Regional analyse Sogn og Fjordane. Åpent informasjonsmøte 5 januar 2015 Sogn og Fjordane fylkeskommune
Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer
Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
130 Befolkningen Lav vekst i Sogn og Fjordane. Nest lavest av fylkene siden 2000. 125 120 115 110 114,7 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Buskerud Vest-Agder Østfold Norge Vestfold Aust-Agder Møre og Romsdal Troms Nord-Trøndelag Telemark 105 Hedmark Oppland Finnmark 100 101,3 Sogn og Fjordane Nordland 95 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Folketall, indeksert
Innenlands flytting Innvandring Fødsel Innenlands flytting Innvandring, relativ Fødsel, relativ 2 0,5 1,5 1 0 0,5 0-0,5-0,5-1 -1-1,5 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1-1,5 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 Befolkningsendringer dekomponert, overlappende 12-måndersperioder. Befolkningsendringer dekomponert, overlappende 12-måndersperioder, relativt til Norge
Akershus Buskerud Østfold Rogaland Oslo (Fylke) Hordaland Sør-Trøndelag Norge Vestfold Aust-Agder Møre og Romsdal Vest-Agder Hedmark Troms Nord-Trøndelag Finnmark Telemark Oppland Nordland Sogn og Fjordane 0,7 4,2 3,6 3,5 3,2 3,1 2,8 2,8 2,7 2,7 2,6 2,3 2,2 2,0 1,9 1,8 1,8 1,4 1,4 1,4 0 1 2 3 4 5 Nettoflytting (inkl innvandring) i fylkene fra 2010 til 2013. Sogn og Fjordane har de klart svakeste flyttetallene av fylkene de tre siste årene. 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5 2000 Relativ flytting Fødselsbalanse 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Innvandring Norge Befolkningsvekst 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Den årlige prosentvise befolkningsveksten i Sogn og Fjordane dekomponert i fødselsbalanse, innvandring til Norge og relativ flytting.
Hva er årsaken til de svake flyttetallene?
Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Nettoflytting 25 20 15 10 5 0-5 -10-15 -40-30 -20-10 0 10 20 30 40 50 60 Arbeidsplassvekst Kommunene i Norge plassert etter arbeidsplassvekst og nettoflytting i perioden 2000-2013.
25 20 15 10 5 0-5 Høyanger Sogndal Gaular Luster Førde Askvoll Balestrand Gulen De fleste kommunene i Sogn og Fjordane har svakere flyttetall enn arbeidsplassveksten tilsier. -10-15 -40-30 -20-10 0 10 20 30 40 50 60 Kommunene i Norge plassert etter arbeidsplassvekst og nettoflytting i perioden 2000-2013. De røde og oransje prikkene er kommunene i Sogn og Fjordane. Svake flyttetall skyldes derfor ikke bare svak arbeidsplassvekst
Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Arb.integrasjon Befolkningsstørrelse Nabovekst Naustdal - 117 Gaular - 133 Førde - 151 Jølster - 155 Leikanger - 170 Sogndal - 191 Flora - 203 Luster - 244 Eid - 248 Gulen - 258 Gloppen - 271 Stryn - 291 Høyanger - 292 Vågsøy - 293 Fjaler - 310 Askvoll - 323 Hyllestad - 335 Bremanger - 339 Årdal - 341 Lærdal - 345 Hornindal - 354 Selje - 357 Vik - 380 Aurland - 386 Balestrand - 403 Solund - 406 Små kommuner med lav arbeidsmarkedsintegrasjon Små og isolerte arbeidsmarkeder Sunnfjord - 38 Nordfjord - 67 Intern arbeidsmarkedsintegrasjon Ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon Nabovekst Sogn - 59 HAFS - 62-3 -2-1 0 1 2-2 -1 0 1
2004 2007 2010 2013 Sogn - 23 Nordfjord - 46 HAFS - 78 Sunnfjord - 79-4 -2 0 2 Ekte bostedsattraktivitet 2004 2007 2010 2013 Årdal - 57 Sogndal - 64 Bremanger - 95 Stryn - 99 Solund - 101 Lærdal - 104 Luster - 176 Aurland - 198 Leikanger - 211 Hornindal - 221 Gaular - 240 Fjaler - 277 Høyanger - 289 Vågsøy - 294 Gloppen - 295 Eid - 306 Vik - 320 Hyllestad - 323 Selje - 338 Førde - 339 Askvoll - 346 Jølster - 351 Flora - 373 Balestrand - 388 Gulen - 412 Naustdal - 420-4 -2 0 2 4
0,5 0,0 Ekte bostedsattraktivitet Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Nettoflytting 0,1 0,0 0,3 Nabovekst Intern arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst Årsakene til netto utflytting fra Sogn og Fjordane: -0,5-1,0-1,5-2,0-0,3-0,3-0,5-0,1-0,6-0,6-0,4-0,7 1. Svak arbeidsplassvekst 2. Ugunstige strukturelle flyttefaktorer 3. Lav bostedsattraktivitet -2,5 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Den relative nettoflyttingen til Sogn og Fjordane, dekomponert i effekten av arbeidsplassvekst og strukturelle flyttefaktorer. Den nettoflyttingen som ikke kan forklares av arbeidsplassveksten eller strukturelle faktorer er en indikator for bostedsattraktivitet. Tre års glidende gjennomsnitt. Enhetene er standardavvik av nettoflytting.
