Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN) er basert på den såkalte Magnussenmodellen for inntektsfordeling mellom HF-ene. Den ble første gang tatt i bruk i inntektsfordelingen for 2012. Magnussen-modellen er basert på tre hovedprinsipp: HF-enes inntekter skal fordeles slik at HF-ene gis samme mulighet til å dekke befolkningens behov i HF-enes bostedsområder Det skal tas hensyn til at HF-ene har ulike kostnadsulemper i tilbudet av tjenester Inntektene til HF-ene skal tilpasses de interne pasientstrømmene i regionen Disse egenskapene ved modellen skal sikre en inntektsfordeling som gjør HF-ene i stand til å tilby et mest mulig likeverdig tilbud i regionen der det er tatt hensyn til ulikheter i behovet i bostedsområdene og at HF-ene har ulike drifts- og rammebetingelser i tilbyderrollen. I det siste inngår at St. Olavs Hospital (StOlav) fungerer som region- og universitetssykehus og har noen funksjoner som gir spesielle driftsbetingelser i forhold til de to andre HF-ene. Ulike finansieringsmodeller gir ulike insentiver til aktørene i spesialisthelsetjenesten. Finansieringsmodellen som HMN benyttet før innføring av Magnussen-modellen hadde et sterkt insentiv til aktivitetsøkninger. Det var en direkte sammenheng mellom størrelsen på bevilget inntekt og aktivtetsnivå, uten at dette aktivitetsnivået nødvendigvis reflekterte behovet i bostedsområdet til HF-ene. Modellen premierte høyt aktivitetsnivå og dette hadde gitt sterkest effekt i Møre og Romsdal og etter hvert i Nord-Trøndelag der bruken av spesialisthelsetjenestene i somatisk sektor ble høyere enn i Sør-Trøndelag. I tillegg kom Samhandlingsreformen som skisserte at det var behov for å bremse veksten i spesialisthelsetjenesten og at kommunehelsetjenesten skulle bidra aktivt til at dette ble mulig. Dette betydde i praksis at det ikke var hensiktsmessig å fortsette med en finansieringsmodell som stimulerte til sterk vekst og høye aktivitetsnivå. Magnussen modellen ble derfor besluttet innført da denne modellen i praksis gir en inntektsfordeling som er basert på behovet som befolkningen har i et område samtidig som det tas hensyn til de ulike driftsbetingelsene som HF-ene i bostedsområdene har. Magnussen-modellen gir på denne måten et insentiv for å få likhet i tjenestetilbudet mellom bostedsområdene uavhengig av hvordan aktivitetsnivået har vært tidligere. Dersom aktivitetsnivåene ved HF-ene tilpasses de behovsfordelte rammene, er det rimelig å forvente en utjevning i behovskorrigert bruk av spesialisthelsetjenestene mellom de tre fylkene i regionen. Selv om insentivene er klare, er det likevel ingen garanti for at ønskede endringer i tilbudet skjer. Det er derfor naturlig å følge utviklingen i tilbudet etter hvert som modellen innføres med gradvis større effekt. Dette notatet beskriver hvordan en slik følge-evaluering kan gjennomføres. De estimerte effektene av innføringen av modellen viste at det var relativt store behov for omstillinger for HF-ene da forbruket i regionen var ulikt i utgangspunktet. Modellen ble derfor vedtatt innført over en periode på 4 år. Dette betyr at 100 prosent effekt av modellen først inntreffer for inntektsfordelingen for 2016.
