Rapport. Vestre Viken HF

Rapport Vestre Viken HF OPPDRAG Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken. Ytterkollen i Nedre Eiker kommune og Brakerøya i Drammen kommune. EMNE Tilgjengelighet, jernbanetilknytning og vegløsning DOKUMENTKODE 124907-PLAN-RAP-Samferdsel

Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet eller deler av det må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult. 124907-PLAN-RAP-03 Side 2 av 33

RAPPORT OPPDRAG Tomteanalyse for nytt sykehus i Vestre Viken DOKUMENTKODE EMNE Oppsummering samferdsel TILGJENGELIGHET Åpen 124907-PLAN-RAP- Samferdsel OPPDRAGSGIVER Vestre Viken HF ANSVARLIG ENHET 1037 Oslo Areal og utredning KONTAKTPERSON Frode Instanes OPPSUMMERING Av opprinnelig 13 aktuelle tomter i Øvre og Nedre Eiker, Drammen og Lier kommuner er det per medio mars 2014 to tomter som står igjen og skal kvalitetssikres før valg av lokalisering. Disse tomtene er Ytterkollen i Nedre Eiker kommune og Brakerøya i Drammen kommune. Denne rapporten oppsummerer konsekvenser knyttet til veg og jernbane. Gjennom prosessen mot de sentrale offentlige instansene og egne tilleggsvurderinger har det ikke fremkommet forhold som endrer hovedkonklusjonene i Multiconsult sin tomteanalyse datert 20.11.2013, som var vedlegg til Idefaserapporten datert 20.11.2013. Overordnede føringer gitt i flere dokumenter fra Regjering, Buskerud fylkeskommune, Statens vegvesen og Buskerudbysamarbeidet anbefaler at en så stor arbeidsplass og besøksintensiv offentlig tjenesteyter som et sykehus bør ligge i et knutepunkt med god tilgjengelighet for alle transportformer og brukergrupper. Lokaliseringen bør videre være slik at forbruk av dyrket mark og transportarbeidet (klimautslipp) minimaliseres. Det nye sykehuset bør derfor legges til et av knutepunktene som er vist i Buskerudbyen og planer for Kommunesentre og knutepunkter. Multiconsult mener at en lokalisering på Brakerøya er i så måte tilfredsstillende, mens Ytterkollen kommer dårlig ut. 02 24.03.2014 Presiseringer ift. spørsmål i offentlig debatt innarbeidet L. Hjermstad J. Orsteen L. Hjermstad 01 11.03.2014 Oppsummerende rapport for samferdsel - intern høringsutgave R. Nordbø L. Hjermstad L. Hjermstad REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf 21 58 50 00 NO 910 253 158 MVA

1 Bakgrunn INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn... 5 2 Tomtene... 6 2.1 Felles for begge tomtene veg og bane... 6 2.2 2.3 Ytterkollen... 7 Brakerøya... 10 3 Areal- og transportplaner for Buskerudbyen... 14 3.1 Vekstområder... 14 3.2 Kollektivtransport... 15 3.2.1 Kollektivdekning... 15 4 Tilgjengelighetsanalyse... 17 4.1 Innledning... 17 4.2 Metode og data... 17 4.3 4.4 Kostnader... 17 Trafikkgrunnlag og reisehyppighet... 18 4.4.1 4.4.2 Arbeidsreisende... 18 Psykiatri... 22 4.4.3 4.4.4 Reisevaneundersøkelse... 22 Beregningsresultater arbeidsreisende... 24 4.4.5 4.4.6 Pasienter... 26 Beregningsresultater pasientreisende... 28 4.4.7 Besøksreisende... 30 4.4.8 4.4.9 Samlet reisende... 31 Leverandør-, og helikopterreiser... 32 4.4.10 Ambulanse... 32 5 Oppsummering... 32 6 Referanser... 33 124907-PLAN-RAP-03 Side 4 av 33

1 Bakgrunn 1 Bakgrunn I henhold til plan- og bygningsloven er Nytt Vestre Viken sykehuset av et slikt omfang at det vil det kreves utarbeidet reguleringsplan med konsekvensutredning som grunnlag for byggeplanleggingen. Vestre Viken HF ønsker å starte opp denne prosessen for ett alternativ på reguleringsplannivå og ikke for flere alternativer på kommunedelplan- eller fylkesdelplannivå. Vedtak om lokalisering fattes derfor i prinsippet gjennom Vestre Vikens rapport for idéfasen. I forbindelse med rapporten for lokalisering av nytt sykehus i Drammensområdet har Nedre Eiker kommune og Drammen kommune bedt Statens vegvesen og Jernbaneverket om møter for å avklare og utdype enkelte problemstillinger. Vestre Viken HF har deltatt på alle møtene. Denne rapporten sammenstiller alle vurderinger rundt samferdsel pr. 12.03.2014. I utgaven datert 24.03.2014 er enkelte formuleringer presisert som følge av spørsmål reist i den offentlige debatten. 124907-PLAN-RAP-03 Side 5 av 33

2 Tomtene 2 Tomtene Foreliggende rapport oppsummerer samferdselsrelaterte spørsmål for de to aktuelle tomtene for nytt sykehus i Vestre Viken; Ytterkollen og Brakerøya. For full utredning, henvises til Tomteanalysen, Multiconsult, nov. 2013. 2.1 Felles for begge tomtene veg og bane Veg I Statens vegvesens forslag til Handlingsplan for 2014-2017 (2023) sies det om perioden 2018-2023: For å følge opp tunnelsikkerhetsforskriftens bestemmelser om tunneler med høy trafikk, legges det opp til å bygge ekstra tunnelløp i E134 Strømsåstunnelen i Buskerud. Det vil bli vurdert om det er aktuelt å benytte de foreslåtte midlene som bidrag til en mer omfattende utbygging av vegnettet i tilknytning til tunnelen, forutsatt at det blir lokalpolitisk tilslutning til bompengeopplegg for en større utbygging. I forbindelse med prosess for Buskerudbypakke 2, er E134 i dagsonen fra Drammen til Mjøndalen, inkl. tilfartsveg vest/konnerud og utbedring av kryss mellom E134 og E18, prioritert høyt. Statens vegvesen er i oppstartsfasen av planleggingen av E134 Strømsåstunnelen. Statens vegvesen og Drammen kommune er i dialog om prosess for videre planlegging av tilfartsveg vest/konnerud. Både utbygging av E134, utbedring av kryss E134/E18 og tilfartsveg vest vil være med på å sikre god og kapasitetssterk vegforbindelse til et sykehus både på Ytterkollen og Brakerøya. Avklaring om utvikling av dette vegsystemet vil imidlertid ligge noe frem i tid og avhenger av vedtak om prioriterte vegløsninger og økonomiske rammer for Buskerudbypakke 2. Jernbane Nedre Eiker kommune og Drammen kommune hadde separate møter med Jernbaneverket 14.02.2014. Jernbaneverket redegjorde her for dagens situasjon og sine planer. Jernbaneverket er i gang med utredning av Fremtidig areal- og sporbehov i Nedre Buskerud. Prosjektet skal avklare behov for arealer til jernbaneformål på både kort og lang sikt (2023 / 2040). Jernbaneverket planlegger for en betydelig frekvens- og kapasitetsøkning. Planene for omlegging av Vestfoldbanen og ombygging av Drammen stasjon influerer ikke på valget mellom sykehuslokalisering på Ytterkollen eller Brakerøya. Ny Lierstranda stasjon kan imidlertid bli bygd for at ombygging av Drammen stasjon skal kunne gjennomføres enklere. 124907-PLAN-RAP-03 Side 6 av 33

