Forholdet mellom det medisinske og det sosiale

Like dokumenter
Hvordan nyttiggjøre seg kunnskap? Nye roller til helse- og sosialarbeidere. Per Koren Solvang

Målsætningsarbejde og rehabilitering som konflikt og dilemma. Per Koren Solvang

Habilitering i går, i dag og i morgen. Per Koren Solvang

Hva er arbeidsrettet rehabilitering?

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

Brukermedvirkning en forutsetning for kvalitet i rehabilitering. Inger Johansen PhD Spes allmennmedisin

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

Rehabilitering som et faglig kryssfelt Per Koren Solvang

Rehabilitering hva virker??

Habilitering og rehabilitering

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING INNFØRING TIL UKETJENESTEN

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder

Opptrappingsplan og tilskuddsordning Habilitering og rehabilitering. Seniorrådgivere Berit Lien og Helle Merethe Graff

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

Kommunale rettigheter og tjenester

Utviklingsprosjekt: Lage og implementere en plan for somatisk spesialisert rehabilitering i Telemark. Nasjonalt topplederprogram

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET

Temaplan habilitering og rehabilitering

PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune

Hvilke helse- og sykdomsbegreper er koherente med arbeidsevnebegrep og arbeidsevnemetodikk i NAV?

Henrik Høberg, lege, spes.allmennmed.

IPLOS som styringverktøy

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR SAKEN

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Psykiske helseproblemer

Kvardagsrehabilitering og Velferdsteknologi

Innhold. del 1 rehabilitering som fagfelt... 35

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn

Kunnskap og kompetansebehov sett frå Nasjonal kompetanseteneste for barn og unge med

Boligsosial konferanse Akershus

Miljøarbeid/ miljøterapi. Sølvi Linde

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver

Har vi helhetlige tjenester..

Kognitiv rehabilitering. Hjerneskolen - gruppebasert kognitiv rehabilitering i seinfase for personer med kognitiv svikt etter ervervet hjerneskade

Buskerud Intensive Program (BIP)

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon

Møteplass koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Seniorrådgiver/ergoterapeut Sølvi Holmgren

Annerledeshet som ressurs. Per Koren Solvang

Rehabilitering av voksne med CP

ProAktiv

PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik

Samisk identitet, helse og alderdom i politiske styringsdokumenter og livshistorier

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

CHARM og habiliteringsforskning

Atlas- alliansens innspill til Regjeringens Stortingsmelding om Norges internasjonale arbeid med menneskerettighetene

Prinsipprogram. Behandling

Opptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver

Nasjonalt Kompetansesenter ARR - Arbeidsrettet Rehabilitering. - en nettverksmodell

Valnesfjord Helsesportssenter Regional rehabiliteringskonferanse i Tromsø oktober 2012

ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering

Utlysningsplaner BEDREHELSE og BEHANDLING. Lanseringsseminar

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser

Mange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Opplæringspakken i rehabilitering del 3. støtteark

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Mobbing: Hva kan foreldre gjøre?

Hverdagsrehabilitering En av løsningene på velferdsutfordringene? Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene Knutepunkt Sørlandet 28.

Sex som funker. Anette Remme. prosjektleder

Inga Bostad, direktør, Norsk senter for menneskerettigheter. Fri og avhengig! Spennet mellom hverdag og vedtatte rettigheter

KARTLEGGING AV KOMMUNENE SITT TILBUD OM

Sykdomsforståelse -et antropologisk perspektiv. Renathe Aspeli Simonsen, FoU-rådgiver 6. september 2018

Organisering og evaluering av effektive rehabiliteringstilbud

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Frisklivssentralen som aktør i rehabiliteringsfeltet Møteplassen 24 oktober 2017

HVA MED SOSIALE FAKTORER?

Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9. Presentasjon av spesialisthelsetjenesten.

Helsedirektoratets rolle

Modell for samhandling om rehabilitering mellom kommunene i Værnesregionen

FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING INNFØRING TIL UKETJENESTEN

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen

Hvilken retning går Internett i?

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering

Avdelingsdirektør Åse L. Snåre, KS Avdeling for helse og velferd, «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Rehabiliteringstjenesteforskning i et medisinsk perspektiv. Cecilie Røe

Asbjørn Haugsbø. Seniorrådgiver

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Privat i offentlig sektor Nasjonal gjennomgang av private rehabiliteringsinstitusjoners

Transkript:

Per Koren Solvang

Observert spenning i rehabiliteringsfeltet En studie av rehabilitering som konflikt Protest mot registrering som overgrep Organiserte funksjonshemmedes bruk av medisinsk og sosial diskurs Det sosiale vendepunktet i rehabilitering Internasjonalt fagfelt Nasjonal helse- og sosialpolitikk (Norge) Forholdet mellom det medisinske og det sosiale

