Risikovurdering medisinsk teknisk utstyr

Transkript

1 Risikovurdering medisinsk teknisk utstyr Utstyrsparken på Ullevål i dag: enheter, verdi 1127 mill. kr 1. Avgrensninger og definisjoner Utstyrskategorier Medisinsk teknisk utstyr (MTU) defineres som: Utstyr beregnet for dyr eller mennesker som for å fungere er avhengig av en elektrisk energikilde. Ullevål Universitetssykehus har tillagt Medisinsk teknisk avdeling (MTA) ansvaret for autoklaver, instrumentvaskemaskiner og dekontaminatorer. Disse kategoriene utstyr er derfor med i analysen, i tillegg til utstyr som ellers defineres som MTU. Medisinske gasser, derunder sentralgassanlegget, er også MTA sitt ansvar. Sentralgassanlegget har et stort behov for reparasjon/oppgradering og det er lagt fram en plan for investeringer for 12 millioner over de tre neste årene. Verdien for anlegget er anslått til å være millioner inkl. installasjonsarbeid. Gassanlegget er kun nevnt her, tallene er ikke med videre i rapporten. Tverrgående utstyr Pumper og hjertestartere som eies av MTA og brukes av avdelingene. Pumpene følger pasienten i sykehuset og brukes der det er behov for dem. Hjertestarterne er plassert rundt i sykehuset, anvendes ved behov og ettersees av MTA. UUS eier for tiden 835 pumper og styreenheter, anskaffelsespris 7,4 mill. Vi eier 101 hjertestartere, anskaffelsespris ,- Standardisert utstyr MTA har gått inn for å standardisere enkelte utstyrsgrupper, som enkelte typer hjertestartere, respiratorer, anestesiapparater, diatermiapparater og pasientovervåkning. Fordelene er mange: brukere finner kjent utstyr på tvers av avdelinger, noe som gir bedre pasientsikkerhet. Service er enklere og billigere. Opplæringsbehovet blir mindre. Levetid I beskrivelsen av dagens situasjon er begrepet økonomisk levetid brukt slik det daværende Sosial- og helsedepartementet har definert dem i 2001 (SHDgrupper). Disse levetidene ble også brukt i åpningsbalansen da helseforetakene ble dannet. Faktisk levetid for utstyr er avhengig av når det blir teknologisk eller medisinsk utdatert, den økonomiske levetiden er en annen enn den vi ser når de medisinske miljøene melder sine utstyrsbehov.

2 Utstyr er teknologisk utdatert når det ikke lengre finnes deler å få kjøpt. Leverandørene har plikt til å holde deler tilgjengelige i 10 år. Medisinsk utdatert vil si at det er kommet nytt utstyr på markedet som er vesentlig bedre enn det eksisterende. Pris I hele rapporten er anskaffelsespris ink. mva brukt. Behandlingshjelpemidler MTA har siden 2003 hatt ansvar for MTU til pasienter som ikke ligger på sykehus og som er bosatt i Oslo, Asker og Bærum. I perioden er det gjort innkjøp for 140 mill. og virksomheten er underfinansiert med 33,9 mill. Dette utstyret er ellers ikke omtalt i rapporten. Avgrensninger MTA gjør fortsatt etterregistreringsarbeid for å få optimal kontroll og oversikt over MTU i UUS. Avdelingene kan vanligvis selv kjøpe inn utstyr med verdi mindre enn kr (eks. mva), hvor MTA gjøres oppmerksom på kjøpet i etterkant, hvilket kan ta tid. På UUS er dessuten drift- og vedlikeholdsbudsjettet for MTU lagt ut på de enkelte divisjonene, noe som gjør at MTA også her mister en mulighet til å få en komplett oversikt over utstyrsparken. UUS har vært gjennom flere omorganiseringer de senere år. En følge av dette er at rutinene for håndtering av MTU ikke er tilstrekkelig godt kjent i de kliniske miljøene. Det er et klart behov for bedre kontroll med MTU. Dette kan oppnåes på flere måter. MTA kan være nærmere beslutningsprosesser, gjøre innkjøp selv, få budsjett for drift og vedlikehold lagt til egen avdeling eller en kombinasjon av disse. 2. Dagens situasjon Ullevål har pr. oktober 2008 registrert utstyrsenheter til en verdi av 1127 mill kr Snittalder totalt: 7 år. Oversikt aktivt utstyr MTU i MNOK pr anskaffelsesår på UUS MNOK Side 2 av

