Endringer i Lov om barnehager - Barn med særskilte behov. Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst

Transkript

1 Endringer i Lov om barnehager - Barn med særskilte behov Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst Saksbehandler: Ann-Iren Larsen Arkivsaknr.: 2013/ RÅDMANNENS INNSTILLING: Saken ses i sammenheng med budsjett SAMMENDRAG Stortinget har vedtatt endringer i Lov om barnehager. De trådte i kraft 1. august 2016, bortsett fra utvidelse av retten til barnehageplass, som trådte i kraft 17. juni. Retten til spesialpedagogisk hjelp og retten til tegnspråkopplæring for barn under opplæringspliktig alder er flyttet fra Opplæringslova til Lov om barnehager. De største endringene, som gir konsekvenser og merkostnader for kommunen er: 1. Fritak for foreldrebetaling for timer med spesialpedagogisk hjelp faller bort. Foreldre som får vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter 1. august får ikke fritak for timene. Foreldre som allerede har fått vedtak for barnehageåret 2016/2017 etter gammelt regelverk, har krav på fritak så lenge vedtaket gjelder. 2. PP-tjenesten får plikt til å bistå barnehagene med kompetanse- og organisasjonsutvikling. PP-tjenesten skal i forbindelse med sakkyndighets arbeid vurdere barnets ordinære barnehagetilbud opp mot behovet for spesialpedagogisk hjelp. 3. Kommunen får en tilretteleggingsplikt for barn med nedsatt funksjonsevne. Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til egnet individuell tilrettelegging av barnehagetilbudet, for å sikre likeverdige utviklings og aktivitetsmuligheter. Kommunen har ansvar for å fatte vedtak om tilrettelegging av barnehagetilbudet. Vedtaket er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og foreldre har således klagerett på vedtaket. Fylkesmannen blir klageinstans.

2 Avgjøres av: K Behandles i følgende utvalg: UFO, F og K Saksopplysninger: Stortinget har vedtatt endringer i barnehageloven, som trådte i kraft 1. august Retten til spesialpedagogisk hjelp og retten til tegnspråkopplæring for barn under opplæringspliktig alder er flyttet fra opplæringsloven til barnehageloven. Begrunnelsen fra departementet for å flytte retten til spesialpedagogisk hjelp fra opplæringsloven til barnehageloven, er å gi en mer logisk plassering av bestemmelsene og bidra til et mer helhetlig og brukervennlig regelverk. De fleste barn som mottar spesialpedagogisk hjelp, går i barnehage. Overføringen vil kunne legge til rette for at spesialpedagogisk hjelp knyttes til barnehagens formål, og at den knyttes nærmere enkeltbarns behov og forutsetninger. Lov om barnehager, 19 a: Rett til spesialpedagogisk hjelp «Barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har særlige behov for det. Dette gjelder uavhengig av om de går i barnehage. Formålet med spesialpedagogisk hjelp er å gi barn tidlig hjelp og støtte i utvikling og læring av for eksempel språklige og sosiale ferdigheter. Spesialpedagogisk hjelp kan gis til barnet individuelt eller i gruppe. Hjelpen skal omfatte tilbud om foreldrerådgivning. Kommunen skal oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp for barn bosatt i kommunen.» Vilkåret for barnets rett til spesialpedagogisk hjelp, er at barnet har særlige behov for slik hjelp. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i vurderingen. Særlige behov må være mer omfattende enn det behovet barn på samme alder har. Å fastsette ordlyden direkte i barnehageloven skal bidra til å synliggjøre hva som er hensikten med retten til spesialpedagogisk hjelp, og hvilken funksjon den skal ha. Barnet skal få tidlig og nødvendig hjelp, og formålet skal sees i sammenheng med barnehagens formål og innhold og rammeplanens presisering av dette. At retten til spesialpedagogisk hjelp er flyttet fra opplæringsloven til barnehageloven får ingen praktiske konsekvenser for barnet, foreldrene, og gir ikke store økonomiske konsekvenser for kommunen. Endringer og presiseringer i lovteksten er heller ikke av en slik karakter at det gir store praktiske konsekvenser for noen av partene. Lov om barnehager, 19 b: Samarbeid med barnets foreldre «Før det blir utarbeidet en sakkyndig vurdering og fattet vedtak om spesialpedagogisk hjelp, skal det innhentes samtykke fra barnets foreldre. Foreldrene har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen, og til å uttale seg før det fattes vedtak. Tilbudet om spesialpedagogisk hjelp