2012 Nordlandsløftet Grunnlagsdokument Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland Forum Nordlandsløftet 07.11.2012
FORORD Nordlandssamfunnet står overfor flere utfordringer for å sikre nødvendig arbeidskraft med tilfredsstillende og god kompetanse til sentrale oppgaver i fremtiden. «Nordlandsløftet» er arbeidstittelen på et samarbeid mellom flere sentrale samfunnsaktører i Nordland, og hvor arbeidet har en sentral målsetting om innovasjon/utvikling i offentlig sektor, samhandling og konkrete tiltak for å møte kompetanseutfordringene. Dette grunnlagsdokumentet tilkjennegir rammeverket for det arbeid som aktørene vil iverksette fra 2013. 2
Innhold 1.0 Bakgrunn... 4 1.1 Innovasjon og utvikling i offentlig sektor... 4 1.2 Aktørenes samfunnsoppdrag... 5 1.3 Historikk - Nordlandsløftet... 6 1.4 Forankring og eierskap... 6 2.0 Veien videre - arbeid og prosess... 6 3.0 Målet med samarbeidet i Nordlandsløftet... 7 4.0 Nordlandsløftet et grunnlags- og styringsdokument... 7 4.1 Ungdoms valg av yrker og utdanning... 10 4.2 Fagbrev til alle... 13 4.3 Rekruttering nasjonalt / internasjonalt... 15 4.4 Infrastruktur og organisering av kompetanse... 17 4.5 Studieprogram / utdanningstilbud... 18 4.6 Kunnskapsbehov / forskning... 19 3
1.0 Bakgrunn Det har i løpet av 2012 vært en rekke kontaktpunkter og møter mellom samfunnsaktører i Nordland hvor temaet har vært hvordan man for fremtiden skal klare å møte de store utfordringene med kunnskapsdanning, kompetansebygging og kompetansebehov i Nordland. Å møtefremtidens kompetanseutfordringer i Nordland er aktørenes ambisjon og overordnede mål med arbeidet i Nordlandsløftet. Nordlandsløftet er å forstå som et nettverk av sentrale samfunnsaktører som gjennom samarbeid, samhandling og konkrete tiltak skal utvikle og styrke kommuner og lokalsamfunn i Nordland. Fase 1: Offentlig sektor/ kommunene: I førte fase vil målgruppe være offentlig sektor med spesiell fokus på velferd, læreryrket/- utdanningene, barnehagene /førskolelærerutdanningene, ingeniørfag, samt sykepleie og helsefagutdanningene ved Universitetet i Nordland/ Høgskolen i Nesna/ Høgskolen i Narvik. Flere av samfunnsreformene som er iverksatt de senere årene, samt klare kunnskaps- og kompetanseutfordringer i Nordland på disse områdene, gjør det nødvendig å starte dette arbeidet nå. Kommunene har ansvar for flere av disse samfunnsreformene. Fase 2: Andre samfunnsområder: I andre fase vil det være aktuelt å involvere andre samfunnsområder og kompetanseutfordringer. Dette vurderes ut fra erfaringene og omfanget av arbeidet i første fase 1.1 Innovasjon og utvikling i offentlig sektor I den innledende fasen har samtalene og arbeidet vært konsentrert omkring offentlig sektor, og da mer spesifikt knyttet til velferd, skole, barnehage, ingeniør og helse. For de involverte aktører fremstår arbeid med kompetanse og tjenesteyting som en viktig del av den enkeltes samfunnsoppdrag, og hvor det fremheves som viktig å bidra til at kommunene som samfunnsaktør gis mulighet til å tilrettelegge for og skape gode og livskraftige lokalsamfunn. Det er en felles enighet om at det ikke bare er kommunene som eier utfordringen med kompetansebehov og kompetansekrav i sentrale velferdsyrker i forhold til tjenesteleveranser på lokalt nivå. Det er heller ikke bare universitet og høgskolers oppgave å sikre relevante utdanninger og rekruttere godt til utlyste studier. Det er imidlertid viktig at de sentrale utdanningsinstitusjonene i regionen tilbyr relevante studier i forhold til samfunnsbehovet, og rekrutterer tilstrekkelig med studenter for å kunne møte behovet for kompetanse innen bl.a. sentrale velferdsområder. Det har gjennom møtene fremkommet et sterkt behov for å samordne og styrke innsatsen, og at det vil være viktig at man eier utfordringene i fellesskap. Det er sammen vi bygger Nordlandssamfunnet. Det er en felles oppfatning at det vil være svært hensiktsmessig at: Samarbeidspartene har felles strategier for å møte kompetanseutfordringene i Nordland. Felles ressursinnsats vil gi større kraft til dette viktige arbeidet. Flere og bedre tiltak vil kunne utvikles og iverksettes gjennom et tettere og nærmere samarbeid. I dette ligger også nødvendigheten og muligheten for innovasjon i offentlig sektor. Kommuner: I dag er forventningene til kommunene så mangfoldige og kompleksiteten i utfordringer (og muligheter) så store at det er til dels betydelige gap mellom forventninger og de ressurser som kommunene disponerer. Sentrale samfunnsaktører: Med dette som utgangspunkt blir det svært viktig at sentrale samfunnsaktører (lokalt/regionalt) arbeider sammen om å møte felles utfordringer. Nasjonale reformer og politikk: I utgangspunktet er staten avhengig av gode lokale- og regionale innovasjonsprosesser både som utgangspunkt for nasjonale reformer og som forutsetning for å iverksette nasjonal politikk. 4
1.2 Aktørenes samfunnsoppdrag Begrunnelsen og legitimiteten for arbeidet med Nordlandsløftet må ses i sammenheng med den enkeltes samfunnsoppdrag. AKTØRENE Fylkesmannen i Nordland SAMFUNNSOPPDRAGET Være bindeledd og samordner mellom stat, kommune og innbygger. Utøve myndighet, rettssikkerhets- og kontrollfunksjon. Stimulere til fornyings- og utviklingsvirksomhet, regionalt og lokalt Nordland fylkeskommune Det viktigste målet er å gjøre Nordland til det beste fylket å leve i. Viktige fokus er velferdstjenester, å utvikle gode og spennende jobber for innbyggerne i Nordland og samarbeid med næringsliv, kommuner og organisasjoner om dette. NAV Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna, Høgskolen i Narvik NHO (Nordland) LO (Nordland) KS (Nordland) RKK - kontorene Ansvar for velferdssamfunnets tilbud til brukerne gjennom forvaltning av folketrygden, arbeidsmarkedspolitikken og kommunale sosiale tjenester. Sikre et velfungerende arbeidsmarked, forebygge utstøting frå arbeidslivet, fremme inkludering og sikre inntekt og stønader til enkeltpersoner og husholdninger i behovssituasjoner. Å styrke den nasjonale kunnskapsallmenningen og sikre en regional fordeling av kompetanse og kunnskapsutvikling. NHO skal arbeide for at medlemmene får arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter som styrker næringslivets konkurransedyktighet og lønnsomhet, og derved skape grunnlag for en god leve- og livsstandard i et økonomisk sunt og vekstkraftig samfunn Arbeid til alle er LOs jobb nr 1 og den viktigste forutsetning for velferd og rettferdig fordeling. KS er landets største offentlige arbeidsgiverorganisasjon og arbeider for å sikre kommunesektoren best mulig rammebetingelser for å kunne virkeliggjøre KS s visjon: En selvstendig og nyskapende kommunesektor. KS driver et aktivt utrednings- og dokumentasjonsarbeid og en utstrakt rådgivningsvirksomhet. KS har årlig fleire faste møter med Regjeringen. Ansvar for å stimulere til innovasjon og utviklingsarbeid i offentlig sektor gjennom å samordne kompetanseutvikling der dette er hensiktsmessig i forhold til kvalitet, omfang og/eller økonomi. Ansvar for å være bindeledd mellom kommune og kompetansemiljø. 5