Arbeidsplasser - næringsliv
Arbeidsplassutvikling 10.02.2015 16 Befolkningsutvikling
125 120 115 110 Norge Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal 122,6 115,8 112,5 120 115 110 Sogn og Fjordane privat Sogn og Fjordane offentlig Norge privat Norge offentlig 118,5 114,6 112,1 105 103,1 105 100 95 100 98,7 90 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 95 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 2013 2012 2011 Indeksert arbeidsplassvekst, alle sektorer. Indeksert arbeidsplassvekst i offentlig og privat sektor i Sogn og Fjordane og Norge, fra 2000 til 2013. Svak arbeidsplassvekst i Sogn og Fjordane Nedgang i næringslivet siden 2007 10.02.2015 17
Rogaland 7,0 Nedgangen i næringslivet i Sogn og Fjordane er ikke spesielt sterk etter finanskrisa. Finnmark Akershus Hordaland Oslo (Fylke) Sør-Trøndelag Norge Møre og Romsdal Troms 4,5 4,5 3,6 2,4 2,4 1,1 0,3 0,2 Flere andre fylker har sterkere nedgang. Buskerud Nord-Trøndelag Vest-Agder Sogn og Fjordane Aust-Agder -0,5-0,8-2,0-2,3 0,1 Nordland -3,1 Vestfold -3,2 Østfold -5,3 Oppland -5,7 Telemark -5,9 Hedmark -6,5-10 -5 0 5 10 Arbeidsplassvekst i privat sektor i fylkene og Norge, 2008-2013. 10.02.2015 18
Befolkningsvekst Fødselsbalanse Flytting Stat og fylke Kommune Arbeidsplassvekst Fylke og stat 6 359 12 % Basis 11 679 21 % Lokale næringer Næringsliv Lokal og kommune 14 774 27 % Besøk 7 600 14 % Besøksnæringer Basisnæringer Regionale næringer Regional 14 271 26 % Arbeidsplassutvikling 10.02.2015 19
Sogn og Fjordane Sterk nedgang i basisnæringene. Nedgang i besøksnæringer etter 2007. 120 115 110 105 100 Basis Besøk Fylke og stat Lokal og kommune Regional 116,0 115,9 112,6 104,2 95 90 85 80 75 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 77,6 Indeksert arbeidsplassutvikling i de ulike næringstypene og i offentlig sektor i Sogn og 10.02.2015 20 Fjordane fra 2000 til 2013.
Basisnæringer Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer
Regional Regional * * Besøk Besøk Basis Basis Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft LQ Sogn og Fjordane 0,1 0,8 1,8 1,7 1,6 0,2 0,4 0,3 0,7 1,0 1,6 0,6 0,8 0,4 1,0 0,6 0,6 0,6 1,3 0,8 2,3 2,4 2,8 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Vekst Norge -26,2-13,3-33,3-0,5-20,7-28,6-4,0-12,3 10,2 62,9 71,2 35,4 27,7 12,9 16,4 44,0 4,3 52,9 19,5 10,1 37,4 42,2 186,6-100 0 100 200 Basisnæringene er interessante fordi de svinger mest og er konsentrert til spesielle områder
Industri Natur Tekn. Tjenster Industri Natur Tekn tjenester Rogaland Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Vest-Agder Hordaland Norge Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Buskerud Oslo Finnmark Vestfold Telemark Oppland Østfold Nordland Aust-Agder Hedmark Akershus Troms 13,0 5,4 10,2 6,4 0 10 20 30 Nivå på basisnæringene i 2013, dvs. antall arbeidsplasser som andel av sysselsettingen i fylkene og i Norge. Mye basisnæringer i Sogn og Fjordane Men sterk nedgang Rogaland Finnmark Oslo Hordaland Sør-Trøndelag Akershus Norge Vest-Agder Troms Buskerud Møre og Romsdal Vestfold Nordland Aust-Agder Hedmark Oppland Nord-Trøndelag Østfold Sogn og Fjordane Telemark -1,2-0,8 1,2-1,4-3 -2-1 0 1 2 3 4 5 Vekstimpulser i basisnæringene, 2008-2013, fylkene i Norge og landet som helhet.
1,0 Nasjonal vekst Bransjejustert Bransjeeffekt Arbeidsplassvekst Nasjonalt Bidrag Bransjeeffekt Bransjejustert Finnmark Vest-Agder 0,5 0,0-0,5-1,0 Møre og Romsdal Hordaland Buskerud Sør-Trøndelag Oslo Rogaland Troms Vestfold Norge -1,9-1,5 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Utviklingen i Sogn og Fjordane, basisnæringer 2010 2011 2012 2013 Nord-Trøndelag Hedmark Sogn og Fjordane Vekstimpulser fra basisnæringene i regionene i Buskerud, fra 2008 til 2013. Veksten er dekomponert i nasjonal vekst, bransjeeffekt og bransjejustert vekst. Rangering mht. bransjejustert vekst blant 84 regioner. Oppland Nordland Akershus Østfold Aust-Agder Telemark -1,9-2,2-4 -2 0 2 4
Besøksnæringer Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer
Aktivitet Handel Overnatting Servering Oslo (Fylke) Vest-Agder Troms Oppland Telemark Finnmark Sør-Trøndelag Aust-Agder Buskerud Nordland Norge 2,1 9,4 1,8 Nord-Trøndelag Hedmark Vestfold Hordaland Rogaland Akershus Sogn og Fjordane 1,6 9,0 1,7 Østfold Møre og Romsdal 0 5 10 15 20 Nivå Aktivitet Handel Overnatting Servering Akershus Oslo (Fylke) Troms Vest-Agder Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Hordaland Norge Rogaland Nordland Sogn og Fjordane Finnmark Møre og Romsdal Buskerud Aust-Agder Vestfold Telemark Hedmark Østfold Oppland -0,3-0,5-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 Vekstimpulser fra besøksnæringene i fylkene, 2008-2013. Vekstimpulsene er målt som vekst i antall arbeidsplasser fra 2008-2013 som prosentvis andel av sysselsettingen i 2008.
0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0-0,1-0,2-0,3 2003 Nasjonal vekst Besøksoverskudd 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Befolkningseffekt Arbeidsplassvekst 2010 2011 2012 2013 Nasjonalt Bidrag Besøksoverskudd Hordaland Oslo (Fylke) Hedmark Telemark Møre og Romsdal Oppland Vestfold Rogaland -0,6 0,3 Vekstimpulser fra besøksnæringene i Sogn og Aust-Agder Fjordane, 2000-2013, dekomponert i Buskerud nasjonalt vekst, befolkningseffekt og endring Østfold i besøksoverskudd. Tre års glidende gjennomsnitt. Vekstimpulser fra besøksnæringene fra 2008 til 2013 i fylkene dekomponert i nasjonal vekst, befolkningseffekt og besøksoverskudd. Troms Nord-Trøndelag Nordland Vest-Agder Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Akershus Finnmark Norge -0,1 Befolkningseffekt -1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5
Regionale næringer Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer
1,2 0,8 0,4 0,0-0,4-0,8 Najonal vekst Bransjejustert 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Bransjeeffekt Arbeidsplassvekst Vekstimpulser fra de regionale næringene i Sogn og Fjordane fra 2000 til 2013. Vekstimpulsene er dekomponert i nasjonalt bidrag, bransjeeffekt og bransjejustert vekst. Tre års glidende gjennomsnitt. 2010 2011 2012 2013 Nasjonalt Bidrag Bransjeeffekt Bransjejustert Akershus Rogaland Buskerud Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane 0,7 Møre og Romsdal Hordaland Aust-Agder Norge Sør-Trøndelag Finnmark Nordland Oslo (Fylke) Oppland Troms Østfold Vestfold Telemark Hedmark Vest-Agder -3-2 -1 0 1 2 3 Regionale næringer
Næringsattraktivitet sum av attraktivitet for basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer
Strukturelle faktorer Nasjonalt bidrag Basis attraktivitet Besøksattraktivitet Regional attraktivitet Arbeidsplassvekst 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Samlet næringsattraktivitet, struktur og nasjonal vekst
Sogn og Fjordane har hatt de mest ugunstige strukturelle betingelsene for næringslivsvekst at samtlige fylker. Har hatt omtrent middels næringsattraktivitet av fylkene. Nasjonalt bidrag Basis attraktivitet Regionale attraktivitet Finnmark Hordaland Møre og Romsdal Akershus Buskerud Nord-Trøndelag Rogaland Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Troms Oslo Vest-Agder Nordland Aust-Agder Vestfold Oppland Hedmark Telemark Østfold Strukturelle faktorer Besøksattraktivitet -2,7-6 -3 0 3 6 Vekstimpulser fra basis-, besøks- og de regionale næringene i fylkene fra 2008 til 2013, dekomponert i nasjonal vekst, strukturelle faktorer og attraktivitet. Rangert etter samlet næringsattraktivitet.