Medisinsk modell Funksjonshemming lokalisert i individet De profesjonelle har all relevant kunnskap Defineres gjennom hva den sosiale modellen protesterer mot Sosial modell Funksjonshemming skapes av samfunnets manglende tilrettelegging for kroppslig og mental forskjellighet Funksjonshemmede har selv best kunnskap om sin situasjon og skal sitte i førersetet i tilretteleggingen for et selvstendig liv Funksjonshemmede har felles sak med etniske minoriteter og undertrykte Kartlegging av funksjonshemming må inkludere opplevde restriksjoner i livsutfoldelse

Tilpasning til uavhengighet blant funksjonshemme de Roller hos tjenestepersonell Selvhjulpenhet Kontroll Opptreneren Assistenten Advokaten Avmakt Pleieren Støtdemperen Helgøy, Ingrid, Bodil Ravneberg og Per Solvang (2003). The construction of independence in service relations. In Disability and Society, Volume 18, No 4, pp. 471 487

Hovedspørsmål Hvordan kan et fokus på spenninger og konflikt i rehabiliteringsfeltet synliggjøre strukturelle rammer for rehabiliteringsvirksomheten? Delstudier 1.Evidensbaserte tiltak, faglig skjønn eller brukerstyring? 2.Brukerinteresser og faglig økonomiske hensyn i utforming av individuell plan 3.IPLOS-konfliken registrering som overgrep? 4.Organiserte funksjonshemmede pasientforening eller minoritetsaktivisme?

Hva blir løftet frem som viktige hensyn i en debatt om en registrering av individuelle behov? Teori: Verdiordener som systemer for legitimering Den industrielle Den sivile Tre grupper deltar i debatten Funksjonshemmede: Krenkelse, tingliggjøring og barrierestatistikk Fagfolk: Datakvalitet, tillit og personvern Myndighetene: Styring, demokrati og hensyn til krenkelse Konklusjon: Velferdsstatens verdikompromiss forstyrres og gjenopprettes Solvang, PK; Bergland, A; Hanisch, H; Bartoszko, A; Woll, H (2009) Registrering som overgrep? Debatten om ressursforvaltning og krenkelse i statistikksystemet IPLOS. Til vurdering i Tidsskrift for velferdsforskning

Hvordan er forholdet mellom en sosial modell og en medisinsk modell av funksjonshemming i paraplyorganisasjonen FFO? Svarene Medisinsk modell i enkeltsaker og saker rettet mot medlemsorganisasjonene, sosial modell i overordnede spørsmål Sosial modell er identitetsskapende for paraplyorganisasjonen Konklusjon: Kamp for rettferdighet gjennom pragmatisk bruk av både sosial og medisinsk modell Grue, J (2009) Critical discourse analysis, topoi and mystification: disability policy documents from a Norwegian NGO, in Discourse Studies vol. 11, no 3, 305 328.

Det internasjonale fagfeltet Fra 1993: Skred av litteratur om funksjonshemmedes sosiale situasjon og etablering av disability studies En bio-psyko-sosial modell etablert i 2001 (ICF) Avviser å redusere forståelse av helse og funksjonshemming til enten det biologiske, det mentale eller sosiale Måte å integrere medisinen i en holistisk tilnærming Konsekvenser for rehabiliteringsprofesjonelle Bidra til endring i sosiale og materielle vilkår Tilrettelegge for brukerstyring Bevisstgjøre om sosial og kulturell situasjon Hammell, K.W. (2006). Perspectives on disability and rehabilitation. Contesting assumptions, challenging practice. Philadelphia: Elsevier. Imrie, R. (2004) Demystifying disability: a review of the International Classification of Functioning and Health. Sociology of Health and Illness, vol 26, no 3, 287-305.

Nasjonal helse- og sosialpolitikk (Norge) En ny rehabiliteringspolitikk (sent 1990-tall) Definisjon Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. (1998) Tjenester og innsatser blir til rehabilitering dersom de inngår i en prosess med bestemte kjennetegn Alle tiltak eller tjenester som kan støtte personer i deres innsats for å oppnå sine mål kan potensielt inngå i rehabilitering Problematisk iverksetting Begeistring og usikkerhet Ikke innarbeidet i lovverk Reformkrefter satt på sidelinjen Ny definisjon Habilitering og rehabilitering er opptreningsaktiviteter som har til hensikt å gjenopprette viktige funksjoner eller bygge opp nye, slik at en i større grad selv kan mestre hverdagen. Opptreningsaktivitetene skal være tidsavgrensede og planlagte, og alle tjenesteytere skal samarbeide for å nå den enkeltes mål.(2008) Sandvin, Johan (2002). Rehabilitation: a Norwegian expert asks if it's still a useful concept? In Disability World, Issue no. 15 September- October 2002 http://www.disabilityworld.org/09-10_02/il/useful.shtml

Forhandlinger om forholdet mellom det medisinske og sosiale Det sosiale vendepunktet er korrigert Elementer til analyse Disability Studies: Bringing the body back in Sosialt paradigme passer ikke inn i velferdsstatens struktur Dokumentert i studier av faglige og politiske reformprosesser i spesialpedagogikk Den profesjonelle rollens struktur Funksjonshemmedes forskjellighet