Fallgruber og muligheter,- hvordan jobber vi og kan vi fortsette slik?

Transkript

1 Fallgruber og muligheter,- hvordan jobber vi og kan vi fortsette slik? Berit Nordstrand Overlege LAR-Midt Spesialist i Klinisk Farmakologi LAR-Midt per pasienter totalt 30% i aktiv rehabilitering (120) 70% overført (283) Individuell målsetting R=rusfrihet/S=skadered. 87% har LAR-R-målsetting 13% LAR-S (i hovedsak overført fra LAR-R) Suboxone 1.valg i IS % Suboxone 40% Metadon 11 behandlere (sosionom/sykepleier/vernepleier) 2 leger og 1 psykolog 1

2 Stabil rusmestring % 90 % 80 % 88 % 83 % 83 % 85 % 79 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 10 % 12 % 13 % 11 % 13 % 7 % 2 % 4 % 4 % 3 % Ikke i bruk eller kun i korte perioder Brukt i lengre perioder, ikke hele tiden Regelmessig bruk hele året Andel sysselsetting Jobb/utdanning 80 % 70 % 60 % 50 % 48 % 54 % 61 % 60 % 67 % 54 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 %

3 Ny Retningslinje IS-1701 fom _faglige_retningslinjer Fastlege kan tilby nedtrapping utenfor LAR i 12 mnd. I samarbeid med TSB, med rusfrihet som målsetting Fastlege har egen henvisningsrett til LAR Registrerer nå flere som ikke vil starte (14 pas. av 69 klarert for oppstart i 2010 ville ikke starte) Kriteria kap.6: ICD-10 opioid avhengighet F11.2 Fastlege foreskriver LAR-legemidler fra oppstart Behandlingen kan overføres til fastlege Overføres til kommunal oppfølging når pas. er ferdigbehandlet i TSB (egen kriterieliste for R og S) Trepartsamarbeid (Fastlege/NAV/LAR-Midt) S/R Suboxone 1.valg som LAR-legemiddel Målsetting: Optimal mestring og skadereduksjon R/S Avslutning av behandling hvis medisinsk uforsvarlig hvis heller ikke skadereduksjon vurderes oppnådd Sterk økning i henvisninger etter nye retningslinjer 148 pr Antall henvisninger pr år

4 Henvisningens innhold viktig for en god vurdering Motivasjon og ønsker Rushistorie Type rusmiddel,varighet,omfang Alder ved debut, injeksjon, komplikasjoner Behandlingshistorie Psykososial situasjon Bolig, utdanning, jobb, økonomi, nettverk Ressurser Medisinske forhold Psykisk helse Somatisk helse Faste medisiner Tidligere avholdt LAR-Midt søknadsmøter med alle.. Nå vurderes henvisningene uten slike møter. Hva har endret seg av innhold i behandling? Avrusning vs. ikke avrusning? Tidligere viktig med 2 ukers skjerming for å stanse alle typer rusbruk, og tilby abstinensbehandling, samtaler og kartlegging før oppstart.. Nå tilbys avrusning for LAR-R og direkteoppstart for LAR-S IP, kartlegging og behandling av komorbide lidelser viktig Utfordring med utredning av pasienter i rus Ustabilt oppmøte til både inntak av LAR-legemiddel og til samtaleoppfølging og behandling.. Bolig i rusfritt boområde viktig hvis rusfrihet som målsetting; vil kommunene satse like mye fremover? Utfordring med egnet bolig ift.målsetting og med tiltak 4

5 Skadereduksjon Minimal urinkontroll Egnet utleveringssted Ingen ta-hjem doser Støttesamtaler Lavterskel helsetjen IP påstartet i TSB Egen bolig Kartlegging/utredning Ansvarsgruppemetodikk Behandlingskontakt i TSB Fastlege/rustjeneste i kommunen Innhold i dagen Rusfrihet målsetting Avrusing før oppstart Kognitiv samtaleterapi Apotek utleveringssted Urinkontroll Ta-hjemdoser Hepatitt-behandling Årlig helseundersøkelse OSV Metadon Suboxone LAR-S Skadereduksjon LAR-R Rusfrihet Suboxone Avrusning Overføring LAR-Midt har vært kjent for systematisk tilnærming, tett oppfølging, tydelige krav og trygge rammer.. Samme metodikk i LAR-R virker ikke like godt lengre.. 5

6 Rusmestring i LAR-R etter nye retningslinjer (120 pasienter i LAR-R av totalt 403) Russtatestikk 2010 Rus Ikke rus 54 % 53 % 55 % 46 % 47 % 45 % 51 % 49 % 50 % 50 % 50 % 50 % 55 % 45 % 51 % 49 % 42 % 58 % januar februar mars april mai juni juli august september Andel i sysselsetting i LAR-R faller... Sysselsetting Ikke sysselsetting 61 % 66 % 66 % 68 % 75 % 74 % 71 % 52 % 52 % 48 % 48 % 39 % 34 % 34 % 32 % 25 % 26 % 29 % januar februar mars april mai juni juli august september 6

7 Samme retensjon i LAR som tidligere.. 8,4% utskrivning fra LAR-Midt i % ufrivillig utskrivning 6,4 % utskrivning hittil i 2010 Hovedsakelig frivillig utskrivning Utfordringer fremover Vi har 87% av pasientene i LAR-R, men denne gruppen har langt svakere rusmestring enn tidligere Pasienter i LAR-S er mindre tilgjengelig for behandling møter uregelmessig til både legemiddelinntak, samtalebehandling og ansvarsgrupper Vi har jobbet systematisk og raskt for å etablere tydelige pasientforløp slik at flest mulig skal lykkes med å nå egne definerte mål LAR-behandling på veg mot forsvarlighetsgrensen, mens annen avansert medisinsk behandling strekker seg mot faglig avanserte nivå.. Vi måler antall pasienter som blir i tilbudet (retensjon) og opiatbruk som suksesskriterier i LAR..ikke effekten av en massiv behandlingsinnsats mot et verdig liv.. 7

8 Vi må satse store ressurser for å nå optimale mestring! Ytre struktur må til for å etablere rusfrihet, mens det indre er et kaos. Ny forskrift og nye retningslinjer gir nye muligheter..og begrensninger.. 8