SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/1959 A16 Grete Oshaug SPESIALPEDAGOGISK HJELP FOR FØRSKOLEBARN - ORIENTERING

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/1959 A16 Grete Oshaug SPESIALPEDAGOGISK HJELP FOR FØRSKOLEBARN - ORIENTERING RÅDMANNENS FORSLAG: Saken tas til orientering Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Spesialpedagogisk hjelp for førskolebarn er knyttet til to lovverk innen vår sektor, opplæringsloven spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder og barnehageloven spesialpedagogisk hjelp til barn med nedsatt funksjonsevne. I funksjon 211 i vårt økonomisystem ligger styrket tilbud til førskolebarn. Dette omfatter enkeltvedtak etter opplæringslovens 5-7, og styrkingstiltak etter barnehageloven. Styrkingen gis i barnehage til barn med nedsatt funksjonsevne, og til styrking av språkutvikling og språkstimulering for minoritetsspråklige barn. Opplæringsloven De siste årene har det vært en stor økning i behovet for styrket tilbud i barnehagene. Tiltak etter opplæringslovens 5-7 gis enkeltbarn og utføres etter enkeltvedtak med grunnlag i sakkyndig vurdering fra PPT. Denne hjelpen gis i kommunale eller private barnehager, og i enkelte tilfeller i hjemmet. Behovet har økt drastisk de siste årene: Opplæringsloven: År Antall barn Enkeltvedtak Opplæringslove Spesialpedagog Årstimer Gjennomsnitt pr barn Assistent årstimer Gjennomsnit t pr barn omsøkt n 2008/ , / / Tabellen viser at det er flere barn som etter sakkyndig vurdering får spesialpedagogisk hjelp, mens det i gjennomsnitt er nedgang i timer pr. barn. I 2010/2011 gis gjennomsnittlig 15% av hjelpen av spesialpedagog og 85% av hjelpen av assistent. Noen barn får hjelp deler av dagen de er i barnehagen, mens andre har tiltak hele oppholdstiden. Da er den største delen av hjelpen gitt av assistent. I tillegg til omfang er innholdet i hjelpen som gis også en vesentlig faktor for god effekt av hjelpen hos det enkelte barn. Det er et tankekors at så liten del av hjelpen gis av spesialpedagog.

2 Den spesialpedagogiske hjelpen etter opplæringsloven skal være gratis. Det betyr at kommunen dekker foreldrebetalingen tilsvarende omfang av tiltaket. I tillegg har Modum kommune bestemt at dersom tiltaket tilsvarer 50% eller mer av oppholdstiden er hele barnehagetilbudet gratis. Dette er likt i kommunale og private barnehager. Barnehageloven 13 Hjelp til barn med nedsatt funksjonsevne Etter barnehageloven gis det også ressurser til styrking av barnehagetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne. Kommunen mottar øremerket tilskudd til dette til og med inneværende år. Fra 2011 inngår dette i ramme tilskuddet. Tilskuddet er beregnet etter antall førskolebarn i kommunen. Barnehagene søker om ressurser ut fra begrunnet behov og ressursene fordeles fra etatskontoret. År omsøkt årstimer Antall barn Tildelt årstimer 2008/ / styrking av gruppe / styrking av gruppe Minoritetsspråklige barn År Antall barn Språk Statstilskudd 2008/ / Albansk, Arabisk, Arabisk stammespråk, Somalisk,, Kurdisk, Tysk, Kosovo Albansk, Tjekkisk, Portugisisk, Tyrkisk 2010/ Albansk, Arabisk, Somalisk, Sudan stammespråk, Kurdisk, Tigriana, Tjekkisk, Portugisisk, Persisk, Polsk, Russisk Det er forholdsvis beskjedne midler som går til styrking av minoritetsspråklige barn. Vi har hatt ulike former for tiltak, morsmålsassistent, språkgrupper og noe individuell støtte til enkeltbarn. Når vi har hatt morsmålsassistent er det kun noen av språkene vi har hatt mulighet til å dekke opp. Barnehagene har vært flinke til å lage språkgrupper innenfor sin grunnbemanning, samt ulike tiltak innenfor det pedagogisk arbeidet. Vi har en utfordring i systematisk planverk og tiltak som fanger opp alle barn og som gir norskopplæring før skolestart. Tilskuddet som er avsatt til dette arbeidet er for beskjedent til at vi når alle. Det er også en utfordring å gi god opplæring med så variert morsmål hos barna. PPT og spesialpedagogisk arbeid i barnehagen. Etter opplæringsloven er det PPT som utreder, vurderer og gir sakkyndig vurdering om barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven. Det er foreldre, barnehage, helsesøster og barnvern som i samarbeid med foreldre som melder barnas behov til PPT. For enkelte barn kan det være spesialisttjenester, Habteam, BUPA m.m som etter samtykke med foreldre sender innmelding til PPT. Når sakkyndig vurderinger slår fast at barnet har behov for hjelp, fattes det et enkeltvedtak om tiltak. Slike vedtak gjøres kontinuerlig gjennom året og gir barnet rettighet etter loven. Kommunens økonomi skal ikke være til hinder for at tiltak iverksettes. Innmeldinger til PPT har økt betraktelig de siste årene. Innmeldingså r Antall barn innmeldt Noen årsaker i henvisninger 2

