SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/1434 C34 Øyvind Christensen Per Aimar Carlsen

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/1434 C34 Øyvind Christensen Per Aimar Carlsen ANSKAFFELSE AV 3D-LØSNING TIL MODUM KINO RÅDMANNENS FORSLAG: Det bevilges kr til anskaffelse av 3D-løsning for Modum kino og bygningsmessige tilpasninger i forbindelse med digitalisering av Modum kino. Finansiering skjer ved overføring fra kulturetatens disposisjonsfond Vedlegg: Sak 39/08 Saksopplysninger: Digitalisering av Modum kino er berammet til desember Film & kino koordinerer og Modum kino følger den prosjektplanene de har lagt opp til, på lik linje med alle andre kinoer i landet. Orientering om digitalisering har vært behandlet hovedutvalg for kultur i møte sak nr 39/08. I denne saken ble kostnadene anslått til kr I budsjett 2009 ble det avsatt kr til investering i digitalt kinomaskin. Totale prosjektkostnader for digitaliseringen er økt med kr Dette fordi det må gjøres en del bygningstekniske endringer og det må installeres klimaanlegg i maskinrommet. Modum kino ønsker i tilegg til digitalisering at 3D-løsning blir anskaffet. I digitaliseringsprosjektet fra Film & kino er ikke 3D system inkludert. Kostnaden for 3Dsystem er kr , i tillegg kommer kr til innkjøp av briller som er nødvendige for å kunne oppleve 3D. Vurdering: Visninger av film i 3D har økt voldsomt i takt med at flere kinoer er blitt digitalisert. Flere og flere filmer kommer nå i 3D, også norske storfilmer vil bli lansert i dette formatet. Ved ikke å velge en 3D løsning vil mange velge bort Modum kino til fordel for andre kinoer som kan vise 3D. Som eksempel kan her nevnes storfilmen Avatar, som Modum kino ikke kunne vise i 3D og hvor vi ikke oppnådde det besøket vi normalt ville hatt. En del filmer vil også komme kun i 3D, disse vil vi da ikke ha mulighet til å vise. Det er flere 3D systemer på markedet, men ikke alle passer for Modum kino på grunn av salens utforming. Systemet vi mener utpeker seg for Modum kino med bakgrunn i faktorer som pris, kvalitet og hva som passer for flerbrukssalen i Modum kulturhus heter XpanD. Dette systemet er rimeligst i anskaffelse og man slipper å skifte lerret. Det er et litt mer

2 arbeidskrevende system fordi briller må deles ut og samles inn, samt vaskes etter hver forsestilling. Systemet regnes miljøvennlig da brillene ikke kastes etter bruk som ved noen av de andre systemene med billigere briller. 3D system kan ettermonteres, men det vil bli mye dyrere en å få det tilpasset nå. Jørgen Stensland ved Film & kino viser til undersøkelser de har gjort som bekrefter at 3D anses som viktig for at kinoen skal opprettholde sin posisjon som et sted for unike filmopplevelser. Han påpeker også at 3D ikke bare er for barn og unge. For eksempel gikk fotball VM i 3D i Oslo med godt besøk. Kulturetatens disposisjonsfond er pr august 2010 på kr. For å finansiere økte kostnader ved digitalisering og finansiere 3D-utstyr og briller foreslås det å bevilge kr fra fondet.