1.3 Historikk - Nordlandsløftet I begynnelsen av juni (5. 6. juni 2012) ble det arrangert et arbeids- og utviklingsseminar på Hamarøy. Initiativtakerne var Universitetet i Nordland Profesjonshøgskolen (gjennom RSA Råd for Samarbeidet med Arbeidslivet), Høgskolen i Nesna, Høgskolen i Narvik og RKK kontorene. Målet med seminaret var å utvikle og inngå et strategisk, målrettet samarbeid (i form av en samfunnskontrakt) knyttet til kunnskapsdanning, kompetansebygging og kompetansebehov i Nordland. Som utgangspunkt for dette seminaret var det laget et grunnlagsdokument, som da ble gjennomgått, drøftet og kommentert. Dette for å finne et kollektivt fokus og startpunkt for videre arbeid og samarbeidsform. Resultatet av arbeidet bekreftet tydelig behovet for å videreføre prosessen for å utløse det positive potensial som ligger i å skape en felles retning og kraft for å løse viktige samfunnsoppgaver i Nordland. 1.4 Forankring og eierskap I løpet av 2011 har UiN bidratt til at Partnerskap Nordland sitt Forum for kompetanse og arbeidsliv med tilhørende FoU-gruppe nå er videreført som henholdsvis Råd for Samarbeid med Arbeidslivet (RSA) og Styringsgruppe RSA. Med dette som utgangspunkt ble Nordlandsløftet satt på dagsorden i et møte i Forum for kompetanse og styringsgruppe RSA 3. september 2012. Rammeverket for det videre arbeid ble positivt mottatt og det er nå etablert en felles ambisjon om forankring og eierskap av koordinering og samordning av Nordlandsløftet gjennom RSA (Nordland fylkeskommune) rundt årsskiftet. 2.0 Veien videre - arbeid og prosess Fram til årsskiftet 2012/2013 vil arbeidet forankres i et felles grunnlagsdokument som; 1. Får sin formelle forankring i styrende organer/på nødvendig beslutningsnivå hos den enkelte samarbeidende aktør. 2. Organiseringen av samarbeidet, og arbeidet innen de enkelte områdene, får sin nødvendige klargjøring gjennom mål, organisering, involvering, ansvar og fremdriftsplaner. Det legges til grunn at Forum Nordlandsløftet (møteplassen, inviterte aktører og representanter fra første samling på Hamarøy) fungerer som styrings-/konsensusarena frem til 1. januar 2013. 05.-06.06 Oppstart av Nordlandsløftet med arbeidsseminar for de involverte partnerne Utarbeidelse av strategidokument for «Nordlandsløftet» 30.09 Utarbeidelse av prosessplan og organisering av det videre arbeidet. 03.09 Presentasjon av Nordlandsløftet på møte i RSA 27.09 Gjennomgang av dokumentet. Etablering av arbeidsgrupper innenfor fokusomr. Okt. Gruppene arbeider med eget tema ut fra definert oppdrag og forventning. Resultatet av arbeidet legges inn i strategidokumentet 07.-08.11 Arbeidsseminar: Skape konsensus om et felles grunnlags- og styringsdokument, som da legger rammebetingelsene for det videre arbeidet. Jan./ feb- Eierskap av «Nordlandsløftet» i RSA. Forankring hos de nevnte samfunnsaktørene. 12 Fylkeskommunen tar det videre koordineringsansvaret. Frem til arbeidet overføres til RSA vil Universitetet i Nordland/Profesjonshøgskolen ta et overordnet koordineringsansvar v/ fakultetsdirektør Frode Thomassen i samarbeid/samråd med den etablerte skrive-/referansegruppen: Jack Inge Sørelv (NAV) Øyvind Steinslett (Høgskolen i Nesna) Bjørnar Andreassen (Mosjøen studiesenter) Per Jon Olsen (RKK Salten) 6
Forum Nordlandsløftet Kunnskapsbehov / forskning Infrastruktur og organisering Studieprogram/utdanningstilbud Rekruttering nasjonalt/internasjonalt Ungdommens valg av yrker/utdanning Fagbrev til alle Grunnlagsdokument - Kompetanse-/kunnskapsbehov i Nordland Samfunnskontrakt som prinsipielt utgangspunkt - 3.0 Målet med samarbeidet i Nordlandsløftet Målet med Nordlandsløftet er: Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland er aktørenes ambisjon og overordnede mål med arbeidet i Nordlandsløftet. I dette ligger et sterkt behov for å sikre nødvendig og viktig kunnskaps- og kompetanseutvikling i Nordland. I 2013 vil aktørene i hovedsak ha fokus på utfordringer innen offentlig sektor (velferd, skole, barnehage, ingeniør og helse). Det er viktig å holde frem brukerperspektivet i tjenesteleveransen. 2012: Det er avgjørende at aktørene i den innledende fasen (høsten 2012) ikke har fokus på behovet for ekstern finansiering for å starte arbeidet, og at aktørene dekker sine egne kostnader i utviklingsarbeidet. Det legges derfor til grunn at man iverksetter umiddelbart og prioriterer arbeidet innenfor de rammer som de samarbeidende aktørene allerede besitter i form av egne midler og personell ressurs. 2013: I en fase 2 (våren 2013) vil det derimot være naturlig å ha fokus på hvordan man kan sikre midler til samarbeidet. I dette ligger også eierforhold og organisering, og da kanskje i form av et sekretariat. 3.1 Kompetanseutfordringer i Nordland Det vil være nødvendig å beskrive kompetanseutfordringene i Nordland helt spesifikt, og da knyttet til spesifikke samfunnsområder og yrkesgrupper. Fremskrive behov 10 år frem i tid. 1. GAP-analyse: Utdannede lærere og ufaglærte i skolene i alle kommuner i Nordland. 2. GAP-analyse: Utdannende førskolelærere og ufaglærte i barnehagene i alle kommuner i Nordland. 3. GAP-analyse: Behov for helsefaglig kompetanse i kommunene i kommende 10 år. Undersøkelse foretatt av helse Nord/ alternativt NAV statistikk. 4. GAP-analyse: Behov for ingeniører i Nordland i et 10-års perspektiv. 7