3 2008/ språk 11 konsentrasjonsvansker 6 Uro- utagerende 2009/ språkvanske 11 konsentrasjonsvansker 15 uro/atferd 2010/2011 aug-okt 10 6 språk 4 uro/utagerende 3 konsentrasjonsvansker Barn med sakkyndig vurdering /tiltak-. Barnehageår Født år Antall barn 2010/ Inneværende år gis alle tiltak i barnehager. 10 av barna er fordelt på 3 private barnehager og de resterende 13 på 5 kommunale barnehager. Vurdering Opplæringsloven 5-7 Behovet for spesialpedagogisk tiltak for førskolebarn etter opplæringsloven er økende. Det er flere barn meldt til PPT og det er flere barn som får sakkyndig vurdering med anbefaling om tiltak. Sakkyndig vurdering sier noe om omfanget på barnets behov, både med hensyn til spesialpedagog og assistent. Videre sies det noe om realistiske mål, innhold og organisering av hjelpen som skal gis. Fylkesmannen som er klageinstans for enkeltvedtak etter opplæringsloven. Klagesaker har ofte dreid seg om omfang og mindre om innhold. Kvaliteten på hjelpen som gis er viktig for at barnet skal ha god og ønsket effekt av tiltakene. Kompetansen hos de som arbeider med barnet vil ha vesentlig betydning for kvaliteten på tiltakene. Derfor vil en økning av spesialpedagogressursene være et viktig bidrag i å heve kvaliteten på innholdet av den hjelpen som gis. Tidlig innsats har vært i fokus de siste årene. Det er viktig at barna får hjelp for sine vansker og korrigert feilutvikling så tidlig som mulig. Vi har sett god virkning av dette i og med at enkelte av barna har kunnet starte i skolen uten behov for ekstra hjelp etter at de har fått tiltak i barnehagen. Barnehageloven 13 Hjelp til barn med nedsatt funksjonsevne Denne hjelpen skal ikke dekke hjelp man har krav på etter annet lovverk, for eksempel opplæringsloven. Det kan være vansker av medisinsk og praktisk art fks. ekstra oppfølging i forhold til mat, praktisk hjelp ved turer og andre aktiviteter osv. Barnehagene søker etatskontoret om tilskudd hvert år. Tilskuddet gis i hovedsak til barnehagen og ikke til enkeltbarnet. De private barnehagene har klageadgang, det har ikke de 3

