Ettårs evaluering av digitaliseringen av norske kinoer Klikk for å redigere undertittelstil i malen Oktober 2012
Innhold Bakgrunn og prosessbeskrivelse Oppnåelse av målene bak digitaliseringen Finansiell status på digitaliseringsordningen Effekter og utfordringer for kinoene Effekter og utfordringer for distributørene 2
Bakgrunn for digitaliseringen Landsmøtet i Film & Kino vedtok i 2005 å iverksette forsøk med digitalisering av norske kinoer I behandlingen av St.meld. nr. 22 (2006-2007) Veiviseren for det norske filmløftet, vedtok Stortinget å støtte digitalisering av norsk kinoer. Film & Kino ble gitt ansvar for til å iverksette og koordinere digitaliseringen, og støtte denne økonomisk gjennom Norsk kino- og filmfond. Landsmøtet i Film & Kino vedtok i 2008 å bidra med NOK 100 millioner til digitaliseringen av norske kinoer. Digitaliseringsordningen for norske kinoer ble etablert i 2009. Utrullingsperioden løp fra juli 2010 til juli 2012. Siden de fleste digitale kinoanlegg var på plass allerede sommeren 2011, har de fleste nye digitale kinoanlegg nå fungert i mer enn 12 måneder. I forbindelse med etableringen av selve VPF-ordningen, ble Kulturdepartementet, Film & Kino og de uavhengige distributørene enige om at denne skulle evalueres etter 12 måneders drift. Denne pågår (sommeren/ høsten 2012), i felles regi av Film & Kino og distributørene. Det er for tidlig å se fullt ut hvilke effekter digitaliseringen har hatt. Det vil derfor være behov for videre vurderinger og oppfølginger. 3
Målene for digitaliseringen Overordnede politiske mål Sikre en tvingende nødvendig tilpasning til en global endring Analog film forventes å bli borte i løpet av 2013/14, og de kinoene som da ikke er digitalisert vil mest sannsynlig forsvinne Sikre den desentraliserte norske kinostrukturen Sikre bedre økonomiske vilkår for de små kinoene Sikre ferskere og mer variert innhold til /bruk av de små kinoene ikke svekke kinotilbudet rundt om i landet Spesifikke mål satt av Film & Kino Må innebære fordeler for både større og mindre kinoer Systemet må være enkelt å administrere og måle Systemet må være forutsigbart for distributørene Må understøtte premierer i distriktene Må sikre utbredelse av smale filmer Skal understøtte den naturlige skalafordel som ligger i produksjon av digitale DCPer; ikke gjenskape de ulemper som ligger i analoge kopier Systemet bør kunne revideres etter en stund, dersom det viser seg å ha store utilsiktede negative virkninger 4
Historikk - prosess Vår 2005 Vår 2007 Vår 2008 Høst 2007-vinter 2008 Vår 2008-sommer 2009 Høst 2009 Høst 2009-vinter 2010 Vår 2010 Juli 2010-juli 2012 Forsøk med digitalisering av norske kinoer vedtatt av landsmøtet i Film & Kino St.meld. nr. 22 (2006-2007) Veiviseren for det norske filmløftet Landsmøtet i Film & Kino vedtar å bidra med NOK 100 millioner til digitaliseringen av norske kinoer Vurdering av alternative modeller Forhandlinger med Hollywood-studioene Forhandlinger med uavhengige distributører Anbud for integratorer, banker, osv. Avtaleinngåelser med kinoene; utrullingsplanlegging Utrullingsperiode 5
Nøkkelspørsmål for evalueringen Har ordningen vært til fordel for kinoene? Er kinostrukturen opprettholdt? Har kinoene fortsatt tilgang på nok film? Hvor fornøyde er kinoene? Klarer kinoene å bære kostnadene ved digitaliseringen? Støtter VPF-systemet utbredelse av norsk- og kvalitetsfilm? Støtter VPF-systemet storfilmene til de små kinoene? Får de små kinoene film tidligere som resultat av digitaliseringen? Er det merkbare endringer i visningsmønstre? Har digitaliseringen hatt forventet effekt på kinoenes driftskostnader? Ansees de problemene som evt. har oppstått som store, og hva kan evt. løse dem? Har ordningen vært til fordel for distributørene? Er ordningen generelt rettferdig for distributørene? Er det merkbare endringer i distribusjonsmønstre? Hvilken effekt har digitaliseringen hatt på distributørenes kostnader? Er det noen distributører eller filmtyper som har brukt systemet bedre enn andre? Er VPF regimet optimalt? Virker oppsetningsstøtte som forutsatt? Hvordan ligger man an mht kostnadsdekning? Er totale kostnader som forventet? Er VPF tilstrekkelig til å dekke distributørenes andel av kostnadsbasen? Er det merkbare endringer i distribusjons- og visningsmønstre som påvirker VPF-inntektene/ kostnadsdekningen? Hva er beste estimat pr i dag mht når ordningen kan avsluttes? 6
Innhold Bakgrunn og prosessbeskrivelse Oppnåelse av målene bak digitaliseringen Finansiell status på digitaliseringsordningen Effekter og utfordringer for kinoene Effekter og utfordringer for distributørene 7
