På hodet og bak fram

Transkript

1 På hodet og bak fram - en konsert med og om fantasi Ofte i livet, når noe ikke lenger ser ut til å ha verdi, må vi tenke annerledes snu ting på hodet og se med nye øyne. Da kan det gjerne dukke opp nye muligheter Konsert for årstrinn Oslo kommune Utdanningsetaten

2 : På hodet og bak fram PROGRAMMET Denne konserten har fantasi, oppfi nnsomhet og lekenhet i fokus. Den har ingen egen historie, men mange av instrumentene som brukes har sine spesielle historier. I tillegg til vanlige gitarer og trommer tar musikerne i bruk instrumenter som er blitt til i fantasirike øyeblikk. Berimbau er et instrument fra Brasil som egentlig var en pil og bue, farfars gamle kjerrehjul lager underlige lyder. Lampefjær og andre fjærer lager musikk på alvor. Musikken, instrumentene og tekstene danner en ramme rundt konserten som vi håper kan inspirere elevene til oppfi nnsomhet og kreativitet; noe vi mener er viktig i musikken og ikke minst i livet ellers. Det kan av og til komme det mest underlige fra musikerne? Har de glemt teksten? Er de nervøse? Hva foregår i hodet når de spiller? Snakker de med seg selv mens de spiller og lytter til de to andre? OM DE FANTASIFULLE MUSIKERNE Bjørn Klakegg (gitar m.m.) har utdannelse fra jazzlinja på Trøndelag Musikkonservatorium. I en årrekke har han vært utøvende musiker med Oslo som base og spilt i fl ere ulike band og medvirket på en rekke CD-innspillinger. Han har også skrevet mye musikk for teater- og danseforestillinger og er gitarlærer på musikklinja på Foss Videregående skole i Oslo. Celio de Carvalho (perkusjon m.m.) kom til Norge i 1983 fra Rio de Janeiro. I hjemlandet Brasil har han spilt med mange kjente artister i brasiliansk musikkliv, og er også en ettertraktet musiker her i Norge. Han har medvirket i radio og TV og ellers vært med på en rekke plateinnspilinger, bl.a. med gruppa Trio de Janeiro som fi kk Spellemannprisen i Celio gav ut sin første solo-cd i 1996, Celio Avenida Brasil. Nils Einar Vinjor (gitarbass m.m.) er en mye benyttet gitarist, med tilholdssted i Oslo. Han har bl.a. spilt/spiller med Silje Nergaard, Kari Bremnes, Jan Eggum og Ketil Bjørnstad

3 : På hodet og bak fram PRAKTISKE KONSERTFORBEREDELSER Konsertlokalet må være klargjort en klokketime før konsertstart Musikerne bruker den ene langveggen (midt på) som scene. De fremste elevene sitter på matter, deretter på benker og eventuelt 1-2 stolrekker bakerst Musikerne må ha tilgang til 2 strømuttak (16 amp. kurs) til lydanlegget Musikerne trenger bærehjelp av 6 sterke elever eller lærere ved ankomst og avreise Musikerne på ha tilgang til et oppvarmet rom med vann og vask i nærheten av konsertlokalet Driftsansvarlig og involverte lærere må få en kopi av denne konsertinformasjonen Kulturkontakt bes være tilgjengelig under besøket, og husk, det er alltid hyggelig å bli møtt med en kopp kaffe når man kommer til et nytt sted HVORDAN STYRKE KONSERTOPPLEVELSEN: Vi ber om at lærerne setter seg sammen med elevene og er publikum og opplever konserten på lik linje med elevene Bruk konsertinformasjonen og informer elever, skoleledelsen og lærere om innhold og praktiske opplysninger Rikskonsertene har god erfaring fra skoler som bruker elevverter og elevarrangører. Se for mer informasjon. Gjør elevene på forhånd kjent med programmet.de forberedte møtene er ofte de beste. Bruk også det vedlagte Bruk konserten-materiellet. Det er ett for 1.-4 årstrinn, ett for 5.-7.årstrinn og ett for 1.-7.klasse. Eierskapet til, og effekten avkonserten økes der besøket forankres i skolens undervisning og læringsmål. Se også boken Bruk konserten! for fl ere undervisningsopplegg Vel møtt til konsert! Idé og opplegg: Musikerne i samarbeid med produsent Hallgeir Frydenlund Produksjon: Hallgeir Frydenlund, Rikskonsertene 2002 /

