Integrert behandling

Transkript

1 Integrert behandling Nasjonalt opplæringsprogram ROP Amund Aakerholt Faglig rådgiver, psykologspesialist Nasjonal kompetansetjeneste ROP 1

2 Behandling For å kunne behandle en gruppe mennesker, må du kjenne gruppen og tilpasse rammene for behandlingen etter gruppens egenskaper 2

3 Behandling II Poliklinisk behandling egner seg best for personer som møter til avtaler, har et ryddig liv og husker hva som ble sagt i forrige time. Institusjonsbehandling over tid: bra hvis pasient kan overføre erfaringer fra et system til et annet og vet hva han/hun går til. For andre med sammensatte lidelser: behandling på brukers arena, dvs lære å fungere i lokalsamfunnet, eventuelt i kombinasjon med poliklinikk. 3

4 Hva H 4

5 Holdning til rus og psykisk lidelse Rus er noe vi kan slutte med, psykisk lidelse er noe vi har. Rusbehandling kan være vanskelig og personlig utfordrende Hva synes vi om pasienter ( de umulige og kranglete) som ikke gjør det vi sier? Hvordan tenke recovery overfor pasienter vi helst snakker til og ikke med? 5

6 To pasientgrupper Pasienter som er redde for kontakt med andre og som vegrer seg for sosial omgang. De trenger beskyttelse, tålmodig og ofte pågående oppfølging. Pasienter som kommer i konflikt med andre fordi de gjør mye av seg, opptrer aparte og i perioder aggressivt eller «på kanten». Trenger å lære og endre atferd, strukturert støttebehandling. Behandler som rollemodell Kan være faglig utfordrende å følge opp begge gruppene fra samme team/ enhet 6

7 Integrert behandling (begrepet hentet fra Mueser) En behandler jobber med alle (begge) problemene, både rus og psykisk lidelse Teamet jobber med alle (begge) problemene Tett og samtidig samarbeid mellom to enheter (krever mye av behandlerne og systemet) Hvilke problemer en tar tak i først vil variere ut fra tilstand og lidelse Belastningen ved integrering bæres av behandleren og ikke pasienten Kim Mueser 7

8 Integrert /parallell /sekvensiell - behandling Parallell behandling av rus og psykisk lidelse: samtidig men i hver sin enhet /sitt system Sekvensiell behandling : først rusen så psyken, eller omvendt Disse formene krever lavere symptomtrykk eller avgrenset og rimelig godt funksjonsnivå. 8

9 Integrert /samtidig behandling Blir nå state of art, eller anbefalt norm for behandling av RoP lidelser Jfr - retningslinjer for RoP lidelser - retningslinjer for behandling av depresjon - retningslinjer for psykosebehandling 9

10 Integrering av alle tjenester Integrering av rusbehandling og behandling for den psykiske lidelsen Integrering av somatisk behandling Integrering av tilbudet i 1. og 2.linjetjenesten Koordinering av alle innsatser helt avgjørende Felles faglig plattform Løpende samarbeid 10

11 Integrert behandling, utredning Identifisering av problemene Omfattende kartlegging av alle livs- og problemområder Analyse av hvilken funksjon rusen har Konkludere i diagnose som konkretiseres (sammen med pasient) i behandlings- og tiltaksplan (inkl. kriseplan) - og IP Løpende justering av planene 11

12 Kartlegging av rus og psykisk lidelse Rushistorie Behandlingshistorie Bruksmønster/mengder og i hvilke sammenhenger Begrunnelse for rusmisbruk Konsekvenser av rusmisbruk Kognitiv fungering Strafferettslige forhold Kunnskap om rus Overdosefare, kunnskap om Motivasjon for å ta tak i rusmisbruket Ressurser Sykehistorie og behandling Symptombilde Kognitiv fungering Innleggelser / ø.hjelp sit. Sosial / yrkesmessig fungering Familie og venner Bosituasjon Trygghet, ivaretakelse av egen person, suicidalitet Kartlegging av vold ADL- funksjoner Medisinske behov Innsikt i psykisk lidelse Ressurser 12

13 13

14 Integrert behandling, sentrale ledd Aktivt engasjement, oppsøkende tjenester Integrasjon av alle tjenester og behandling Motiverende intervju Fasespesifikk behandling Skadereduksjon Langsiktighet Forebygging av tilbakefall Hjelp til selvhjelp 14

15 Muesers fidelityskala 1. Identifisering av pas med dd 2. Integrert vurdering av - 3. Omfattende vurd. av psyk.helse 4. Omfattende vurd. av rusmisbruk 5. Integrert behandlingsplan 6. Integrert kriseplan 7. Integrering av tjenester (IP) 8. Omfang av tjenester 9. Tjenester uten tidsbegrensning 10. Kapasitet til oppsøkende tiltak 11. Klient/behandler ratio 12. Integrert gruppebehandling av dobbeltdiagnose 13. Gruppebehandling 14. Individuelle motiverende intervjuer 15. Individuell kognitiv atferdsterapi 16. Familieintervensjoner 17. Farmakologisk behandling av psykiske lidelser 18. Hjelp til selvhjelp 19. Stadiebasert behandling 20. Reduksjon av negative konsekvenser (skadereduksjon) samarbeidssoner 2. linjen begge steder 15

16 Behandlings- faser (endringsfaser) 1. Engasjement 2. Overveielse (Overtalelse) 3. Aktiv behandling 4. Tilbakefallsforebygging (alt handler om timing) 16

17 Motivasjon Motivasjon kan forstås som noe man gjør, ikke noe man har. Det innebærer at man identifiserer et problem, leter etter en måte å endre det på, for så å begynne og holde fast ved den endringsstrategien. W.R.Miller 17

18 Kom tilbake når du er motivert Dette utsagnet er gått ut på dato Heller hjelpe folk med å reorientere sine liv, finne mening og håp, gode og skjellsettende opplevelser (men disse kommer ikke på kommando) Og hjelpe folk med å samle på rusfrie erfaringer, og perioder. Det viktigste er at behandler er motivert og står i prosessen 18

19 Motiverende intervju Fordeler med å ruse seg Ulemper med å ruse seg Fordeler med å være rusfri Ulemper med å være rusfri 19

20 Spesifikke metoder/intervensjoner Medikamentell behandling Mestring av stress, psykoedukasjon, (Bedre liv program) Kognitiv atferdsterapi Bruk av grupper (eks.ferdighetstrening, terapigrupper, støttegrupper med andre brukere, osv) Arbeid med familie og venner, arbeid med uformelle og formelle nettverk, familiebehandling, selvhjelpsgrupper 20

21 Viktige rusintervensjoner i integrert behandling Gruppebehandling i vid forstand (terapigrupper, undervisning, ferdighetslæring, grupper med brukerstøtte) Contingency management, systematisk bruk av belønningssystemer Langtidsbehandling i institusjon / bolig (Drake et. al 2007) 21

22 Fenomenet rusrelatert problematikk Skadelig bruk: - somatisk skade og sykdom - psykiske lidelser - skade på tredje person Økte negative konsekvenser Avvik: økt marginalisering og kriminalisering Økte vanskeligheter i forhold til endring Livsstil/livssituasjon: - alkohol, nikotin, andre rusmidler, kosthold og aktivitet - økonomisk, sosial og kulturell fattigdom Avhengighet 22

23 Noen spørsmål Integrert behandling i kommunen eller i spesialisthelsetjenesten? Oppfølging og behandling i egne team eller innenfor ordinær virksomhet? Hvor mange brukere med 13,7 diagnoser (blodrøde/røde i BrukerPlan) har kommunen? 23