2 Tomtene 2.2 Ytterkollen Lokaliteten ligger om lag 4 km øst for Mjøndalen sentrum, og om lag 5 km vest for Drammen sentrum. Syd for lokaliteten går E134 og i nord går jernbanen. Figur 1: Ytterkollen sett fra vest. Atkomst Hovedatkomst til sykehuset med bil er fra E134, mens bussadkomst er fra Nedre Eiker vei langs Drammenselva. Beliggenheten mulliggjør en ny holdeplass på jernbanen rett inntil nordsiden av tomta. Figur 2: Situasjonsplan Ytterkollen. Det er vist flateparkering på framtidig utvidelsesområde for sykehuset. 124907-PLAN-RAP-03 Side 7 av 33

2 Tomtene Hovedveinett Nedre Eiker kommune og Vestre Viken HF hadde møte med Statens vegvesen om eventuell lokalisering på Ytterkollen den 29.01.14 Figur 2-3: Utsnitt av kommuneplan for Nedre Eiker med nytt kryss på Øverkollen (røde linjer) Vegvesenet har planer om å bygge ny parallell tunnel på E 134 inn mot Drammen og fire felts vei på E134 mellom Drammen og Mjøndalen. Finansiering og gjennomføring er ikke avklart. Statens vegvesen opplyste at de per dags dato ikke har noen planer om å anlegge kryss på E134 for tilførselsvei til Ytterkollen, men at løsningen vist i Nedre Eikers kommuneplan vil kunne godkjennes og utvikles for også å betjene Ytterkollen. Gjeldende transportplan går fram til 2017. Krysset er ikke prioritert innenfor denne tidshorisonten. I 2017 vedtas ny nasjonal transportplan for årene fram til 2021. Da er det en mulig for å få prioritert inn dette krysset i perioden etter 2017. Erfaring fra andre prosjekt (f.eks. nytt Østfoldsykehus) tilsier at man ikke kan regne med full statlig finansiering av krysset siden det er så nært knyttet til foreslått ny arealutvikling i området. Overordnede føringer gitt i flere dokumenter fra Regjering, Buskerud fylkeskommune, Statens vegvesen og Buskerudbysamarbeidet anbefaler at en så stor arbeidsplass og besøksintensiv offentlig tjenesteyter som et sykehus bør ligge i et knutepunkt med god tilgjengelighet for alle transportformer og brukergrupper. Lokaliseringen bør videre være slik at forbruk av dyrket mark og transportarbeidet (klimautslipp) minimaliseres. Det nye sykehuset bør derfor legges til et av knutepunktene som er vist i Buskerudbyen og planer for Kommunesentre og knutepunkter. Representanter fra Statens vegvesen påpekte at det generelt er ønskelig at et sykehus lokaliseres til et knutepunkt. Hvis sykehuset på Ytterkollen ikke får jernbanestasjon, men kun skal betjenes med buss og privatbiler, vil det gi mye bil- og busstrafikk på Øvre Eikervei/Drammensveien. Dagens standard er lav og omfattende utbedringer kan bli nødvendig. Dagens kollektivdekning Ytterkollen er ikke et særlig godt utgangspunkt for en sykehuslokalisering mht. kollektivdekning. Det er for langt å gå til både busstraseen (1,3 km til Drammensvei/Øvre Eiker vei) og til togstasjonene (5 km til stasjoner i Mjøndalen og på Gulskogen). Både bussen og toget går kun en gang i timen i dag. I 124907-PLAN-RAP-03 Side 8 av 33

2 Tomtene langsiktig strategi for Buskerudbyen legges det opp til å øke til avgang hver halve time. Også dette er lavt i forhold til ønsket standard for et sykehus. Tomta krever derfor ny holdeplass på jernbanen for å få tilfredsstillende atkomst med kollektivtrafikk og nytt kryss med atkomstvei fra E134 for å unngå kjøring via Øvre Eiker vei langs elva. Bare mating med buss vil gi lav standard på kollektivbetjeningen, da svært mange av de reisende vil få to bytter eller mer for å nå sykehuset. Tiltak for bedring av kollektivdekningen kan være: Nytt togstopp på Ytterkollen vil gi betydelig reduksjon i avstand mellom togstopp og lokaliteten på Ytterkollen. Det må være minst halvtimesfrekvens på togene. Finansiering av det nye togstoppet er ikke avklart, men vil komme som en tilleggskostnad i en samfunnsøkonomisk beregning. Nytt sykehus må tilknyttes både E134 og Drammensveien/Øvre Eiker vei. Sykehuset vil ha så mange besøk at en ny bussrute må legges gjennom området. Frekvensen må være 3-4 ganger i timen. Det bør tilrettelegges for en høykvalitets gangtraseer til holdeplasser. Jernbane Så lenge både Bergensbanen og Sørlandsbanen trafikkerer strekningen opplyste Jernbaneverket i møte at det ikke er kapasitet, selv med dobbeltspor mellom Drammen og Hokksund. Dette krever da i så fall ekstra spor og sporvekslere for å betjene en holdeplass på Ytterkollen (Multiconsults vurdering). Dobbeltsporet er i NTP nevnt som mulig prosjekt i siste periode fram mot 2023. Ved eventuell frigjort kapasitet på linjen, vil man fortsatt ha regiontog som vil pendle mellom f.eks. Kongsberg og Eidsvoll. Det vil da være ønskelig å begrense antall stopp i forhold til tidsbruk. Det blir for tett med stopp for alle tog utover Drammen, Gulskogen, Ytterkollen og Mjøndalen i forhold til både tidsbruk og markedsgrunnlaget. Et sykehus med ca. 4 000 arbeidsplasser gir etter Jernbaneverkets vurdering ikke tilstrekkelig trafikkgrunnlag. Jernbaneverket opplyste derfor i møte at en ny stasjon i forbindelse med et eventuelt sykehus på Ytterkollen er mindre aktuell ut fra en faglig og markedsmessig vurdering. Stortinget kan likevel bestemme at Jernbaneverket skal prioritere en slik stasjon/holdeplass. Hvis det ikke bygges ny jernbanestasjon på Ytterkollen, så må kollektivbetjeningen skje med buss. Dette vil bety en ekstra overgang for mange reisende med kollektivtransport til et sykehus på Ytterkollen. Nedre Eiker kommune understreker imidlertid at de ønsker togstopp på Ytterkollen og at de aktivt vil arbeide for dette både ovenfor Buskerudbyen og Jernbaneverket. Andre planer Jernbaneverket har tidligere anbefalt området Ryggkollen-Ytterkollen til ny godsterminal. Dersom dette alternativet realiseres vil dette være forstyrrende for driften av et eventuelt sykehus. Det er også trolig at deler av tomta på Ytterkollen vil gå med til arealer til servicefunksjoner til godsterminalen. Foreløpig vurdering fra JBV om vognlastterminal: JBVs vurdering er at konseptvalgutredningen faglig sett peker på et valg av Ryggkollen som lokaliseringsalternativ for en ny kombi - og vognlastterminal. Det bør her settes av tilstrekkelig 124907-PLAN-RAP-03 Side 9 av 33

2 Tomtene areal for terminalen(e), samlastere, andre terminalbedrifter og arealer for mulige fremtidige terminalutvidelser. Det må legges til rette for at godsterminalene på Ryggkollen kan fungere godt for videre transport av gods til / fra Drammen havn. Dette innebærer et behov for utvikling av bedre veg og jernbaneforbindelser mellom Ryggkollen og Holmen. (Jernbaneverket, 2012) 2.3 Brakerøya Brakerøya-Lierstranda, er med sin by- og fjordnære beliggenhet, et attraktivt byutviklingsområde. Den aktuelle sykehustomta på Brakerøya ligger på et tidligere industri- og lagerområder på grensen mellom Drammen og Lier kommuner. De to kommunene har inngått et interkommunalt plansamarbeid om utviklingen av området. Oppstart for planarbeidet var i 2010. Målet er å forvandle Lierstranda/Brakerøya til en fjordby med boliger, næringsvirksomhet og offentlig bebyggelse. Begge kommuner er grunneiere eller deleiere i selskap som eier grunn i området. Det har vært utført mulighetsstudier her, som konkluderer med store muligheter for bolig- og næringsutvikling. Det er ønskelig med 2 000 4 000 boliger i Fjordbyen. Figur 4: Brakerøya ligger ut mot Drammensfjorden. Forstudie for plansamarbeidet ble ferdig august 2012, og forprosjekt ble igangsatt høsten 2013. Det forventes at ferdigstilling av plan vil skje i 2014. Begge kommuner er grunneiere eller deleiere i selskap som eier grunn i området. Atkomst Tomtens beliggenhet mot jernbane, vei, sjø og kyststi er umiddelbart attraktiv for mange formål inkludert bolig og næring der umiddelbar nærhet mot sjø og kyststi er spesielt attraktivt. 124907-PLAN-RAP-03 Side 10 av 33

