NJS Miniseminar om godsstrategi Greier vi å doble godstrafikk på jernbane? 25. nov. 2008 Paul Runnestø Jernbaneverket
Bakgrunn for og formål med arbeidet Bakgrunn Ifm langsiktig planlegging og NTP 2010 2019 arbeidet Behov for helhetlig og samlet plan for utvikling av jernbanenettet inkl godsterminalene mhp tilrettelegging for økt transport av gods på bane Etterspørselen etter transportkapasitet og kvalitet i kombitransportene er betydelig større enn det godsoperatørene og infrastrukturen kan tilby På kort og lang sikt: sikre god kapasitet Legge til rette for effektive terminaler MD/Ege 25.11.2008 2
1.40 1.20 1.00 0.80 0.60 0.40 Utvikling i tonn gods transportert Sjø Jernbane Veg I alt 2.25 2.00 1.75 1.50 1.25 1.00 Skip Jernbane Bil I alt 0.75 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 År 0.50 MD/Ege 25.11.2008 3 Relativ utvikling 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 R e la tiv u tv ik lin g År Tonn innenriks 1985-2005 Tonn utenriks 1985-2005
Utvikling i tonnkm og TEUs 35000 33000 31000 29000 Mill tonnkm 27000 25000 23000 21000 19000 17000 15000 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 År 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 450000 400000 350000 Growth 1992-2005, Norway Transportunits Transportunits (TEU (TEU = 20foot) 20foot) Mill. tonnkm 1985-2005 1985-2005 1985-1995 1995-2005 2000-2005 Sjø 2,9 % -0,9 % 7,1 % 2,5 % Jernbane 1,1 % -0,7 % 3,0 % 4,5 % Veg 4,6 % 4,2 % 5,1 % 4,0 % Sum 3,5 % 1,4 % 5,8 % 3,4 % Vekstrater tonnkm 1985-2005 300000 250000 200000 150000 100000 50000 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2 00 1 2002 2003 2004 2005 MD/Ege 25.11.2008 4 4
Dagens situasjon togprodukter - marked Transportertearbeidet - mill tonnkm Totalt 2527 mill tonnkm Transportertearbeidet - mill tonnkm Lokal norsk trafikk 2215 mill tonnkm 100 % 100 % 90 % 90 % 80 % 80 % 70 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Lokal norsk trafikk Samtrafikk med utlandet Serie1 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kombitransport Vognlast - tømmer - annen systemlast Serie1 Lokal norsk trafikk på bane utgjør ca 88% av alt transportarbeidet samtrafikk utlandet medregnet Kombitransporten på bane utgjør ca 90% av alt transportarbeidet som utføres av lokal norsk trafikk Satsing på kombitransport mellom de store byene en ubetinget suksess MD/Ege 25.11.2008 5
Mål for utvikling av infrastruktur for godstransport på bane Videre vekst i antall TEUs pr år: 4% - 5% (i snitt 14% de siste 5 år) JBV skal legge til rette for utbygging av infrastrukturen med en kapasitetsøkning som følger: Kapasitet 300 200 100 0 2007 2020 2040 År MD/Ege 25.11.2008 6
Strategisk hovedgrep Infrastruktur Satse på utvikling av de store, tunge transportkorridorene for intermodalt gods Definere et Stamnett for Intermodal godstransport som er en del av det Nasjonale transportnettet for gods (NTP 2010 2019) og som gis stamvegtilknytning Etablere et kapasitetssterkt og effektivt stamnett med stamnettterminaler ved å: Effektivisere de intermodale endepunktsterminalene for disse korridorene Gi terminaler og strekninger et kapasitets- og effektiviseringsløft, for derved: å heve punktligheten i transportene gjenreise forutsigbarheten for transportkjøperene og senke transportkostnadene for transportørene MD/Ege 25.11.2008 7
Stamnett for Godstransport Kriterier for utvelgelse: Store IM-godsvolumer i dag Korridorer m/ høye markedsandeler Åndalsnes Stort potensiale for fremtidig vekst MD/Ege 25.11.2008 8
Store sentrale terminaler Stamnett-terminaler og volumer i TEUs 600000 500000 400000 300000 Antall TEUs 200000 100000 0 Oslo Bergen Trondheim Ganddal Narvik Drammen Bodø Kristiansand MD/Ege 25.11.2008 9
Prioritering av strekninger og terminaler Strekninger: Pri. 1: Oslo - Bergen, Oslo -Trondheim - Bodø, Oslo - Stavanger, Ofotbanen, Østfoldbanen Pri. 2: Øvrig banenett. Terminaler: Pri. 1: Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Narvik, Drammen, Bodø, Kristiansand, Fredrikstad Pri. 2: Øvrige terminaler Innenfor hver strekning vurderes tiltak knyttet til kapasitet (xspor), energiforsyning, profiler, aksellast og signalanlegg. MD/Ege 25.11.2008 10
Antall tog for å doble og tredoble godstrafikken Banestrekning Antall godstog pr retning pr dag 2006 typisk togleng de (CXtog) (m) Mål 2019 (dobbelt kapasitet) 600 m lange tog, tog pr retn. Pr døgn Mål 2040 (3 doblet kapasitet) 600 m lange tog, tog pr retn. Pr. døgn Bergensbanen 7 390 10 14 Sørlandsbanen 5 376 7 10 Dovrebanen 10 425 15 20 Nordlandsbanen 4 425 6 8 Østfoldbanen 9 540 12 18 MD/Ege 25.11.2008 11
