ACT som bo-oppfølgingsteam? Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP) Sykehuset Innlandet
Noen avklaringer Ambulante tjenester er arbeid utenfor kontoret, hos pasienten eller hos samarbeidsparter, og er den mest vide betegnelsen. Oppsøkende tjenester : metode for å nå de som ikke møter (Når ikke Muhammed kommer til Berget så får Berget komme til Muhammed). Oppsøkende og aktivt oppsøkende dvs assertive outreach: - Aktivt oppsøkende (assertive outreach) beskriver en metode som «ikke tar nei for et nei», behandler tar initiativ. Viktig overfor pasienter som er vanskelige å nå. (Hard to reach)
Flere avklaringer ACT og FACT er en måte å organisere et samlet og helhetlig behandlings- og tjenestetilbud til primært psykosepasienter med sammensatte problemer. Dvs pasienter som er vanskelige å nå og ikke helt enkle å behandle. Viktig å skille dette fra case management som oftest handler om å koordinere eller formidle tjenester fra ulike tilbydere. (Clinical case management kan ligne ACT) Viktig å skille mellom det å gi et helhetlig behandlingstilbud ute (gjøre bruker i stand til å nyttiggjøre seg andre tilbud) eller lose bruker inn i det som finnes ( senke terskelen). Oftest blir tilbudet en kombinasjon av begge tilnærminger. Kommunene har lang erfaring med å arbeide oppsøkende
Bostedsløse i Norge (Dyb og Johannesen, NIBR- rapport 2009:17) Ca. 6000, svak økning siden 2005 Enslige menn, sosialstønad som viktigste inntekt ¼ under 25 år, 6 % over 55 år, andelen unge øker En av tre har bostedsløshet som et tilbakevendende problem Ca 60% er avhengige av rusmidler (flest menn med langvarig bostedsløshet) En av tre har kjent psykisk lidelse, 25% både rusavhengighet og psykisk lidelse
Flere grupper med bostedsløse Midlertidig bostedsløse; personer som mister bolig p.g.a dårlig økonomi, mangel på arbeid eller familiære forhold. Bostedsløse i perioder (gjentatte); oftest rusmisbruk, psykisk lidelse og somatiske lidelser Kronisk bostedsløse, problemer som gruppa over Unge /barn med kronglete oppvekst. Ofte i barnevernsinstitusjoner o.l. Liten erfaring med det å bo/ha et hjem.
Brukere med sammensatte problemer Rusavhengighet og psykisk som vanskeliggjør behandlingen av begge tilstandene. Behov for behandling og oppfølging hvor tjenestene er preget av fleksibilitet, tilgjengelighet og individualiserte behandlingsforløp. Brukerne har ofte svak kulturell kapital, avbrutt skolegang mange behandlingsforsøk og mange nederlag. Behandling dreier seg ofte om habilitering.
Bosituasjonen deres Lite egnede boligløsninger; hospits, venner, midlertidige «rusboliger», slitne foreldre osv. Legges kanskje inn i TSB /PHV for å bøte på manglende bolig og skrives ofte ut uten egnet bolig. Har for dårlig statistikk på omfanget (Brukerplan kan gi bedre tallgrunnlag) Hospitsplasser er dyrt!!
Bolig og oppfølging Bostedsløshet som «wicked problems» (Ulfrstad 2011) Når noen bostedsløse endelig får en bolig mister de den ofte pga rus, ikke betalt leie og ingen erfaring med å bo. Får ikke ny bolig pga manglende «boevne», men med håp om at behandling skal løse «boevneproblemet». Fornuftig oppfølging i bolig er like viktig som det å skaffe bolig, men disse oppgavene er ofte finansiert og administrert av ulike systemer (jfr. wicked problems).
Boligutforming Brukere på vei ut av avhengighet ønsker primært å bo for seg selv. For noen kan bofellesskap være bra i en periode, ved f.eks. ekstra behov for beskyttelse og ivaretagelse Boligen bør ha entre, stue/kjøkken, bad og soverom, dvs.: gjester skal ikke rett inn i stua, og en bør skille mellom dag og nattfunksjoner.