3 SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2112 C34 Per Aimar Carlsen INFORMASJON OM DIGITAL KINO RÅDMANNENS FORSLAG: Saken tas til orientering. Vedlegg: Saksopplysninger: Bransjeorganisasjonen Film & kino leder arbeidet for digitalisering av norske kinoer. Film & kino er en kombinasjon av en medlemsorganisasjon for norske kommuner, og en bransjeorganisasjon for kino- og videobransjen. Alle kinoer vil i fremtiden være digitalisert, så i stedet for 35 mm film som har vært i bruk frem til nå, vil film bli vist fra andre kilder. Det vil være fra hardisk, en type DVD plate eller bli overført via satellitt eller bredbånd. Grunnen til at digitaliseringen ikke har skjedd før er hovedsakelig fordi kvaliteten og sikkerheten (i forhold til piratkopiering) ikke har vært god nok. Nå ser det ut til å være i orden. Film & kino går for full digitalisering fordi en ønsker å beholde den norske kinostrukturen i fremtiden. Det er satt av midler i Norsk kino og filmfond som gjør at en kan digitalisere samtlige kinoer over relativ kort tid, og opprettholde den norske kinostrukturen videre. Film & kino regner med å digitalisere alle kinoer i 2009 og I dette arbeidet må Film & kino ha med seg de store Hollywood studioene, som vil ha kontroll med sluttproduktet, altså kvaliteten på filmen ute i kinoene, samt muligheter for å sikre seg mot ulovlig kopiering og visninger. Norge er ett lite marked i forhold til andre land, det er derfor ett poeng å kjøre prosjektet nå slik at en ikke kommer etter alle andre land. Dette prosjektet blir fulgt av andre markeder, og kan bli sett på som en modell for andre steder. De kinoer som ikke digitaliseres vil måtte legge ned fordi de ikke lenger vil ha tilgang på film. Det vil ikke bli laget filmkopier i 35 mm. Det er opp til den enkelte kino og dets eiere å velge å digitalisere. Finansieringsbehovet samlet for alle kinoer er på 400 millioner kroner over 6 år. Ett komplett digitalt kinoanlegg koster mellom og kroner pr. sal inkludert utstyr og montering. Utgiftene deles med 40% på produsent og distributør og 60% på Film & kino og kinoene. Det er forutsatt at kinoens lydutstyr, lerret, forsikring av utstyr og oppkobling av bredbånd er tilfredsstillende.

4 Finansieringsmodeller som kan være aktuell: Kinoen kan lease over driftsbudsjettet over 6 år. De årlige kostnadene vil da ligge på ca ,- Totalt over 6 år er det kr ,- (eks.mva.). Kinoen kjøper hele utstyret (investeringsbudsjett). Totalt vil det koste kr ,- (eks.mva.). I tilegg må man regne med serviceutgifter pr år på mellom kr og ,- (eks. mva.). Fordelene ved digitalisering er mange: Fersk film til alle kinoene. I prinsippet kan alle kinoer sette opp samme film og ha premiere samtidig. Nye måter å programmere kinoen på (i dag kan vi bare beholde en filmkopi over en begrenset periode, med digital kino er det ingen tidsbegrensning). Utstyret kan benyttes til mer enn å vise film. Det er blitt vist konserter, opera, idrettsarrangement, fagseminarer etc. En snakker om digitalt kulturhus Mer fleksibilitet. Mer film når det er kapasitet til det i kulturhuset, ledige dager. Vi kan få tilbake reklame på kino, noe som har vært ute siden reklame ble digitalisert for noen år siden. Det kan øke inntekter. 35 mm filmen ble slitt, digitalkopien har samme gode kvaliteten hele tiden. Den digitale kopien en rimeligere å sende en de store filmpakkene som i dag sendes rundt. For byråene som lager kopiene er kostnadene med en digitalkopi minimale i forhold til en 35 mm kopi. Unngår tunge løft av filmpakker. Lære opp flere av de som allerede jobber på kulturhuset til å vise film slik at vi ikke blir så sårbare som i dag, og slik at vi kanskje kan vise mer film. Dette i tillegg til å ha en hovedmaskinist I forbindelse med budsjettbehandlingen vil etaten komme tilbake med endelig sak om Modum kino skal velge digitalisering og eventuelt hvordan dette skal finansieres Pr i dag ønsker Modum kino å være med på dette prosjektet. Vi ser for oss å øke besøket samt å være en aktuell kino for innbyggere i midtfylket. Med nye stoler og digitalisert kino bør vi klare dette. Etter flerkino både i Drammen og Hønefoss de siste årene så er dette det viktigste tiltaket for å tenke langsiktig og å beholde kino i Modum. Besøket har gått fra til etter at flerkinoene kom i Drammen og Hønefoss. Med flere premierer bør vi sikte mot ett besøk på personer innen 2011, som er der vi bør ligge hvis vi sammenlikner oss med andre steder i forhold til befolkningstallet i kommunen. Ytterligere avklaringer om rammevilkårene for anskaffelse av digital kino vil komme i løpet av november Kinomaskinene vi benytter i dag har gjort sitt. Særlig den ene maskinen trenger mye vedlikehold. Dette prosjektet kommer i rett tid, da vi uansett hadde måtte begynne å se på nye maskiner.

5 Siden Modum kino og Modum kulturhus drives sammen i Modum, åpner det for enda bedre ressursbruk, og gjør at vi kan utnytte kapasitet og bemanning ytterligere. Mer informasjon ligger også på følgnede nettside: