Bosetting av flyktninger - og hvordan planlegge en boligkarriere Slik gjør vi det i Drammen!
Mål 2013-2016 Vedtak: Årlig bosetting av inntil 130 flyktninger Mål: Flere av kommunens innbyggere er i arbeid Flere av kommunens innbyggere tar ansvar for egen økonomi, egen helse og eget liv Alle skal bo trygt og godt Resultatmål: Andelen innvandrere og flyktninger som går over i arbeid eller utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram skal være høyere enn 70 % ( resultat: 53 % i 2011) Flere en 50 % av enslige mindreårige flyktninger fullfører og består videregående skole Botiden i bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger skal være kortere enn 11 måneder gjennom raskere etablering i egen bolig
Utvikling - bosetting 160 140 134 120 118 124 100 100 100 90 80 75 75 70 77 vedtak bosatte familiegjenforening 60 44 40 20 29 15 22 0 2008 2009 2010 2011 2012 3
Boligsosialt utviklingsprogram Boligsosial handlingsplan Etablering av Boligtjenesten med ansvarlig leder Boligløft store investeringer Leie til eie Startlån og boligtilskudd
Boligsosialt arbeid hvem handler det om? Vanskeligstilte på boligmarkedet Personer som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd.
BOLIGER EN PREMISS FOR MOTTAK EM EKA 35 i egen, leid bolig 3 bofellesskap (14 pl) 5 fosterhjem 6 ÅV oppfølgings team 23 ÅV i bofellesk. 1 ÅV oppf. fosterhjem 2012: 113 bosatt i kommunal utleiebolig 6 bosatt i privat leiet bolig 9 ÅV prog. Rådgivere 1 bosettingsansvarlig 1 psykiatrisk sykepleier
Viktige tiltak for god bosetting slik de unge enslige mindreårige ser det Kilde: Barnas egen erfaringer fra bo- og omsorgstiltak for enslige mindreårige flyktninger i Drammen kommune, en evaluering av perioden 2002 2012
Kommunale utleieboliger et virkemiddel og ikke et mål 1125 kommunale utleieboliger (1.1.13) 3/4 av boligene ( ca 800) er ordinære utleieboliger Leiekontrakt på 27 måneder for flyktninger
Investeringsløft (2011 2012) Stor omsetning ( 2011-2012)
Boligtjenesten ansvar og samarbeid
Boligkarriereplan For: Født: Økonomisk kartlegging: Hva er dagens økonomiske situasjon: Inntekt: Gjeld: Utgifter: (vanlige utgifter er; husleie, strøm, forsikring, mat, transport, telefon/internett, klær og fritid) Fremtidig økonomi: Hvordan ser økonomien ut de nærmeste tre årene? Inntekt: (arbeid, avklaring i forhold til trygdeytelser/pensjon) Gjeld: (Hvordan legge en plan for å bli kvitt gjeld?) Sparing: Utgifter: Boligbehov og boligdrøm Størrelse: (Flere/færre familiemedlemmer som skal bo i boligen?) Beliggenhet: Eie-potensiale Ordinært banklån? Startlån? Kombinasjon? Ikke eie-potensiale nå Leiemarkedet Depositum? Sparing?
Leie eller eie? Introduksjonsstønad kan være inntektsgrunnlaget i søknad om Startlån Muligheten til å kjøpe den kommunale utleieboligen som leies ( til takst) Forutsibare boligutgifter Skreddersøm: fast rente, avdragsfri periode, Boligtilskudd
Utfordringer Inntektsnivå Å kvalifisere for et stort nok lån til en stor nok bolig gitt husstandens plassbehov Å mestre markedssystemet for kjøp og salg av bolig Religiøse/kulturelle barrierer ikke alle muslimer ønsker å ta opp lån selv om de kan
Samarbeid eller statlig styring av bosettingen? -Hvordan foregår samarbeidet om bosetting? Kommunen har faste samarbeidsmøter med IMDi og kvartalsvis utsøking ( kategorier og ikke personlig kartlegging) Skriftelige henvendelser og skriftlig tilbakemelding på hvem kommunen bosetter og hvorfor kommunen ikke bosetter andre på lista. -Svakheter ved måten det fungerer i dag? Manglende personnummer den største flaskehalsen Staten sitter med all informasjon om personene og kommunene har liten påvirkning på informasjonstilgang. Kommunen opplever at det er mangel på oppfølging i mottak i forhold til personer -Forslag til forbedringer? Bedre systemer - person nummer Bedre tilgang til informasjon om enkelte som bosettes (behov for særskilte tjenester i kommunen?) Dette vil bidra til at kommunene er bedre forberedt på god bosetting. IMDi og UDI bør være enige om hvordan mottakene jobber når enkelte er i mottak ; oppfølgingsarbeidet bør struktureres bedre, målsettes tydeligere og styrkes i forhold til dagens praksis