5. GAP- analyse: Behov for kompetanse innen annen velferdsproduksjon i kommunene i Nordland i neste 10-års periode Basert på ovennevnte dokumentasjon har aktørene i Nordlandsløftet konkretisert arbeidet i de målformuleringer som fremkommer i kapittel 3.2. 3.2 Målene for Nordlandsløftet (2013 2015) 1. Alle lærere i grunnskolene i Nordland skal tilfredsstille kravene til formal kompetanse for læreryrket, eller være i nødvendig kompetansegivende løp. 2. Alle barnehageansatte i kommunene i Nordland skal ha tilfredsstillende formal kompetanse, eller være i nødvendig kompetansegivende løp. 3. Kommunene i Nordland skal ha tilstrekkelig og god kompetanse på alle relevante helsefaglige områder, eller tilgang til slik kompetanse. 4. Kommunene i Nordland skal ha tilstrekkelig og god ingeniørfaglig kompetanse, eller tilgang til slik kompetanse. 5. Kommunene i Nordland skal ha nødvendig og god kompetanse innen alle relevante områder for velferdstjenester. 3.3 Rammeverk for arbeidet i Nordlandsløftet I modellen/tabellen nedenfor presenteres rammeverket for arbeidet i Nordlandsløftet. I dette ligger plattform for arbeidet, en klargjøring av områdene og tiltakssider. T I L T A K NORDLANDSLØFTET SKOLE BARNEHAGE INGENIØR HELSE VELFERD Rekruttering Rekruttering Rekruttering Rekruttering Rekruttering arbeidskraft arbeidskraft arbeidskraft arbeidskraft arbeidskraft T1 T2 T3 T1 T2 T3 T1 T2 T3 T1 T2 T3 T1 T2 T3 T4 T5 T6 T4 T5 T6 T4 T5 T6 T4 T5 T6 T4 T5 T6 Rekruttering utdanning Rekruttering utdanning Rekruttering utdanning Rekruttering utdanning Rekruttering utdanning T1 T2 T3 T1 T2 T3 T1 T2 T3 T1 T2 T3 T1 T2 T3 T4 T5 T6 T4 T5 T6 T4 T5 T6 T4 T5 T6 T4 T5 T6 Ungdoms valg yrke/utd Ungdoms valg yrke/utd Ungdoms valg yrke/utd Ungdoms valg yrke/utd Ungdoms valg yrke/utd T1 T2 T3 T1 T2 T3 T1 T2 T3 T1 T2 T3 T1 T2 T3 T4 T5 T6 T4 T5 T6 T4 T5 T6 T4 T5 T6 T4 T5 T6 Utdanningstilbud Utdanningstilbud Utdanningstilbud Utdanningstilbud Utdanningstilbud T1 T2 T3 T1 T2 T3 T1 T2 T3 T1 T2 T3 T1 T2 T3 T4 T5 T6 T4 T5 T6 T4 T5 T6 T4 T5 T6 T4 T5 T6 Fagbrev til alle Fagbrev til alle Fagbrev til alle T1 T2 T3 T1 T2 T3 T1 T2 T3 T1 T2 T3 T1 T2 T3 T4 T5 T6 T4 T5 T6 T4 T5 T6 T4 T5 T6 T4 T5 T6 Forskning Forskning Forskning Forskning Forskning T1 T2 T3 T1 T2 T3 T1 T2 T3 T1 T2 T3 T1 T2 T3 T4 T5 T6 T4 T5 T6 T4 T5 T6 T4 T5 T6 T4 T5 T6 PLATTFORM Sekretariat 1 Infrastruktur og organisering 2 Nordlandsløftet en møteplass 3 Grunnlags- og styringsdokument 4 Samfunnskontrakt forpliktelsen mellom aktørene 5 1 Sekretariat for Nordlandsløftet: 2 Infrastruktur og organisering: 3 Nordlandsløftet en møteplass: 4 Grunnlags- og styringsdokument: 5 Samfunnskontrakt: 8
4.0 Nordlandsløftet et grunnlagsdokument Det utarbeides et grunnlagsdokument for Nordlandsløftet. Dokumentet vil ha en oppbygning i to hoveddeler: 1. En oversikt, begrunnelse og organisering. 2. En innsikt gjennom en sammenfatning av eksisterende kunnskap innenfor innsatsområdene med påfølgende konkretisering av utfordringer. Utformingen av denne delen skjer i en nær dialog med arbeidsgruppene i den skisserte første fasen. Samlet sett gir grunnlagsdokument gi en nærmere beskrivelse av områdene med tydelige målformuleringer. I forbindelse med samlingen på Hamarøy ble dette uttrykt på følgende måte: Sikre at de samarbeidende aktørene trekker i samme retning og at dette kommer til uttrykk i strategier, må og valg/bruk av virkemidler. Vi skal konkretisere grunnlagsdokumentet slik at vi finner kollektivt fokus, startpunkt og samhandlingsformer som utnytter det positive potensialet til alle. Skal beskrive og sette mål for samvirket mellom institusjonene og omverdenen på alle viktige områder av virksomheten: undervisning, forskning, utviklingsarbeid, formidling, fleksibel og livslang læring, oppdragsvirksomhet, internasjonalisering, institusjonene i lokal miljøene osv. Skal uttrykke både langsiktige visjoner og mer konkrete mål for perioden de inngås for, og hvordan partnerne vil arbeide for å oppnå dem Fokus på læreryrket/-utdanningene, barnehagene/ førskolelærerutdanningene, samt sykepleie og helsefagutdanningene ved Universitetet i Nordland/ Høgskolen i Nesna/ Høgskolen i Narvik. Ungdommenes valg av yrker/ utdanning, rekruttering og «fagbrev til alle». Målet: Utvikle et grunnlagsdokument innen 1. januar 2013. Dokumentet skal være en felles omforent plattform om hva satsningsområdene skal være framover, hvordan skal vi samarbeide om å løse utfordringene. I dette ligger en tydeliggjøring av felles samfunnsansvar. Oppdraget: Utarbeide et kommuniserbart dokument som alle kjenner seg igjen i. Parter: UIN, Høgskolen i Narvik, Høgskolen i Nesna, KS, NAV, NHO, FM, NFK og RKK. Organisering i første fase: Universitetet i Nordland har det overordnede ansvar for koordinering og skriving av dokumentet. Gruppe Ansvarlig Deltakere E-post Grunnlags- og UiN Frode Thomassen (UiN) frode.thomassen@uin.no styringsdokument Jack Inge Sørelv (NAV) Jack.Inge.Sorelv@nav.no Per Jon Olsen (RKK) rkkis@online.no Bjørnar Andreassen (MS) bjornar.andreassen@vefsn.kommune.no Øyvind Steinslett (HINE) oyvinds@hinesna.no Representantene i denne gruppen deltar ikke i de andre arbeidsgruppene. Dokumentet avstemmes jevnlig med alle de involverte parter for å sikre et felles eierskap, og videre forankring i RSA. Et utkast til endelig dokument fremlegges på et fellesmøte primo november 2012. Det forutsettes videre at den enkelte arbeidsgruppe (med sin leder) leverer substansielle bidrag til grunnlagsdokumentet. Det vil være viktig at aktørene forankrer et ferdig dokument i sine respektive styrende organer innen utgangen av året. 9
4.1 Ungdoms valg av yrker og utdanning Bakgrunn / begrunnelse for arbeidet Bakgrunnen for gruppens arbeid er Nordlandssamfunnets framtidige behov for fagfolk og behovet for å redusere at ungdom dropper ut av skole og utdanning. Arbeidet tar utgangspunkt i strategidokumentets punkt 3.0 Å sikre nødvendig og viktig kunnskaps- og kompetanseutvikling i Nordland innenfor offentlig sektor (fokus på velferd, skole og helse) gjennom innovasjon, utvikling, samarbeid og samhandling. Nordland fylke har et lavt utdanningsnivå sammenlignet med resten av landet. Ved å øke utdanningsnivået i Nordland vil vi få opp kompetansen og kunne møte og håndtere utfordringer på en bedre måte. Vi har store utfordringer innen helsesektoren, lærere og ingeniører i tiden fremover, da det er et stort behov for økt arbeidskraft innen disse yrkene. I følge SSBs befolkningsframskrivning vil folketallet i Norge fortsette å stige jevnt til 5,4 millioner i 2030. Antall personer over 80 år og eldre kan komme til å øke fra 190 000 i 2000 til nesten 320 000 i 2030. Med denne utviklingen vil det være et underskudd på om lag 43000 årsverk innenfor helse- og sosialfaglig personell om 20 år. I følge Kunnskapsdepartementet sin rapport Tilbud og etterspørsel etter høyere utdannet arbeidskraft fram mot 2020 er dagens opptak til lærerutdanningene langt fra tilstrekkelig til å kompensere for den avgangen som ventes fra yrket. I tillegg vil vi få en økning i elevtallet, og siden 2006 har vi hatt en økning i timetallet og en økning i lærertettheten