Måloppnåelse status: Prosessen har nådd langt mht å oppfylle målene ved digitaliseringen: Nedgangen i antall kinoer ser ut til å være snudd, og det er flere kinoer som planlegger nybygg Det er økt aktivitet ved kinoene, og spesielt betydelig flere forestillinger på de små kinoene Betydelig økt antall premiereoppsettinger ved de små kinoene og sterk besøksvekst hos disse Økt spredning av kvalitetsfilm, og god tilgjengelighet på norske filmer Bedre kundeopplevelse i form av bedre kvalitet på bilde og lyd, 3D og oppgradering av annen infrastruktur Den finansielle planleggingen har truffet meget godt Kostnadene har generelt vært iht budsjett VPF-inntektene ligger litt i overkant av budsjett så langt Lavere rentekostnader og noe høyere VPF-inntekter ift. budsjett vil kunne forkorte ordningen med nesten et halvt år Digitaliseringen har gitt bedre økonomiske vilkår for de små kinoene og besparelser for distributørene De små kinoene har fått premiere på flere filmer Noen mindre kinoer har økt antall kinodager, og flere har sommeråpent Økt besøk, økte billettpriser, og høyere priser på 3D har gitt økte kinoinntekter Driftskostnadene for kinoene har blitt redusert, men fortsatt er det noe å hente mange steder Distributørene har spart på digitaliseringen Ordningen har ført til et noe redusert filmtilbud i distriktene på visse områder Til tross for langt flere premierer, og bred tilgang på blockbustere, smale filmer og norske filmer, har mange av mellomfilmene blitt distribuert i mer begrenset antall 8
Trenden mot nedleggelse av mindre kinoer ser ut til å være snudd Antall kinoer, kinobygg og saler Planlagte nye saler 15 Maks for ordningen 26 2002 2004 2006 2008 2010 2012 5 For første gang på svært mange år kan vi få en økning i antall kinoer Gjennom mange år har det vært et frafall av mindre kinoer Kinoer som har vært ute av drift i flere år har nå meldt seg på banen Flere steder jobbes det også med planer om nye kinoanlegg (totalt 46 nye anlegg planlegges over de neste årene, hvorav 42 kan være med som del av ordningen) Kilde: Rapportserveren, Film & Kino analyse 9
Filmene blir vist på flere kinoer Antall kinoer som viser filmene Spredningen pr film øker Hver film blir i gjennomsnitt vist på flere kinoer Det gjelder både store og små kinoer økningen er om lag den samme for alle Grafen viser at antall kinoer som i gjennomsnitt viser hver film har økt Kilde: Rapportserveren, Film & Kino analyse 10
... og totalt antall forestillinger har økt... Antall forestillinger totalt Fra 2009-10 har antall forestillinger økt 17 % Økning i antall forestillinger fra 2010-11 til 2011-12 pr kinogruppe Alle typer kinoer viser nå flere forestillinger, men økningen er størst ved de små kinoene Kinogr. Besøk Kilde: Rapportserveren, Film & Kino analyse 11
... men generelt færre nye titler Nye titler vist 240 220 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 232 224 219 214 203 I løpet av de siste årene ser det ut til at distributørene har redusert antall nye titler Dette er en utvikling som startet før digitaliseringen Tallene inkluderer kun distributører med landsdekkende distribusjon (titler med lokal distribusjon er ikke medregnet, og øker) Kilde: Rapportserveren, Film & Kino analyse 12
De minste kinoene får flere premierer Andel kinoer som viste de nye filmene i premiereuka 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2007 2008 2009 2010 2011 2012 En av de aller tydeligste og mest umiddelbare effekter av digitaliseringen er reduksjonen i tid fra nasjonal til lokal premiere De små og mellomstore kinoene har hatt størst økning De større kinoene får nesten konsekvent film på premieredagen * Annualisert basert på tall til august 2012 Kilde: Rapportserveren, Film & Kino analyse 13
Flere sommeråpne kinoer Antall kinoer som viste film i juli Det har aldri vært så mange kinoer som har vist film i juli som i år Skyldes en kraftig økning i antall sommeråpne småkinoer Et tegn på at de nå får sommerfilmene så raskt at de kan konkurrere med de store kinoene. Kilde: Rapportserveren, Film & Kino analyse 14
Økt besøk på de små kinoene Total besøksutvikling Millioner For det totale kinobesøket er nok 15-1% filmene som til enhver tid går viktigere enn om de er analoge eller digitale 10 5 0 Besøksutvikling fra 2010-11 til 2011-12 pr kinogruppe For de små kinoene har imidlertid kortere ventetid på de nye filmene ført til en kraftig besøksvekst For de store kinoene betyr digitaliseringen lite besøksmessig At de har en liten nedgang i besøket i denne perioden skyldes generelt lavere kinobesøk. Kinogr. Besøk Kilde: Rapportserveren, Film & Kino analyse 15