2 Tomtene Figur 5: Situasjonsplan Brakerøya. Det er vist flateparkering. Denne må flyttes til p-hus etter hvert som sykehuset får utvidelsesbehov. Veg Drammen kommune og Vestre Viken HF hadde møte med Statens vegvesen om ev. lokalisering på Brakerøya den 07.02.14. Drammen og Lier kommune har inngått et forpliktende samarbeid om utvikling av Fjordbyen Brakerøya-Lierstranda. Etablering av nytt sykehus vil følge opp arealdelens intensjoner i både Lier og Drammen kommune og være et positivt bidrag for utvikling av Fjordbyen. Fjordbysamarbeidet Lier/Drammen vil tilrettelegge for at et planarbeid for nytt sykehus på Brakerøya ikke forsinkes av annet planarbeid for Fjordbyen. Statens vegvesen redegjorde for planene om innføring av ny firefelts rv. 23 på Strandveien langs E18 på Lierstranda. Her er det fortsatt usikkerheter og det er ingen endring i forhold til vurderingene som er gjort i Multiconsult sin tomteanalyse. I Statens vegvesens Handlingsprogram 2014-2017 (2023) er det avsatt 1100 millioner i statlige midler til rv. 23 Linnes E18 i siste del av NTP-perioden, dvs. 2018-23. Handlingsprogrammet tar utgangspunkt i gjeldende Nasjonal Transportplan 2014-23, behandlet av Stortinget våren 2013. Statens vegvesen er i oppstartsfasen av planleggingen, som baseres på kommunedelplan Ytre Lier vedtatt i 2007. Regulering starter trolig i 2014 med ferdigstillelse i 2017. Foreløpig er byggestart antatt i 2020, ferdig utbygd vegsystem i 2023. Sykehuset er planlagt åpnet 2021-22. Følgende elementer inngår i prosjektet: 1. Nytt fullverdig kryss ved dagens Strandbrua på Brakerøya som kobler E18, Strandveien og Lierstranda sammen. Dette vil være fremtidig hovedadkomst til sykehuset fra overordnet veinett. Figuren under illustrerer noen aktuelle løsninger for kobling av rv. 23 og E18, samt tilknytning av «Fjordbyen» på Lierstranda. 124907-PLAN-RAP-03 Side 11 av 33

2 Tomtene 2. Ombygging av eksisterende rundkjøring ved Brakerøya med ny og bedre forbindelse under jernbanen til sykehustomta på Brakerøya Figuren under illustrerer aktuell løsning. Dette vil gi en ny og bedre forbindelse under jernbanen til sykehustomta i vest på Brakerøya. Denne vil måtte legges i et vanntett trau som sikrer den mot høyvann og flom. En ny rundkjøringsløsning Brakerøya er i planarbeidet vurdet som en mulig første etappe i utbyggingen. 3. Eksisterende Strandveien utvides til 4 felt fra Amtmannsvingen til Brakerøya 4. Nytt fullverdig kryss ved Amtmannsvingen som kobler Rv23 til Lierstranda sør for jernbanen. Denne kan fungere som adkomst til sykehuset fra RV23/Hurumlandet. Det vil med dette være totalt 3 adkomster til sykehuset Det er mulig for Statens vegvesen å prioritere sin planlegging og gjennomføring av de deler av dette vegsystemet som er nødvendige for et nytt sykehus på Brakerøya, slik at dette vil kunne stå ferdig samtidig eller kort tid etter åpning av sykehuset i 2022. Dette er i hovedsak i tråd med angitt framdrift i gjeldende nasjonal transportplan. Utbygging av rv. 23 med ny tilknytning til E18 er ingen absolutt forutsetning for nytt sykehus på Brakerøya, men spiller godt sammen med foreslått lokalisering. Utbygging som skissert over vil 124907-PLAN-RAP-03 Side 12 av 33

2 Tomtene imidlertid gi bedre tilknytninger til alle deler av hovedvegnettet og sikrere avviklingsforhold på vegnettet mot sykehuset. Kollektivtrafikk Brakerøya ligger midt i trafikkåren mot Oslo og både buss- og togstoppet er i umiddelbar nærhet til denne mulige lokaliteten for sykehuset. Kollektivdekningen på Brakerøya er god, men forbindelsen uten skifte mot Kongsberg er kun en gang i timen. Jernbaneverket utreder om at Brakerøya og Lier stasjoner skal nedlegges og erstattes av ny stasjon i tilknytning til byutviklingen på Lierstranda. Denne vil fortsatt kunne være i gangavstand fra det nye sykehuset. En god kollektivtilgengelighet vil kreve et hyppig busstilbud mellom sykehuset og sentralt kollektivknutepunkt i Drammen for å redusere tidstap ved bytter og sikre tilgjenglighet til alle transporttilbud med lokale og regionale buss- og togtilbud. I løpet av våren 2014 vil Norconsult AS på oppdrag fra Plansamarbeidet utarbeide forslag til hvordan man kunne føre en høystandard busstrasé fra byveven på Brakerøya og til ny sykehustomt på Brakerøya / ny jernbanestasjon på Lierstranda og det kommende byutviklingsområdet på Lierstranda. Behov for investeringer i infrastruktur Området ligger i dag med umiddelbar tilknytning til kryss på E18 og holdeplass på jernbanestasjonen på Brakerøya. El, tele og vannforsyning og avløp er utbygd i området, men en del forsterkningstiltak vil bli nødvendig. Jernbane Jernbaneverket ønsker å slå sammen Brakerøya og Lier stasjon til en ny stasjon som skal betjene dagens marked og den framtidige fjordbyen på Lierstranda. Dette er aktuelt uavhengig av et nytt sykehus, men en lokalisering i området vil være et moment i den saken. Eksisterende Brakerøya stasjon ligger i direkte tilknytning til sykehustomten på Brakerøya. Ny stasjon vil trekkes noe østover i forhold til dagens Brakerøya stasjon. Plasseringen av stasjonen vil påvirkes av om nytt sykehus kommer på Brakerøya, slik at det forblir akseptabel gangavstand til sykehuset. Jernbaneverket vurderer om det i framtiden er behov for 2 eller 4 gjennomgående spor på Lierstranda stasjon. Ny stasjon vil bli bygd opp som godt knutepunkt for bussbetjening, buss for tog, adkomst for myke trafikanter og innfartsparkering. Dette innebærer også en høyere frekvens av stoppende tog enn det i dag er på Brakerøya. Jernbaneverket har ikke en fastsatt framdriftsplan for bygging av ny stasjon, men vurderer om bygging av Lierstranda stasjon bør forseres for å kunne avhjelpe i en fase der Drammen stasjon bygges om. 124907-PLAN-RAP-03 Side 13 av 33