Er Sogn og Fjordane innovativt?
Tekst: Verdi lik 1 hvis Kort navn Vekt Produktinnovasjon foretaket introduserte produktinnovasjon i form av nye eller vesentlig 2 Vare forbedrede varer i perioden 2010-2012 foretaket introduserte produktinnovasjon i form av nye eller vesentlig 2 Tjeneste forbedrede tjenester i perioden 2010-2012 foretaket hadde produktinnovasjoner nye for markedet i perioden 2010-4 Nytt for markedet 2012 foretaket hadde produktinnovasjoner nye for verdensmarkedet i perioden 4 Nytt i verden 2010-2012 foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede metoder for 2 Metode produksjon eller fremstilling av varer og tjenester i 2010-2012 foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede metoder for lagring, 1 Distribusjon levering eller distribusjon av varer og tjenester i 2010-2012 foretaket har introdusert nye eller vesentlig støttefunksjoner, som systemer 1 Støttefunksjon for vedlikehold, innkjøp, regnskap eller IT i 2010-2012 noen av prosessinnovasjonene introdusert i perioden 2010-2012 var nye Ny metode for 3 for foretakets marked markedet foretaket i 2010-2012introduserte markedsinnovasjoner i form av: 2 vesentlige endringer i design (utseende/utforming) av en vare eller tjeneste Design Prosessinnovasjon Markedsinnovasjon foretaket i 2010-2012introduserte markedsinnovasjoner i form av: nye media eller nye måter for promotering av produktet foretaket i 2010-2012introduserte markedsinnovasjoner i form av: nye måter for produktplassering eller salgskanaler foretaket i 2010-2012introduserte markedsinnovasjoner i form av: nye metoder for prising Media Markedskanal Prising 1 0,5 0,5 undersøkelsen ble gjennomført av SSB i 2010 og omfattet 6 595 foretak. Mange av disse hadde virksomhet i flere bransjer og kommuner, og hadde til sammen 10 870 bedrifter. 10.02.2015 34
Rang Vare Tjeneste Nytt marked Nytt Verden Metode Distribusjon Støttefunksjon Ny metode for markedet Design Media Markedskanal Prising Innovasjonsgrad Fylke N 1 Sør-Trøndelag 665 15,8 12,2 20,6 7,7 12,8 5,7 10,1 7,2 16,1 16,1 10,6 9,4 290,3 2 Hordaland 958 14,9 12,2 19,6 8,8 10,0 7,0 10,4 6,9 15,6 15,3 9,9 7,4 281,1 3 Sogn og Fjordane 245 14,7 8,2 18,0 6,5 17,1 5,3 10,2 11,8 14,3 12,7 10,8 10,0 280,8 4 Oslo 1475 15,3 14,2 20,5 7,1 8,0 5,8 9,6 5,6 17,2 15,4 10,9 10,0 278,2 5 Akershus 878 16,9 10,7 20,4 7,5 11,4 5,5 9,3 6,6 13,7 14,5 10,1 7,9 275,1 6 Telemark 320 17,8 12,5 18,4 6,6 12,5 7,2 9,4 5,6 12,1 14,6 5,6 9,6 265,3 7 Møre og Romsdal 672 15,5 9,1 19,0 8,0 12,4 4,3 8,5 5,2 13,2 16,2 8,6 5,7 260,3 8 Vestfold 449 17,8 8,5 19,2 5,6 7,3 4,9 9,1 6,0 14,5 14,0 10,1 8,3 250,4 9 Rogaland 1092 15,3 9,4 17,5 8,9 8,9 3,8 8,9 6,3 11,3 12,7 9,0 7,3 247,9 10 Buskerud 474 15,4 7,4 17,5 7,2 10,1 2,3 7,0 5,3 11,0 14,1 8,5 7,9 234,0 11 Østfold 468 14,7 7,3 16,9 4,3 10,3 4,5 8,1 5,6 14,9 15,5 9,1 8,9 232,7 12 Troms 311 10,3 10,9 15,1 4,2 10,9 7,4 9,6 7,4 12,7 12,0 9,8 7,0 226,4 13 Oppland 325 13,8 8,0 17,5 4,3 10,5 2,5 7,7 5,2 11,9 14,3 7,9 6,4 223,1 14 Nord-Trøndelag 244 14,3 6,6 15,6 1,6 15,6 6,1 8,2 6,1 14,0 10,4 9,2 5,2 220,2 15 Aust-Agder 213 15,0 4,2 14,1 5,6 8,9 3,8 5,2 5,2 12,1 17,7 7,0 11,2 210,6 16 Nordland 492 10,2 8,1 13,6 3,7 10,8 5,3 7,7 8,1 11,6 10,1 8,7 6,7 205,6 17 Hedmark 342 11,1 6,4 13,2 0,3 9,4 7,0 8,2 9,1 14,7 12,7 12,1 7,8 202,2 18 Vest-Agder 359 12,8 7,0 14,8 4,7 8,4 3,3 8,1 3,9 10,7 14,3 9,1 8,8 202,1 19 Finnmark 142 4,9 9,2 7,0 0,7 8,5 4,9 4,2 4,9 8,3 4,9 7,6 2,1 126,4 Norge 10165 14,8 10,1 18,0 6,5 10,3 5,2 8,9 6,4 13,8 14,2 9,5 8,0 252,2 Stor andel av innovative bedrifter i Sogn og Fjordane. Nummer tre av fylkene 10.02.2015 35