2 Det understrekes at Magnussen-modellen ivaretar fordelingsproblematikken, og ikke om nivået på den rammen som skal fordeles er for stor eller for liten. Hvor mye penger som stilles til disposisjon for HMN og dermed for HF-ene, er det Staten som fastsetter. Samtidig vil LTB/LTP også legge føringer for hvor store rammer som skal benyttes til investering og dermed hvor mye som gjenstår til drift av HF-ene. Det kan derfor godt være slik at HF-ene opplever at det fordeles for lite penger i forhold til de kravene som gis fra Staten, uten at dette skyldes ulikheter eller skjevheter i finansieringsmodellen i HMN. Problemstillinger Å studere effekt av innføring av en modell som ikke har fungert mer enn ett driftsår, og som har blitt implementert med kun 20 prosent effekt i dette året, er vanskelig. Ideelt sett bør modellen få mulighet til å virke slik at HF-enes behov for omstilling blir ivaretatt over en lengre periode. Vi vil likevel gjennomføre analyser som viser hvordan viktige indikatorer for tilbudet er i den første fasen av innføringen for å ha muligheten til tidlig å justere forhold som utvikler seg i ikke ønsket retning. Samtidig er det viktig å følge opp analysene etter hvert som ny empiri foreligger slik at mer varige effekter av innføring kan belyses. På denne måten legges det opp til en følge-evaluering av modell-innføringen. I analysene vil vi fokusere på to forhold som er nevnt ovenfor: Er det slik at tilbudet av spesialisthelsetjenestene i regionen var forskjellig i de tre fylkene, og endres dette i tråd med forventningene til innføring av modellen, dvs at når det tas hensyn til behov skal tilbudet være likt mellom fylkene? Benyttes StOlav primært som et regionsykehus av befolkningen i Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag, eller er det økende grad av lokalsykehuspasienter som benytter StOlav. Vi har observert en tendens til at StOlav benyttes i økende grad av befolkningen i Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag. En konsekvens av dette er at StOlavs funksjon som universitetsog regionsykehus undergraves samtidig som Helse Møre og Romsdal HF(HMR) og Helse Nord-Trøndelag HF (HNT) ikke utnyttes optimalt som lokalsykehus. Likhet i tilbudet metode Indikator for likhet i tilbudet Å måle på en objektiv og god måte om det er ulikheter i tilbudet når det tas hensyn til behovsforskjeller, og om dette endres som en følge av innføring av Magnussen-modellen, er vanskelig. Dette gjelder både i forhold til hvordan disse forskjellene skal uttrykkes og tiden modellen har fått lov å virke. Vi foreslår å begrense analysene til å studere forbruksnivået i de tre fylkene og benytte behovsindeksene 1 for å korrigere for forskjeller i behov mellom fylkene innenfor hver sektor. Likhet i tilbudet ved HF-ene våre defineres dermed ut fra om det samlede forbruket fra befolkningen i bostedsområdet utjevnes når det korrigeres for behov i fylkene. Dersom det er ulikheter i forbruket etter at det er korrigert for behov, og det samtidig er slik at disse forskjellene er mindre i 2012 enn i 2011, er det en indikasjon på at modellen har bidratt til en ønsket tilpasning. Det er samtidig viktig å understreke at det er alt for kort periode for å konkludere omkring dette. Analysene må derfor gjøres om igjen etter hvert som nye datagrunnlag blir tilgjengelig over tid. Dette blir en indirekte måte å vurdere om tilbudet er likt i de tre fylkene. Metoden betyr videre at det ikke er HF-enes tilbud alene som vurderes her, men mere sammensetningen av 1 Behovsindeksene innen hver sektor er basert på demografisk og sosioøkonomiske forhold i hver kommune i de tre fylkene. Disse er satt sammen på en bestem t måte for å indikere hvordan behovet i de tre fylkene er innenfor hver sektor. Dette er behovsindikatorer som er utviklet i den nasjonale Magnussen-modellen og er en anerkjent måte å beskrive behovsforskjeller mellom geografiske områder på. Behovsindeksene oppdateres med nye data på kommunenivå for hvert år.
