Time kommune. «Trygg og framtidsretta»

Transkript

1 Time kommune «Trygg og framtidsretta»

2 Faglig argumentasjon for gode tjenester med en politisk snert

3 Hva er gode tjenester? Recoveryorientert Hva er viktig for deg? Diagnose eller funksjonsnivå?

4 Politisk snert Svertingstad bofellesskap, hvordan åtte leiligheter ble til ni Boligsosial handlingsplan, rusfri bolig

5 «Ikke lovpålagte tjenester» Hvordan saldering/nedlegging av ikke lovpålagte tjenester kan føre til kostbart merarbeid Brukerens opplevelse av å kunne velge?

6 Lobbyvirksomhet Det kjem mykje godt ut av at folk snakkar saman (Arne Garborg) Hvem bør man være inne med? Hvem avgjør hva som satses på?

7 Ta sjanser! Våge å satse Ta risiko Det kan fort gå godt

8 Takk for oppmerksomheten!

9 Organisering psykisk helse- og rusarbeid Tjenesteleder Virksomhetsleder Dagtjenester Virksomhetsleder Døgntjenester Psykisk helsearbeid Rusarbeid Svertingstad Bofelleskap(ROP) Kolheia bofellesskap(psyk) Svendsenhuset dagsenter

10 Ressurser og kompetanse 32 årsverk, 46 ansatte Dagtjenester 16 årsverk 23 ansatte Døgntjenester 16 årsverk 24 ansatte 28 har 3-årig høgskoleutdanning innen helse/sosial. 12 videreutdanning innen psykisk helse- og/eller rus og 3 har masterutdanning 15 har hjelpepleie/helsefagutdanning 7 med videreutdanning innen psykisk helse/rus Tverrfaglig sammensatt gruppe Stabil personalgruppe med liten «turnover»

11 Svertingstad årsverk,18 ansatte. Ingen stillinger mindre enn 50% 10 har 3-årig høyskole/universitetsutdanning 7 har helsefagarbeid/hjelpepleierutdanning Liten turnover Sykefravær de siste år mellom 1.4 og 3%

12 Svertingstad Ni boenheter. Fem i bofellesskap, fire i småhus Alle boenheter er fullverdige leiligheter Varig tilrettelagt bolig Leier bolig på lik linje med andre som leier kommunal bolig Alle beboere har samtidig alvolig psykisk lidelse og alvorlig ruslidelse (ROP-lidelse) - døgnoppfølging med mål om bedret funksjon, skadebegrensing, mestring av bo og livssituasjon og økt livskvalitet

13 Skadereduserende tiltak Ift nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med ROP-lidelser (ROP-retningslinjen): Målsetting for behandling og oppfølging er ulik fra person til person. Best mulig livskvalitet bør være en viktig målsetting for alle. En god relasjon har stor betydning for behandlingsresultatet Videre: for noen kan målsettingen være rehabilitering, mens andre ønsker/trenger skadereduserende tiltak. Dette må avgjøres i dialog med den enkelte person.

14 Ift samhandlingsreformen vil kommunen tillegges mer ansvar ift oppfølging og behandling. Dette betyr i praksis at brukere vil kunne skrives tidlegere ut av spesialisthelsetjenesten, for videre oppfølging og behandling i kommunen. Statistisk sett, er det rundt en promille av befolkningen som har alvorlige ROP lidelser og et omfattende og sammensatt hjelpebehov. I følgje retningslinjer for personer med ROP lidelser, anbefales det at «tilbud om oppfølging i bolig, evt gjennom bofellesskap bør være tilgjengelig for alle som trenger det, enten i selvstendig bolig, eller i bofellesskap». Videre står det «Kommunene bør tilstrebe fleksible og varige botilbud som er tilpasset den enkelte brukers hjelpebehov»

15 Samarbeidsarenaer Tett samarbeid med Jæren DPS(avtale) Tett samarbeid med ACT-team «Aktivt oppsøkende behandlingsteam» Tett samarbeid med Politi Vektertjenester

16 «Sammen om mestring» veileder i lokalt psykisk helsearbeid- og rusarbeid for voksne (IS-2076) Veilederen legger særlig vekt på: psykisk helse og rus ses i sammenheng bruker- og mestringsperspektivet bør styrkes det samarbeides for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester

17 Satsingsområder: Har i flere år hatt stort fokus på ROP-lidelser og bygget opp tjenester knyttet til denne gruppen med blant annet døgnbemannede boliger (jfr. Nasjonal ROPretningslinje) Fokus på helseperspektivet ift mennesker med psykisk helse/ruslidelser Fokus på barn som pårørende, opprettet 100% stilling som barneansvarlig Fokus på unge Opprettet lavterskeltilbud med egne ansatte Arbeidstreningstiltak i samarbeid med eiendomsavdelingen Samhandlingstiltak internt i kommunen

18 Samarbeid med Jæren DPS Stor endring de senere år, samarbeidsavtalen viktig faktor -Lav terskel for kontakt -Nærhet gjør det enkelt -Opplever at vi har forståelse for hverandres utfordringer -Utfordringer løses i hovedsak på lavest mulig nivå -Ting glipper iblant, som i forbindelse med utskrivelser -ACT samarbeidet er «strålende», akutteam likeså -Noen utfordringer ift at ansatte i kommunen har opplevelser av å ikke bli tatt på alvor i møte med avdelingens ansatte i enkelte brukersaker.

19

20 Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid Psykisk helsearbeid i kommunene er tiltak rettet inn mot mennesker med psykiske problemer og lidelser og konsekvenser av lidelser hos den enkelte, deres familier og nettverk. Psykisk helsearbeid er både et kunnskaps- og et praksisfelt, og det omfatter også forebygging av psykiske problemer og lidelser, opplysningsarbeid og annet arbeid for å motvirke stigmatisering og diskriminering. Brukermedvirkning og brukerinvolvering skal inngå i tilbudet til den enkelte og ved planlegging, organisering og drift av tjenestene i kommunene. Organiseringen av det psykiske helsearbeidet varierer fra kommune til kommune.

21 Fellesfaktorer påvirker behandlingsresultatet Vektlegge: God relasjon mellom bruker og tjenesteutøver/behandler Innhente systematiske tilbakemeldinger fra brukeren Tid, tilgjengelighet og kontinuitet Fast kontaktperson bør vurderes i forhold til alle Oppsøkende virksomhet på brukerens arena

22 Det kan kome mykje godt ut av at folk snakkar saman. Time kommune s visjon er «Trygg og framtidsretta» og vi har en leveregel med utgangspunkt i sitat av Arne Garborg som sier at «me ska gjera kvarandre gode» I praksis er alle en del av samme enhet og arbeider sammen mot et felles mål om å gi brukeren best mulig hjelp, blant annet ved at den kommunale tjenesten samhandler både eksternt, men ikke minst internt. Mål om å møte brukeren på deres arena, det vil si i hjemmet eller ute og ikke på kontoret. Oppfølging etter enkeltvedtak. I hovedsak støtte/motiveringssamtaler, medisinhåndtering, praktisk hjelp/opplæring, bo-oppfølging, samt koordinator ift IP og ansvarsgrupper.

23 Egensøknad eller henvisning. Inntaksmøte hver onsdag. Henviser/søker til rus-behandling. Søker brukere til LAR-behandling og har per i dag oppfølging med 12 personer innen LAR. Ansvar for saker etter Helse- og omsorgstjenesteloven: Kommunens plikt til å vurdere bruk av tvang etter melding fra pårørende Tilbakehold i institusjon uten eget samtykke Tilbakeholdelse av gravide rusmiddelavhengige

24 Brukere med enkeltvedtak i Time: Totalt antall brukere registrert med tjenester: 172 Herav: 84 Psykisk helsearbeid 60 Rusarbeid 28 Psyk/rus (ROP) I tillegg har vi 22 brukere med trenings/støttekontakt (Tall fra 2. tertial 2015)

25 Rapport Sintef Helse 2013 I 2012 rapporterte 95 prosent av kommunene, og i 2013 var det kun to av 428 kommuner som ikke rapporterte. Dette gir en rapporteringsandel på 99,5 prosent. Hovedpunkter fra rapporten: Det var årsverk innen psykisk helsearbeid i Det er en nedgang på tilnærmet 2 prosent fra prosent av de ansatte innenfor kommunalt psykisk helsearbeid har utdanning på høyskole/universitetsnivå. 59 prosent av kommunene oppgir at de har felles organisering av rus og psykisk helsearbeid i Mennesker med samtidig rus og psykisk lidelse (ROP-lidelser) er den brukergruppen som flest kommuner har vanskelig for å gi gode nok tjenester. 21 prosent av kommunene hadde utarbeidet en handlingsplan for håndtering av vold i nære relasjoner.

26 Samarbeid med Rogaland A-senter -Positivt samarbeidsklima -Fremdeles for lang ventetid på institusjonsbehandling -Bedre tilgjengelighet etter opprettelse av poliklinikk på Bryne -Lav terskel for kontakt