MØTEINNKALLING. Kultur- og oppvekstutvalget SAKSLISTE 1/15 14/2143 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I KULTUR- OG OPPVEKSTUTVALGET DEN

Transkript

1 MØTEINNKALLING Kultur- og oppvekstutvalget Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: Tid: SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/15 14/2143 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I KULTUR- OG OPPVEKSTUTVALGET DEN /15 14/1560 SØKNAD OM MEDLEMSKAP I FILM & KINO 3/15 13/2576 SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE - KOMMUNEANALYSE 2014 Eventuelt forfall meldes til Servicekontoret tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Rakkestad, 20. januar 2015 Roger Olstad (s) Leder

2 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I KULTUR- OG OPPVEKSTUTVALGET DEN Saksbehandler: Ranveig Hansen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/2143 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/15 Kultur- og oppvekstutvalget Rådmannens forslag til vedtak Protokollen fra møte i Kultur- og oppvekstutvalget den godkjennes. Vedlegg Protokoll fra møte i Kultur- og oppvekstutvalget den Side 2 av 6

3 SØKNAD OM MEDLEMSKAP I FILM & KINO Saksbehandler: Grethe Torstensen Arkiv: C34 Arkivsaksnr.: 14/1560 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/15 Kultur- og oppvekstutvalget Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kino søker medlemskap i Film & Kino fra Vedlegg 1. Nye vedtekter for Film & Kino Bakgrunn Film & Kino er en kombinasjon av medlemsorganisasjon for norske kommuner og bransjeorganisasjon for kino- og videobransjen. Organisasjonen, som ble stiftet i 1917 under navnet Kommunale Kinematografers Landsforbund (KKL), forvalter Norsk kino- og filmfond (NKFF) og driver i tillegg Bygdekinoen. På Landsmøtet i juni 2014 vedtok Film & Kino nye retningslinjer. Tidligere har kommunene vært medlemmer i tillegg til de private bransjeaktørene. Nå endres Film & Kino til en ren bransjeorganisasjon. Da inviteres Rakkestad kino til å være medlem og ikke Rakkestad kommune. Film & Kinos oppgave er å sikre publikum i hele landet aktuell film, enten det skjer på kino, på festival eller på dvd. Organisasjonen skal tilrettelegge både for den store kinoopplevelsen og den bevisste dvd-bruken samt være garantist for kvalitet og mangfold. Film & Kinos arbeidsområder er: Administrasjon knyttet til drift av digitale kinoer Støtte til import av kvalitetsfilm på kino Ansvar for filmarbeidet blant barn og unge Støtter norske filmfestivaler økonomisk Utvikling av kino- og videobransjen Rådgivning og kompetanseutvikling Informasjon og samfunnskontakt Finansiering av Film & Kino: Norsk kino- og filmfond (NKFF) ble opprettet i Lov om film og videogram pålegger fondet å kreve inn en avgift på all omsetning av film i næring. Avgiften er fastsatt til 2,5 prosent av all omsetning av film på kino og kr 3,50 per distribuert videogram fra videodistributør. Midlene administreres av Film & Kino, og finansierer organisasjonens støtteordninger og drift. I tillegg kommer kontingenten fra medlemskommunene. Hjemmel Saken skal vedtas i Kultur- og oppvekstutvalget. Side 3 av 6