3 Areal- og transportplaner for Buskerudbyen 3 Areal- og transportplaner for Buskerudbyen 3.1 Vekstområder Det har blitt utarbeidet og vedtatt en areal- og transportplan (ATP) for de fem kommunene: Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg (kommunene som utgjør Buskerudbyen). Planen legger opp til en konsentrasjon av fremtidig bebyggelse i dagens knutepunkter. Målet for vekstandelene i knutepunktene er så mye som mulig, så raskt som mulig. Målet gjelder både samlet for alle kommunene og kommunene hvor for seg. Med utgangspunkt i lokale forhold, skal kommunene konkretisere denne utviklingen i sitt planverk. Bolig og arbeidsplassvekst utenfor de prioriterte utviklingsområdene skal også skje ut fra et mål om å styrke eksisterende tettsteder og minimere transportbehovet. Figur 6: Oversikt over prioriterte utviklingsområder i Buskerudbyen. Kilde: ATP Buskerudbyen De 6 områdene som er prioriterte er: Drammen (Drammen kommune) Kongsberg (Kongsberg kommune) Lierstranda (Lier kommune) Mjøndalen (Nedre Eiker kommune) Hokksund (Øvre Eiker kommune) Vestfossen (Øvre Eiker kommune) Videre står det i ATP en om mål for befolkning- og arbeidsplassvekst: I konsekvensutredningen til areal- og transportplanen og i arbeidet med KVU for Buskerudbypakke2 har det vært lagt til grunn at 80 prosent av bolig- og arbeidsplassveksten skal skje innenfor de prioriterte utviklingsområdene. 124907-PLAN-RAP-03 Side 14 av 33

3 Areal- og transportplaner for Buskerudbyen 3.2 Kollektivtransport I areal- og transportplanen behandles også strategier og planer for utvikling av kollektivtransporten i Buskerudbyen. Hovedfokuset for utviklingen av transportsystemet er å bygge oppunder strukturen med prioriterte utviklingsområder. Det er en målsettingen i planen at det skal legges til rette minimum to togavganger i timen med tog mellom Drammen og Kongsberg. Strekningen Drammen-Hokksund er prioritert først. Buss er i dag det viktigste kollektive transportmiddel, og står for omtrent 5 prosent av alle reiser i Buskerudbyen. Busslinjenettet har langt større flatedekning enn tog i dette området. Busstilbudet skal videreutvikles med utgangspunkt i eksisterende rutenett og stoppmønster med vekt på høyfrekvente løsninger mellom befolkningsrike områder. Tilbudet forsterkes med økt frekvens på strekninger der det er markedsmessig best potensiale for vekst i antall passasjerer. Det er utarbeidet areal- og transportplan (ATP-plan) for Drammen, Lier, Nedre og Øvre Eiker og Kongsberg. Planen inneholder blant annet prognoser for befolkningsvekst. Befolkningsveksten er hovedsakelig planlagt til byene Kongsberg og Drammen, og tettstedene Vestfossen, Hokksund og Mjøndalen. 3.2.1 Kollektivdekning For at ansatte, pasienter og besøkende skal bruke kollektivtransport til sykehuset er man avhengig av at kollektivtilbudet har så høy kvalitet at buss og tog fremstår som et godt alternativ til bilen. Med høy kvalitet menes reisetid, byttepunkter og gangavstand til og fra holdeplass, samt høy frekvens på avganger i arbeidstiden på et sykehus (med vaktskifte morgen og kveld). Vi har vurdert kvaliteten på dagens kollektivdekning ved de ulike lokaliseringsalternativene utfra følgende kriterier: Frekvens på eksisterende tilbud både mot Kongsberg og mot Drammen/Oslo Gangavstand fra kollektivtrase til tomt Frekvens på kollektivtilbudet er viktig fordi det gir fleksibilitet til de reisende. Siden omfanget av virksomheten på sykehuset i Kongsberg skal reduseres, vil en andel av de ansatte ved Kongsberg sykehus pendle fra Kongsberg til lokaliteten for det nye sykehuset. Avstanden mellom nytt sykehus og kollektivtraseer viktig fordi lang gangavstand vil føre til at kollektivtrafikken kommer relativt dårligere ut sammenlignet med bil. Figur 7 illustrerer dette. Høy avgangsfrekvens sammen med kort gangavstand til holdeplass gir høy kollektivandel. Man regner gangavstand over 1,5 km som svært dårlig kollektivdekning, sammen med en avgangsfrekvens på under en avgang per time. 124907-PLAN-RAP-03 Side 15 av 33

3 Areal- og transportplaner for Buskerudbyen Figur 7: Klassifisering av kollektivtilbudet basert på antall avganger og avstand til holdeplass. Utarbeidet på bakgrunn av RVU (TØI, 2011) Figur 8: Hovedstrekninger i kollektivsystemet i Buskerudbyen (KVU, Statens vegvesen 2013) 124907-PLAN-RAP-03 Side 16 av 33

4 Tilgjengelighetsanalyse 4 Tilgjengelighetsanalyse 4.1 Innledning Tilgjengelighet er viktig for dem som bruker sykehuset. I dette kapittelet er det gjort analyser av transportarbeidet for de enkelte reisegruppene; arbeidsreiser, besøkende og pasienter til de to forslåtte sykehuslokasjonene. Tilgjengelighet er også viktig for en rekke andre funksjoner, som varelevering, ambulanse og lignende. Trafikkarbeidet gir konsekvenser for miljøet. 4.2 Metode og data For beregning av reisekostnad er GIS-programmet ESRI ArcGIS med applikasjonen Network Analyst benyttet. Den norske tilpasningen ATP-modellen er også benyttet til deler av beregningene. Spesifikke reisekostnader er hentet fra Statens vegvesen metodikk (Statens vegvesen, 2006). Beregningene tar for seg og skiller på arbeidsreisende, pasienter og besøkende. Arbeidstakere, pasienter og besøkende forutsettes bosatt som i dag. For kartlegging av arbeidsreiser og reisemiddelfordeling er Asplan Viaks reisevaneundersøkelse for Drammen sykehus fra 2004 benyttet; «KU flytting Gullaug». For arbeidsreisende er ansattes bosted aggregert til grunnkretsnivå. Disse data er mottatt fra SSB med tillatelse fra NAV. For Ytterkollen har vi lagt inn nye veilenke både til E134 og Øvre Eiker vei i modellen. Transportberegningene som utføres tar ikke hensyn til avviklingsproblemer mht. kø i rush. Det er i dag ingen operativ trafikkmodell for inntaksområdet som håndterer dette godt. 4.3 Kostnader De ulike sykehuslokaliseringene er beregnet å gi ulikt transportarbeid. Statens vegvesen benytter i sine prosjekter en standard metodikk der transportarbeidet verdsettes. For å synliggjøre forskjellene i lokalisering i kroner har vi benyttet samme metodikk (Statens vegvesens håndbok 140; Konsekvensanalyser). Det er i denne sammenheng gjort en forenkling og sagt at alle reiser skjer med bil. I dag er andelen rundt 90 %. Reisekostnaden er sammensatt av tidskostnader for de reisende og driftskostnader for bilen. Det er ikke tatt hensyn til ev. bompenger. Tidskostnadene er differensiert for reiser til og fra arbeid (57 kr/t), besøksreiser (53 kr/t for reiser under 100 km og 131 kr/t for lengre reiser, antatt 80 % korte reiser) og pasientreiser (antatt betalingsvillighet som for reiser i arbeid her, dvs. 198 kr/t for reiser under og 263 kr/t for reiser over 100 km, antatt 80 % korte reiser). Driftskostnaden for bil har en samfunnsøkonomisk kostnad på 1,3 kr/km. I tillegg fører transportvirksomheten til ulykker og klimagassutslipp. Ulykkesfrekvensen er antatt til 0,20 personskadeulykker pr. mill. kjøretøykm. Kostnaden ved en personskadeulykke er satt til 3,56 mill. kr. Det er tatt utgangspunkt i at er kjøretøy slipper ut 200 g CO2/km. Kostnaden er satt til 210 kr/tonn. 124907-PLAN-RAP-03 Side 17 av 33