Økt besøk på de små kinoene Besøksutvikling pr kinogruppe Millioner Et av de tydeligste resultatene etter digitaliseringen er forskjellen i besøksutvikling mellom store og små kinoer Små kinoer har hatt en kraftig vekst De store kinoene har ikke hatt vesentlig besøkseffekt av digitaliseringen Markedsandeler store, mellomstore og små kinoer 8% 9% 9% 9% 11% 27% 27% 29% Kilde: Rapportserveren, Film & Kino analyse Publikumsveksten ved de små og mellomstore kinoene gjør at de tar en større del av det totale kinomarkedet Lokalt kan enkelte større kinoer ha mistet noe besøk til mindre nabokinoer som nå viser den samme premierefilmen 16
3D-filmer Andelen 3D av besøket Millioner (prosent av totalt besøk) 12% 25% 29% 83 prosent av kinohusene har 97% 88% 75% 71% utstyr for å vise 3D 64 prosent av de aller minste kinoene kan vise 3D-film Andelen 3D av omsetningen NOK millioner (prosent av total omsetning) 16% 96% 84% 28% 33% 72% 67% Så langt i 2012 utgjør 3Dfilmene 29 prosent av besøket og 33 prosent av billettinntektene Høyere billettpriser for 3D forklarer hvorfor 3D utgjør en høyere andel av inntektene enn besøkene * Annualisert basert på tall til august 2012 Kilde: Rapportserveren, Film & Kino analyse 17
Økt spredningen av kvalitetsfilm Antall forestillinger og besøk i gjennomsnitt pr film Forestillinger av kvalitetsfilm, (filmer med støtte fra F&K i form av garanti- og importstøtte), øker : 40% flere forestillinger i to siste år vs de tre foregående Fordi det er ganske få filmer (35-40) kan besøket på enkeltfilmer slå kraftig ut, men trenden er positiv også i totalbesøket Andelen av kinoene som har vist kvalitetsfilm, pr kinogruppe Kinogr. Besøk Kilde: Rapportserveren, Film & Kino analyse Kvalitetsfilm vises også på flere kinoer enn tidligere Antallet kinoer som viser kvalitetsfilm har økt med 35-40% siste 2 år Økningen gjelder alle kinotyper, men er størst 18
Amerikansk film går noe tilbake Filmer pr region Lavere antall amerikanske filmer ser ut til å være en generell trend uavhengig av digitaliseringen Antallet norske filmer er som ventet ned i 2011/12 etter et beskjedent 1.halvår 2012 Besøk pr region Millioner Kilde: Rapportserveren, Film & Kino analyse Besøket på amerikansk film har gått ned de siste årene Europeisk film har økt sitt besøk, det samme med film fra Andre land 19
Økning i spredning av europeisk film Forestillinger pr region Tusen Spredning er opp både for europeisk film og for filmer fra land utenom Europa og USA Antall kinoer som i snitt har vist filmene 150 100 50 0 Kilde: Rapportserveren, Film & Kino analyse Antall kinoer som viser europeisk 20
Film fra Hollywood-distributørene øker noe Andelen Hollywood-film Andelen amerikansk film går tilbake, men filmene fra de store Hollywoodstudioene øker noe Hollywood-filmene har hatt økning i antall forestillinger prosentvis er økningen størst blant de minste kinoene Besøkstallene viser at Hollywoodfilm flatet ut for de største, men økte for de mindre kinoene i 2010-11 Økt andel Hollywood-filmer i 2011-12 kan ha sammenheng med lavt besøk for norske filmer 1H 2012 Endring i antall forestillinger fra 2010-11 til 2011-12 pr kinogruppe Kinogr. Besøk De mindre kinoene har fått økt besøk på alle filmer, men særlig Hollywood-filmene Kilde: Rapportserveren, Film & Kino analyse 21
Utvikling i alternativt innhold Antall forestillinger Antall kinoer som viste 800 600 400 200 0 Antall oppsetninger 80 60 40 20 0 * Annualisert basert på 1H 2012 Kilde: Rapportserveren, Film & Kino analyse 120 100 80 60 40 20 0 Antall besøk Tusen 30 25 20 15 10 5 0 Digitaliseringen har åpnet for å bruke kinoen på flere måter enn tidligere Alternativ innhold kan være konferanser og møter, lokalt produserte filmer, direkte overførte forestillinger fra teater og opera eller idrett Opera er den viktigste kategorien når det gjelder direkte overførte forestillinger Veksten i alternativt innhold har vært kraftig, men fra en liten base Kinoene signaliserer at veksten vil avta 22
Innhold Bakgrunn og prosessbeskrivelse Oppnåelse av målene bak digitaliseringen Finansiell status på digitaliseringsordningen Effekter og utfordringer for kinoene Effekter og utfordringer for distributørene 23
Finansiell status på digitaliseringsordningen Man ligger godt an mht kostnadsdekning, og VPF-inntektene er tilstrekkelige til å dekke distributørenes andel av kostnadsbasen Totale kostnader er noe lavere enn forventet Totale VPF-inntekter er noe høyere enn forutsetningene Antallet betalbare oppsetninger (dvs under 90-taket) er omtrent som forventet Fordelingen av titler, kinohus, visninger pr kinohus og antall DCPer er omtrent som forventet Utskiftningen av titler i byene og distriktene er noe raskere enn forventet Antallet oppsetninger med mindre enn 4 visninger (dvs redusert VPF) er omtrent som forventet Antallet digitaliserte kinohus er som forventet Det er merkbare endringer i distribusjons- og visningsmønstre etter digitaliseringen, både i absolutte tall og i trend: Flere kopier (DCPer), flere oppsetninger, og raskere omløpshastighet på filmene Andelen alternativt innhold/alternativ bruk er ikke særlig betydelig. Uventet lite rapportert alternativ bruk (av typen konferanser) Oppsetninger rapporteres generelt meget korrekt Filmwebs rapportserver fungerer/brukes som forventet Det er en viss tvil om alternativ bruk rapporteres riktig av kinoene Kinoene har tilpasset strategien til digitaliseringen for å maksimere inntektene (og samtidig øket VPF) Beste estimat pr idag mht når ordningen kan avsluttes er i årsskiftet 2016/17, 6 mnd før 24