4 : På hodet og bak fram Produksjonsnummer: 111H104 SPØRSMÅL OM TURNEPLANEN Turnèlegger Mari Romarheim Haugen Kulturetaten Oslo kommune Tlf: / E-post: mari.haugen@kul.oslo.kommune.no SPØRSMÅL OM PROGRAMMET Produsent Hallgeir Frydenlund Rikskonsertene Tlf E-post: hf@rikskonsertene.no FAKTA Rikskonsertenes skolekonsertordning er en del av Den kulturelle skolesekken og gjennomføres som et samarbeidsprosjekt mellom Rikskonsertene og fylkeskommunene. Skolekonsertene utgjør hoveddelen av musikktilbudet i Den kulturelle skolesekken (DKS). Rikskonsertene har det helhetlige ansvaret for skolekonsertordningen i Norge og legger de faglige rammene for virksomheten. Skolekonsertene er statlig fi nansiert gjennom Kulturdepartementets budsjett. Fylkeskommunene har ansvar for turnéplanlegging og deler av konsertproduksjonen i sine respektive fylker. Kommunene abonnerer på Rikskonsertenes skolekonserter, en ordning som i dag omfatter 99,7 % av alle grunnskoler i landet barn får to årlige besøk av profesjonelle musikere på sine skoler. Den enkelte skole står som arrangør av skolekonsertene. Hvert år gjennomfører ca 800 musikere skolekonserter i Norge. Du fi nner mer informasjon på

5 LYTTELEKER ETTER EN IDÉ AV ÅSHILD S. NYGAARD OG RIKSKONSERTENE Lek kan være en innfallsvinkel når man skal øve seg på å åpne sansene. Gjennom lytteleker lærer eleven å gjenkjenne lyder og beskrive dem. Lyttelekene egner seg som oppvarmingsøvelser og forberedelse i forkant av en konsert eller brukes som en start på arbeidet med temaet lytting. FAG EMNE MÅLGRUPPE TIDSRAMME RESSURSER Musikk Lytting, lek årstrinn Fra 15 minutter til 1 time God plass, et skjerf, ulike lydkilder, ark, papir/tavle MÅL LK06 Eleven skal kunne lytte til og fortelle om lyder i dagliglivet (musikk 2. årstrinn). Eleven skal kunne gjenkjenne og beskrive klang, melodi, rytme, dynamikk, tempo og form (musikk 4. årstrinn). FRAMGANGSMÅTE Blindebukk: Elevgruppen samles i en stor sirkel. En av elevene får bind for øynene, og skal oppspore en lyd som en annen fra gruppen lager. Eleven skal fi nne ut hvor lyden kommer fra og gå i retning av den som lager lyden. La fl ere elever få prøve seg. Hva hører du?: Læreren tar med en rekke gjenstander med ulike lyder fra arbeidspulten. Det kan være en hullemaskin, penn, linjal, blyant, binders eller en bok. Læreren spiller de ulike lydene ved å slippe dem ned på en pult, mens elevene har øynene lukket. Elevene gjetter hvilke lyder de hører og beskriver dem. Er lyden dump, skarp, sterk, svak, bløt, fyldig eller hard? La elevene gjøre lignende oppgaver med hverandre. Lydens frekvens: Barna får oppgitt en referanselyd, et lydplatå, og tegner et punkt på tavla som angir dette. Det kan være tonen A på piano eller et annet instruments lyd. Deretter spiller læreren forskjellige instrumenter eller andre lydkilder. De forskjellige tonehøydene skal plasseres i forhold til referanselyden, over eller under det oppgitte punktet på tavla eller arket. Leken kan også gjennomføres ved at alle elevene får hvert sitt ark hvor de skal notere referanselyden og de andre lydene som blir spilt. 5

6 Lydens volum: Elevene står på gulvet, læreren spiller musikk med vekselvis crescendo og decrescendo, sterkere og svakere partier. Barna dramatiserer dynamikken ved å strekke seg oppover når musikken blir sterkere og bøye seg fremover når musikken blir svakere. Denne øvelsen kan også gjøres med musikk med kontraster som legato og staccato. Elevene kan være med på å velge hvilke bevegelser de skal gjøre på staccatodelene og legatodelene. Lydskaping: Elevene går sammen i par og utforsker hvilke lyder som uttrykker ulike stemninger eller opplevelser. Hvilke lyder lager jeg når jeg er glad, trist, overrasket, forskrekket eller fornøyd? Etter hvert går man over til hele ord og setninger. «Jeg er så glad i deg!» oppleves annerledes enn «Nå synes jeg du var skikkelig urettferdig!» Elevene får oppleve at stemmen kan gå opp-ned og rett frem, ut fra hva vi sier og mener. Alle lyttelekene avsluttes med samtale og refl eksjon om hva elevene har hørt og opplevd. HVORFOR Elevene trener opp øret til å skille lyder fra hverandre Elevene lærer gjennom lek å åpne ørene og bli bevisst lydene rundt seg Elevene utvikler et begrepsapparat for å beskrive lyd TIPS TIL VIDEREFØRING Lyttelekene kan også gjøres til innspilt musikk, hvor elevene skal lytte etter de ulike instrumentene i musikken 6

