Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15
Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og skoleledere
Kollektiv kompetanseutvikling bør knyttes til forskningsbasert kunnskap og data om skolen Forskningsbasert kunnskap Sterk skole Svak Data om egen Sterk Svak
Forskningsbasert kunnskap og data om skolen Forskningsbasert kunnskap Sterk Ideelt for forbedringsarbeid Svak Data om egen skole Sterk Svak
Bruk av data om undervisningen og elevenes læringsutbytte
Kartlegging og bruk av data om egen skole I skolen har vi bruk for en velfundert dokumentasjon som grunnlag for pedagogiske innsatser. Alt annet vil være som å famle seg fram i blinde (Helmke, 2013, s.13)
Kartlegging og bruk av data om skolen Mål har sjelden noen verdi om vi ikke vurderer resultatene av innsatsene som skal realisere målene. Det er to grunnleggende forhold som bør kartlegges og måles: Resultater tilknyttet elevene sin læring, utvikling og trivsel i skolen. Har elevene de resultater vi ønsker? Undervisning, læringsmiljøet og andre pedagogiske aktiviteter; gjennomføres praksis i samsvar med det vi har planlagt?
Analyse av data Data om skolen må forstås og analyseres grundig av lærere og skoleledere. Dette innebærer at profesjonene må utvikle dataliteracy (Bernhardt, 2013). Data i dag bør være ny praksis i morgen Data gjøres tilgjengelig for skoleledere, lærere, elever og foreldre Data analyseres og ny og forbedret praksis iverksettes på bakgrunn av tilgjengelige data. Analyse av data og tiltaksutvikling gjøres et kollektivt samarbeid mellom lærere.
Framgang i læring i skoler, klasser og hos elever God prestasjon Lav framgang God prestasjon God framgang Prestasjon Lav prestasjon Lav framgang Lav prestasjon God framgang 0,4 sta. Framgang i læring
Datainformerte samtaler (Earl & Timperley, 2009) Relasjoner basert på respekt og utfordringer Bruk av relevante data En undersøkende innstilling
Forskningsinformerte lærere
Forskningsbasert kunnskap om undervisning og læring Forskningsbasert kunnskap relatert til evidens er spørsmål om hva som virker, forstått som hvilke resultater har vi av ulike innsatser og tiltak. Dette er spørsmål det må være vesentlig å stille i pedagogisk praksis der en søker å påvirke barn og unge sin kompetanse. Ut fra et empirisk forskningsmessig ståsted er det i dag godt dokumentert at noen tilnærminger til og strategier i undervisning gir bedre læringsresultater enn andre. Denne type forskning som i dag eksisterer i et stort omfang, bør gi føringer for hvordan læreren skal arbeide.
Ingen direkte overføring av forskningsbasert kunnskap til praksis, men en oversettelse Det er behov for en oversettelse eller kobling av forskningsbasert forskning til pedagogisk praksis. Dette kan gjøres gjennom en interaktiv modell der forskningsbasert kunnskap møter læreres erfaringer og praksis og også forskere møter skoleledere, lærere og pedagoger. Hensikten er å gjøre undervisningen forskningsinformert og bidra til at lærere og skoleledere er metodeansvarlige. Denne drøfting av forskningsbasert kunnskap opp mot egen praksis gjøres kollektivt i profesjonelle læringsfellesskap. Pedagogisk skjønn, intuisjon, metodefrihet og autonome profesjonelle alene, er ingen garanti for gode resultater. Det er mer uttrykk for relativisme, der alt er like bra.
Argumenter mot forskningsbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap kan ikke overføres til vår skole og kontekst. Funnene i de store internasjonale metastudiene stemmer skandinavisk pedagogisk forskning (Laursen, 2015). Det vil si at mye internasjonal forskningsbasert kunnskap kan fortolkes og anvendes. Anvendelse av forskningsbasert kunnskap fører til instrumentalisme og lite reflekterte og autonome lærere. Det er motsatt; forskningsbasert kunnskap er en forutsetning for refleksjon og autonomi.
En ideologisk og/eller erfaringsbasert pedagogisk praksis En forskningsinformert pedagogisk praksis Overordnet forankring Lærerens autonomi Lærerens kunnskapsgrunnlag Ledelse og styringsprinsipper Politikk Undervisningen er forankret i ideologier eller ideer og læreres/lederes egne erfaringer Metodefrihet knyttet til å velge det en selv har tro på Subjektivt skjønn knyttet til verdier, oppfatninger og erfaringer Transformativ ledelse med fokus på prosesser og involvering av lærere Nær kobling mellom politisk ideologi og pedagogisk praksis Undervisningen forankret i forskning om hva som har effekt på elevenes læring En kunnskapsramme for valg av metoder og strategier, metodeansvarlige profesjoner Forskningsbasert kunnskap og oversettelse/kobling av dette til praksis Læringsorientert ledelse med fokus på mål og resultatoppfølging En viss avstand mellom politikkutforming og pedagogisk praksis
Forskningsinformerte og dataorienterte profesjoner vil bevege seg fra: jeg synes og vi pleier til: jeg vet og det virker Dette vil være viktige bidrag til å øke respekten for og autoriteten til lærere og pedagoger.
Profesjonelle læringsfellesskap og kollektiv kompetanseutvikling
Utfordring Skolen som system kan sammenlignes med et fotballkamp der du selv kan velge hvilke lag du vil spille på, hvor målene skal stå, hvilke mål du vil skåre i (Weick, 1996).
Utfordringer i forbedringsarbeid Skolen er sterkt konsensusorientert, og legger ofte for stor vekt på at alle må være med. Ledelsen lar seg ofte lett distrahere og mange ansatte har stor distraksjonskompetanse. Motkrefter som utfordringer med noen elevgrupper (f.eks inkludering), økonomiske rammer, arbeidstidsavtaler og lignende, blir lett overfokusert. Ingen reformer eller strategier er perfekte. Alt endringsarbeid skaper også problemer. Ingen ting har bare plussider.
Utvikling av kollektiv kompetanse og kapasitet Utvikling av kompetanse hos lærere og skoleledere handler om to grunnleggende forhold: 1. Aktivere kompetanse som du eller skolen har, men men som ikke brukes nok. 2. Tilegnelse og anvendelse av ny forskningsbasert kunnskap Den forskningsbaserte kunnskapen skal knyttes til de erfaringer og den kompetanse som finnes blant lærere og skoleledelsen. Observasjon, veiledning og refleksjon sammen med andre omkring egen praksis og opp mot forskningsbasert kunnskap er avgjørende.
Etabler profesjonelle læringsfelleskap Skoler kan ikke bli bedre enn de menneskene som arbeider i og med skolen. Om skoler skal forbedre seg, er det nødvendig med en systematisk og kollektiv innsats i stedet for individuelle tilnærminger basert på de profesjonelles egne behov Hvis elevene skal realisere sitt potensial for læring, må lærerne og pedagogene arbeide systematisk og aktiv sammen for selv å lære. Slik utvikles de ansattes og institusjonens kapasitet og kompetanse. Vektlegg den samarbeidende og kunnskapsinformerte profesjonsutøveren. Handling er det mest avgjørende i kompetanseutvikling og forbedringsarbeid, både for ledere og ansatte.
Richard F. Elmore: I used to think And now i think Jeg pleide å tenke at folks verdier var avgjørende for deres måte å gjøre ting på. Nå tror jeg at folks handlinger er avgjørende for deres verdier.