Opprinnelige finansielle forutsetninger Totale kostnader budsjettert til ca NOK 370 millioner, og inkluderer kjøp, installasjon og overvåkning/service av digitaliseringsutstyret (inklusive bibliotekserver); renter til banken; og F&K administrasjonskostnader og rådgivningstjenester Finansiering av utstyr på ca NOK 110 millioner tilrettelagt av DnB NOR (eks mva finansiering) F&K stiller NOK 40 millioner i garanti som et innskudd i banken F&K skal bidra med NOK 100 millioner til ordningen gjennom Norsk kino- og filmfond (administrert av F&K) Distributørene skal til sammen bidra med 40% av den totale kostnadsbasen (inklusive finansieringskostnader) Bidraget skal betales i form av en avgift pr oppsetning (VPF) Eventuelle justeringer foretas idet ordningen avsluttes Kinoene skal betale de resterende kostnadene utover NOK 100 millioner fra F&K og 40% fra distributørene (tilsvarende ca 30% av den totale kostnadsbasen) Ordningen kan løpe i maks 9 år, men ble opprinnelig budsjettert til å vare i omtrent 7 år (dvs. til akummulert VPF dekker 40% av den totale kostnadsbasen) 25
Mange andre VPF-modeller ble vurdert før etablering Fast fee for å distribuere en film i Norge (uansett antall DCPer) Ulempe: ingen smale filmer Fordel for distriktene ift. mer kommersielle filmer hver DCP er gratis Fee pr minutt brukt på projektor Ulempe: Komplisert å administrere Ikke forutsigbar Ulempe for små saler Ulempe for smale filmer Fordel: Mest rettferdig Men incitament for kommersielle blockbusters i store saler Fee pr forestilling Ulempe: Ikke forutsigbar Ulempe for små saler Ulempe for smale filmer Fordel: Rettferdig Men incitament for kommersielle blockbusters i store saler Fee pr kino Ulempe: Litt ulempe for smale filmer på små kinoer Fordel for smale filmer på store multisalsystemer Fee pr besøkende Komplisert å administrere Kun et tillegg til filmleie Fast fee pr DCP Ulempe: Begrenser antall DCPer (og dermed antall premierer i distriktene) Begrenser også antall visninger i distriktene Fast fee pr DCP opptil et gitt antall DCPer deretter gratis Fordel ved høy cap Lav pris pr unit Gode muligheter for smale filmer Smale filmer kan kopiere i noe antall Favoriserer blockbustere (i distriktene) Ulempe for middels kommersielle filmer Begrenser antall DCPer (og dermed antall premierer i distriktene) Begrenser også antall visninger i distriktene Fordel med lav cap Ulempe: ingen smale filmer Fordel for distriktene ift. mer kommersielle filmer hver DCP er gratis Alle disse modellene ble vurdert av Film & Kino Noen ble diskutert med Digitalkinoalliansen, men avslått av Hollywood-studioene Den modellen som til slutt ble valgt, har følgende hovedtrekk: NOK 2000 pr oppsetning, dvs. ubegrenset antall forestillinger av samme film i et kinobygg (NOK 500 pr forestilling opp til 4 forestillinger) Ingen VPF utover 90 oppsetninger Fee per gruppe (Kinotype: Iht. Synkende fee over tid Fordeler: Rettferdig ift. inntekter ( Light- 26
Elementer i den norske digitaliseringen som er annerledes enn det som er vanlig i andre land Styrt av et bransjeorgan som deployment entity Film & Kino er en non-profit aktør som ikke har noe fortjenesteelement/avkastning på kapital Har gitt mulighet for alle de små kinoene til å være med, mens de fleste andre lands ordninger bare har omfattet kinoer ned til en viss størrelse Alle distributørene er samlet om et felles spleiselag Ordningen hadde ikke kunnet gjennomføres uten at de største amerikanske distributørene var med Ordningen var også avhengig av samarbeid med de uavhengige distributørene Distributørene dekker 40% av totale kostnader og er med og finansierer ikke bare investeringen, men også driften (NOC-fee) i 7 år, samt 10 års garanti på utstyret, noe som tilsammen utgjør ca 30% av totale kostnader Anlegg allerede installert før ordningen ble etablert tas med i ordningen Nye anlegg etablert etter utrullingsperioden tas med i ordningen Lavt VPF-nivå, enkelt VPF-regime Moderate krav til forsikringer Avtalene er under europeisk lov vs. vanligvis under amerikansk lov, med de risiki dette innebærer for meget betydelige erstatninger ved avtalebrudd, sikkerhetsbrudd o.l. 27