7 KOMPONERING I RING ETTER EN IDÉ AV JON HALVOR BJØRNSETH OG MATIAS H. IVERSEN Elever som trener på aktiv lytting, får redskaper og begreper til å beskrive det de hører. Eksperimentering med lyder og improvisasjon kan gi morsomme resultater og utvikle elevenes lyst til å komponere. Ved å improvisere og sette sammen ulike lydkilder, skaper elevene musikk og får verktøy for å bearbeide konsertopplevelser. FAG EMNE MÅLGRUPPE TIDSRAMME RESSURSER Musikk Improvisasjon, lytting, samspill, komposisjon årstrinn Modil 1: ca 30 minutter Modul 2: ca 60 minutter Instrumenter, eventuelt lydkilder MÅL LK06 Eleven skal kunne utforske ulike musikalske uttrykk gjennom å improvisere med lyd og bevegelse (musikk 2. årstrinn). Eleven skal kunne sette sammen ulike musikalske grunnelementer som klang, rytme, dynamikk og melodiske motiver til små komposisjoner (musikk 2. årstrinn). Eleven skal kunne komponere melodier og lydillustrasjoner til tekster (musikk 4. årstrinn). Eleven skal kunne lage egne komposisjoner med utgangspunkt i enkle musikalske former og motiver og bruke grafi sk notasjon til å lage skisser til komposisjonene (musikk 7. årstrinn). FRAMGANGSMÅTE Modul 1: Elevene velger et instrument eller en lydkilde og setter seg i en ring. Det kan være fi nt med en blanding av klanginstrumenter som xylofoner, cymbaler og rytmeinstrumenter. Elevene kan gjerne ha med seg gjenstander hjemmefra som lager en lyd de liker eller ikke liker. Alle får presentere sin lyd for de andre, en etter en. Elevene lager deretter et musikkstykke. Det første stykket er omtrent ett minutt langt. Læreren tar tiden, og i løpet av minuttet skal alle elevene spille på sitt instrument én gang. Det andre stykket er også ett minutt langt, og i dette stykket får alle spille på instrumentet sitt to ganger. Før det tredje stykket gir læreren et assosiasjonsord til komposisjonen, f.eks. vårregn, bilkaos, storm eller tema/nøkkelord fra konserten. Elevene kan få være dirigenter og bestemme rekkefølgen på hvem som skal spille når. Husk at alle elevene skal spille innenfor minuttet komposisjonen varer. Samtal om de ulike komposisjonene med elevene. Hva skjedde med musikkstykkene når hvert instrument skulle spille to ganger i stedet for en? Gjorde det noe med musikkens form? Hva skjer når man spiller ut fra en assosiasjon, som vårregn? Henvis til programmusikk, og snakk om hvordan vi opplever et musikkstykke med en tittel som indikerer handlingen i musikken. 7

8 Modul 2: Ta utgangspunkt i en fortelling som elevene selv lager eller en fortelling elevene kjenner, for eksempel Bukkene Bruse. La elevene beskrive handlingen kun ved hjelp av lyder. Legg vekt på innledning, spenningskurve og avslutning. La elevene assosiere og utforske lydene rundt seg for å komme frem til hvilke lyder f.eks. trollet og den lille Bukken Bruse skal ha. Det kan være lydeffekter man lager med sin egen kropp, som klapp, knips, hvisking, eksperimentering med stemmen osv. Andre lyder kan man lage ved å dra håndfl aten over pulten, bruke fi ngertuppene på stolen og lignende. Elevene får presentere sine lyder for hverandre etterpå. Bli enig med elevene om symboler som beskriver lydene og hvilke effekter som passer de ulike delene i handlingen. Tegn symboler som beskriver handlingen på tavla eller en fl ippover slik at elevene husker rekkefølgen i handlingen. Symbolene blir elevenes egen notasjon. La elevene veksle på å være dirigenter under fremføringen. Her er det viktig med et tydelig start- og stopptegn. Stykkene fremføres for resten av klassen. Eksperimenter ved å legge inn pauser, rytmebrudd, kontraster og dynamikk. HVORFOR Elevene trener opp evnen til å lytte, velge løsninger og skape helhet, og styrker gjennom opplegget samarbeidsevnen og sin forståelse av samspill Elevene lærer om komposisjon gjennom selv å komponere Elevene trener opp den musikalske hukommelsen og sin bevissthet på musikalske uttrykk TIPS TIL VIDEREFØRING Bruk komposisjonene som grunnlag for modul 2 i Bruk konserten-opplegget Levende lyd til levende bilde 8