Gjennomføringsstrategi Trinn 1: Tilrettelegge for økt frekvens med dagens toglengder (400-450 m) spredt ut over hele døgnet (med gradvis overgang til 1 tog hver 2. time) Trinn 2: Tilrettelegging for 600m lange (1200 tonn) kombitog som sammen med økt frekvens, forventes å doble kapasiteten innen 2019. Trinn 3: Tilrettelegge for ytterlige økt frekvens med 600m lange (1200 tonn) kombitog som forventes å 3-doble transportkapasiteten innen 2040. Målet er at trinn 1 og 2 for Sørlandsbanen (med dobling av godskapasiteten) skal gjennomføres innen 2014. MD/Ege 25.11.2008 12
Utbyggingstiltak strekninger og terminaler I etatenes forslag til NTP 2010-2019 er det foreslått 4,2 mrd kr til programområde kapasitet og gods for perioden 2010-2019. Fase 1: (900-1500 mill kr) Sluttføre pågående utbygginger på Østfoldbanen og Nordlandsbanen Sørlandsbanen ferdigstilles mht kapasitet (dobling av volumet) Bergensbanen og Dovrebanen 3 nye krysningsspor hver Kapasitetsutvidelse i Bodø- og Narvikterminalen Fase 2: (1300-3200 mill kr) Øvrige strekninger og terminaler gis et kapasitetsløft ( dobbelt av dagens volumer) Det investeres i èn og èn strekning (+ terminaler i begge ender ved behov) I tillegg fase-0 tiltak (gjennomføres før 2010) MD/Ege 25.11.2008 13
Tiltak 2010-2019 Bane Tiltak Kostnad Fase 1 Sørlandsbanen Bergensbanen og Gjøvikbanen Dovrebanen Terminaler: Bodø Narvik 7 9 kryssingsspor, energiforsyning 3-5 kryssingsspor 3 kryssingsspor Forlenging av godsspor 6 Flytting av spor og sanering av bygninger 420 900 180 300 180 300 60 60 25 25 Sum Fase 1 865-1585 Fase 2 Bergensbanen Dovrebanen Nordlandsbanen Østfoldbanen Ofotbanen Terminaler: Bergen Trondheim Drammen (Nybyen) 5 9 kryssingsspor, energiforsyning 5 9 kryssingsspor, energiforsyning 4 5 kryssingsspor 2 3 kryssingsspor 1 kryssingsspor Økning til 213.000 TEUs Økning med 60% til 160.000 TEUs Økning til 70.000 80.000 TEUs (Ny terminal evt. etter 2019) 360 1100 300 900 240-500 120 300 60 100 70-70 120 120 50-50 Sum Fase 2 1320-3140 Sum Fase 1 og Fase 2 2185-4725 MD/Ege 25.11.2008 14
Budsjett 2009 Totalt investeringsbudsjett i 2009: 3,2 mrd kr. Opp fra 2,3 mrd i 2008. Avsatt 268,7 mill kr til kapasitetsøkende tiltak. Følgende tiltak inngår: Berg kryssingsspor på Østfoldbanen Lillestrøm spor 13 Jensrud kryssingsspor på Gjøvikbanen Ualand og Nodeland kryssingsspor på Sørlandsbanen Langemyr godsterminal forlengelse av spor Omformerstasjon Ganddal/ Kvalaberg Ygre/Vieren kryssingsspor på Bergensbanen Vålåsjø kryssingsspor på Dovrebanen Fauske stasjon sporforlengelse Bodø godsterminal Ofotbanen strømforsyning Tømmerterminaler (bl.a. Norsenga) Alnabru strakstiltak I tillegg Bergen st Fløen med 100 mill kr. MD/Ege 25.11.2008 15
Utfordringer i terminalene Ganddal Ny terminal. Produksjon i -06: 85 TEU. Har kapasitet til 150 TEU Alnabru Strakstiltak øker kapasiteten fra 500 TEU til 630 TEU. Ny containerterminal planlegges. Nygårstangen Produksjon i -06: 112 TEU. Har kapasitet til 210 TEU ved ombygging til kraner. Brattøra Produksjon i -06: 100 TEU. Har kapasitet til 160 TEU ved ombygging til kraner. KVU for ny godsterminal i Trondheimsregionen vurderes. MD/Ege 25.11.2008 16
Terminalstrategi Utvikling av kapasiteten ved å: bygge flere og lengre lastegater øke størrelsen på depotarealer endre terminallayout for å bedre og sikrere trafikkflyten gjennom terminalen Effektivisere terminalene ved å: gjennomføre sporomlegging og sporopprydding fjerne evt. unødvendig bygningsmasse i terminalene øke depotarealer bedre portfunksjonen samt sikre bedre adkomst til terminalene I tillegg skal JBV arbeide for å stimulere transportør/terminalselskaper til å investere i; nytt og mer effektivt lasthåndteringsutstyr nye IKT-systemer for administrasjon, produksjon og depotstyring. MD/Ege 25.11.2008 17
Eierskap og organisering av terminalene Eierskap og organisering av terminalene SD legger opp til: en gradvis omlegging av eierskap og drift av de viktigste godsterminalene (samlasterterminalene). Der staten går inn med investeringsmidler, bør det vurderes et direkte statlig eierskap. Driften av samlasterterminalene skal gradvis settes ut på anbud. Dette er viktig i forhold til å: Sikre konkurransenøytralitet ved kapasitetstildeling og at flere selskaper får adgang til terminalene Sikre at alle får nyte godt av statens investeringer Bidra til effektiv og optimal drift i terminalene Sikre at alle betaler det samme for de ulike tjenester i terminalene Muliggjør samarbeide og sambruk av kapitalkrevende terminalutstyr MD/Ege 25.11.2008 18