3 Totalen i tabellen vil avvike noe fra oppgitt totalverdi på grunn av avrundinger. I 2006 ble Kreft- og Isolatsenteret tatt i bruk. 128 mill. registrert i dette året kommer herfra. Inkludert i de totale tallene ligger leaset utstyr. UUS har i perioden leaset laboratorieutstyr og radiologisk utstyr tilsvarende en innkjøpspris på 47 mill kr. Oversikt utstyr etter SHD-grupper SHD navn Antall Innkjøps Pris, i mill Snittalder SHDlevetid Radiologisk utstyr Endoskoputstyr * Ultralyd Analyse/ Labutstyr EKG/Intensivutstyr Stråleterapi Uspesifisert Desinfeksjon** Ikke oppgitt Sum * her er en vesentlig del av utstyret ikke med da selve skopet som føres inn i pasienten ikke lar seg merke på vanlig måte. Avdelingene gjør slike innkjøp selv og vi mangler oversikt. Et anslag er at vi har uregistrert utstyr for 6 mill. ** Dette er normalt ikke regnet som mtu og er ikke klassifisert av SHD Servicekontrakter UUS har servicekontrakter med eksterne firmaer for 16,6 mill. Av dette står radiologisk utstyr og lab-utstyr for 13,4 mill. Side 3 av 6

4 3. Risiko I 2006 laget MTA en Strategisk plan for MTU (styresak ). Her sa vi: Oversikt utstyr (innkjøpsverdi), fordelt på yngre og eldre enn 8 år Tall fra 2006 Utstyrsverdi Antall Prosent av totalen Hele utstyrsparken 958 mill Eldre enn 8 år 324 mill Eldre enn 10 år 210 mill I tillegg til behovet for reinvesteringer, så har divisjonene behov for nytt utstyr for å kunne følge med i den medisinske utvikling og sikre et oppdatert pasienttilbud. Divisjonene har gjort en medisinskfaglig vurdering av hva de trenger av nytt utstyr, dels for å bedre pasientbehandlingen og dels for å kunne følge utviklingen innen nye behandlingsmetoder. Divisjonenes innmeldte behov for nytt utstyr : kr Tall fra 2008: Tall fra 2008 Utstyrsverdi Antall Prosent av totalen Hele utstyrsparken 1127 mill Eldre enn 8 år 366 mill Eldre enn 10 år 267 mill Sammenlikning I forhold til 2006 er en vesentlig større del av utstyret mer enn 10 år gammelt, hele 33 % mot 23 % i 2006 (regnet fra antall enheter). Etter 10 år er leverandører ikke lenger forpliktet til å ha reservedelslager. Da har MTA heller ingen garanti for at det lar seg gjøre å holde utstyret i drift. Investeringsbehov nytt utstyr, for å følge med i den medisinske utvikling samt nødvendig utvidelse, for perioden ble i 2006 anslått til 203 mill. I er det gjort anskaffelser for 250 mill. inkludert gjenanskaffelser og leaset utstyr. I inneværende år er det kun gjort gjenanskaffelser av sammenbrudt utstyr, totalt 35 mill. Risiko sett fra Medisinsk teknisk avdelig MTA påvirkes av dagens økonomiske situasjon ved UUS. Kundene ønsker å få reparert eldre MTU samtidig som man ønsker at utgiftene skal bli så lave som mulig. Reparasjon av eldre utstyr krever svært mye da deler, dokumentasjon og ekspertise er vanskelig å oppdrive. Etter hvert som utstyr eldes blir feilene mer variert, mer omfattende og dyrere. MTA har erfaring for at vedlikeholdskostnadene for utstyr synker Side 4 av 6