Bruk av kontanter faktisk vs. budsjett Bruk av kontanter 2kv 2012 (akkumulert) NOK millioner 34 34 21 19 20 22 22 22 10 7 2 3 Mindre budsjett-avvik bør utjevnes over tid Noe høyere NOC & rapporteringskostnader og noe lavere kostnader for utstyr & installasjon ift budsjett er et resultat av tilbydernes strukturering av anbudene Avvik i nedbetaling av gjeld er en periodiseringseffekt Rentekostnader vil sannsynligvis bli lavere enn budsjett * ANP = Acquired non-pilots, saler som allerede hadde installert digitale anlegg utenom pilot-prosjektet, men som allikevel ville bli inkludert i ordningen. Disse får dekket en del av sine kostnader (nedskrevet verdi av digitaliseringsutstyret, løpende NOC-fee og F&K administrasjonskostnader) over perioden i form av et bidrag. 28
Kilder til finansiering av ordningen faktisk vs. budsjett Kilder til kontanter 2kv 2012 (akkumulert) NOK millioner 105 55 64 92 74 74 36 38 18 17 Finansieringsavvik bør utjevne seg over tid Avvik i totalt banklån er en periodiseringseffekt og vil redusere F&Ks bidrag tilsvarende over tid VPF synes å bli noe høyere en budsjett 29
23,6 millioner i VPF de siste 12 måneder mot budsjett på 23 millioner VPF og nye filmer pr kvartal VPF NOK millioner 7 6 5 4 3 2 1 0 70 60 50 40 30 20 10 0 Nye filmer Distributøren betaler maks 2000 kr for hvert kinohus 500 kr for hver forestilling til og med den fjerde Det er i tillegg et tak for betaling av VPF på nitti oppsettinger (180 000 kr) 23,6 millioner i generert VPF over de siste tolv måneder er noe over budsjett Ordningen er beregnet å vare i 7 år basert på årlig VPF-inntekter på 23 millioner, men med lavere beløp i år 1 og år 7 Pr 30 juni 2012 er det til sammen fakturert VPF for 38,2 millioner VPF-inngangen påvirkes i første rekke av hvor mange nye filmer som kommer til enhver tid 30
Finansieringsbehov fremskrevet ift budsjett Akkumulert finansiering ved ordningens utgang (med dagens takt) NOK millioner Dersom utviklingen holder seg (med lavere rentekostnader og 147 143 høyere VPF-inntekter) vil ordningen bli forkortet med nesten 121 115 et halvt år ift budsjett Dvs. 6,5 år mot 7,0 år i 100 100 budsjettet Den totale kostnadsdekningen for distributørene reduseres med NOK 4 millioner Kinoenes egenandel reduseres med NOK 6 millioner 31
Fordeling VPF mellom Hollywood og uavhengige norske distributører Andel VPF sammenlignet med oppsettinger er noe lavere for Hollywood-studione enn for de uavhengige distributørene Skyldes at Hollywood gjennomgående har flere oppsettinger per film, og en større andel av filmene når taket på 90 oppsettinger Fordeling av VPF, oppsettinger, forestillinger og utbetalt oppsettingsstøtte Kilde: Rapportserveren, Film & Kino analyse VPF justert for oppsetningsstøtte er mer eller mindre i linje med antall oppsetninger Det utbetalt 4,2 millioner i oppsettingsstøtte, men dette beløpet vil 32
Oppsettingsstøtten fungerer den? Ved omlegging til digital kino ble den tidligere kopistøtten lagt om til en oppsettingsstøtte Den var først en kombinasjon av automatisk og selektiv støtte Støtten ble senere lagt om slik at all tildeling baseres på vurdering av kvalitet Utbetalt og innvilget støtte til og med 1.halvår 2012* For perioden t.o.m. 1.halvår 2012 ble det utbetalt 4,2 millioner til 118 filmer Det er innvilget støtte til 155 filmer og totalt vil det utbetales vel 5 millioner Hovedinntrykk etter intervjuer med distributører Oppsetningsstøtten fungerer nå stort sett godt Den blir ikke misbrukt og går som regel til de filmene som trenger støtte Ingen studioer utpeker seg i vesentlig grad når det gjelder mottatt støtte Kilde: Rapportserveren, Film & Kino analyse, intervjuer med distributører 33
Innhold Bakgrunn og prosessbeskrivelse Oppnåelse av målene bak digitaliseringen Finansiell status på digitaliseringsordningen Effekter og utfordringer for kinoene Effekter og utfordringer for distributørene 34
Effekter og utfordringer for kinoene i forhold til målene Hovedinntrykk etter intervjuer med kinosjefer Det politiske prosjektet har vært vellykket Digitaliseringen har gått fortere enn flere av kinoene hadde trodd Kinostrukturen er opprettholdt Selve ordningen har fungert som forventet, og teknisk har det vært få problemer F&K har gjort en kjempejobb mht prosessen De små kinoene får ferskere film og kan være mer fleksible etter digitaliseringen Langt flere premierer Tross filmnekt har de stort sett et bedre tilbud Større tilbud stiller også høyere krav til valg av film En kino synes veien dit kunne vært gjort enklere Kjedenes og regionenes mulighet til og behov for å påvirke og styre ble det kanskje ikke lagt nok vekt på Totalt sett får vi bredere tilbud av film Vi ville helst velge utstyr og utrullingshastighet selv Kilde: Intervjuer med kinosjefer 35
