer som Bruk konserten-materiell til konserter som benytter seg av kombinasjonen bilde og musikk. FAG EMNE MÅLGRUPPE TIDSRAMME RESSURSER Musikk og andre estetiske fag Lyd, bilde, fi lm, komposisjon årstrinn ca 3-5 timer Mobiltelefon, instrumenter, opptaks-utstyr eventuelt datamaskin eller ipad MÅL LK06 Eleven skal kunne bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og sammensatte tekster (norsk 10. årstrinn). Eleven skal kunne bruke digitalt opptaksutstyr og musikkprogram til å manipulere lyd og sette sammen egne komposisjoner (musikk 10. årstrinn). FRAMGANGSMÅTE Snakk med elevene om konserten de har opplevd. Hva slags musikk hørte de? Hva slags visuelle uttrykk ble brukt? Hvilke instrumenter ble brukt? Ble det brukt andre lydeffekter enn musikk? I så fall hvilke? Hva kan ha inspirert komponisten? Tror elevene musikken eller bildene ble laget først? Skulle de ønske de hadde hørt annen musikk til bildene? Eller andre bilder til musikken? La elevene selv fi nne applikasjoner på nettet, som de kan bruke visuelt i en konsertsammenheng eller som de selv kan improvisere med musikalsk. Bruk gjerne elever med bakgrunnskunnskap fra kulturskoler og korps som ressurspersoner i solist- og improvisasjonsdeler. Lag opptak av resultatet. La gruppene så utforske instrumenters og andre gjenstanders ulike muligheter til å lage lydeffekter. Clusterakkorder på tangentinstrumenter, glissando på strengeinstrumenter og metalliske lyder er gode eksempler på slike effekter. Det er ofte små effekter som har størst effekt. 7

8 HVORFOR Elevene lærer om sammenhengen mellom lyd og bilde, og at forandring av det ene eller det andre kan endre publikums opplevelse Elevene utforsker kreativt ulike gjenstanders lyder Elevene trenes opp til å prøve ut og velge løsninger og skape helhet eller motstand mellom lyd og bilde 8