Rang Vare Tjeneste Nytt marked Nytt Verden Metode Distribusjon Støttefunksjon Ny metode for markedet Design Media Markedskanal Prising Innovasjonsgrad N Fylke 1 Sør-Trøndelag 307 15,0 9,8 16,3 8,8 10,7 3,9 7,5 7,5 11,7 12,7 8,8 9,8 250,9 2 Akershus 505 16,8 8,9 16,4 7,7 9,7 4,0 6,9 5,5 13,7 12,5 8,3 6,5 242,1 3 Sogn og Fjordane 107 15,9 4,7 14,4 5,6 12,1 2,8 8,4 5,6 15,9 15,0 15,9 11,2 233,8 4 Oslo 963 13,0 12,7 15,6 5,9 5,7 4,9 7,0 4,8 16,4 14,4 10,5 9,3 232,1 5 Møre og Romsdal 319 17,6 5,3 14,5 8,5 11,0 2,8 5,3 4,7 14,7 11,3 9,1 5,6 229,9 6 Vestfold 251 18,7 8,0 15,2 6,0 6,4 2,8 5,6 4,8 15,1 12,0 11,2 8,4 225,6 7 Oppland 164 16,5 6,1 15,5 6,1 11,6 4,3 6,1 5,5 10,4 12,8 6,1 6,7 221,3 8 Hordaland 488 14,1 7,2 13,9 7,0 7,6 2,9 8,0 5,1 13,7 12,9 7,2 7,2 215,2 9 Buskerud 259 15,4 3,1 12,8 8,9 8,1 0,4 3,1 4,6 10,4 10,8 8,1 6,9 196,5 10 Rogaland 556 15,5 5,6 13,4 7,4 7,7 2,0 5,9 5,2 8,6 8,6 6,3 5,8 196,1 11 Vest-Agder 158 17,1 4,4 14,6 5,7 7,6 0,6 5,1 1,3 12,0 11,4 8,2 8,9 192,9 12 Nordland 201 12,9 5,0 11,8 3,5 13,4 2,5 4,5 6,0 10,9 12,9 9,0 7,0 191,6 13 Nord-Trøndelag 124 15,3 3,2 11,4 0,8 13,7 5,6 4,8 4,8 14,5 9,7 7,3 4,8 183,2 14 Telemark 151 14,6 4,0 10,7 6,0 8,6 2,0 4,0 3,3 10,6 9,9 6,6 8,6 175,4 15 Aust-Agder 127 15,7 2,4 9,9 4,7 6,3 4,7 5,5 3,1 11,0 13,4 7,9 10,2 171,6 16 Østfold 242 13,2 3,3 12,0 4,1 6,6 1,7 3,7 2,5 11,6 14,0 7,9 6,6 168,0 17 Hedmark 139 9,4 5,0 9,2 0,7 8,6 1,4 5,0 2,9 12,2 10,1 5,8 6,5 141,3 18 Troms 147 8,2 6,1 7,5 2,0 11,6 4,8 4,8 2,7 5,4 11,6 6,1 4,8 135,6 19 Finnmark 66 4,5 7,6 5,7 0,0 7,6 3,0 0,0 0,0 7,6 4,5 7,6 3,0 90,3 Norge 5287 14,6 7,2 13,9 6,1 8,5 3,2 5,9 4,7 12,7 12,1 8,4 7,5 209,4 Stor andel av innovative bedrifter i Sogn og Fjordane. Nummer tre av fylkene, også for enbedriftsforetak. 10.02.2015 36
19 18 17 16 15 13 14 12 11 10 8 9 7 6 5 4 3 2 1 Produkt Prosess Marked Høy frekvens av bedrifter med prosess- og markedsinnovasjon i Sogn og Fjordane. Mer middels når det gjelder produktinnovasjon. Sør-Trøndelag Akershus Sogn og Fjordane Oslo Hordaland Møre og Romsdal Vestfold Rogaland Oppland Telemark Buskerud Nord-Trøndelag Nordland Østfold Vest-Agder Aust-Agder Troms Hedmark Finnmark 319 315 265 307 294 295 290 280 262 264 268 197 203 226 242 212 187 157 10659 97 82 88 97 92 79 116 111 76 65 75 102 93 93 51 118 104 138 86 100 90 84 99 89 95 74 112 117 103 98 104 75 85 85 84 104 98 0 200 400 10.02.2015 37
67 61 58 57 56 53 42 37 36 33 32 28 27 23 21 15 12 11 4 2 1 Produkt Prosess Marked Sogn har nest høyest innovasjonsgrad av alle regioner i landet. Nordfjord nummer 11, HAFS nummer 23. Sunnfjord henger litt etter. Dalane Sogn Osterfjorden Nordfjord Bergen Ålesundregionen Storfjord HAFS Romsdal Nordhordland Stavangerregionen Nordmøre Voss Sunnhordland Søre Sunnmøre Sunnfjord Hardanger Hordaland Vest Ryfylke Haugesundregionen Bjørnefjorden 237 158 161 201 168 240 74 250 122 124 114 206 110 213 93 108 163 139 99 123 181 90 156 100 118 212 85 74 202 87 73 157 98 101 84 141 122 167 11159 177 8955 129 66 89 92 77 96 137 6461 10710144 97 7370 8710109 180 140 0 200 400 10.02.2015 38
Rang Vare Tjeneste Nytt marked Nytt Verden Metode Design Media Distribusjon Støttefunksjon Markedskanal Prising Fylke 1 Oppland 1 2 1 5 3 3 3 11 4 17 8 2 Sogn og Fjordane 5 12 4 10 4 9 1 1 1 1 1 3 Akershus 2 9 2 4 6 7 8 7 10 11 18 4 Møre og Romsdal 4 10 8 3 7 10 7 3 12 5 16 5 Sør-Trøndelag 14 5 3 2 8 8 5 15 9 7 5 6 Hordaland 10 8 6 6 13 11 2 5 5 13 10 7 Vestfold 3 4 9 12 19 13 14 4 13 2 7 8 Oslo 12 6 5 9 17 6 16 6 7 3 13 9 Nordland 15 7 10 13 2 12 11 9 3 4 6 10 Buskerud 13 16 12 1 12 18 18 13 11 6 9 11 Nord-Trøndelag 11 11 13 18 1 1 6 2 16 12 15 12 Vest-Agder 7 15 7 11 15 19 13 10 14 9 3 13 Rogaland 6 14 11 8 14 15 4 18 18 15 14 14 Telemark 8 17 14 7 9 14 15 12 15 16 4 15 Østfold 16 18 15 15 16 17 17 14 2 14 12 16 Aust-Agder 9 19 18 14 18 4 12 16 6 10 2 17 Troms 18 3 19 16 5 2 10 19 8 18 17 18 Finnmark 19 1 16 17 11 5 19 17 19 8 19 19 Hedmark 17 13 17 19 10 16 9 8 17 19 11 Sogn og Fjordane er nest best av fylkene når det gjelder innovasjonsklima. (korrigert for forskjeller i bransje- og størrelsesstruktur). 10.02.2015 39