4 Tilgjengelighetsanalyse Alle prisene over er angitt i 2005-kr. Vi har justert med konsumprisindeksen til 2013-nivå, det vil si multiplisert alle kostnadstall ovenfor med en faktor på 1,16. Til slutt summeres alle disse kostnadene og det beregnes nåverdien over 40 år med en rente på 4 %. 4.4 Trafikkgrunnlag og reisehyppighet 4.4.1 Arbeidsreisende Arbeidsreiser utgjør størst andel av daglige reiser til et sykehus. Det er om lag 7 500 ansatte i VVHF hvorav de fleste har daglige reiser til arbeidsplassen. Det er imidlertid ikke alle ansatte samlokaliseringen vil ha betydning for, da Bærum og Ringerike vil fortsette som lokalsykehus, og for psykiatrien vurderes det flere alternative løsninger. For psykiatri har vi har valgt kun å beregne endringer for Blakstad og Lier, i tillegg til det som tilhører Drammen sykehus, da disse i dag er de største enhetene som skal flyttes i denne sektoren. Følgende enheter i VVHF er beregnet arbeidsreise for: Tabell 1: Tabeller under viser hvilke enheter som er medtatt i beregningen for arbeidsreiser. I praksis er det flere enheter som vil flyttes i sammenslåingen. Medtatte enheter er de største av dem som er vurdert flyttet. Dataene er fra NAV via SSB. NAV forvalter bedriftsregisteret i Norge. Dette registeret inneholder data for hvor de ansatte i de enkelte bedrifter er bosatt. Det er strenge regler og vilkår for bruk av slike data. Data over ansattes bopel på grunnkretsnivå kan derimot benyttes, da disse ikke kan knyttes til enkeltpersoner. Og det er disse dataene som benyttes videre for arbeidsreisende. Blakstad psykiatri BEDR 974706156 VESTRE VIKEN HF PSYKIATRISK AVDELING BLAKSTAD DØGNAVDELING BLAKSTAD BEDR 974706199 VESTRE VIKEN HF BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK AVD DØGNSEKSJON ÅSTERUD BEDR 988349372 VESTRE VIKEN HF PSYKIATRISK AVDELING BLAKSTAD BLAKSTAD SYKEHUS - ADMINISTRASJON Sum ansatte 461 Drammen somatikk BEDR 894215992 VESTRE VIKEN HF ADMINISTRASJON OG STØTTEFUNKSJONER BEDR 971922974 VESTRE VIKEN HF KIOSK - DRAMMEN SYKEHUS BEDR 974631326 VESTRE VIKEN HF DRAMMEN SYKEHUS - SOMATIKK BEDR 988744565 VESTRE VIKEN HF AMBULANSE DISTRIKT 1 DRAMMEN BEDR 988744816 VESTRE VIKEN HF DRAMMEN SYKEHUS - ADMINISTRASJON Sum ansatte 2614 Drammen psykiatri BEDR 874631302 VESTRE VIKEN HF BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK AVD DRAMMEN BUP BEDR 974727196 VESTRE VIKEN HF BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK AVD SEKSJON FOR AVGIFTNING, DRAMMEN BEDR 974606305 VESTRE VIKEN HF HABILITERINGSSENTERET DRAMMEN BEDR 974631342 VESTRE VIKEN HF BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK AVD DRAMMEN BUP - UNGDOMSSEKSJONEN BEDR 987414677 VESTRE VIKEN HF BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK AVD DRAMMEN BUP NEVROPSYK SEKSJ OG AFE BEDR 974606240 VESTRE VIKEN HF PSYKIATRISK AVDELING LIER REG. SENTER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE Sum ansatte 269 Kongsberg somatikk BEDR 974631385 VESTRE VIKEN HF KONGSBERG SYKEHUS - SOMATIKK BEDR 988746452 VESTRE VIKEN HF KONGSBERG SYKEHUS - ADMINISTRASJON Sum ansatte 451 Lier psykiatri BEDR 974631318 VESTRE VIKEN HF PSYKIATRISK AVDELING LIER DØGNAVDELING LIER BEDR 974606291 VESTRE VIKEN HF BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK AVD DØGNSEKSJON FROGNERLIA Sum ansatte 361 124907-PLAN-RAP-03 Side 18 av 33

4 Tilgjengelighetsanalyse Totalt utgjør disse enhetene om lag 3 800 arbeidsreiser, men ikke alle av dem har daglige reiser til jobb. Turnusordninger, vakt og skift er sett bort fra i beregningene. I analysene har vi beregnet at alle har daglige reiser til og fra jobb, 230 dager i løpet av et år. Tall for ansatte per enhet varierer også noe avhengig av kilde. I analysene er det tallene fra NAV som er benyttet. I registrene til NAV er det i enkelte tilfeller registrert ansatte som er bosatt i grunnkretser som er så langt unna at det ikke kan være snakk dagpendling. Dette kan være ansatte som har registrert bostedsadresse i Nord-Norge og i Midt-Norge. Disse tilfeller er utelatt fra analysen. For somatikk forutsetter vi at alle som i dag jobber på Drammen sykehus vil fortsette å jobbe på det nye Vestre Viken-sykehuset. Det er derimot ikke like sikkert at alle som i dag jobber på Kongsberg sykehus vil gjøre det samme. Avstanden fra Kongsberg sykehus til Drammen sykehus er om lag 40 minutter med bil. Samtidig vet vi at flere som i dag jobber i Kongsberg, bor i Drammen. Per i dag vet vi heller ikke hvor stor del av Kongsberg sykehus som vil bestå etter sammenslåingen, og dermed hvor mange som vil ha sitt arbeid der etter sammenslåingen. I våre beregninger har vi regnet med at 50 % av dagens ansatte på Kongsberg sykehus blir med til det nye sykehuset etter sammenslåingen. For dem som jobber med psykiatri er det ulike alternativ til ny arbeidsreise. Dette avhenger av hvilken enhet man tilhører. Alternativene er som følger: For alternativ 2A skal all psykiatri til nytt sykehus. Alternativ 2B er lik 2A, men psykose og sikkerhet legges til Blakstad Alternativ 2C er lik 2A, men psykose og sikkerhet legges til Bærum Alternativ 2D er lik 2A, men alderspsykiatrien legges til Bærum De enkelte enheter må derfor deles opp ytterligere avhengig av behandling. Vi har mottatt denne fordelingen fra VVHF. Da antallet ansatte varierer i VVHF sine lister og NAV sine lister, er det den prosentvise fordelingen som benyttes. Eksempelvis blir det da slik at dersom X % jobber med alderspsykiatri ved Lier sykehus, blir det X % andel av den totale reisekostnaden som vil inngå i beregningene. Dette fordi vi ikke vet hvor den enkelte ansatte som jobber med alderspsykiatri er bosatt. Vi vet bare hvor dem som jobber med psykiatri i Lier er bosatt. Ved å koble grunnkretsdata med kartdata får vi en oversikt over hvor de som jobber i en bedrift lokalisert i grunnkrets er bosatt. 124907-PLAN-RAP-03 Side 19 av 33

4 Tilgjengelighetsanalyse Figur 9: Arbeidsreisende til Drammen sykehus ved somatiske og administrative enheter. Illustrasjonen viser ett punkt per grunnkrets ansatte er bosatt i, vektet på antall mennesker i hver grunnkrets. Av personvernhensyn vises punktsymbolene med intervall for hver femte person. Vi ser at for Drammen sykehus er de fleste ansatte bosatt i omkringliggende områder til Drammen sentrum, og sprer seg gradvis langs transportårene ut fra sentrum. Det er også flere ansatte i områdene mot Oslo Figur 10: Ansatte ved Drammen sykehus psykiatriske avdelinger 124907-PLAN-RAP-03 Side 20 av 33