skal så langt som mulig utformes i samarbeid med barnet og barnets foreldre, og det skal legges stor vekt på deres syn. Det skal én gang i året utarbeides en skriftlig oversikt over den spesialpedagogiske hjelpen barnet har mottatt, og en vurdering av barnets utvikling. Foreldrene og kommunen skal få denne oversikten og vurderingen. Dersom barneverntjenesten har overtatt omsorgen etter barnevernloven 4-8 eller 4-12, har barneverntjenesten rett til å ta avgjørelser etter dette kapittelet på vegne av barnet. Tilsvarende gjelder ved vedtak om flytteforbud etter barnevernloven 4-8 og vedtak om plassering etter barnevernloven 4-6 andre ledd». Krav til samtykke og involvering av foreldre, videreføres i barnehageloven. Foreldrene har rett til å ta avgjørelser på vegne av sitt barn. Som i opplæringsloven skal det innhentes samtykke fra barnets foreldre før det blir utarbeidet sakkyndig vurdering og før det fattes vedtak om

3 spesialpedagogisk hjelp. Det samme gjelder for kommunens plikt til å utforme tilbudet om spesialpedagogisk hjelp i samarbeid med foreldrene. Det skal legges stor vekt på deres syn. En gang i året skal det utarbeides en oversikt over den hjelpen barnet har fått og en vurdering av denne. Dette er tilsvarende opplæringsloven 5-5. Kommunen har plikt til å sikre at PP-tjenesten utarbeider en sakkyndig vurdering når foreldrene ber om spesialpedagogisk hjelp til sitt barn. Barnehageloven inneholder regulering tilsvarende opplæringsloven også når det gjelder barnevernstjenestens rett til å ta avgjørelser på vegne av barnet dersom barnevernstjenesten har overtatt omsorgen etter barnevernsloven 4 8 eller 4 12, eller det ligger vedtak om flytteforbud etter barnevernsloven 4-8 eller vedtak om plassering etter barnevernsloven 4 6 andre ledd. Endringer og presiseringer i lovteksten er ikke av en slik karakter at det gir store praktiske konsekvenser for barn og foreldre, eller økonomiske konsekvenser for kommunen. Lov om barnehager, 19 c: Pedagogisk-psykologisk tjeneste «Kommunens pedagogisk-psykologiske tjeneste er sakkyndig instans i saker om spesialpedagogisk hjelp. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet lovpålagte sakkyndige vurderinger. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten skal bistå barnehagen i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å tilrettelegge barnehagetilbudet for barn med særlige behov. Departementet kan gi forskrift om andre oppgaver for den pedagogisk-psykologiske tjenesten.» Departementet foreslår enkelte endringer i gjeldende rett. PP-tjenesten skal bistå barnehagene i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling, og det er opp til kommunen å fastsette omfanget. PP-tjenesten får med dette også en forebyggende funksjon og skal arbeide med tidlig innsats i barnehagene. Forslaget betyr at barnehagen kan få hjelp til å utvikle det ordinære tilbudet til barn med særlige behov. Dette innebærer at PP-tjenesten også skal tilby barnehagene støtte på systemnivå, og ikke bare på individnivå. Forslaget vil bidra til at PP-tjenesten i større grad bidrar til helhet og sammenheng i det spesialpedagogiske arbeidet. Siden arbeidet er knyttet til tematikken barn med særlige behov, vurderer departementet at PP-tjenesten ikke vil ha behov for å skaffe seg ytterligere kompetanse for å oppfylle lovkravet. For PP-tjenesten utvides kravet til vurdering i sakkyndighetsarbeidet. PP-tjenesten pålegges med dette økt tilstedeværelse og kjennskap til det ordinære barnehagetilbudet som barnet mottar. Sakkyndighetsarbeidet blir mer omfattende og krevende med hensyn til kapasitet i tjenesten. Et økt ressursbehov hos PP-tjenesten foreslås av departementet dekket av at anslåtte merinntekter som følge av at fritak i foreldrebetaling fjernes, og departementet er tydelig på at kommunerammen ikke vil endres som følge av denne bestemmelsen. Størrelsen på fritaket i foreldrebetalingen er avhengig av antall timer barnet er innvilget spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring. For Askøy kommune utgjorde fritak i foreldrebetaling for barnehageåret 2015/2016 ca. kr Dette ville gi en styrking av PP-tjenesten med ca. 0,2 årsverk. Lov om barnehager, 19 d: Sakkyndig vurdering «Før kommunen eller fylkeskommunen fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp, skal det foreligge en sakkyndig vurdering av om barnet har særlige behov for spesialpedagogisk hjelp.