fra 2009. Med denne utviklingen vil vi få en stor mangel etter lærere i grunnskolen. Det anslås at det kan bli behov for 6000 flere grunnskolelærer i 2020 enn i 2006 med utgangspunkt i dagens nivå på opptaket. Ut i fra det bildet vi har vil det være hensiktsmessig å forsøke å rettlede ungdom i valg av yrker. Det er viktig å jobbe for å få utdannet tilstrekkelig med kompetent fagfolk slik at vi kan opprettholde den samfunnsmessige bæreevnen. Vi må også ta inn over oss at vi ikke fullt ut kjenner kompetansebehovet for fremtiden. Innovasjon vil bli mer relevant også i offentlig sektor da det er stadig endringer i samfunnet. Nordland har en spredt geografi som kan gjøre det vanskelig å påvirke ungdom til å ta modige og utradisjonelle valg. Mange må bo på hybel allerede når de går videregående skole. Dette kan være en stor overgang for mange unge da de stilles overfor et større selvstendig ansvar i hverdagen. For disse ungdommene kan det bli vanskelig å klare å gjennomføre videregående skole som danner grunnlaget for videre studier, og for noen kan dette føre til at de velger fagfelt som de egentlig ikke ønsker for å unngå hybeltilværelse. Det vil være nyttig å jobbe på flere felt med denne problemstillingen. Det er viktig allerede på ungdomstrinnet å forberede ungdom på en hybeltilværelse og hva dette innebærer for slik å gjøre dem best mulig rustet for å takle dette. Videre vil det være nyttig å jobbe med ungdom som bor på hybel ved å gi dem best mulig oppfølging gjennom fadderordninger og andre tiltak. Og ikke minst vil det være viktig å arbeide for at ungdom foretar mest mulig bevisste valg ut fra egne interesser og forutsetninger. Hensikt / Formål. Utfordringer Hovedmålet vil være å få ungdom til å foreta bevisste yrkes- og utdanningsvalg ut fra den enkeltes interesser og forutsetninger der de har god kunnskap om arbeidslivets behov for kompetanse både lokalt og nasjonalt. Mange av dagens yrker vil ikke finnes om få år. Derfor må det også motiveres til utradisjonelle og framtidsrettede valg. Når vi har en oversikt over hva som er fremtidens behov for utdanning vil vi også kunne fremheve disse yrkene for ungdom. Det er viktig å ha arbeidskraft for å sikre at viktige samfunnsoppgaver opprettholdes. Videre er det viktig å følge opp elevene og studentene slik at de gjennomfører utdanningene. Det er da interessant å se på hva som kan gjøres for å redusere feilvalg og drop out ved videregående skole og høgskole/universitet. En annen utfordring er å bevisstgjøre ungdommen så tidlig som mulig hva valgfagene de velger på ungdomsskolen innebærer, jf spesielt fremmedspråkene. De valgfagene de velger allerede i 8 klasse vil kunne ha konsekvenser for videre skole og studier de måtte ønske å ta. Her vil det være viktig å samarbeide med rådgivningstjenestene ved ungdomsskolen og se på hva som blir formidlet til elevene og hvordan vi kan sikre oss at ungdomsskoleelevene får den innsikten de har 10
behov for i forhold til deres interessefelt. Også foreldre/foresatte er en viktig målgruppe for denne informasjonen. Organisering av læring er i endring. Studenter må kvalifiseres til å tilegne seg kunnskap og kompetanse gjennom ulike læringsarenaer (f.eks nettbasert læring/elæring ). Hvilke: Prioritering 1. Sikre nødvendig arbeidskraft i fylket. Motivere ungdom til å gjøre framtidsrettede og selvstendige valg. 2. Bevisstgjøre ungdom om konsekvensene av ulike valg (for eksempel valgfagene på ungdomstrinnet, hvilke muligheter valg som gjøres på vg1 har når det gjelder videre muligheter i videregående skole på hjemstedet/i regionen). 3. Redusere drop out gjennom tett faglig og sosial oppfølging på skolen, individuell karriereveiledning og godt samarbeid mellom ulike parter innen rådgivertjenesten. Hvordan: Virkemidler Vi har listet opp 7 virkemidler som vi ønsker å jobbe videre med for å nå målsetningen innenfor vårt prioriterte område; Ungdoms valg av yrker og utdanning. 1. Omdømmebygging For å få rekruttert arbeidskraft til yrker må vi ha fokus på at det er gode yrker. Vi må skape et godt omdømme til yrkene og omtale disse på en positiv måte men der også krav og forutsetninger kommer klart fram. Erfaringer viser at mediaprofilerte rollemodeller for eksempel proffe og motiverende formidlinger fra eldre studenter som forteller om sitt gode (og utradisjonelle) valg av yrker, er suksesshistorier. Unge folk bruker sosiale medier daglig og det vil derfor være naturlig å benytte seg av denne mediekanalen i omdømmebygginga. 2. Rekrutteringspatrulje Det er etablert rekrutterings patrulje i helsefag, og vi ser for oss at dette kan være et viktig verktøy for rekruttering i andre yrker. Ved å etablere en rekrutteringspatrulje som reiser rundt og forteller om yrkene sine til fremtidige studenter kan det vær med på å belyse yrkene, men også skape en interesse for yrkene. Hvis ambassadørene er unge kan det være lettere for elevene å ta til seg informasjonen, men også lettere å stille spørsmål. 3. Oppfølging av hybelboere Det er viktig å forsøke å tilby videregående opplæring i hjemkommunen for at færrest mulig må bo på hybel for å gå videregående skole. Videre er det viktig at det er tilstrekkelig hybler i kommunene/fylket for de som trenger det. Det er en tendens til at ungdom søker seg ut av kommunen hvis det er for få hybler. Det vil i denne sammenhengen være interessant å se på hvordan hybler organiseres til ungdom. Trygge og gode bo forhold kan være med på å beholde ungdom i kommunen og fylket. Unge elever som bor på hybel har lett for å falle ut av studiene. I tillegg til å være elev/student har de en helt ny hverdag på hybel som de skal takle og samkjøre med å i opplæring. Det kan derfor være viktig å ha en særlig oppfølging av disse elevene i en første fase av studietiden. Det kan dreie seg om døgnrytme, matlaging, økonomi eller andre hverdagslige utfordringer. 4. Rådgivertjenesten Det er viktig at yrkes- og utdanningsveiledning blir en del av hele skolens ansvar der ulike parter bidrar til å følge opp arbeidet. Dette betyr at den enkelte skole må ha sin egen plan der tiltak, ansvarsforhold og tidsplan framgår. Denne må også ta utgangspunkt i regional planen for karriereveiledning. Når det gjelder ansvarsfordeling vises til veiledende oppgavebeskrivelse for rådgivertjenesten. Det er videre viktig å integrere arbeid med yrkes- og utdanningsveiledning i fagene der dette naturlig vil komme inn i fagplanene. Rådgiverne på skolen må koordinere arbeid med yrkes- og utdanningsveiledning og den sosialpedagogiske veiledningen på skolen. Elever og foreldre må få god informasjon om skolens rådgivningstilbud og muligheter den enkelte har for å få både individuell og gruppevis veiledning. Videre er det viktig å beskrive hva som defineres av kvalitetskrav når det gjelder god karriereveiledning/ sosialpedagogisk veiledning samt hva som ligger av føringer for å kvalitetssikre tilbudet. 11
5. Karrieresentrene Det er etablert 9 karrieresentre i Nordland. Vesterålen, Lofoten, Ofoten, Indre-Salten, Bodø, Mo i Rana, Sandnessjøen, Mosjøen og Brønnøysund. Sentrene er førstelinjetjeneste for voksne og for ungdom som ikke er tilknyttet skoleverket. De skal også være en kompetanseressurs for skolen, NAV og arbeidslivet. Karrieresentrene skal blant annet utvikle regionale planer, gjennomføre kompetanseutvikling for kontaktlærere, rådgivingstjenesten og foresatte, være med å utvikle nettverk mellom skole og arbeidsliv, utvikle/gjennomføre karrierekurs for elvene mm. Sentrene vil ha en viktig rolle i støtte skolene i arbeidet med utdannings- og yrkesveiledning. Det er i dag gjort mange gode erfaringer i ulike regioner når det gjelder hvordan karrieresentrene kan styrke arbeidet. Det er nå viktig å formidle dette i hele fylket og støtte opp om de gode samarbeidstiltakene. 6. Lærlingeplasser Det vil være interessant å se nærmere på hvorfor så mange ungdommer hopper av yrkesfag etter andre året på videregående skole da de skal over til lærlingeplass. Vi ønsker å finne årsaken til at så mange ungdommer ønsker å ta påbygging etter 2 år med yrkesfag, uten å fullføre fagbrev. På bakgrunn av dette kan vi vurdere hvilke tiltak vi kan sette i gang i forhold til ungdom som velger yrkesfag. I denne sammenhengen er det også interessant å se på hvordan lærlingplassene er fordelt i Nordland. Lærlingeplasser er med på å rekruttere kvalifisert arbeidskraft til de aktuelle kommunene. 7. Foreldre Foreldre/foresatte er i større grad involvert i skolen i dag enn tidligere(både i grunnskole og videregående skole). Foreldre har også påvirking på ungdoms valg av utdanning. Det er viktig at foreldre/foresatte har god kunnskap om videregående opplæring både når det gjelder innhold, arbeidsmåter, krav og ulike muligheter. Videre må også denne gruppen ha kunnskap om arbeidslivets behov, hvilke muligheter og begrensinger ulike valg gir. Informasjon om videregående skole må rettes til foreldre allerede når barna deres er på ungdomsskolen. Det bør tydeliggjøres hva det forventes av foreldrene i videregående skole. Hvem Arbeidet bør organiseres og fordeles mellom Nordlands Fylkeskommune, representant for karrieresentrene, representant for kommunene i Nordland, KS, Universitet i Nordland og NAV. En bør vurdere om også representanter for andre deler av næringslviet skal med. Vi ser også for oss at vi kan samarbeide med fagforeninger ved profilering av yrker. Suksesskriterier Statistikk viser at flere gjør yrkesvalg som tilfredsstiller behov i kommunene/fylket. Flere elever i studieretning for studiespesialisering velger real- og teknologifag. Rådgiverordninger/ veiledningstjenester gir tidlig nok kvalitetssikret støtte til elever og studenter. Reduksjon av drop-out med 15 % innen 3 år. Oppfølgingstiltak for førsteårselever i videregående skole er redusert til 2 % i samme periode. Kommuner og fylkeskommune tar ansvar for å skaffe/drifte hybler til borteboere. Gruppe Ansvarlig Deltakere Epost Ungdoms valg av yrker NFK Merete Schjem (NFK) merete.schjem@nfk.no og utdanning Tone Håkonsen (RKK) Tone.hakonsen@rana.kommune.no Siw Skaar (RKK) Siw.skaar@rkklofoten.no Marit Helness (FM) Isabell Kibsgård (UiN) Isabell.kibsgaard@uin.no Rune Ringdal (NAV) rune.ringdal@nav.no Mona Halsbakk (KS) mona.halsbakk@ks.no 12
4.2 Fagbrev til alle Innledning Styrken for det velfungerende arbeidsliv skyldes den satsing som over år har vært med og sikret god kompetansetilgang til arbeidslivet i fylket. Det har for industrien vært deres fortrinn, noe som gjenspeiles i den tilgang i oppdragsmengden nasjonalt og internasjonalt. Arbeidsliv står fortsatt foran utfordringer grunnet den teknologiske og kostnadsmessige utvikling som er, en utvikling som i økende grad vil få større betydning i det offentlig. Derfor blir det viktig med en helhetlig strategi omkring det kompetanse- og rekrutteringsbehov som er i privat og offentlig sektor. Kommunesektoren utfordres spesielt ut fra de mål som ligger i Samhandlingsreformen. Og innenfor praktiske fag så etterspørres denne kompetanse dokumentert med fag- eller svennebrev. Siden fylkeskommunen fikk tillagt ansvar for fagopplæringen innenfor videregående opplæring i 1981har over 40.000 personer avlagt og bestått fag- og svenneprøver i Nordland. Det engasjement som over år har blitt utøvet innenfor sektor, har gitt fagopplæringen et betydelig løft. Og med en videre satsing, som både har oppmerksomhet mot kvantitet og kvalitet, så vil dette medvirker til at statusen på fagopplæringen får et løft, ja et betydelig løft, noe som vil være svært viktig ut fra et mer langsiktig rekrutteringsperspektiv. Da i lys av at ungdomsårskullene reduseres betydelig de nærmeste årene. Fagbrevet er et godt grunnlag for å videreutvikle seg i faget - og for høyere utdanning. Bakgrunn/begrunnelse: Arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. Yrkesfagene må derfor sikres en status som gjør dem attraktive både for ungdom og voksne, og alle ansatte i kommunen må sikres et minimum av kompetanse. I tillegg må kommunene være bevisst eget rekrutteringsbehov og blant annet bruke fagene Utdanningsvalg i ungdomsskolen og Prosjekt til fordypning i videregående skole aktivt til elevens karriereplanlegging og som rekrutteringstiltak til egen organisasjon. Samfunnskontrakten for flere læreplasser har som overordnet mål å bedre rekruttering til yrkesfagene, sikre kvaliteten samt øke antallet læreplasser i offentlig og privat sektor. Samfunnskontrakten og den enkeltes demokratiske rett til utdanning er viktige grunnlag for det videre arbeid i denne saken, og som igjen skal bidra til å klargjøre behov og vise til konkret tiltak for å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. Hensikt/formål: Kartlegge og fremskrive kompetansebehovet innenfor alle sektorer i kommunene. Øke antall lærekontrakter i tråd med Samfunnskontrakten. Redusere antallet ufaglærte flere voksne med fagbrev. Bruke fagbrevet som et virkemiddel til å rekruttere og beholde arbeidstakere. Bruke fagskolen som et virkemiddel for økt kompetanse, også for at ansatte får nye oppgaver/utfordringer. Sikre kvalitet i tjenestene. Hvilke tiltak/ prioriteringer: Utvikle og sikre et målrettet og systematisk arbeid basert på: Informere og motivere ufaglærte og deres ledere om muligheter og rettigheter voksne har for fagutdanning gjennom f.eks. kampanjer (jfr. «Motivasjonsløftet i Vesterålen) Synliggjøre arbeidsgivernes ansvar for å motivere, følge opp og legge til rette for opplæring av både lærlinger og voksne uten formell utdanning. 13