4 Tilgjengelighetsanalyse Figur 11: Arbeidsreisende til Kongsberg sykehus. Illustrasjonen viser hvilken grunnkrets ansatte er bosatt i, vektet på antall mennesker i hver grunnkrets. Av personvernhensyn vises punktsymbolene med intervall for hver femte person. Majoriteten av de ansatte ved Kongsberg sykehus er bosatt i Kongsbergsområdet Figur 12: Ansatte ved Lier sykehus er i hovedsak bosatt i nærhet rundt sykehuset eller i Drammen 124907-PLAN-RAP-03 Side 21 av 33

4 Tilgjengelighetsanalyse Figur 13: For ansatte ved Blakstad psykiatriske sykehus er en stor andel registrert med hjemstedsadresse i samme grunnkrets som sykehus Kapitel Error! Reference source not found. tar for seg Asplan Viaks reisevaneundersøkelse for Drammen sykehus fra 2004, «KU flytting Gullaug». Denne viser at om lag 80 % av de ansatte ved Drammen sykehus kjører bil. Denne andelen vil øke dess høyere reisekostnaden(inkl. tidsbruk) er med kollektive transportmidler i forhold til egen bil. 4.4.2 Psykiatri For alternativ 2A skal alle arbeidsreiser til det nye sykehuset. Alternativ 2D innebærer at for ansatte ved Lier skal om lag 15 % til Bærum sykehus, og om lag 17 % fra Blakstad til Bærum sykehus, resten skal til det nye sykehuset. Siden antall ansatte ved psykiatrien er vesentlig færre enn for de somatiske enhetene, vil ikke disse alternativløsningene føre til endringer i rangeringen av tomt når det gjelder reisekostnad. Det er også uvisshet omkring hvor mange av de ansatte som vil følge med pasientene til de nye steder. I våre eksempler er det derfor kun vurdert for alternativ 2A der alle ansatte får ny reisevei til det nye sykehuset. 4.4.3 Reisevaneundersøkelse Asplan Viak gjennomførte en reisevaneundersøkelse for Drammen sykehus i 2004. Undersøkelsen tar blant annet for seg reisemiddelfordelingen for ansatte og pasienter. Reisemiddelfordelingen blant ansatte ved Drammen sykehus var i 2004 som vist i figur 14. For pasientene er reisemiddelfordelingen annerledes avhengig av type behandling (ikke innlagt - poliklinikk, innlagt til dagbehandling eller innlagt til sengebehandling). Eksempelvis er det naturlig nok flere pasienter som ankommer poliklinikken med egen bil enn blant dem som er innlagt og blir liggende flere døgn. Tallene varierer også mellom somatikk og psykiatri. Av de psykiatriske 124907-PLAN-RAP-03 Side 22 av 33

4 Tilgjengelighetsanalyse pasientene er det langt færre som ankommer med egen bil (men de kommer med bil). Forenklet sett ankommer 80 % av de somatiske pasientene og 90 % av de psykiatriske pasientene med bil, slik at den totale reisekostnadsforskjellen blant disse pasientgruppene ikke er så stor. Forskjellen her kan nok også nærmere forklares med dårligere tilgjengelighet med andre transportmidler til for eksempel Lier og Blakstad. 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Taxi/K&R Kollektiv Passasjer Gang/sykkel Egen bil Figur 14: om lag 5 % av ansatte reiser med taxi eller blir kjørt (uten at bilen blir stående på sykehuset), 11 % reiser kollektivt, 11 % er passasjer, 17 % får eller sykler og 56 % ankommer jobben med egen bil. Slår man sammen passasjer og dem som ankommer med egen bil, ser at om lag 3/4 (72 %) ankommer arbeidet i bil. (Asplan Viak, Reisevanundersøkelse "KU flytting Gullaug", 2004) 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Koll/helseb Gang/sykkel Egen bil Taxi/KR/Amb Følge/bil Figur 15: Blant psykiatriske pasienter er andelen ankomster med bil (egen bil, taxi/kr/amb eller som passasjer) noe høyere enn for somatiske pasienter. Ca. 90 % ankom de psykiatriske sykehusene i Drammen med bil i 2004. 124907-PLAN-RAP-03 Side 23 av 33

4 Tilgjengelighetsanalyse 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Koll/helseb Gang/sykkel Egen bil Taxi/KR/Amb Følge/bil Figur 16: Totalt sett ankom om lag 80 % av Drammen sykehus sine pasienter med bil i 2004. I Asplan Viaks reisevaneundersøkelse er det også sett på hvordan besøkende ankommer sykehuset. Figur 17: Om lag 80 % av de besøkende ankommer sykehuset med bil. 4.4.4 Beregningsresultater arbeidsreisende Det er som nevnt sett på de største enhetene som skal flyttes; Drammen, Kongsberg, Lier og Blakstad. Vi antar at alle som i dag jobber ved Drammen sykehus vil fortsette å jobbe på det nye Vestre Vikensykehuset. Videre forutsetter vi at om lag 50 % av dem som jobber ved Kongsberg sykehus vil fortsette å jobbe på det nye sykehuset. For dem som jobber ved psykiatriske avdelinger er det forskjellige alternativer. I alternativ 2A flyttes de fleste enheter til det nye sykehuset i Vestre Viken. For alternativ 2D flyttes deler av psykiatrien til Bærum (jf. kapittel 3.2 om reisehyppighet). 124907-PLAN-RAP-03 Side 24 av 33

4 Tilgjengelighetsanalyse Vi har sett på dagens- og fremtidig situasjon for dem som per i dag jobber ved de ulike enhetene i Vestre Viken. På bakgrunn av bostedsdata for ansatte, kan man beregne avstand/tid de ansatte vil bruke til de alternative nye sykehuslokalitetene. Vi har kartlagt hvor de ansatte ved dagens sykehus i Drammen og Kongsberg er bosatt per i dag, og beregnet ny reisetid til alle de nye lokaliteter (kun Ytterkollen og Brakerøya er nå gjeldende, resterende kan sees bort fra). Figur 18 viser timer arbeidsreiser per år, tur-retur, for de enkelte alternativene. Figur 18: Arbeidsreisende. Timer per år tur-retur totalt for ansatte ved Kongsberg og Drammen. Sundland kommer totalt sett best ut for de arbeidsreisende, utenom dagens situasjon. Ytterkollen kommer dårligst ut, hovedsakelig grunnet andelen ansatte ved dagens Drammen sykehus. For de ansatte ved Kongsberg sykehus er Ytterkollen derfor det beste alternativet, men ikke totalt sett. For dagens arbeidende ved Kongsberg og Drammen sykehus er det samlet sett best å beholde sykehusene der det er i dag, da reisetiden blir minst ved denne lokaliseringen. Over en del år vil dette endres rundt et nytt sykehus, men ikke like mye rundt mindre sentrale lokaliteter. Det vil si, dette er samlet sett for alle dem jobber som ved disse to sykehusene. Kongsberg bidrar ikke så mye fordi det er fem ganger så mange som jobber ved Drammen. Ser vi på reisetid i snitt per ansatt, blir situasjonen en annen. De som blir overflyttet fra Kongsberg til nytt sykehus får en vesentlig lengre vei. 124907-PLAN-RAP-03 Side 25 av 33