5 raskt de første årene etter hvert som erfaring bygges opp for deretter å ligge stabilt i noen år før de stiger eksponentielt. Prognosen for 2008 viser at sykehuset får en økning i vedlikeholdsutgifter i forhold til 2007 (10,1%, eks. drift MTA) til tross for at sykehuset har vært tvunget til å gjøre store kutt i budsjettet. Hyppigere sammenbrudd fører også med seg redusert produksjon og dårligere pasientsikkerhet. De økonomiske konsekvensene av de to siste faktorene er svært vanskelig å tallfeste, men antas å være betydelige. Å styrke MTA kan hjelpe på situasjonen, men er på ingen måte nok for å demme opp for manglende investeringer. Hovedfokus bør være å sette seg som mål å senke, og deretter holde stabil, utstyrsparkens alder. Å la dagens situasjon fortsette inn i 2009 vil føre til redusert produksjon og pasientsikkerhet, høyere vedlikeholdskostnader og at UUS ikke klarer å følge utviklingen innen behandlingsmuligheter skapt av nyvinninger innen MTU. Som en kuriositet kan nevnes at det eldste vi har i drift er et Carl Zeiss mikroskop fra 1960, i bruk på Øyeavdelingen. Det går så lenge intet skjer, verken deler eller kompetanse kan skaffes lengre. Det sier seg selv at det er katastrofalt å bygge klinisk virksomhet på slike forhold. 4. Konklusjon Utviklingen i utstyrtilstand og utstyrsmangel på Ullevål Universitetssykehus setter både sykehus og pasienter i en kritisk situasjon. I 2008 har vi kun gjort anskaffelser for 35 mill og da bare erstattet driftskritisk utstyr som ikke lot seg reparere. Fremskrevet til 2009 vil 39% av utstyret være mer enn 10 år gammelt. Simpelt pasientutstyr som pumper og overvåkning er det mangel på i mange avdelinger, noe som gjør at pasientbehandlingen ikke er optimal. Driftsstans, uønskede hendelser og generelt stress er en følge av dette. I en ønsket situasjon skulle vi ha reinvestert 10 % av total utstyrsverdi hvert år bare for å opprettholde et forsvarlig nivå på utstyrsparken, i tillegg har det kliniske miljøet et betydelig investeringsbehov basert på medisinsk og teknologisk utvikling. I 2008 er det totale etterslepet blitt meget stort. Å fortsette i samme takt som dette vil utvilsomt gi økede kostnader, dårligere pasientsikkerhet og kraftig redusert teknisk standard. Side 5 av 6

6 Risikoanalyse A B C D E F G H Radiologisk utstyr: snittalder er 3 år under anbefaling. Dette går bare så lenge vi leaser utstyr. I dag gjelder det utstyr til en verdi av 40,4 mill. Endoskopisk utstyr: snittalder ligger tre år over levetid. Vi har rack som er så gamle at vi ikke får kjøpt skop til dem lengre. Ultralyd: snittalder på levetid, en del dårlig utstyr som gir dårlig billedkvalitet. Analyse/labutstyr: snittalder 3 år over levetid, mye gammelt som kan brukes, men altfor mye med dårlig kapasitet og stort reagensforbruk i forhold til dagens modeller. Ekg/intensiv: har byttet ut en del overvåkningsutstyr som er standardisert, men har for mye gammelt og umake med kabler og reservedeler som det ikke er mulig å skaffe lengre. Vi lapper på det vi har. Stråleterapi: mest nytt takket være nytt kreftsenter Uspesifisert: 4 år under anbefaling, en god del som er nytt og bra, men for mye som er meget gammelt. Desinfeksjon: mye gammelt, når det kneler må det investeres i nytt, finnes verken deler eller kompetanse. Det eneste botemiddel er å investere i nytt, tidsriktig og teknologisk oppdatert utstyr. Side 6 av 6