Bevisst-/ og synliggjøre ledernes og politikernes holdninger til kompetanse på alle nivå (Skape et bevist forhold til viktigheten av kompetanse og kompetansekrav hos ledere). Styrke veiledningskompetansen (, også hos instruktørene). Innrette for minst 2 lærlinger per 1000 innbyggere. Avklare muligheter for ansettelse av lærekandidater. Tiltak for flere menn i utradisjonelle fag. Arbeide frem nye fagskoletilbud ut i fra kommunenes behov. Motivere for mer bruk av fagskoletilbud. ( som vil gi økt kompetanse, og nye oppgaver/utfordringer) kompetanse og utfordringer nevnte vi under hensikt/formål). Bruke realkompetansevurdering aktivt i arbeidet for kompetanseheving. Dra nytte av nye opplæringsmodeller i videregående opplæring for voksne. Utnytte kompetansen i Karrieresentrene mer systematisk og planmessig for å møte behovene hos ungdom og voksne ved bruk av alternative opplæringsveier. Styrke kompetansen i rådgivingstjenesten i grunnskole og videregående opplæring. Økt politisk engasjement lokalt for utvikling av tilbudene i de videregående skoler. Bedre samarbeidet lokalt mellom kommunale og private lærebedrifter. Støtte opp om og delta mer aktivt i opplæringskontorenes arbeid. Kompetanse og rekruttering som fast tema i Regionrådene. Hvordan (Virkemidler): Ha god kjennskap til virkemiddelbruken innenfor sektoren. Bruke avsatte midler i budsjett for nye lærlingstillinger. Tilskuddsmidler fra fylket til lærlinger og lærekandidater. Søke på ekstramidler fra KS til lærlinger og voksenopplæring. Samhandle med NAV om prosjekttiltak og tiltaksmidler. Hvem: Nordland fylkeskommune, KS, karrieresentrene, studiesentre, studieverkstedene, opplæringskontorene, RKK, OT, NAV og partene i arbeidslivet. Suksesskriterier: At politikerne kjenner sitt ansvar og gjør beslutninger ut fra dette. At den administrative ledelse synliggjør et sterkt engasjement for opplæring. At de forskjellige aktører deltar aktivt i samarbeidet og medvirker til et kvalitativt løft. At antall faglærte har økt med 20 %. Gruppe Ansvarlig Deltakere Epost Fagbrev til alle NFK Gunnar Pedersen (NFK) gp@nfk.no Ann Helen Pedersen (RKK) ann.helen.pedersen@rkklofoten.no Idar Sørensen (RKK) rkkofoten@rkkofoten.no Camilla Kristensen (Oppl.kontoret) camilla@kig.no Rune Ringdal (NAV) Rune.ringdal@nav.no Torun Pedersen (KS) torun.pedersen@ks.no 14
4.3 Rekruttering nasjonalt / internasjonalt «Å Gjøre Nordland til en attraktiv region for å bo, studere og arbeide» Mål: Styrke rekrutteringen og beholde kvalifisert arbeidskraft i kommunene. Styrke rekrutteringen til utdanningsinstitusjonene i Nordland gjennom dialog med Nordlandssamfunnet for å sikre kvalifisert arbeidskraft til fylkets arbeidsliv. Jobbe målrettet og systematisk for å sikre nødvendig arbeidskraft og studenter, jf. Nordlandsløftets intensjoner. Bakgrunn/begrunnelse for arbeidet: De demografiske utfordringer er store. Vi blir mange flere eldre og færre yngre, det betyr at det blir færre i arbeidslivet til å utføre oppgavene. Det er også slik at mange ungdommer ikke har tro på at kommunal sektor er en spennende og god plass å jobbe. Noe må gjøres med det kommunale omdømme. Det handler kommunenes fremtid rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft for å kunne levere de gode tjenester og det gode lokalsamfunn til sine innbyggere. Styrke rekrutteringen til utdanningsinstitusjonene i Nordland gjennom dialog med nordlandssamfunnet for å sikre kvalifisert arbeidskraft til fylkets arbeidsliv. Det er viktig at man ikke bare tenker rekruttering av ny arbeidskraft, men også på hvordan man kan mobilisere og utvikle de som allerede er i organisasjonen. Undersøkelser som er gjort viser at det største potensialet i forhold til arbeidskraft ligger i å øke størrelsen på stillinger/bort fra deltidsstillinger og ved å redusere sykefravær. Hensikt/formål, utfordringer: Kompetanse om kompetanse er viktig, også innovasjon blir viktig for å kunne møte morgendagens behov. Det er behov for å tenke nytt i forhold til hvordan man jobber og hvilke stillinger som trenges i fremtiden det er kanskje ikke er nødvendig å ha like mange sykepleiere som en har hatt tidligere kanskje det trengs en kokk med spesialkompetanse innen ernæring? Og kanskje trenges det noe vi ikke vet hva er enda? Innovasjon kreativitet trenger ikke å være de store tingene, det handler om å se muligheter. I forhold til arbeidsinnvandring handler det om å ha hus, relevant språkopplæring, kulturopplæring og tolketjenester på plass. Er vi for nøye/kritiske i Norge til å godkjenne folks kompetanse fra andre land? Det tilbys sertifiseringskurs innen helse i Oslo og Bergen hva med oss nordpå?? Hvilke tiltak/ prioriteringer: Det må bygges utleieboliger, folk tar ikke jobb dersom de ikke finner en plass å bo. Å tilby attraktive praksisplasser for ungdom er lurt, oppmuntre egen ungdom til å komme tilbake den så kalte lakseeffekten de blir ofte værende. Studenter i praksis må tas godt imot, og gis god oppfølging. Ungdommer og studenter er morgendagens arbeidskraft, de vil bli sett og få bruke sine kunnskaper. Unge arbeidstakere tiltrekkes av gode, robuste fagmiljøer erfarne arbeidstakere setter pris på faglig påfyll gjennom erfaringsutveksling/praksisfellesskap Arbeidsgiver må gjøre seg attraktive gjennom kompetansepåfyll/videreutdanning eks. permisjon med lønn, gratis studier, kurs i nærområdet. God tilrettelegging for læring på arbeidsplassen er sentralt for å sikre mobilisering og fortløpende utvikling av kompetanse. God tilrettelegging for læring vil også bidra til økt fokus på innovasjon. Kommunene må jobbe godt og bli kvitt sine små stillinger, det skal være en hovedregel at man jobber fulltid. Arbeidsinnvandring er en realitet i mange kommuner. Og sannsynligvis vil det bli mer av dette i årene fremover. Så engelsk informasjon på hjemmesidene må komme på plass, med navn på en kontaktperson for de som er interessert. 15