Boligutforming II Bofellesskap kan være en «risikosport» for brukerne, destruktivt for de som vil ut av avhengigheten - vanskelig for de som ønsker / vil prøve rusfrie perioder. Blir lett nye institusjoner ( greit for kommuneadministrasjonen, mindre greit for brukerne) Arbeid og meningsfull aktivitet er trolig viktigere en selve boligløsningene mht integrering i samfunnet. Skog Hansen og Grødem, 2012, FAFO-rapport nr.48)
Bo-oppfølging Nå: mer fokus på systematikk, faglighet og innhold i oppfølgingen både fra Husbanken og kommunene, men store variasjoner mht praksis Det er svakheter mht kartlegging av boligønsker, boligens funksjon (hva skal den brukes til) og hva som skal til for å bli boende. Dvs: - hva bør bruker lære? - hvilke funksjoner må opptrenes - på hvilke områder trenger bruker supplerende bistand for å gjøre boligen til et hjem
Behandling først Gjennomført behandling som kriterium for å få bolig Lineær modell som ser for seg utvikling og endring gjennom tydelige faser (lavterskel bolig rehab.bolig treningsbolig kommunal bolig eid bolig) Men det krever at bruker kan overføre erfaringene fra situasjon til situasjon(habilitering vs rehabilitering) Mange faller fra underveis, eller blir utvist/utskrevet Skjer endringer lineært? Kanskje en modell som passer best for de helt unge
Behandling først Bruk av langtidsbehandling vil ideelt kreve at boligløsninger er /blir avtalt før behandling starter, og i hvert fall 6 mnd før avsluttet behandling. Behandling under 6 måneder fordrer ideelt at bolig er på plass og i bruk under behandlingen. Da kan en kombinere døgnbehandling og poliklinisk behandling med oppsøkende behandling /støtte i bolig, dvs behandling og botrening i egen kommune Uten bolig, hvor mye nytte har en av behandling?
Housing first, eller bolig først er på vei inn i norsk boligtenkning (gammel vin ny flaske???) Best dokumentert effekt i New York Handler om å tildele bolig med vanlig husleiekontrakt og med tett (frivillig) oppfølging av bo-team over lengre tid, evt. supplert med behandling Beboer betaler 30% av sin inntekt for boligen Ikke begrenset botid Bolig først Beboers ønske om beliggenhet vektlegges Unngå opphoping av «belastede brukere» på et område Utfordringer: mangel på utleieboliger flere steder, ensidig kommunal boligmasse, faglig forankret bo-oppfølging varierer. Hvem er de 20% som ikke nyttiggjør seg modellen?
Bolig Housing first, bolig med ordinær husleiekontrakt og oppfølging Bofellesskap, overgangsbolig, med oppfølging. Tidsbegrenset, diverse regler, Institusjonsliknende bolig, flere regler, tett oppfølging Uten fast bolig AAa 300512
Løsninger Bruke eldreomsorgen som modell: Små skjermede enheter + «serviceboliger» + separate boliger med varierende oppfølging fra bo- team Personalbase knyttet til de skjermede enhetene, men med nok personale til å følge opp alle som trenger bistand til å mestre det å bo i et hjem Supplerende bistand fra DPS/TSB. behandling der brukerne bor initialt, så i poliklinikk. Variert og stor nok kommunal boligmasse, eventuelt interkommunale løsninger.
Forutsetning i kommunen Bo-oppfølgingsteam som har en act preget tilnærming (særlig systemet med tavle). Tilnærmings- og behandlingsmetodene i ACT er ikke nye. Pågåenhet for å etablere en relasjon, bruke tid på å holde relasjonen, kartlegge og så bruke aktuelle og tilgjengelige behandlingsmetoder (som ikke nødvendigvis 2. linjen har monopol på) er standard tilnærming overfor de fleste rop-pasienter. Men, kommunene må etablere en mye tydeligere systematikk i oppfølgingen, ikke bare agere på kriser
Supplerende bistand fra spesialisthelsetjenesten Brukerstyrte innleggelser Gå fra kaotiske kriseinnleggelser til planlagte kriseinnleggelser Få system på «gjengangerne» Veilede bo-oppfølgere på det å holde ut Behandling og «spesialistvisitter» i botiltakene Undervisning i kartlegging og «behandlings»- tilnærminger Utvikle en felles forståelse og felles metodegrunnlag når det gjelder de «veldig vanskelige brukerne».