Effekter og utfordringer for kinoene Inntekter og kostnader Hovedinntrykk etter intervjuer med kinosjefer Både store og små kinoer har økt inntektene som et resultat av digitaliseringen Billettprisene har blitt økt, både på 2D (gjelder gjerne premiere) men fremfor alt 3D Noen har satt opp billettprisen 30-40kr Noen mindre kinoer har økt antall kinodager og dermed også billettsalget (med opp til 100% for de små kinoene som har doblet antall visningsdager) Inntektsforbedringer er vanskelig å sammenlikne nøyaktig fordi det har vært et dårlig filmår Det kom stort sett ingen uforutsette kostnader utover ordningen Kostnadene som var dekket av ordningen ble som forespeilet Noen valgte å oppgradere (f.eks. til 4K), og noen valgte tilleggsytelser Driftskostnadene har stort sett blitt redusert, men effektiviseringen tar tid De små som drives på minimumsbemanning har ikke spart like mye som de større kinoene Tid brukt på filmbehandling har gått ned og de kan bruke mer tid på f.eks. kiosksalg De har også utvidet antall forestillinger, så de får mer for pengene Fraktkostnadene har blitt kraftig redusert for flere avsidesliggende kinoer (bl.a. Longyearbyen) Mange kinoer sparer fraktkostnader, fordi distributørene bruker digital overføring av DCP (Movie Transit) dette ventes å øke Kilde: Intervjuer med kinosjefer Vi har doblet visningsdager fordi vi har flere forestillinger Det har ikke vært andre investeringer enn forutsatt Vi var 2 personer på jobb, men kan nå klare oss med 1 person på de fleste forestillingene En del av prosessen er å få de ansatte til å jobbe etter nye regimer 36
Effekter og utfordringer for kinoene Norske filmer og kvalitetsfilm Hovedinntrykk etter intervjuer med kinosjefer Stort sett ingen endringer i utbredelse av norsk film eller kvalitetsfilm Kinoene får stort sett det de ønsker av norsk film Det har vært få tilfeller av filmnekt på kvalitetsfilm Mange av de minste kinoene viser lite kvalitetsfilm fordi det krever mye markedsføring Det er generelt ikke problemer med smal film Det er til tider problematisk å få vist norsk film, fordi en stor andel slippes samtidig Mye film slippe på høsten mens resten av året oppleves som tørke av norsk film Alle norsk filmer slippes på høsten, og de utkonkurrerer hverandre Kilde: Intervjuer med kinosjefer 37
Effekter og utfordringer for kinoene Filmnekt Hovedinntrykk etter intervjuer med kinosjefer Filmnekt er samlet sett ikke et veldig stort problem Gjelder stort sett kinoer med 60 000 besøkende eller mindre C og B-kinoene opplever oftest filmnekt (noen blir nektet så mye som ~20% av filmene, rundt 20 filmer i året på det verste) Gjelder stort sett mellomfilmer som viser seg å ikke ha stort publikum Gjelder heller ikke de aller minste kinoene Det er få eksempler på at kinoer har måttet stenge en filmdag pga filmnekt, men det forekommer Problemet er sannsynligvis også påvirket av generell filmtilgang Det er stor forskjell mellom distributørene mht filmnekt Enkelte byråer nekter ingen Andre nekter ofte visse typer filmer De fleste ligger et sted imellom Flere følger strengt de grenser som ligger i oppsetningsstøtten, og justerer seg iht endringer i denne Det er ofte VPF som brukes som forklaring til filmnekt De fleste distributører tillater deling av DCP, så kopikost er ikke et stort argument Noen mindre kinoer har fått tilbud om å få filmen mot å betale VPF selv De mindre kinoene forutså ikke at 2nd run filmene skulle forsvinne Selv om vi opplever filmnekt har vi nok film I rolige perioder er filmnekt et problem Det er stor forskjell mellom distributørene mht kommunikasjon med kinoene Noen byråer sender ut mail god tid i forkant og publiserer antall DCPer de planlegger dette oppleves som ryddig av kinoene, selv om de ikke står høyt nok opp på listen til å få filmen Enkelte sender ut mail med forespørsel om kinoen ønsker premiere Noen gir ikke tilsagn i god tid gjør det vanskelig for kinoene å programmere Not: Filmnekt betyr at distributør nekter å levere en film til en eller flere kinoer Kilde: Det Intervjuer er veldig med få kinosjefer kinoer som har brukt eller fått tilbud om å vise mindre enn 4 visninger (med unntak av de aller minste) B-kinoene er minst fornøyd 38
Resultat fra spørreundersøkelse blant kinoene angående filmnekt Filmnekt som andel av antall oppsetninger Jan-April 2012 27% Kinogr. Besøk 0% 2% 16% 16% 14% Det er ikke de minste, men de nest minste (10-35 ) som ser ut til særlig å merke filmnekt Det er mulig at de som har opplevd filmnekt i større grad har svart på undersøkelsen enn de som ikke har gjort det (totalt 64% svarte på undersøkelsen) Antall rapporterte situasjoner med filmnekt pr byrå Jan-April 2012 46 29 15 7 16 91 72 Kilde: Rapportserveren, Film & Kino analyse 146 125 273 Det er klare forskjeller mellom distributørene når det gjelder filmnekt Filmtype inkluderer både sjangerfilmer av varierende kvalitet og gode 39