Hvordan (virkemidler): Kommuner som gjør stas på sine innflyttere profiterer stort på dette. Velkomstkomiteer, fadderordninger, etc. Ekstra viktig for utenlandske innbyggere som ikke kjenner det norske samfunn og hvordan ting fungerer her. Når det gjelder utenlandsk arbeidskraft må man tenke langsiktig, tar tid for alt er på plass. Hele organisasjon må forberedes på denne langsiktigheten, ikke forvente at den nye kollegaen er i full drift første måned. Kanskje inntil to år med språk etc. Vi må tenke mer regionalt når vi ser oss om etter fagpersoner. Delt kompetanse/delte utgifter en vinn-vinn situasjon. Tilrettelegging av faglig oppdatering handler bl.a. om å gjøre videreutdanning/studier tilgengelige så nært egen arbeidsplass/bosted som mulig nettstøttet, fleksibel utdanning, studiesenter som ivaretar læringsmiljøet og har tekniske fasiliteter. Grunnleggende ferdigheter basiskunnskaper må være til stede viktigste forutsetninger for å få flere til å ville/tørre studere. God livsfasepolitikk, folk blir sett i den fasen de er og får Hvem: Kommunene har et hovedansvar, de må bli gode på strategisk kompetanseplanlegging og melde inn sine behov til utdanningstilbyderne i god tid slik at fagfolk er på plass den dagen behovet er der. Utdannings- og kurstilbydere må være på kommunens banehalvdel og hjelpe dem å se behov og muligheter, og tilrettelegge slik at kommunen får det de trenger. Suksesskriterier: Kommunen er en attraktiv arbeidsgiver og det er ikke noe problem å få tak i den arbeidskraften man trenger. De ansatte er godt kvalifisert og det er høy kvalitet på arbeidet som blir gjort. Gjennomsnittsalderen er bærekraftig. Det er lavt sykefravær og deltidsstillinger er ikke noe problem. (Innspill fra Elisabeth Bomo som ikke er med i arbeidet så langt: Noe mer fokus på hva som må/bør være på plass i forhold til utenlands rekruttering og hva kommunene kan bidra med her både ut fra perspektivet kommunen som arbeidsgiver og kommunene som forvaltningsnivå/institusjon/servicetilbyder i lokalsamfunnet. Eks. barnehage, jobb til ektefelle,(bolig og språkopplæring er nevnt, men bør utdypes litt), informasjon på engelsk på kommunens nettside, fadderordning, involvering av frivillige lag og foreninger, person med spesielt ansvar for utenlandske innflyttere på servicekontoret, egen tilflytteransvarlig/ tilflytterkontor.) Gruppe Ansvarlig Deltakere Epost Rekruttering nasjonalt / KS Mona Halsbakk (KS) Mona.halsbakk@ks.no internasjonalt Monica Meisfjordskar (RKK) rkkyh@rkkyh.no (arbeidskraft) Bodil Svendsgård (UiN) bodil.svendsgard@uin.no Elisabeth Bomo (NAV) elisabeth.bomo@nav.no Gruppe Ansvarlig Deltakere Epost Rekruttering nasjonalt Fylkesmannen Guri Adelsten Iversen (FM) giv@fmno.no /internasjonalt Camilla Valle Bakke (HiNe) camillab@hinesna.no (utdanning) Gisle Pettersen (UiN) Gisle.Pettersen@uin.no Kari Bergrabb (NAV) Kari.bergrabb@nav.no Tor Arne Jenssen (HIN) taj@hin.no Per-Oscar Schjølberg (KS) per-oskar.schjolberg@ks.no 16
4.4 Infrastruktur og organisering av kompetanse Fra og etter Hamarøy: På samme måte som i forhold til samarbeid/organisering er det tenkelig at nye samarbeidsformer også vil bringe nye ideer og tanker om utvikling av nye bygningsmasse/ infrastruktur. I den grad man i fremtiden ønsker å bygge kompetansemiljøer sammen (eller se kompetanse tydeligere i sammenheng i form av nettverk), vil også dette kunne føre til behov for annerledes tenkning hva gjelder infrastruktur. Et annet sentralt poeng vil være hvordan kompetansemiljøer knyttes sammen i regionene. I dette ligger en oppfatning av at det må være en infrastrukturell sammenheng mellom de høyere utdanningsinstitusjonene og bruken av studiesentrene i fylket. Det kan være at man også bør/skal tenke nytt i forhold til kompetanseklynger, altså hvordan skaper vi attraktive kompetansearbeidsplasser i Nordland. Et sentralt poeng er at kompetanse tiltrekker kompetanse. I denne erkjennelse er det kanskje behov for å skape nye og mer fremtidsrettede modeller for samarbeid og deling av kompetanse utdanningsinstitusjoner og kommuner i mellom. Nye organisasjonsformer vil sannsynligvis utløse et behov for å tenke også nytt i forhold til infrastruktur i form av bygningsmasse og utstyr. Dette arbeidsområdet vil innebære nytenkning og innovasjon, og i en første fase vurderes det som hensiktsmessig å definere noen overordnede målsettinger og ideer for videre arbeid. Her kan det også være aktuelt å utvikle en pilot på et bestemt område, for gjennom dette å høste erfaringer. For nærmere om det arbeid som pågår vises det til brev fra Nordland fylkeskommune av 18.09.12. Det vurderes som naturlig og klokt å avstemme arbeidet i gruppen med de prosesser fylkeskommunen legger til grunn. Innspill, som fremkommer i prosessen, videreformidles og kommuniseres til Nordland fylkeskommune enten gjennom Grunnlags- og styringsdokumentet eller direkte på annen måte. Fra arbeidet fram til 1.11.12: Vi ble enige om at vi under samlingen i Bodø 7.-8. nov bør fokusere på følgende punkter: Det viktigste elementet er god samhandling i regionene. Hovedaksen i strukturen er kommuner <-> fylkeskommune (regionalt) Gode nettløsninger for regionale tilrettelegginger. Koordinering. NFK s aktivitet må ha denne regionale samhandlingen som grunnlag for sitt arbeid. Nordland må framstå som et FYLKE! Det må være så stor likhet på regionene at vi framstår som et fylke. NFK, FM, KS, NAV OG kompetansetilbyderne (UiN, HiNe og HiN) må ha et apparat for å iverksette sine satsinger. Godt eksempel på overordnete satsinger med bruk av god regional struktur er GLU 1-7 (grunnskolelærerutdanning for 1. til 7. trinn) iverksatt av HiNe. Slik kan vi støvsuge Også viktig at vi arbeider fram en god definisjon av hva et studiesenter er. (Studiesenterproblematikken er kanskje for sterkt knyttet opp mot næringsliv, og i for liten grad at kommuner må fungere som fasilitatorer for de samme!) Viktig å tenke funksjon. Anbefalingene til NIVI s rapport er et godt utgangspunkt for at vi skal framstå som et helhetlig kompetansefylke. Gruppe Ansvarlig Deltakere Epost Infrastruktur og RKK Morten Linseth rkk@sh-region.no organisering av Dag Arild Berg (HiNe) dab@hinesna.no kompetanse Idun Nerdal (RKK) rkkofoten@rkkofoten.no Sissel M. Reinfjell (RKK) sissel.reinfjell@vefsn.kommune.no Hilde Hansen (RKK) rkkv@oksnes.kommune.no Tor Inge Storvik (NAV) Tor.inge.storvik@nav.no Heidi Meland (KIG)) heidi@kig.no Eirik Ellingsen (UiN) Eirik.Ellingsen@uin.no 17