4 I den sakkyndige vurderingen skal det utredes og tas standpunkt til blant annet: a. Om det foreligger sen utvikling og lærevansker for barnet b. Realistiske mål for barnets utvikling og læring c. Om barnets behov kan avhjelpes innenfor det ordinære barnehagetilbudet d. Hvilken type hjelp og organisering som vil bidra til barnets utvikling og læring e. Hvilket omfang av spesialpedagogisk hjelp som er nødvendig og hvilken kompetanse de som gir hjelpen bør ha» Dette innebærer at PP-tjenesten, i motsetning til tidligere, skal vurdere barnets ordinære barnehagetilbud opp mot behovet for spesialpedagogisk hjelp. PPT skal vurdere om barnets barnehage har nødvendige ressurser og kompetanse til å avhjelpe barnets behov innenfor det ordinære barnehagetilbudet. For PP-tjenesten medfører dette økt tidsbruk i barnehagen, og vil igjen kreve økte ressurser for å kunne ivareta lovens nye krav til sakkyndighetsarbeidet. Et økt ressursbehov hos PP-tjenesten foreslås av departementet dekket av at anslåtte merinntekter som følge av at fritak i foreldrebetaling fjernes, og departementet er tydelig på at kommunerammen ikke vil endres som følge av denne bestemmelsen. Lov om barnehager, 19 e: Vedtak om spesialpedagogisk hjelp «Kommunen skal fatte vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Dersom vedtaket avviker fra den sakkyndige vurderingen, skal dette begrunnes i vedtaket» «Dersom barnet flytter til en annen kommune, skal vedtaket om spesialpedagogisk hjelp gjelde frem til det er fattet nytt vedtak i saken». Siste ledd er en ny bestemmelse i barnehageloven. Den nye bestemmelsen skal sikre at barn med spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring som flytter til annen kommune, skal få et sammenhengende tilbud slik at barnet ikke må gå uten hjelp eller opplæring over lengre tid. Kommunens økonomi er et utenforliggende hensyn som ikke kan inngå i vurderingen av hvorvidt rett til spesialpedagogisk hjelp skal gis, og vurderingen av omfanget av hjelpen. Denne endringen er en forbedring i forhold til nåværende praksis, og gir barnet tidligere hjelp. Utover dette er ikke endringer og presiseringer i lovteksten av en slik karakter at det gir store praktiske konsekvenser for barn og foreldre, eller økonomiske konsekvenser for kommunen. Lov om barnehager, 19 g: Barn med nedsatt funksjonsevne «Kommunen skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud. Plikten til tilrettelegging omfatter ikke tiltak som innebærer en uforholdsmessig byrde for kommunen. Ved vurderingen av om tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde, skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser. Kommunen fatter vedtak om tilrettelegging av barnehagetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne.» Barn med nedsatt funksjonsevne er en sårbar gruppe. Det er svært viktig at ansvarsforholdene for disse barna er avklart. Foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne skal ikke måtte bruke unødvendige ressurser på å avklare hvem som har ansvaret for at deres barn får et tilrettelagt barnehagetilbud. Barn med nedsatt funksjonsevne skal ha mulighet til å delta i barnehage i likhet med andre barn. Å sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et egnet, individuelt tilrettelagt barnehagetilbud, vil kunne innebære merkostnader. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for merkostnadene, utover det staten yter i tilskudd, også overfor private barnehager.