Alternativt innhold Hovedinntrykk etter intervjuer med kinosjefer Mange kinoer har vist alternativt innhold, men legger ikke mye ressurser i det Opera og noe teater er hovedinholdet Potensialet anses å være begrenset Tilbudet av innhold har vært begrenset Noen synes DCP er enklere enn satellitt, og foretrekker dette selv om man da ikke får direktesending Visse problemer med kvalitet på streaming over nett De få som kommer er i fyr og flamme, men publikum må bygges opp over tid Folk går på kino for å se spillefilm Vi blir med i neste runde, men ellers sitter vi litt på gjerdet til teknikken og tilbudet er bedre Kilde: Intervjuer med kinosjefer 40
Innhold Bakgrunn og prosessbeskrivelse Oppnåelse av målene bak digitaliseringen Finansiell status på digitaliseringsordningen Effekter og utfordringer for kinoene Effekter og utfordringer for distributørene 41
Effekter og utfordringer for distributørene i forhold til målene Hovedinntrykk etter intervjuer med distributører Distributørene er generelt fornøyde med gjennomføringen av prosessen Alle kinoer er digitalisert og digitaliseringen har lønnet seg for de små kinoene Alle kinoer i samme VPF-ordning Filmene når bredere ut i en tidlig fase VPF systemet fungerer ift budsjettert kostnadsdekning Ordningen har ført til et noe redusert filmtilbud i distriktene Det er en del film som ikke når alle kinoene delvis pga VPF og delvis pga manglende lokal markedsføring Gjennomføringsmessig har det gått på skinner Tilpasningen er gjort og kinostrukturen er støttet Fortsatt er det noe barnesykdommer ift støtteapparatet hos systemintegratorene Vi ser at noen kinoer gjør det bedre enn naboen Ikke alle kinoene har klart å utnytte potensialet som lå der Flere har enda ikke satt opp en ekstra kinodag selv om potensialet er der Mange små kinoer kan bli flinkere til å programmere Kilde: Intervjuer med distributører 42
Effekter og utfordringer for distributørene Inntekter og kostnader Hovedinntrykk etter intervjuer med distributører Totalt sett har distributørene spart på digitaliseringen Vesentlige besparelser i distribusjon Opp til 60% besparelse på de store filmene Distributørene sirkulerer i stor grad sine DCP er Digital overføring er nå utbredt, men MovieTransit har så langt monopol og tar seg etter byråenes mening betalt deretter Resultatene på de mindre kinoene har ikke bedret seg Distributørene taper ofte på å levere til kinoer med under 30 000 besøkende, eller de går i null ift den analoge verden Lanseringskostnadene øker Generelt økt premieredistribusjon krever mer markedsføring Markedsføringsbudjetter pr film er også høyere enn før, fordi premierehelgen er blitt viktigere Det er for tidlig å si noe konkret om totale besparelser Fortsatt har vi ikke et fullt digitalt regnskap å sammenlikne med Det har også vært et dårlig filmår for flere distributører Prisnivåene for den digitale masteren er fortsatt høy ift hva den bør være, men på vei nedover Not: Movie Transit er et system for digital overføring av film fra distributør til kino Kilde: Intervjuer med distributører At det er betydelige besparelser i distribusjon er det ikke tvil om MovieTransit brukes nå på nesten 80% av våre oppsetninger (vs harddisk) Det er ofte at de 20-30 siste oppsetningene er rent tap, men det gjelder bare enkeltfilmer 43
Effekter og utfordringer for distributørene Inntekter og kostnader Hovedinntrykk etter intervjuer med distributører Totalt sett har distributørene spart på digitaliseringen Vesentlige besparelser i distribusjon Opp til 60% besparelse på de store filmene Distributørene sirkulerer i stor grad sine DCP er Digital overføring er nå utbredt, men MovieTransit har så langt monopol og tar seg etter byråenes mening betalt deretter Resultatene på de mindre kinoene har ikke bedret seg Distributørene taper ofte på å levere til kinoer med under 30 000 besøkende, eller de går i null ift den analoge verden Lanseringskostnadene øker med økt premieredistribusjon Det er for tidlig å si noe konkret om totale besparelser Fortsatt har vi ikke et fullt digitalt regnskap å sammenlikne med Det har også vært et dårlig filmår for flere distributører Prisnivåene for den digitale masteren er fortsatt høy ift hva den bør være, men på vei nedover At det er betydelige besparelser i distribusjon er det ikke tvil om MovieTransit brukes nå på nesten 80% av våre oppsetninger (vs harddisk) Det er ofte at de 20-30 siste oppsetningene er rent tap, men det gjelder bare enkeltfilmer Not: Movie Transit er et system for digital overføring av film fra distributør til kino Kilde: Intervjuer med distributører 44