Rang Vare Tjeneste Nytt marked Nytt Verden Metode Distribusjon Design Media Prising Støttefunksjon Markedskanal Innovasjonsgrad Produkt Prosess Marked Region 2 Dalane 20 3 13 9 18 7 53 2 3 2 3 2 8 16 2 4 Nordfjord 12 23 8 6 30 14 4 4 36 32 20 4 6 13 8 9 Sogn 3 79 9 42 2 29 47 12 7 7 4 9 16 5 5 10 Storfjord 1 22 2 75 9 4 28 58 31 14 15 10 7 7 31 14 Ålesundregionen 13 31 18 8 31 50 41 34 44 48 33 14 11 32 34 15 Nordhordland 8 35 4 47 57 60 10 51 23 60 54 15 9 50 50 17 Bergen 23 32 27 14 42 38 9 22 18 36 41 17 20 34 21 19 Osterfjorden 28 63 77 80 25 57 64 1 1 1 6 19 76 40 1 22 Ryfylke 18 68 17 12 14 71 42 73 54 31 73 22 19 19 67 32 Romsdal 41 55 51 30 37 34 56 7 41 24 81 32 45 43 13 35 HAFS 50 9 57 60 23 82 12 49 6 6 18 35 51 22 15 39 Sunnhordland 66 16 40 18 24 24 33 46 76 73 51 39 34 20 68 41 Stavangerregionen 22 48 34 24 49 47 25 59 66 56 47 41 27 49 64 45 Nordmøre 46 36 59 40 36 48 29 13 34 19 62 45 52 38 17 48 Søre Sunnmøre 45 58 42 10 51 32 23 71 69 45 44 48 32 47 71 52 Voss 19 82 36 64 76 11 32 20 15 44 43 52 48 58 22 56 Hardanger 44 51 29 78 74 36 55 31 26 54 82 56 50 72 39 63 Bjørnefjorden 53 75 48 82 83 68 74 10 30 47 7 63 65 83 14 70 Sunnfjord 78 43 69 59 81 78 40 61 22 8 19 70 74 80 24 75 Haugesundregionen 70 65 76 62 67 41 34 55 42 58 65 75 77 60 54 76 Hordaland Vest 77 37 67 56 72 61 14 67 52 79 56 76 68 69 73 Nordfjord og Sogn blant de beste regionene når det gjelder innovasjonsklima. 10.02.2015 40
Utdanningsnivå
Utdanningsnivå i befolkningen Oslo Akershus Sør-Trøndelag Hordaland Norge Troms Rogaland Vestfold Buskerud Vest-Agder Aust-Agder Finnmark Nord-Trøndelag Telemark Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hedmark Østfold Nordland Oppland 26,8 26,3 24,4 25,0 23,7 24,0 24,0 23,0 22,1 21,6 21,0 21,1 21,2 21,4 21,4 20,6 31,5 28,4 27,2 29,8 29,2 29,2 28,9 28,9 28,9 28,9 28,6 27,9 35,3 34,7 32,8 32,5 31,7 31,5 31,2 37,7 35,8 41,7 39,4 51,7 2013 2000 0 10 20 30 40 50 10.02.2015 42
80 70 60 50 40 30 20 10 0 70,369,0 65,3 62,8 46,9 44,6 Norge Sogn og Fjordane 35,3 29,1 26,8 Andel med høyere utdanning i Sogn og Fjordane og Norge etter sektor, 2013. 17,2 Utdanningsnivå i næringsliv tredje lavest av fylkene Oslo Akershus Hordaland Sør-Trøndelag Norge Rogaland Buskerud Vest-Agder Vestfold Troms Aust-Agder Møre og Romsdal Telemark Østfold Nord-Trøndelag Hedmark Oppland Sogn og Fjordane Finnmark Nordland 42,5 31,0 28,0 27,3 26,9 25,9 23,0 22,2 22,1 21,2 19,9 19,5 19,5 18,3 17,9 17,8 17,3 17,2 16,4 16,2 0 10 20 30 40 Andel med høyere utdanning i næringslivet, etter arbeidssted i 2013. 10.02.2015 43
72 70 68 57 56 52 50 48 46 43 40 38 35 31 29 28 26 23 14 6 4 Men ikke spesielt lavt i regionene. Sogn og Fjordane har ikke en stor by som trekker utdanningsnivået opp. Bergen Stavangerregionen Ålesundregionen Søre Sunnmøre Haugesundregionen Hordaland Vest Romsdal Sogn Bjørnefjorden Sunnhordland HAFS Voss Sunnfjord Nordmøre Nordhordland Nordfjord Hardanger Storfjord Dalane Ryfylke Osterfjorden 33,6 28,7 22,3 20,0 19,7 19,3 19,2 18,5 17,9 17,7 17,5 17,2 16,8 16,5 16,3 16,2 15,6 15,6 14,1 13,8 13,5 0 5 10 15 20 25 30 Andel med høyere utdanning i næringslivet i regionene, etter arbeidssted, 2013. Rangering blant landets 84 regioner.
74 67 66 62 60 59 56 51 50 47 41 35 32 30 26 22 17 16 12 10 4 Sogn har et høyt utdanningsnivå når vi justerer for bransjestrukturen. Bransjejustert Bergen Stavangerregionen Ålesundregionen Søre Sunnmøre Sogn Voss Bjørnefjorden Nordfjord Romsdal Storfjord Haugesundregionen HAFS Hardanger Sunnfjord Sunnhordland Nordmøre Hordaland Vest Nordhordland Ryfylke Osterfjorden Dalane Bransjeeffekt -15-10 -5 0 5 Avvik mellom regionenes utdanningsnivå i næringslivet og nivået i Norges næringsliv, dekomponert i bransjeeffekt og bransjejustert andel. Rangering blant landets 84 regioner mht. bransjejustert andel.