4 kommunale barnehagene. Tilskuddet benyttes ofte til styrket bemanning. Denne kan ikke, slik som i grunnskolen, sees i ressursmessig sammenheng med ressurser etter opplæringsloven. Det henger sammen med at alle barn i førskolealder har rett til spesialpedagogisk hjelp etter 5.7 i opplæringsloven, uavhengig om de går i barnehage eller ikke. Minoritetsspråklige barn Omfanget på tilskuddet har de siste årene ligget rundt ,- til ,- pr år. Det er forholdsvis beskjedne ressurser for å ansette morsmålsassistent for så mange barn og språk som vi har i barnehagene i Modum. Vi har en utfordring i å utvikle gode planer og strategier i arbeidet med minoritetsspråklige barn og i å finne gode tiltak. Dette arbeidet bør skje i nær sammenheng med barnas foreldre siden utviklingen av godt norsk språk har stor sammenheng med utviklingen av et godt morsmål. Videre har vi en utfordring i å fange opp alle de minoritetsspråklige barna på et så tidlig tidspunkt at de kan få mulighet til å lære norsk i barnehagen. I Drammen har de et statsstøttet prosjekt med gratis kjernetid i barnehagen til alle 3 åringer i to bydeler. Dette skal neste år utvides til å gjelde fire åringer også. Annen hjelp- helsefaglig Noen barn trenger ekstra oppfølging pga. helseproblemer. som pusteproblematikk, astma, epilepsi, matallergier, sondemating, utlagt tarm, blødersykdommer m.m. Det kan derfor vær behov for vernepleier, sykepleier o.l. Det bør vurderes hvordan slik kompetanse kan tilføres barnehagene når det er behov for det. Enten ved at det ansettes egnet person eller at man kan få tilført kompetanse fra Helse og Omsorgsetaten, via hjemmesykepleieordningen. Medisinering og helsefaglig utfordringer Det er foreldrene som har ansvaret for barnets medisinering. De kan gi oppgaven til personalet når det er behov for at barnet medisineres i barnehagetiden. Dette området er til tider er problematisk, da det kan være kompliserte medisiner som gis og til dels vanskelige og ansvarsfulle vurderinger som må gjøres før medisinen gis barnet. Ikke alle ansatte i barnehagen er fortrolig med å få et slikt ansvar pålagt seg. I enkelte tilfeller har barnehagene behov for spesiell helsefaglig kompetanse for å kunne gi et barnehagetilbud til barn med store sammensatte vansker. Her bør det avklares om dette skal løses via samarbeid med kommunens helsetjenester eller om barnehagesektoren selv må utvikle et spesialtilbud med mer tverrfaglig kompetanse innen egne rammer. Spesialpedagogisk kompetanse Vi har mange dyktige assistenter som i mange år har arbeidet med barn med spesielle behov. De har over tid opparbeidet kompetanse og erfaring og er en viktig ressurs. Vi har inntil nylig hatt tre ansatte spesialpedagoger i 2,8 årsverk. Inneværende år er dette økt med en stilling. Likevel er vi oppe i bare 15 % av timeressursene som dekkes opp av spesialpedagog. Arbeidet med disse barna krever mer kompetanse enn det vanlig barnehagepedagogiske arbeidet. Det er viktig både å øke andelen spesialpedagoger og å vurdere andre yrkesgrupper som vernepleier, barnevernspedagog inn i det spesialpedagogisk teamet. Konklusjon Spesialpedagogisk hjelp i førskolealder og i barnehagen er et viktig område. Tidlig innsats og tidlig hjelp vil være med å gi barnet bedre forutsetninger for god utvikling og livslang læring. 4

5 Vi arbeider nå spesifikt med innholdet i den spesialpedagogiske hjelpen. Dette innebærer en dreining til mer hjelp fra spesialpedagog og mindre fra assistent. Videre er det behov for å øke hjelpen til minoritetsspråklige barn med tanke på norskopplæring. Her har vi en utfordring i å utvikle gode planer og strategier. 5