Effekter og utfordringer for distributørene Distribusjon Hovedinntrykk etter intervjuer med distributører Antall premieresteder har økt mye De fleste har økt antall kopier (DCPer) kraftig, med 50-100% på mellomfilmer og oppover En distributør har i en del tilfeller redusert antall kopier (DCPer) fordi de sirkuleres i større grad enn før Flere distributører sier at det ikke er store endringer i distribusjonsmønster ift den analoge verden, utover det at kinoene får flere premierer, som fører til noe bredere distribusjon og at filmene byttes ut fortere Kinoene kan til dels være altfor premierefokuserte Mange kinoer krever premiere, ellers vil de ikke sette opp Noen kinoer mener det kan være bedre å vente en uke eller to med modningsfilmer, til man ser hvordan de går i de store byene Antall titler går sakte nedover Merkes kun av de største kinoene Dette er en generell trend som kom før digitaliseringen Dette har intet å gjøre med digitalisering i Norge, men kan akselereres av digitalisering globalt med raskere omløp og større risiki, kan studioene De mindre bli presset filmene til som å satse før gikk mer i 2nd fokusert og 3rd på run færre vinnerfilmer blir nå utkonkurrert av nye premierer Kilde: Intervjuer med distributører Film har blitt mer bruk og kast Første helgen betyr veldig mye For mellomfilmer har vi nok lagt på 100% fra 12-20 analoge kopier til 30-40 DCPer For smale filmer hadde vi før kanskje 3-4 kopier; nå kjører vi 20-25 DCPer Vi har en prioritert liste etter størrelse på kinoen og vurderer lokale forhold 45
Effekter og utfordringer for distributørene VPF-ordningen Hovedinntrykk etter intervjuer med distributører VPF stimulerer ikke til livsløp-tankegang Modningsperioden for kvalitetsfilm er redusert, men en del filmer bør fortsatt ha sjanse til å gå lenger i store byer før de distribueres i distriktene 1-2 uker holder som modningsperiode, men ofte vil da ikke kinoen ha filmen Det er fortsatt en del film som bør modnes i storbyene først, men kinoene vil ikke ha den hvis det ikke er premiere Distributører ønsker ikke å bruke tilbudet om under 4 visninger aktivt for å spare VPF Det settes ofte krav om at filmen skal vises et minimum antall ganger Å vise en film en eller to ganger er generelt ikke lønnsomt Rettferdighetsprinsippet ift fordeling av VPF mellom Hollywood og de uavhengige opptar de uavhengige distributørene Det reageres på at det er rabatt etter 90 oppsetninger Noen av de uavhengige distributørene ville gjerne hatt bedre vilkår enn Hollywood for å kunne booke norske filmer bredt De uavhengige byråene ønsker i mindre grad å se på forholdet mellom kostnadsfordeling og bruk av utstyret De ønsker å fokusere mer på de ulike distributørenes inntekter Kilde: Intervjuer med distributører Det er helt feil at Hollywood, som legger beslag på de beste salene og tjener mest på ordningen skal betale minst 46
Effekter og utfordringer for distributørene Filmnekt Hovedinntrykk etter intervjuer med distributører Distributørene nekter ikke kinoene film i veldig stor grad Filmnekt gjelder stort sett mellomfilmer Ikke et problem for de største filmene eller norske filmer Smale filmer med oppsettingsstøtte nektes sjelden Grensen for filmnekt går mer på distributørens tanker om filmens potensiale enn VPF En film må selge 50-100 billetter for å dekke sine kostnader, og distributørene bruker ikke ressurser på filmer som ikke klarer det Noen smale filmer er ikke bredere enn at de bare bør settes opp 10-15 steder Noe filmnekt skyldes også at kinoen ringer så sent at det ikke er tilstrekkelig tid igjen til å gjøre lokal markedsføring Det var urealistiske forventninger ift filmtilgang fra kinoenes side Er det et kulturtilbud å vise mellomfilm for en håndfull besøkende? Det er poengløst å fortsette å pushe filmer som ikke engang klarer å selge 50 billetter Distributørene synes enige med kinoene i at norske filmer som har fått produksjonsstøtte bør tilbys til alle Det bør en endring til i filmstøtten for å få til dette Opptreden ift filmnekt varierer mellom distributørene De som har mange produsenter og flere små budsjetter å forholde seg til må kjøre en hardere policy på enkeltfilmer Noen av dem har tilbudt de små kinoene å betale VPF Noen distributører kutter automatisk noen filmer på 90 oppsetninger, fordi de da mister all støtte Enkelte byråer beregner ikke VPF på enkeltfilm Kilde: Intervjuer med distributører Oppgaven vår er tross alt å sikre at filmen tjener mest mulig penger for produsenten Vi kan bli bedre til å kommunisere at dette ikke er en god film med bredt potensiale 47