5 Det som tidligere var øremerkede midler for slike økonomiske merkostnader, er overført til kommunerammen fra Tilretteleggingsplikten er etter departementets vurdering allerede finansiert, og inneholder ikke en ny plikt om tilrettelegging. Departementet vurderer derfor at det ikke innebærer økonomiske konsekvenser for kommunen. I tillegg fremmer departementet forslag om at barn og foreldre får klageadgang til fylkesmannen på kommunens avgjørelse om tilrettelegging. Fylkesmannen var før 2011 klageinstans på vedtak om tilskudd til barn med nedsatt funksjonsevne, og det var kun de private barnehagene som hadde klagerett. Fra 2011 til nå har det ikke vært klagerett på tildeling av ekstraressurser til barnehagene. I ny barnehagelov vil kommunens vedtak om tilrettelegging av barnehagetilbudet være et enkeltvedtak etter Forvaltningsloven, og foreldre gis klagerett. Fylkesmannen blir klageinstans. Lov om barnehager, 19 h: Rett til tegnspråkopplæring «Barn under opplæringspliktig alder som har tegnspråk som førstespråk, eller som etter sakkyndig vurdering har behov for tegnspråkopplæring, har rett til slik opplæring». Departementet vurderer at det er hensiktsmessig at alle bestemmelser som angår barn under opplæringspliktig alder blir overført fra opplæringsloven til barnehageloven, og mener det ikke foreligger særskilte grunner for å beholde retten til tegnspråkopplæring for barn under opplæringspliktig alder i opplæringsloven. Endringene skal ikke bety endring i gjeldende rett. Retten til skyss, tilsyn, reisefølge og innlosjering etter 19 f gjelder tilsvarende for barn med rett til tegnspråkopplæring. Endringer og presiseringer i lovteksten er ikke av en slik karakter at det gir store praktiske konsekvenser for barn og foreldre, eller økonomiske konsekvenser for kommunen. Lov om barnehager, 19 f: Rett til skyss for barn med spesialpedagogisk hjelp «Dersom gratis skyss er nødvendig for at barnet skal kunne motta spesialpedagogisk hjelp, har barnet rett til slik skyss. Barnet har rett til nødvendig reisefølge og tilsyn. Kommunen skal innlosjere barnet når daglig skyss ikke er forsvarlig. Kommunen skal fatte vedtak om og oppfylle retten til skyss, nødvendig reisefølge, tilsyn og innlosjering». Gratis skyss gis dersom skyss er nødvendig for å motta den spesialpedagogiske hjelpen. Retten til skyss foreligger dersom foreldrene har vesentlig større byrder knyttet til skyss enn andre foreldre med barn i barnehage har. Retten til gratis skyss blir videreført i ny lov. Det samme gjelder for rett til reisefølge og tilsyn. Endringer og presiseringer i lovteksten er ikke av en slik karakter at det gir store praktiske konsekvenser for barn og foreldre, eller økonomiske konsekvenser for kommunen. Foreldrebetaling: Spesialpedagogisk hjelp og tegnspråkopplæring er gratis. Foreldrene skal ikke pålegges noen utgifter knyttet til hjelpen eller opplæringen barnet mottar. I tidligere regelverk hadde foreldre med barn som har vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring også hatt rett til fritak i foreldrebetalingen for den tiden barnet mottok hjelp eller opplæring. Fritak i foreldrebetalingen for barnehageplass ved spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring, er i ny lov fjernet. Et av formålene med fritak i foreldrebetalingen etter gammel lov, var å bidra til høyere barnehagedeltakelse for barn med behov for spesialpedagogisk hjelp. I dag går ca. 96 % av alle barn i barnehage og dette betyr at de aller fleste barn som har rett til spesialpedagogisk hjelp

6 eller tegnspråkopplæring, går i barnehage. Hensynet til barnet og foreldre vil være ivaretatt gjennom andre moderasjonsordninger etter regelverk for familier med lav betalingsevne. Departementet vurderer at gratisprinsippet oppfylles ved at foreldre ikke kan pålegges utgifter knyttet til spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring. Barnehager finansieres ved kommunalt tilskudd og foreldrebetaling. Foreldrebetalingen utgjør i underkant av 20 % av det en barnehageplass koster. Størrelsen på fritaket i foreldrebetalingen som bortfaller, er avhengig av antall timer barnet er innvilget spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring. For Askøy kommune har fritaket fra foreldrebetaling for barnets timer med spesialpedagogisk hjelp utgjort ca. kr for barnehageåret 2015/16. Vurdering: Konsekvenser: 1. Foreldrebetaling: Ca kr i reduserte kostnader