4.5 Studieprogram / utdanningstilbud Det er et viktig element for utdanningsinstitusjonene at tilbudene skal ha relevans i forhold til kompetansebehovet i regionen. Dette betinger et nært og godt samarbeid med samfunns- og arbeidslivet i regionen. Dette initiativet og møteplasser som etableres vil således styrke grunnlaget for at dette skal være en realitet. Målet Sikre at befolkningen i Nordland har relevante, fleksible og gode utdanningstilbud ved regionens egne utdanningsinstitusjoner. Beskrivelse av oppdraget Det må utvikles et årshjul som sikrer en nær og god dialog mellom utdanningsinstitusjonen og arbeids- og samfunnslivet (samarbeidspartene) for utvikling av årlige studieprogram. Det bør her også være et langsiktig perspektiv (5 10 års tenkning) Møte behovet for å ha både ha studietilbud på campus, samt gode fleksible tilbud (desentraliserte, nettbaserte osv). Arbeide mot hindringer som de økonomiske tilskuddene til høgskole/universitet i forhold til å kunne levere fleksible løsninger Samarbeid mellom utdanningsnivåene, både i forhold til utdanningsopplegg og sambruk av utstyr. Sørge for at fagnettverkene har deltakelse fra alle nivåene Sørge for at utdanningsinstitusjonene får tid nok til å møte kommunenes behov. Utdanningsinstitusjonene må være raskere til å sette i gang relevante utdanningsløp for eksempel fagskoleutdanning. Kommunene må ha gode systemer for å kartlegge behov (strategisk kompetansearbeid). Godskriving av studiepoeng for fagskolestudenter. Tilpasset tilbud til mennesker med spesielle behov for å komme ut i, eller tilbake til, arbeidslivet Sambruk av lærere Utdanningsinstitusjonene i hele Nord-Norge samarbeider om fleksible studier Nordnorske tilbud i utsatte fagområder(for eksempel it-studier) Partnere Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna, Høgskolen i Narvik, KS, RKK-kontorene, Nordland fylkeskommune, studiesentrene og NHO. Utdanningsinstitusjonene skal ta initiativ til samarbeid med skoleeier (NFK og kommuner) og de øvrige aktørene. Utdanningsinstitusjonene må sammen få på plass nødvendig infrastruktur for fleksible studietilbud. De ulike nivåene i utdanningsløpet må sørge for å ivareta sammenheng mellom de andre områdene, som for eksempel rekruttering, samarbeid og organisering osv. Organisering i en første fase: Universitetet i Nordland, Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Nesna tar ansvar for dette arbeidet i en første fase, og vil bruke Forum Nordlandsløftet som arena for avstemming og drøfting. Gruppe Ansvarlig Deltakere Epost Studieprogram / UH Jon-Are Lund (HiNe) jon-are.lunde@hin.no utdanningstilbud Gisle Pettersen (UiN) Gisle.Pettersen@uin.no Alf Magne Jacobsen (HiNe) aj@hinesna.no Vegard Dypvik (RKK) rkkisvd@online.no Gry Bårnes (KUN) Gry.Barnes@kun.nl.no Elin Sommerli (UiN) Elin.Sommerli@uin.no Merete Schjem (NFK) Merethe.schjem@nfk.no 18
4.6 Kunnskapsbehov / forskning HVORFOR: Bakgrunn/ begrunnelser Ved alle involverte forskningsmiljøer som deltar i Nordlandsløftet utføres det forskning og kunnskapsutvikling innafor det som er definert som kjerneområder i Nordlandsløftet, og man har kompetansemiljøer i samfunns- og arbeidsliv som har et ønske om å bidra til forskning som kan styrke dette arbeidslivet. Høgskolen i Narvik fokuserer i sin forskning spesielt på ingeniørfaglige emner og innafor sykepleie og helsefag. En nærmere oversikt foreligger ikke pr. 31.10.2012. Forskning- og utviklingsarbeid ved Høgskolen i Nesna er rettet inn mot profesjonsutdanningene, offentlig forvaltning og lokalt/regionalt arbeids/næringsliv. Prioriterte områder er kvalitet i barnehagene, læringsutbytte og læringsprosesser ved digital undervisning, lokal/stedsbasert opplæring, relasjonelle og anvendte spørsmål innen sykepleie og samfunnsvitenskap, samt naturmiljø og musikkpraksis i nordområdene. Universitetet i Nordland (UiN) har spisset sine forskningsprofiler rundt de fire doktorgradene innafor profesjonspraksis, sosiologi, bedriftsøkonomi og havbruk, med forsknings som kan karakteriseres som både grunn- og anvendt forskning, i hovedsak på problemstillinger som er relevante for arbeids- og næringsliv. Profesjonshøgskolen (PHS), med sin PhD i studier av profesjonspraksis, har et særlig fokus på forskning innafor PhD-området, hvor yrkesutøvelse er gjenstandsfelt for forskning, særlig rettet mot praksis innafor sykepleie- og helse, skole/barnehage og kultursektoren. Innafor disse områdene utføres det også en betydelig forskningsinnsats med utgangspunkt i de enkelte fagliges forskningskompetanse, nært koblet mot praksisfeltet og høgere utdanning, spesielt rettet mot fakultetets mastergrader innafor klinisk sykepleie, tilpassa opplæring, idrett og logopedi. Ved Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV) foregår det forskning både av tradisjonell disiplinær art og av tverrdisiplinær, tematisk art. Samfunnsfagene ved institusjonen har en tradisjon som strekker seg helt tilbake til tidlig på 1970-tallet, og er blitt formet både av den utdanningsprofil og de forskningsinteresser som har preget miljøet over tid. Interesser for velferdsyrkene, velferdsstatens brukere og politikk og offentlig forvaltning har stått sentralt gjennom hele denne perioden. Forskningen har også hatt fokus på landsdelens næringsstruktur, på landsdelens historie og på journalistisk praksis. I dag er forskningen ved FSV organisert i ni forskningsgrupper innenfor (1) Styring, organisering og ledelse, (2) historie, (3) nordområder, internasjonalisering og høyere utdanning, (4) journalistikk, (5) sosialt arbeid, (6) kjønn, etnisitet og likestilling, (7) miljø- og ressursforvaltning, (8) ungdom i risiko og (9) velferdstjenesteforskning. Eksempler på forskningssamarbeid i dag Fra Kunnskapsparken Helgeland: Kunnskapsparken Helgeland (KPH) legger til rette for næringsrettet forskningssamarbeid, og bistår bedrifter med: Informasjon, rådgivning og veiledning Kartlegge muligheter for nye/forbedrede produkter, prosesser og tjenester Kontakt og samarbeid med FoU-miljøer Søknadsskriving, finansiering og oppfølging KPH har knyttet bedriftene på Helgeland opp mot ulike FoU-miljøer som for eksempel Norut, HiNe, Bioforsk, HiN, SINTEF, UiN, NTNU, Høgskolen i Molde, Teknologisk institutt. KPH bistår også FoU-miljøer i kontakten med næringslivet og etablering av prosjekter. I tillegg gjennomfører KPH selv en del kartlegginger Fra PHS, UiN: PHS deltar i to forskningssamarbeid, som begge er finansiert av Regionalt forskningsfond. Et prosjekt ble tildelt midler i 2010 kalt Undervisningshjemmetjenesten, i samarbeid med Vestvågøy kommune, og det andre er et følgeforskningsprosjekt av prosjektet «Lengst mulig i eget Liv, i 19