Mange kommuner i Sogn og Fjordane har et overraskende høyt utdanningsnivå. Bransjejustert Balestrand - 17 Luster - 20 Sogndal - 21 Leikanger - 23 Aurland - 28 Fjaler - 30 Lærdal - 33 Eid - 54 Gloppen - 56 Stryn - 93 Vågsøy - 105 Gaular - 163 Førde - 175 Solund - 181 Askvoll - 192 Flora - 203 Jølster - 205 Gulen - 213 Hornindal - 230 Naustdal - 240 Vik - 304 Bremanger - 305 Årdal - 323 Selje - 358 Høyanger - 367 Hyllestad - 418 Bransjeeffekt -20-15 -10-5 0 5
NHOs NæringsNM
NæringsNM
10 9 8 7 6 5 4 3 2001 2002 2003 Norge Sogn og Fjordane 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Lite nyetableringer i Sogn og Fjordane 2012 2013 7,1 4,6 Oslo Akershus Hordaland Sør- Rogaland Østfold Vestfold Vest-Agder Troms Buskerud Nordland Aust-Agder Telemark Finnmark Møre og Nord- Hedmark Oppland Sogn og 8,9 10,0 7,6 8,3 7,3 8,4 7,3 8,1 7,3 8,0 7,0 7,5 6,9 7,6 6,8 8,3 6,7 7,1 6,6 7,4 6,4 6,2 6,4 7,2 6,4 6,8 6,3 6,2 6,0 6,4 5,8 6,0 5,6 5,8 2012 5,3 5,7 4,9 5,4 Snitt 10 år 0 2 4 6 8 10
75 73 71 69 67 65 63 61 59 57 55 Norge Sogn og Fjordane 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Andel foretak med overskudd. 68,9 67,5 Rogaland Akershus Østfold Oslo Hordaland Buskerud Sør-Trøndelag Oppland Vestfold Hedmark Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Telemark Troms Aust-Agder Vest-Agder Nordland Finnmark 64,3 64,1 66,7 65,8 66,3 67,2 65,6 67,5 65,5 65,7 68,6 68,0 68,4 66,9 67,5 67,7 67,1 67,7 66,9 67,4 70,2 69,5 69,8 68,5 69,7 68,7 69,6 69,0 69,5 69,6 69,4 68,2 69,1 68,2 68,6 68,6 71,9 71,4 2013 55 60 65 70 Snitt 10 år
65 60 55 50 45 40 Norge Sogn og Fjordane 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Andel foretak med omsetningsvekst. 50,5 49,4 Rogaland Oppland Sør-Trøndelag Hordaland Oslo Hedmark Buskerud Nord-Trøndelag Vestfold Akershus Østfold Finnmark Troms Sogn og Fjordane Aust-Agder Nordland Vest-Agder Telemark Møre og Romsdal 2013 Snitt 10 år 52,2 57,1 51,9 54,8 51,5 56,3 51,5 55,6 51,3 53,9 51,1 54,9 50,8 54,9 50,7 56,3 50,7 54,1 50,5 53,7 50,1 53,7 49,8 54,1 49,7 55,3 49,4 54,9 49,0 54,7 48,3 55,4 47,9 55,5 47,9 54,1 47,6 55,0 40 45 50 55
19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 15 18 17 17 18 1716 15 11 3 18 13 11 15 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Samlet plassering i NæringsNM. Lønnsomhet Vekst Nyetableringer Rogaland (1) Oslo (2) Hordaland (3) Sør-Trøndelag (4) Akershus (6) Buskerud (5) Østfold (9) Oppland (13) Vestfold (8) Hedmark (15) Nord-Trøndelag (12) Troms (14) Aust-Agder (11) Finnmark (19) Sogn og Fjordane (17) Vest-Agder (7) Telemark (16) Møre og Romsdal (10) Nordland (18) 10,0 10,0 5,7 7,1 8,0 10,0 7,0 8,4 7,1 6,6 8,6 6,1 7,7 6,3 7,0 6,9 6,9 4,9 7,2 5,4 5,7 6,2 9,4 2,5 5,7 6,7 4,6 5,6 7,7 3,3 5,4 6,8 2,3 3,1 4,7 4,9 2,6 3,2 4,5 0,0 4,7 4,3 4,2 4,0 0,0 1,7 0,7 5,6 3,5 0,7 3,9 3,7 0,0 3,2 1,6 1,6 2,8
422414390388371352349323302277275262236227227215179163133126 89 84 51 34 32 6 - Lønnsomhet Vekst Nyetablering Størrelse 10 20 30 40 14 28 Sunnfjord Sogn Sogndal (21) Førde (14) Aurland (241) Høyanger (332) Gaular (281) Fjaler (187) Luster (258) 3988115 34 17247 21814 206111 43142 40 39176 301 1185120 317 22720206 164 11691 234 257 50 60 70 50 69 HAFS Nordfjord Flora (39) Balestrand (190) Leikanger (202) Naustdal (375) Stryn (87) 160 202 295 55 8843 386 235 60193 243 289 16 52 331 423 94 392 327 29 80 Gulen (55) Gloppen (106) 298 138 49 343 388 374 18 88 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Eid (123) Hyllestad (199) 245 205 335 240 212 137 427 75 Vik (186) 336 69 405 138 Hornindal (357) 88 425 308 194 Årdal (211) 388 412 21172 Selje (338) 379 227 362 171 Vågsøy (178) 346 381 351 62 Askvoll (380) 341 170 395 284 Solund (348) 302 359 408 166 Jølster (376) 347 134 414 346 Lærdal (368) 329 336 354 332 Bremanger (371) 395 391 407 217
Framtiden Scenarier for vekst
Hva blir arbeidsplassveksten i regionen? Nasjonale forutsetninger: Regionens forutsetninger: Hva blir den nasjonale veksten i arbeidsplasser? Bransjefordelingenhva betyr den for veksten? Hvordan vil veksten fordele seg mellom bransje og sektorer? Fødselsbalanse Strukturelle flyttefaktorer Prognose: Attraktivitet: Arbeidsplassvekst, med «normal utvikling» Historisk attraktivitet Attraktivitet som oppfyller målene
Landets befolkningsvekst danner ramme for arbeidsplassveksten SSB tror at innvandringen til Norge skal bli lavere. 3000000 2500000 2000000 1500000 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 Det fører til lavere befolkningsvekst i hele Norge, og også at arbeidsplassveksten blir lavere. 1000000 500000 0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5 Prognose for befolkningsvekst i Norge fra 2014, og arbeidsplassvekst fra 2006-2013, SCB
Bransjenes utvikling siden 2000: Utleie av arbeidskraft Transport Forr tjenesteyting Finans, eiendom, uteie Diverse Bygg og anlegg Agentur og Engros Lokal Servering Overnatting Handel Aktivitet Tele og IKT Teknisk/vitenskap Olje og gass Landbruk Gruve Fisk Verkstedindustri Prosessindustri Olje og gass utvinning Næringsmidler Anna industri -29-33 -26-13 -21-13 -4-1 4 16 11 13 10 21 20 16 33 42 42 37 49 67 63 187-50 0 50 100 150 200 Samme strukturelle utvikling i framtiden? Eller tror vi at de strukturelle trekkene vil bli annerledes?