4 Tilgjengelighetsanalyse Figur 19: Gjennomsnittlig reisetid en vei per ansatt til jobb ved ulike lokaliteter. 4.4.5 Pasienter Pasientrettighetsloven av 2001 legger til rette for at pasienter fritt kan velge hvilket sykehus de vil behandles på. Hvilket sykehus enhver pasient velger er derfor ikke gitt på forhånd. Ved å registrere behandlinger på de forskjellige sykehus og hvor pasientene kommer fra, vil man kunne analysere trendene i pasientstrømmene. Dette gjelder både interne strømmer i Vestre Viken (egendekning) og eksterne strømmer ut av foretaket. Gjestepasienter fra andre deler av landet tas ikke hensyn til her. Det er et faktum at pasientlekkasjer til Oslo-sykehusene er stor, spesielt for områdene rundt Asker og Bærum. I 2011 var egendekningen 68 %, og i 2012 ble denne beregnet til ca. 72 %. Målet for Vestre Viken HF er egendekning på 80 %, alternativt 75 % (Vestre Viken HF, Utviklingsplan Vestre Viken HF, 2012). Med egendekning forstås pasienter fra hele VVHF sitt område som behandles innenfor VVHF, og ikke dekningen internt mellom sykehusene i VVHF. Egendekningsgraden er hentet fra Helsedirektoratets SAMDATA for 2011. Når egendekningen skal beregnes benyttes DRG-poeng (Diagnose Relaterte Grupper). I stedet for antall opphold, brukes derfor antall DRG-poeng som aktivitetsmål. Men, for beregning av transportarbeid er det antall episoder (sum av antall døgnopphold, dagopphold og poliklinisk opphold) som må legges til grunn. Vi har derfor benyttet antall episoder i 2011, for å kunne tilnærme oss pasienthyppigheten. Gjestepasienter i Vestre Viken HF ble i 2011 beregnet til om lag 6 %. Disse ses bort fra i våre analyser. For å kunne danne et bilde av pasientstrømmene har vi fordelt de pasientreisende mellom: Behandling på lokalt sykehus Behandling på områdesykehus (Drammen) Behandling utenfor Vestre Viken HF i Oslo Behandling utenfor Vestre Viken HF i resten av landet Pasientenes bosted (avreisested) er fordelt på kommunenivå. Tallene benyttet er fra Vestre Viken HF egne registre. Innbyggerantall er fra SSB. 124907-PLAN-RAP-03 Side 26 av 33

4 Tilgjengelighetsanalyse Tabell 2: Pasientstrømmer Vestre Viken HF. Tabellen viser blant annet antall behandlinger per kommune. Dette er pasienter behandlet både internt i Vestre Viken og utenfor nedslagsfeltet. Videre viser tabellen oversikt over andeler behandlet lokalt, i Drammen og i Oslo. Tabellen viser også at sykeligheten er noe ujevn. Tallene er fra 2012. Behandlingene er basert på antall episoder, og ikke DRG-poeng. (Statistisk sentralbyrå, 2013) (Vestre Viken HF, Interndokument, 2013) Kommune Opptaksomrade Innbyggere, SSB 2012 Ant behandlinger av kommunens innbyggere Pasient hyppighet Behandlet i Oslo Behandlet i resten av Norge Behandlet lokalt Behandlet Drammen Behandlet annet sykehus i VVHF, men ikke Drammen Asker Baerum 56 447 43 703 0,8 9,6 % 3,3 % 70,5 % 16,2 % 0,4 % Bærum Baerum 114 489 84 934 0,7 7,3 % 2,8 % 77,7 % 11,9 % 0,3 % Drammen Drammen 64 597 73 558 1,1 4,2 % 2,1 % 91,3 % 91,3 % 2,4 % Hurum Drammen 9 185 9 285 1,0 11,9 % 4,4 % 79,9 % 79,9 % 3,8 % Lier Drammen 24 177 25 592 1,1 7,5 % 3,0 % 85,1 % 85,1 % 4,4 % Nedre Eiker Drammen 23 262 26 922 1,2 5,8 % 2,0 % 87,5 % 87,5 % 4,8 % Røyken Drammen 19 594 18 884 1,0 10,1 % 3,4 % 79,6 % 79,6 % 6,8 % Sande Drammen 8 680 9 695 1,1 8,4 % 12,3 % 77,0 % 77,0 % 2,2 % Svelvik Drammen 6 581 7 295 1,1 8,8 % 8,6 % 79,8 % 79,8 % 2,8 % Flesberg Kongsberg 2 638 2 999 1,1 10,2 % 3,6 % 51,9 % 33,8 % 0,4 % Kongsberg Kongsberg 25 479 28 514 1,1 5,9 % 4,0 % 58,9 % 30,9 % 0,3 % Nore og Uvdal Kongsberg 2 540 2 426 1,0 10,5 % 4,7 % 46,5 % 35,4 % 2,8 % Rollag Kongsberg 1 383 1 286 0,9 9,9 % 2,6 % 55,4 % 31,6 % 0,5 % Sigdal Kongsberg 3 535 4 332 1,2 9,0 % 2,1 % 29,6 % 45,5 % 13,8 % Øvre Eiker Kongsberg 17 421 20 057 1,2 6,5 % 2,7 % 33,0 % 56,9 % 0,9 % Flå Ringerike 1 034 967 0,9 9,4 % 4,0 % 63,7 % 21,3 % 1,6 % Gol Ringerike 4 581 4 634 1,0 10,7 % 4,5 % 63,3 % 20,6 % 1,0 % Hemsedal Ringerike 2 228 1 954 0,9 13,2 % 8,8 % 54,5 % 22,5 % 1,1 % Hol Ringerike 4 457 4 108 0,9 11,3 % 6,5 % 60,7 % 19,6 % 1,9 % Hole Ringerike 6 322 7 144 1,1 10,0 % 2,9 % 67,7 % 16,3 % 3,1 % Jevnaker Ringerike 6 483 7 391 1,1 11,3 % 9,3 % 68,9 % 9,2 % 1,3 % Krødsherad Ringerike 2 186 2 301 1,1 13,5 % 2,0 % 57,2 % 25,7 % 1,5 % Modum Ringerike 13 116 14 432 1,1 7,7 % 2,6 % 40,5 % 44,9 % 4,3 % Nes Ringerike 3 452 3 644 1,1 10,8 % 2,7 % 57,6 % 25,6 % 3,3 % Ringerike Ringerike 29 236 35 616 1,2 6,0 % 2,1 % 74,2 % 16,2 % 1,5 % Ål Ringerike 4 741 4 396 0,9 10,2 % 3,5 % 66,7 % 18,5 % 0,9 % Pasienter behandlet lokalt Figur 20: Andelen behandlet lokalt er lavere for nedslagsfeltet til Kongsberg sykehus enn for resterende tre sykehus. Det er raskere til Drammen enn til Kongsberg fra Sigdal og Øvre Eiker. Modum har også en stor andel som reiser til Drammen. Dette kan også skyldes at tjenestetilbudet er større i Drammen enn på Kongsberg. Drammen har den høyeste andelen som behandles lokalt. 124907-PLAN-RAP-03 Side 27 av 33