9 Å SKRIVE SAMMEN ETTER EN IDÉ AV MATIAS H. IVERSEN Å skrive i fellesskap betyr å gi fra seg styringen over teksten. Vi kan sammenligne metoden med arket som brettes flere ganger, og så tegner én hodet, en annen overkroppen, en tredje beina, og til slutt har vi tegnet en meget underlig skapning. Når vi gjør dette med teksten, dukker det ofte opp underlige språklige bilder som vi ikke hadde klart å produsere ellers. Vi kan skrive sammen for å skrive oss inn i handlingen og skape en forventning til konserten sammen, eller for å bearbeide en opplevelse i fellesskap. FAG EMNE MÅLGRUPPE TIDSRAMME RESSURSER Norsk eller engelsk, musikk Kreativt idéarbeid, dikt, komposisjon årstrinn Modil 1: ca 30 til 60 minutter Modul 2: ca 30 til 60 minutter Tavle, ark, penner, konsertinformasjon MÅL LK06 Skriving benyttes også til å eksperimentere med språklig rim, rytme og klang (å kunne uttrykke seg skriftlig i musikkfaget). Eleven skal kunne lese og skrive tekster i ulike sjangere på bokmål og nynorsk (norsk 10. årstrinn). Eleven skal kunne lage og samtale om egne muntlige eller skriftlige tekster inspirert av litteratur og kunst (engelsk 10. årstrinn). FRAMGANGSMÅTE Modul 1: Ta utgangspunkt i nøkkelord som beskriver konserten, for eksempel undring,snu ting på hodet, fantasirik, virtuositet eller lignende. Disse ordene kan brukes som utgangspunkt for begge modulene. Elevene sitter i ring rundt et bord og arbeider to og to. Begge skriver hvert sitt nøkkelord på et ark, f.eks. FANTASI. Elevene bytter ark og arbeider med å fylle inn ordene i omtrent 10 minutter. Ordet avgjør diktets lengde, som i dette tilfellet (FANTASI) blir på fem linjer med fem setninger. Den første setningen begynner på F, den andre på R og så videre. Etterpå leses diktene høyt. Velg så nye nøkkelord, som elevene skriver på nye ark. Nå jobber alle elevene sammen. Arket sendes én plass til venstre, og eleven som sitter der fyller ut et ord på den første bokstaven. Så sendes arket enda en plass til venstre. Hold øvelsen gående i 10 minutter. Diktene leses opp i plenum. Øvelsen kan også gjøres muntlig i klassen. Da skrives utgangsordet på tavla. For å utvide øvelsen, kan man nå be om hele setninger. Et dikt kan bli seende slik ut, med utgangspunkt i ordet MUSIKK: Krangelen eskalerte Argumentene ble meningsløse Nakne stod de i oppgangen og skrek til hverandre Andersen kom ut og sa: Let it be 9

10 Modul 2: Bruk et nøkkelord og skriv ordet på tavla, f.eks. MUSIKK. Nå skal dere lage en lyd til hver bokstav. Sammen med elevene bestemmer dere hvordan hver bokstav skal uttales. La dere inspirere av bokstavens klang. For eksempel: M: Lang, mørk lyd, mezzoforte U: Bølger opp og ned på stemmen, tutende klang S: Lang, tonløs s-lyd som holdes I: Clusterakkorder, be elevene tenke på hver sin tone, telle til tre og deretter synge de tenkte tonene samtidig på vokalen I. K: Repeterende korte toner på en toneløs k-lyd. Lyden kan forandres ved at man har ulik munnstilling. K: Som over. La hver bokstav få sitt symbol som symboliserer hvordan lyden skal fremføres. K kan for eksempel vises med prikker, I som streker oppover hverandre. Tegn symbolene på tavla. La en elev være dirigent, og fremfør ordet. Dirigenten bestemmer lengden på hver bokstav og dynamikken. Del elevgruppen i to, og la to elever være dirigenter. De skal nå lede hver sin gruppe, og ordet skal fremføres tostemt. Den ene gruppen starter forfra, mens den andre starter bakfra. Fremfør ordet fl ere ganger. Prøv dere gjerne på kanon. HVORFOR Elevene øver seg i å frigjøre seg fra normer og tanker om hvordan en tekst skal utformes. Elevene senker terskelen for det å skape en tekst gjennom lek. Det å skrive i fellesskap trener samarbeidsevnen og respekten for andres arbeid. Elevene skriver seg inn i temaet for konserten gjennom å jobbe med nøkkelord, og skaper seg dermed en forventning til konsertbesøket. Elevene lærer seg å lage en liten komposisjon med utgangspunkt i et ord og blir bevisste på ulike former på musikken. TIPS TIL VIDEREFØRING Diktene elevene skriver kan brukes til mye. De kan settes sammen til en diktsamling, enten som et hefte eller på en nettside. Diktene kan males, de kan trykkes på t-skjorter eller man kan sette musikk til dem. Bruk diktene i musikkundervisningen og se hva slags musikk som passer til diktene. Kan de synges? Eller kanskje de kan leses høyt med musikk til? 10