grunnet at gratis foreldrebetaling for barnets timer med spesialpedagogisk hjelp fjernes. Foreldre som allerede har fått vedtak for barnehageåret 2016/2017 etter gammelt regelverk, har krav på fritak så lenge vedtaket gjelder. For barnehageåret 2016/17 gjelder dette for 5 barn. Dette utgjør 864 årstimer eller kr c og d: Pedagogisk-psykologisk tjeneste Lovendringene medfører store utfordringer til PP-tjenesten med hensyn til kapasitet for å kunne ivareta lovens krav til forsvarlig sakkyndighetsarbeid. PP-tjenesten har de tre siste årene arbeidet systematisk med å få ned saksbehandlingstiden, men kontorets gjennomsnittlige saksbehandlingstid er fremdeles ikke i tråd med lovens krav. Uten styrking av tjenestens årsverk, vil saksbehandlingstiden ytterligere øke, jfr. Kontrollutvalgets Deloitte-rapport av Rådmannens vurdering er at tjenestens behov for å kunne innfri endrede krav til arbeid knyttet til barnehagefeltet, vil være en styrking med to årsverk g: Barn med nedsatt funksjonsevne Før 1. januar 2011 var tilskudd fra staten øremerket barn med nedsatt funksjonsevne, og bruken av midlene var regulert i et årlig rundskriv. Fagavdeling hadde den gang midler til ca. 20 stillinger pedagogressurs. Ressursene ble etter søknad fordelt til 38 barn. Fylkesmannen var klageinstans. Fra 1.januar 2011 ble tilskuddet innlemmet i kommunenes rammefinansiering. For Askøy gikk midlene i all hovedsak til ekstra personalressurser til barnehager som tok i mot barn med nedsatt funksjonsevne. Det var barnehagene som søkte, og det var ingen klagerett på tilskuddet. Det har siden 2011 vært minimal økning i fagavdelingens budsjett til dette formålet. Dette til tross for et økende behov, i form av bl.a. økning i antall barn og økte lønnsutgifter. I 2016 har fagavdelingen fortsatt ressurser til ca. 22 stillinger men nå assistent, ikke pedagog. Tildelte ekstraressurser (assistent) til barnehager, etter søknad: Årstall Barnehager Barn Årsverk Tildelte årsverk 2011/ ,25 21,5 2012/ ,1

7 2013/ ,1 2014/ ,8 21,6 2015/ ,25 22,6 2016/ ,8 22,6 Barnehagene har til nå søkt til kommunen, og fått tildeling av ekstraressurser, og har siden 2011 ikke hatt klagerett. Det kommer nå søknader til ca årsverk. Askøy kommune har fattet vedtak, og med 22 årsverk assistent å tildele, omfatter vedtakene svært knappe tilskudd for å få midlene til å hjelpe flest mulig barn, men det gis også avslag. Behovene har, i samarbeid med barnehagene, vært forsøkt rangert, og Fagavdeling barnehage har tildelt mest ressurser til barn med store, sammensatte vansker, autisme eller store fysiske funksjonsnedsettelser. Det betyr at det er lite igjen til øvrige barn, og innebærer også at mange får avslag. Fagavdelingen har i samarbeid med styrerne, forsøkt å lage tildelingskriterier for ekstraressurser til barn med nedsatt funksjonsevne. Dette for å gjøre en fordeling, som av barnehager og foreldre kan oppleves som rettferdig, innenfor den knappe rammen man har: Barn med multifunksjonsnedsettelse Barn med vesentlig funksjonsnedsettelse pga sammensatte vansker (F.eks. autisme) Barn med fysisk funksjonsnedsettelse Barn med kombinasjon språk og atferdsvansker Barn med atferdsvansker Barn med psykisk funksjonsnedsettelse og syndromer (F.eks. Downs) Barn med tilknytningsvansker pga foreldres psykiske sykdom/rus Barn med alvorlig sykdom som gir funksjonsnedsettelse Barn som trenger omfattende medisinering Med unntak av de to første er kriteriene sidestilt. Det kan tildeles fra % assistent. For barnehageåret 2016/17 har barnehagene søkt for 78 barn innenfor disse kriteriene, og fått tildelt 22,6 årsverk. Det betyr at mange barn med relativt store behov for hjelp og støtte, ikke får den hjelpen og den tilretteleggingen de trenger. Det betyr at barnehagene avdekker barnets vansker, men får ikke tilstrekkelig hjelp til å tilrettelegge barnehagetilbudet. Tidlig innsats har vært et satsningsområde i kommunen, og bør få konsekvenser også for kommunens tilrettelegging av barnehagetilbudet for barn med særskilte behov. Fra skal kommunen fatte vedtak om tilrettelegging av barnehagetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne. Det er et enkeltvedtak til barnet, etter Forvaltningsloven, og foreldre gis klagerett. Det er grunn til å anta at foreldre ikke kommer til å slå seg til ro med et vedtak på % assistentressurs, eller avslag. Fylkesmannen er klageinstans. Det er ikke kjent hva Fylkesmannen vil vurdere som «tiltak som innebærer en uforholdsmessig byrde for kommunen». Det er også åpenbart at dette vil gi Fagavdeling Barnehage en økt saksbehandlingsbyrde. Økt antall søknader ved at det nå skal søkes for det enkelte barn, og fattes enkeltvedtak. I tillegg kommer klagebehandling som fagavdelingen ikke har hatt på disse midlene før, og saksforberedelser for klagebehandling hos Fylkesmannen. Folkehelseperspektiv:

8 Barn med nedsatt funksjonsevne er en sårbar gruppe. Det er svært viktig at ansvarsforholdene for disse barna er avklart. Foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne skal ikke måtte bruke unødvendige ressurser på å avklare hvem som har ansvaret for at deres barn får et tilrettelagt barnehagetilbud. Barn med nedsatt funksjonsevne skal ha mulighet til å delta i barnehage i likhet med andre barn. Å sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et egnet, individuelt tilrettelagt barnehagetilbud, vil kunne innebære merkostnader, som vil være kommunens ansvar. Økonomi: 1. Foreldrebetaling: Fritak foreldrebetaling faller bort. For Askøy kommune har fritak fra foreldrebetaling for barnets timer med spesialpedagogisk hjelp utgjort ca. kr for barnehageåret 2015/16. Dette vil utgjøre en styrking av PP-tjenesten med ca. 0,2 årsverk. Dersom alle vedtak om spesialpedagogikk som er fattet for høsten 2016 ga fritak, ville fritak fra foreldrebetaling pr blitt kr (6687 årstimer x timesats på kr 14,7 basert på en ukentlig oppholdstid på 45 t/uke). For barnehageåret 2016/17 har 5 barn rett på fritak, fordi vedtak er fattet etter gammelt regelverk. Dette utgjør 864 årstimer eller kr Dette må det budsjetteres for c - PPT skal bistå barnehagen i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å tilrettelegge barnehagetilbudet for barn med særlige behov. 19 d PPT skal vurdere om barnets barnehage har nødvendige ressurser og kompetanse til å avhjelpe barnets behov innenfor det ordinære barnehagetilbudet. Lovendringene medfører store utfordringer til PP-tjenesten med hensyn til kapasitet for å kunne ivareta lovens krav til forsvarlig saksbehandlingstid. PP-tjenesten har de tre siste årene arbeidet med å få ned saksbehandlingstiden, men kontorets gjennomsnittlige saksbehandlingstid er fremdeles ikke i tråd med lovens krav. Uten styrking av tjenestens årsverk, vil saksbehandlingstiden øke. Departementet viser til at endringene i PP-tjenestens lovbestemte oppgaver blir dekket ved at kommunene får økte inntekter som følge av at fritaket i foreldrebetalingen fjernes. Det vises til at barn med spesialpedagogisk hjelp mottar i snitt 15 timer spesialpedagogisk hjelp i uken. PP-tjenesten i Askøy har gjennomsnittlig anbefalt 4-5 timer ukentlig, 2015/2016, for barn med spesialpedagogisk behov, noe som er betydelig mindre enn landsgjennomsnittet, og som medfører at de økte kravene i lovendringene ikke blir dekket med bortfallet av foreldrebetalingen. Rådmannens vurdering er at dersom lovens krav til PP-tjenesten skal innfris vil det være behov for to årsverk g - Kommunens fatter vedtak om tilrettelegging av barnehagetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne. Fra skal kommunen fatte vedtak om tilrettelegging av barnehagetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne. Det er et enkeltvedtak til barnet, etter Forvaltningsloven, og foreldre gis klagerett. Det er grunn til å anta at foreldre ikke kommer til å slå seg til ro med et vedtak på % assistentressurs, eller avslag.

9 Fylkesmannen er klageinstans. Det er ikke kjent hva Fylkesmannen vil vurdere som «tiltak som innebærer en uforholdsmessig byrde for kommunen». Nye og økte oppgaver knyttet til saksbehandling av søknader om tilrettelegging, gir Fagavdeling Barnehage et behov for å øke kapasiteten på rådgiversiden. Pr i dag har fagavdelingen 2,6 årsverk. En mulig løsning er å omdisponere midlene fra fritak foreldrebetaling til lønn, til ca 2,8 årsverk, og at PP-tjenestens behov ivaretas på annen måte. For barnehageåret 2016/17 søkte barnehagene om tilrettelegging i form av ekstraressurser tilsvarende 46,8 årsverk. Askøy kommune har tildelt 22,6 årsverk assistent. Kommunen har ikke styrket ressursene til barn med nedsatt funksjonsevne fra 2011 til Endringen i barnehageloven vedr. kommunens tilretteleggingsplikt vil gi et behov for en styrking av den økonomiske rammen. Kleppestø, Eystein Venneslan rådmann Åge R Rosnes kommunalsjef oppvekst