24 Nye brukere i tillegg til de med 13,7 diagnoser? Unge ofte med alvorlig psykisk lidelse + rus+ svakt evnenivå Vært under ulike tiltak i oppveksten Liten erfaring både med å ta ansvar og å arbeide, sitter og «veit ikkje» når de fyller 18 Lært hjelpesløshet Må habiliteres Omfattende pedagogisk tilnærming i stedet for psykologisk snikk snakk (f.eks. 2 timer uken med råd og veiledning) og tusen hjelpere som vil og gjør (for) mye. 24

25 Hva trenger vi? Flere oppsøkende team ( i forhold til problemområdene)? Mer samhandling kommune /DPS Team /enheter /medarbeidere som både behersker integrert behandling, ACT og FACTmetodikk og som kan improvisere når modellen sitter: 25

26 Liten case-load Oppsøkende team - hva virker? Regelmessige hjemmebesøk Høy andel av kontakten er hjemmebesøk Tar ansvar for helse og alle kommunale tjenester Flerfaglige team, jobbe etter en team-modell Psykiater integrert i teamet 26

27 Bolig og arbeid som utgangspunkt for all oppfølging Arbeid og meningsfull aktivitet er trolig viktigere en selve boligløsningene mht integrering i samfunnet. Skog Hansen og Grødem, 2012, FAFO-rapport nr.48) Individual placement and support (IPS) og bolig først må bli normen vi arbeider etter Trygg bolig burde vært forutsetningen, også for lengre tids behandling i institusjon. I hvert fall bør bolig på plass 6 mnd før utskriving 27

28 Bolig og nærmiljø som behandlingsarenaer «Mulighetenes marked» : undervisning, trening, psykoedukasjon i tilknytning til botiltak, supplert fra spesialisthelsetjenesten og med belønning fra NAV! Supplerende behandling etter behov IP og behandlingsplan starter i kommunen og med tydelig bestilling til spesialisthelsetjenesten Hva gjør vi mens vi «venter på behandling»? Krever mer teamarbeid i kommunen og selvfølgelig mer ressurser 28

29 Tre viktige fellesfaktorer for behandlings Tilgjengelighet og oppfølgingstjenestene Kontinuitet Individualisering 29

30 Tilgjengelighet: Gjelder ikke bare for «nysyke», men også «gamle kjenninger» og kronikere Rask innsats når bruker er innstilt på det jfr. mottakssentre (motivasjon er en flyktig tilstand) Samarbeid rundt behandlingsstart, det å komme i gang, å «vente på behandling er destruktivt» Bolig og arbeid som utgangspunkt for behandling 30

31 Kontinuitet Stabil relasjon over tid til tiltak, team, enhet (og behandler, ideelt sett) Fleksible tjenester med varierende intensitet, forankret i IP/kriseplan/behandlingsplan Kan vi ha «hvilende ansvarsgrupper» som kan aktiveres på kort varsel? Rettighetsvurdering en gang (rus som kronisk lidelse) 31

32 Individualisert behandling Felles målforståelse for oppfølging og behandling Rigide behandlingsmodeller vil ekskludere noen, tilstrebe mangfold og å utvikle metoder basert på gjensidig læring og erfaringsutveksling Recovery-tenkning, gjøre ting sammen med bruker ikke bare for. Samle på rusfrie og stabile perioder. Inkludere konstruktive nettverk og pårørende 32

33 Tidsbruk og kapasitet Ikke bruk tid på samarbeidsmøter rundt enkle og greie brukere.

34 Samhandling Alle samarbeidsfora og -nettverk må ledelses- forankres i på høyere og ansvarlig nivå Respekt for andre systemers (kommunens) begrensninger og ståsted Tenke fleksibelt mht roller og oppgaver (etater) Ikke si at: Som psykolog, sykepleier etc kan jeg ikke Gråsone som samhandlingssone 34

35 Konklusjon: Tråkk i hverandres bed, men ikke på hverandres blomster! Plant gjerne noen nye! 35

36 Takk for meg! 36