Framskriver historisk utvikling i bransjene Justerer slik at samlet vekst for Norge blir som forutsatt Type Bransje 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020SUM vekst Agentur og Engros 0,6 0,5 0,4 0,4 0,3 0,3 0,1 0,0 2,6 Bygg og anlegg 3,2 3,0 2,9 2,8 2,6 2,6 2,3 2,2 23,8 Regionale Diverse 0,8 0,7 0,6 0,6 0,5 0,5 0,3 0,3 4,6 næringer Finans, eiendom 0,5 0,4 0,3 0,3 0,2 0,2 0,0-0,1 1,5 Forr tjenesteyting 4,3 4,1 3,8 3,7 3,5 3,3 3,1 2,9 32,5 Transport -0,5-0,6-0,7-0,7-0,8-0,8-1,1-1,1-6,2 Basisnæringer Anna industri -2,1-2,2-2,4-2,4-2,6-2,7-3,0-3,1-18,8 El 0,0-0,1-0,2-0,2-0,3-0,3-0,5-0,6-2,3 Næringsmidler -0,7-0,8-0,9-0,9-1,0-1,1-1,3-1,3-7,8 Olje/gass utv 5,2 4,8 4,5 4,3 4,1 3,9 3,6 3,4 39,3 Prosessindustri -3,7-4,0-4,2-4,4-4,8-5,0-5,5-5,9-31,9 Verkstedindustri 0,1 0,0-0,1-0,1-0,2-0,2-0,4-0,5-1,6 Fisk -1,4-1,6-1,7-1,7-1,9-1,9-2,1-2,2-13,6 Gruve 2,7 2,5 2,3 2,3 2,1 2,1 1,9 1,8 19,2 Landbruk -2,7-2,9-3,1-3,2-3,4-3,5-3,9-4,1-23,7 Olje og gass tjen 13,0 11,4 10,2 9,2 8,4 7,7 7,1 6,6 101,8 Teknisk/vitenskap 2,3 2,2 2,0 2,0 1,9 1,8 1,6 1,6 16,5 Tele og IKT 3,4 3,2 3,0 2,9 2,7 2,6 2,4 2,3 24,8 Besøk 0,7 0,6 0,5 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 10,9 Fylke og stat 1,4 1,3 1,1 1,1 1,0 1,0 0,8 0,8 1,0 Kommune og lokal 1,7 1,6 1,5 1,5 1,4 1,3 1,1 1,1 0,0
Befolkningsvekst Fødselsbalanse Stat og fylke Kommunen og lokale næringer Strukturelle forhold: Størrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst Nettoflytting Besøksnæringer Basisnæringer Regionale næringer Bransje-effekt Bransje-effekt Vi bruker de sammenhengene vi har funnet i analysene av perioden 2000-2013 som input, og beregner de ulike størrelsene. Normal-scenariet betyr nøytral attraktivitet.
2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 58000 56000 Normalscenrio 54000 52000 50000 48000 46000 44000 42000 40000 Antall arbeidsplasser vil etter hvert gå ned hvis ikke Sogn og Fjordane er attraktivt for næringsliv 52 384 Fordi det er en overvekt av arbeidsplasser i bransjer med nedgang, og fordi landets vekst blir lavere
2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 125 000 120 000 Normalscenario MMMM 119 273 115 000 110 000 112 024 105 000 100 000 95 000 Er SSBs framskrivinger for optimistiske for Sogn og Fjordane? 90 000 85 000 80 000
2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 14 Sogn og Fjordane 15 Møre og Romsdal 03 Oslo Norge 12 Hordaland 2040 2039 2038 2037 2036 2035 2034 2033 2032 2031 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 SSB ser ut til å forvente at sentraliseringen i flyttemønsteret skal avta kraftig. Hvis det ikke slår til vil framskrivningene for distriktene bli alt for optimistiske.
Befolkningsvekst Fødselsbalanse Stat og fylke Kommunen og lokale næringer Nettoflytting Besøksnæringer Basisnæringer Regionale næringer Bransje-effekt Bransje-effekt Strukturelle forhold: Størrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Scenario med historisk attraktivitet
2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 58000 125 000 56000 120 000 119 273 54000 115 000 52000 52 384 110 000 112 024 50000 49 362 105 000 106 352 48000 100 000 46000 Normalscenrio 95 000 Normalscenario 44000 Historisk 90 000 Historisk 42000 85 000 MMMM 40000 80 000 Hvis Sogn og Fjordane forsetter med samme nærings- og bostedsattraktivitet som de siste ti årene, blir det nedgang i antall arbeidsplasser, og etter hvert også nedgang i folketallet
2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 140 000 130 000 124 027 132 302 70000 65000 62 171 65 715 120 000 114 258 119 273 60000 58 031 110 000 100 000 108 700 Normalscenario 112 024 106 352 55000 50000 54 683 Normalscenrio 52 384 49 362 90 000 Historisk MMMM 45000 Historisk Høyvekstscenario 80 000 Høyvekstscenario 40000 Høyvekstscenario for Sogn og Fjordane Høyvekst Historisk St avvik Bostedsattraktivitet 0,4-0,1 0,2 Basis attraktivitet 1,0-0,7 2,1 Besøk attraktivitet 1,0 0,3 1,3 Regional attraktivitet 1,0-0,3 1,7
Hva er realistisk næringsutvikling?