4 Sak 2/15 Andre faktaopplysninger Landsmøtet i Film & Kino vedtok i juni 2014 å invitere kinoer og videodistributører til å tegne medlemskap i i organisasjonen. Vedtaket åpnet for å gjøre den kommunale organisasjonen til en bransjeorganisasjon som representerer de parter som betaler avgift til Norsk kino- og filmfond. Etter Lov om film og videogram (LOV ) er det kommunale og private kinoer som skal betale denne avgiften. Medlemskap i Film & Kino er åpent for alle kinoer. Hos private aktører må det fattes styrevedtak og hos kommunale kinoer må det fattes politisk vedtak for å få medlemskap. Som kino regnes en kinobedrift som hadde minimum 50 visninger forrige år. Rakkestad kino hadde 220 visninger i 2014 og hadde et besøk på 6015 personer. Økonomi Kontingent for medlemskap i Film & Kino for 2015 ble vedtatt på landsmøte i Rakkestad kino skal betale kr 1500 pr år. Dette er ingen endring fra tidligere. I tillegg kommer en avgift til Norsk kino- og filmfond, som Film & Kino administrerer. Denne avgiften må betales uavhengig av medlemskap i Film & Kino. Administrasjonens vurdering I praksis vil ikke omlegging av Film & Kino få særskilt merkbare konsekvenser for Rakkestad kommune og Rakkestad kino. Tidligere har kommunen kunnet sende delegater til landsmøtet (f.eks politikere), nå kan bare ansatte på kinoen være delegater. I den daglige drift er det kinoledelsen som har kontakt med Film & Kino og slik vil det fortsette. Det kunne imidlertid fått store konsekvenser hvis ikke Film & Kino ikke hadde blitt omorganisert, siden organisasjonen var iferd med å miste sin legitimitet og sitt økonomiske fundament. Privatisering av kinoer og kommuner som har meldt seg ut svekket legitimiteten til å forvalte midlene i Norsk kino- og filmfond. Sviktende DVD-salg ga også dramatisk synkende inntekter. Film & Kinoer en viktig samlende organisasjon for kino- og videobransjen, og var blant annet helt avgjørende for at det ble mulig å digitalisere samtlige norske kinoer i ett felles løft. I en ny hverdag der en rekke kinoer har blitt overtatt av private og konkurrerende utenlandske kjeder som kan føre til krevende samarbeidsforhold, er det viktigere enn noen gang å ha en felles organisasjon. Film & Kinos styrke vil være avhengig av medlemmene. Jo større andel Film & Kino representerer desto større tyngde vil de ha overfor myndigheter og opinion. For Rakkestad kino er det viktig å være en del av et fagfellesskap og å dra nytte av kampanjer og annosering. Det er derfor viktig at de som betaler avgift også søker medlemsskap. Det er forventet at de fleste kinoer blir medlemmer av Film & Kino. Side 4 av 6

5 SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE - KOMMUNEANALYSE 2014 Saksbehandler: Astrid Rutherford Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 13/2576 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/15 Kultur- og oppvekstutvalget / Helse- og omsorgsutvalget Rådmannens forslag til vedtak Kultur- og oppvekstutvalget og helse- og omsorgsutvalget tar Sjumilssteget - Kommunanalyse til orientering. Vedlegg 1. Sjumilssteget Kommuneanalyse Kommuneanalysen 2014 spørsmål. Bakgrunn I tråd med vedtak i kultur og oppvekstutvalget, og helse og omsorgsutvalget (sak 3/2576) har Rakkestad kommune deltatt i Sjumilssteget. Folkehelserådgiver Astrid Rutherford har vært kommunens kontaktperson, og har dermed ledet arbeidet med å gjennomføre Kommuneanalysen (vedlegg 1). Denne analysen er basert på malen til Fylkesmannen: 42 spørsmål forankret i Barnekonvensjonen (vedlegg 2). Følgende arbeidsform er brukt: 1. Spørsmålene i kommuneanalysen ble sendt ut til samtlige seksjonsledere. De ble bedt om å svare på spørsmål som er aktuelle for deres arbeidsfelt. 2. Seksjonslederne ble innkalt gruppevis eller enkeltvis til gjennomgang av svarene, sammen med folkehelserådgiver. 3. Svarene ble redigert og fremstilt samlet i et dokument. Dette ble sent ut til «høring» i seksjonene og deretter gjennomgått i grupper. 4. Ut ifra svarene i Kommuneanalysen, ble det laget: En oversiktlig fremstilling i brosjyre format. Et forslag til arbeidsplan for å bedre det tverrfaglige samarbeidet. 5. Enhetsledere i Familiesenteret ble innkalt til møte til drøfting av ovennevte arbeidsplan, både tiltak og ansvarlig for gjennomføring. Arbeidet videreføres i samarbeid med andre seksjoner, spesielt barnehage og skole. Side 5 av 6

6 Sak 3/15 Administrasjonens vurdering Arbeidet med kommuneanalysen og den påfølgende arbeidsplan har vært veldig nyttig. Det gjøres mye godt arbeid for å sikre barn og unges beste i Rakkestad, men utfordringene innen det tverrfaglige samarbeidet kom tydelig frem. Arbeidet fremover må sees i sammenheng med kommunens arbeid for øvrig, både med den nyetablerte «Koordinerende enhet (KE)», samt med vår satsning på «Tidlig innsats». Side 6 av 6