4 Tilgjengelighetsanalyse For ytterligere statistikk om pasientstrømmene i nedslagsfeltet, henvises til hovedrapporten for tomteanalysen. Figur 17 og tabell 2 viser pasientstrømmene for Vestre Viken HF. Vi ser at det er visse forskjeller på hvilket sykehus pasientene lar seg behandle. Dette kan ha flere årsaker. Avstand til sykehus er en faktor. Behandlingstype og tilbud er en annen. Følelsesmessig tilhørighet kan trolig være en tredje årsak. Det kanskje viktigste denne undersøkelsen viser er: Områdene nær lokalsykehusene Drammen, Kongsberg og Ringerike kommune har en lavere prosentvis andel som behandles i Oslo enn for resten nedslagsfeltet til Vestre Viken. «Utkantkommunene», spesielt Svelvik, Sande, Jevnaker og Hemsedal har markant større andel behandlet utenfor Vestre Viken, fordi annet områdesykehus er nærmere. Andelen pasienter behandlet ved Drammen sykehus er større for kommunene tilhørende Kongsberg sykehus enn for kommunene tilhørende Ringerike sykehus, trolig på grunn av tettere kommunikasjonslinjer fra Ringerike til Oslo. I videre analyser legger vi disse tallene til grunn for pasientstrømmer til nye sykehus. Kapittel 4.3 tar for seg reisekostnader for pasienter til nye lokaliteter. Gjestepasienter fra andre deler av landet er ikke inkludert i analysene. Disse pasientene utgjorde 6 % i 2011. Årsaken til at gjestepasientene ikke er tatt med er at disse neppe er av betydning for lokaliseringen i VVHF. Modellen og nettverket vil også bli unødvendig omfattende. Et tredje moment er at reisemiddel for disse pasientene må antas å være uklart. Vi ser blant annet at gjestepasienter er hyppigere behandlet i feriesesongene enn ellers i året. At ferierende med akutte behandlingsbehov lar seg behandle der de ferierer er sannsynlig. 4.4.6 Beregningsresultater pasientreisende Pasientene er Vestre Vikens befolkning, og fra tidligere kartlegging vet vi hvilket sykehus de i dag reiser til for å la seg behandle. I tillegg vet vi hvor ofte pasientene i de ulike kommuner er syke og lar seg behandle. Vi har likevel valgt å sette lik sykdomshyppighet for hele nedslagsfeltet, og beregnet ett sykehusbesøk per år. For besøkende har vi benyttet pasientenes liggedøgn som indikator på hvor mange besøk som foretas. Vi har beregnet et besøk per liggedøgn per pasient. Bosettingsmønsteret er forutsatt opprettholdt, selv om man trolig vil få en sentralisering. Analyserer man så disse faktorene basert på ansattbosted, befolkningsmønster og dagens veinett får vi oversikt over transportarbeidet for hver lokalitet. Senere i rapporten ser vi mer inngående på pasientstrømmene i Vestre Viken. På bakgrunn av tidligere beregninger vet vi hvor mange fra de enkelte kommunene som lar seg behandle ved de ulike sykehusene. Utfra dette kan vi se på hvor mange fra de enkelte kommunene som lar seg behandle ved Drammen sykehus hvert år. Dette vil variere fra kommune til kommune, avhengig av avstand til sykehuset. Eksempelvis drar pasienter fra Asker og Bærum sjeldnere til Drammen enn til Bærum sykehus. Dette er ivaretatt i analysen. Undersøkelsene tidligere viser at behandlingshyppigheten varierer noe fra kommune til kommune i nedslagsfeltet. Dette kan ha flere årsaker. Uten å ha sett på den kommunevise aldersfordelingen antar vi at befolkningens alderssammensetning kan være den største årsaken til disse forskjellene. Fordelingen på menn og kvinner kan også være medvirkende. Avstand til sykehus er en trolig tredje faktor. På grunn av stor usikkerhet, er det valgt å se bort fra disse forskjellene i videre analyse. Hvorvidt det foreligger en tydelig korrelasjon er ikke nærmere undersøkt. 124907-PLAN-RAP-03 Side 28 av 33

4 Tilgjengelighetsanalyse I analysen av pasientstrømmer er kommunevise data for pasienter koblet med SSB befolkningsdata. Vi vet altså i hvilken grunnkrets folk bor og til hvilket sykehus de reiser. For kommunen som tilhører Kongsberg sykehus, vil de som per i dag reiser til Kongsberg sykehus eller dagens sykehus i Drammen, i fremtiden reise til nytt Vestre Viken sykehus. For de resterende kommunene i Vestre Viken vil dagens pasientfordeling benyttes. Det vil si at det er andelen pasienter i hver kommune som i dag drar til Drammen sykehus som inkluderes i analysen. Det er samtidig rimelig å anta at funksjonene og spesialiseringen på det nye Vestre Viken sykehuset vil bli så mye bedre enn det er i dag at andelen pasienter som drar til Vestre Viken-sykehuset vil øke i fremtiden. Denne eventuelle dekningen av behov vil uansett være lik for alle kommuner i nedslagsfeltet til Vestre Viken, slik at den prosentvise forskjellen ikke vil være forskjellig. Andelen som behandles utenfor Vestre Viken i dag, enten i Oslo eller i resten av landet, beholdes som i dag, og inkluderes ikke i analysen. Tabell 3: Viser prosentvis andel pasienter som vil reise til Vestre Viken sykehuset. Disse tallene benyttes videre i analyse for reisekostnad. Eksempelvis vil vi i analysen beregne at 16,2 % av pasientene i Asker kommune vil dra til det nye sykehuset. Videre forutsetter vi at denne prosentvise reiseandelen er jevnt fordelt i kommunen. For kommunene som i dag behandles lokalt i Kongsberg, vil som nevnt alle pasienter dra til Vestre Viken sykehuset. Hvilke andeler prosenter som er beregnet i analysen er markert med rødt. For pasienter tilhørende Drammen lokalsykehus i dag er tallet for behandling lokalt og ved Drammen sykehus det samme. Sykehus Kommune Behandlet i Oslo Behandlet i resten av Norge Behandlet lokalt Behandlet Drammen Behandlet annet sykehus i VVHF, men ikke Drammen Andel_til_nytt_ sykehus Baerum Asker 9,6 % 3,3 % 70,5 % 16,2 % 0,4 % 16,2 % Baerum Bærum 7,3 % 2,8 % 77,7 % 11,9 % 0,3 % 11,9 % Drammen Drammen 4,2 % 2,1 % 91,3 % 91,3 % 2,4 % 91,3 % Drammen Hurum 11,9 % 4,4 % 79,9 % 79,9 % 3,8 % 79,9 % Drammen Lier 7,5 % 3,0 % 85,1 % 85,1 % 4,4 % 85,1 % Drammen Nedre Eiker 5,8 % 2,0 % 87,5 % 87,5 % 4,8 % 87,5 % Drammen Røyken 10,1 % 3,4 % 79,6 % 79,6 % 6,8 % 79,6 % Drammen Sande 8,4 % 12,3 % 77,0 % 77,0 % 2,2 % 77,0 % Drammen Svelvik 8,8 % 8,6 % 79,8 % 79,8 % 2,8 % 79,8 % Kongsberg Flesberg 10,2 % 3,6 % 51,9 % 33,8 % 0,4 % 85,7 % Kongsberg Kongsberg 5,9 % 4,0 % 58,9 % 30,9 % 0,3 % 89,8 % Kongsberg Nore og Uvdal 10,5 % 4,7 % 46,5 % 35,4 % 2,8 % 81,9 % Kongsberg Rollag 9,9 % 2,6 % 55,4 % 31,6 % 0,5 % 87,0 % Kongsberg Sigdal 9,0 % 2,1 % 29,6 % 45,5 % 13,8 % 75,1 % Kongsberg Øvre Eiker 6,5 % 2,7 % 33,0 % 56,9 % 0,9 % 89,9 % Ringerike Flå 9,4 % 4,0 % 63,7 % 21,3 % 1,6 % 21,3 % Ringerike Gol 10,7 % 4,5 % 63,3 % 20,6 % 1,0 % 20,6 % Ringerike Hemsedal 13,2 % 8,8 % 54,5 % 22,5 % 1,1 % 22,5 % Ringerike Hol 11,3 % 6,5 % 60,7 % 19,6 % 1,9 % 19,6 % Ringerike Hole 10,0 % 2,9 % 67,7 % 16,3 % 3,1 % 16,3 % Ringerike Jevnaker 11,3 % 9,3 % 68,9 % 9,2 % 1,3 % 9,2 % Ringerike Krødsherad 13,5 % 2,0 % 57,2 % 25,7 % 1,5 % 25,7 % Ringerike Modum 7,7 % 2,6 % 40,5 % 44,9 % 4,3 % 44,9 % Ringerike Nes 10,8 % 2,7 % 57,6 % 25,6 % 3,3 % 25,6 % Ringerike Ringerike 6,0 % 2,1 % 74,2 % 16,2 % 1,5 % 16,2 % Ringerike Ål 10,2 % 3,5 % 66,7 % 18,5 % 0,9 % 18,5 % 124907-PLAN-RAP-03 Side 29 av 33