Målsettinger: Vekst på 100 arbeidsplasser årlig
Nasjonalt bidrag 1 000 500 407 0-500 -1 000 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Hvis den nasjonale veksten blir som før
Strukturelle faktorer Nasjonalt bidrag 1 000 500 407 0-298 -500-1 000 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Og strukturulempene blir uforandret
Strukturelle faktorer Nasjonalt bidrag Basis attraktivitet Besøksattraktivitet Regional attraktivitet Arbeidsplassvekst 1 000 500 230 0-500 -1 000 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Og en oppnår å bli attraktiv for næringsliv, blir nettoveksten 230
Strukturelle faktorer Nasjonalt bidrag Basis attraktivitet 1 500 Besøksattraktivitet Regional attraktivitet Arbeidsplassvekst 1 000 500 0-128 -500-1 000 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Men hvis den nasjonale veksten forsvinner får en nedgang på 128 med samme næringsattraktivitet
Sogn og Fjordanes framtid, oppsummering Antall arbeidsplasser vil gå ned, dersom ikke en oppnår høyere bedrifts, og besøksattraktivitet. Antall innbyggere vil synke, dersom en ikke oppnår høyere bostedsattraktivitet. Sogn og Fjordane kan oppnå vekst dersom regionen klarer å bli attraktiv for både bedrift og besøk, og samtidig opprettholder bostedsattraktiviteten. Da må fylket: 1. Sette inn tiltak som er sterkere og mer effektive enn som er gjort til nå 2. Og som også er sterkere og mer effektive enn de fleste andre fylker
Hvordan skape attraktivitet?
Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Disse fire kategoriene gjelder både for bedrifts- besøks- og bostedsattraktivitet 10.02.2015 74
Attraktivitets-faktorer Attraktivitet Bedrift Besøk Bosted Omdømme Omdømme som sted å drive næringsliv Omdømme som sted å besøke Omdømme som sted å bo Areal og bygninger Næringsarealer Lokaler Næringshager Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Ameniteter Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Kommunens tjenester, Barnehager, skoler, etc. Natur, tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilb. Identitet og stedlig kultur Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Det er mange ting som kan bidra til økt attraktivitet! Hva som virker, vil variere fra sted til sted. Og det er summen av alle forhold som avgjør. 10.02.2015 75
Passive faktorer (hygienefaktorer) Omdømme og salg Areal og bygg Bedrift Besøk Bosted Næringsareal finnes Ledige lokaler finnes Har lokalt/regionalt destinasjonsselskap Overnattingsmuligheter Tilgjengelige hyttetomter Tilgjengelige boligtomter Fungerende boligmarked Ameniteter Har etablererkontor Fin natur, skog og mark OK Barnehager OK Skoler Bra kulturtilbud Kultur og stedlig identitet Vekstkultur og samhandling Har næringsforening Har en årlig festival, eller flere Kommunen responderer positivt på henvendelser Kommunen har næringsplan Har sentrumsplan Koselig sted med aktivt kultur- og foreningsliv
Passive faktorer (hygienefaktorer) og vekstfaktorer Bedrift Besøk Bosted Omdømme og salg Areal og bygg Ameniteter Kultur og stedlig identitet Vekstkultur samhandling Kommune, næringsselskap og næringsliv jobber aktivt med å trekke til seg nye Næringsareal finnes Ledige lokaler finnes Ny næringshage skal bygges ut Har etablererkontor Har et system for mobilisering og oppfølging av etablerere som er bedre enn andre Har næringsforening Har en aktiv næringsforening som har samme mål som kommunen Har lokalt/regionalt destinasjonsselskap Har et nytt og unikt smart city system Overnattingsmuligheter Tilgjengelige hyttetomter Nye (spesielle) overnattingstilbud og mange nye hytter skal bygges Fin natur, skog og mark Det skal investeres i ny tilrettelegging i stor skala med kassa-apparater Ny oppsiktsvekkende magnet Har en årlig festival Er landskjent for sin festival, som skal ekspandere videre Kjent for å være et pulserende sted hvor det skjer mye interessant Tilgjengelige boligtomter Fungerende boligmarked Har regionens mest attraktive tomter som det bygges mange nye boliger på Investorer bygger nye leiligheter og rekkehus OK Barnehager OK Skoler I nyhetene pga landets beste skole Bra kulturtilbud Er landskjent for sitt kulturtilbud, som trekker stadig flere besøkende til stedet. Koselig sted med aktivt kultur- og foreningsliv Er et pulserende sted hvor det skjer mye interessant (Mye mer enn tilsvarende steder) Kommunen responderer positivt på henvendelser. Kommunen tar initiativ til Kommunen har næringsplan, med en rekke konkrete aktive tiltak som næringslivet er med på Har sentrumsplan. Sentrumsplanen er under kontinuerlig utvikling i samarbeid med investorer med store planer
Bedrift Besøk Bosted Omdømme og salg Areal og bygg Ameniteter Kultur og stedlig identitet Vekstkultur og samhandling Hvordan øke Østfolds omdømme som sted å drive næring? Hvordan få flere bedrifter til å flytte til eller investere i Østfold? Hvilke typer næringsarealer og lokaliteter trenger næringslivet i Østfold? Hvilken støtte trenger næringslivet i Østfold fra høgskole, FoU og det offentlige? Hvordan få næringslivet i Østfold til å samarbeide og ta mer risiko? Gjennom klynger og innovasjon? Hvordan markedsføre og selge Østfold til besøkende? Bør Østfold legge til rette for besøkende ved å tilby areal for hytter og fritidsbebyggelse? Trengs det mer overnattingskapasitet for besøkende i Østfold? Hvilke attraktiviteter og aktiviteter bør Østfold skaffe seg eller videreutvikle for besøkende? Er Østfold gjestfritt? Er den stedlige identiteten og kulturen besøksvennlig? Hvilke innflyttere ønsker vi til Østfold? Hvordan markedsføre og selge Østfold til de målgruppene? Bør boligbyggingen i Østfold økes? For hvem? Hvordan kan kommunene i Østfold gjennom sine tjenester (barnehage, skole osv.) tilrettelegge for ønsket tilflytting / hindre fraflytting? Hvilke kulturtilbud bør opprettes eller forbedres for Østfolds innbyggere og tilflyttere? Hvilke sport- og fritidstilbud bør opprettes eller forbedres for Østfolds innbyggere og tilflyttere? Hvordan kan friluftslivet tilrettelegges for Østfolds innbyggere og tilflyttere? Er Østfold gjestfritt og tolerant for innflyttere? På hvilken måte? Hvordan mobilisere flest mulig til å arbeide for å forbedre attraktiviteten i fylket? Hvordan stimulere arbeid med økt attraktivitet i hver enkelt kommune og region?
Takk for meg! Knut Vareide