3 ulike tilbydere som opererer i fylkene. Av de tre fylkene er det Nord-Trøndelag som har lavest egendekning av HF-et i fylket. I Nord-Trøndelag er det relativt stort forbruk av StOlav og private tilbydere. I tillegg til forbruksmålene er det interessant å supplere dette med antallet disponible senger/plasser man har per innbygger i de tre fylkene. I denne typen analyser må det korrigeres for de sengene som benyttes ved StOlav fra de andre to fylkene og også det som benyttes utenfor regionen. Det er mange måter å foreta en slik korrigering på, men her kan vi støtte oss på tall som utarbeides i de årlige SAMDATA-rapportene. For somatisk sektor er en naturlig indikator antall episoder og/eller DRG-poeng per 1000 innbyggere for årene 2011 og 2012. Disse forbruksratene korrigeres så med behovsindeksene for somatiske helsetjenester. Samme metode benyttes for psykisk helsevern, men her bruker vi både det felles aktivitetsmålet PH-aktivitet, som er tatt i bruk i Helse Midt-Norge, og rater for utskrivninger, oppholdsdøgn og polikliniske konsultasjoner fra SAMDATA. Rusbehandlingen er foreløpig holdt utenfor finansieringsmodellen, men det vil likevel bli laget forbruksrater for å vurdere om det er ulikheter her også. Rater for utskrivninger, oppholdsdøgn og konsultasjoner fra SAMDATA kan benyttes sammen med det vektede målet TSB-aktivitet som benyttes i HMN. Eventuelle observerte endringer i forbruksmønster for tverrfaglig spesialisert rusbehandling fra 2011 til 2012 kan som nevnt ikke relateres til finansieringsmodellen. Dersom det i sektorene avdekkes forbruksforskjeller når det korrigeres for behov, er det mulig å illustrere hvor store disse forskjellene er ved å beregne hvor store endringer i forbruket som må til for at likhet oppnås. Datagrunnlag for likhet i tilbudet Data for å beregne forbruk er helt nødvendig for å kunne si noe om dette. Vi har konsesjon for å innhente nasjonale data for somatisk sektor. De ferskeste data vi har er fra 2011. Data fra driftsåret 2012 kan forventes fra NPR i slutten av april 2013. Dette gjelder aktiviteten fra HFene og private sykehus. For avtalespesialister og private opptreningsinstitusjoner kommer de årlige data fra NPR først i månedsskiftet august/september 2013. Dette betyr at det ikke er mulig å beregne forbruksrater for 2012 før tidligst i september 2013. Vi har imidlertid muligheten til å supplere med data fra egne HF på tidligere tidspunkt. Disse data vil ikke fange opp forbruket av spesialisthelsetjenester utenfor regionen vår og ved de private aktørene og gir derfor begrenset informasjon om forbruksnivå samlet. For psykisk helsevern og rusbehandling har vi foreløpig ikke konsesjon for å innhente data fra NPR. Her er vi derfor avhengig av å vurdere forbruksnivå ved hjelp av SAMDATApublikasjonen. Disse foreligger for 2011, men for 2012 vil ikke disse foreligge før tidligst i september 2013. Vi vurderer også muligheten for å benytte aktivitetsrapporteringen gjennom ØBAK, men disse dataene gir ikke opplysning om pasientenes bostedsfylke, kun omfanget av aktivitet ved det enkelte HF. Oversikt over sengetall per innbygger kan også hentes fra SAMDATA-publikasjonene og vil derfor ha de samme tidsrammer som vist ovenfor. Vi vil derfor foreslå at vi for vurdering av likhet i tjenestetilbudet presenterer for styret resultatene fra analyser på 2011, enten i mai-møtet (14.mai) eller i juni-møtet (21.-22. juni) og at vi kommer tilbake med en presentasjon av forbruket og sengetall for 2012 på styremøte i oktober (2.-3. oktober) Pasientstrømmer-bruk av StOlav Pasientstrømmene knyttes spesielt til strømmene mellom StOlav og de to andre HF-ene. Her er det endring i netto strømmer vi skal kartlegge. For somatisk sektor kan vi også her benytte datagrunnlaget fra NPR for både 2011 og 2012. Her har vi muligheten til å analysere hvilke pasientgrupper som har de største strømmene helt ned på diagnose- og prosedyre-nivå om mulig. Ved å ha tilgang på nasjonale data er det mulig å studere de interne strømmene i
4 forhold til trafikk både ut av fylket og til de private aktørene. De samme begrensningene tidsmessig gjelder her også. Dersom vi begrenser oss til å se kun på de interne strømmene i regionen har vi tilgang på data fra egne HF både i somatisk sektor og psykisk helsevern. For psykisk helsevern er vi avhengig av å benytte data fra egne HF da vi ikke samler inn nasjonale data fra NPR foreløpig. Da det er interne strømmer mellom HF-ene i regionen vi først og fremst er opptatt av å analysere, er vi ikke avhengig av å følge pasienter utenfor regionen. For både somatisk sektor og psykisk helsevern kan vi derfor presentere data fra både 2011, 2012 og de 4-5 første månedene i 2013 på styremøtet i juni 2013. Det vil også med bakgrunn i disse data være mulig å se på hvilke pasientgrupper det er størst bevegelse i og om dette endres over tid.
5 Oppsummering og tidsplan Utredningen konsentreres omkring bruken av spesialisthelsetjenestene i Midt-Norge. Indikator for å avdekke tilbudsforskjeller blir forbruksrater korrigert for behovsforskjeller supplert med senger/plasser per innbygger i fylkene. Pasientstrømmer kan begrenses til interne strømmer mellom HF-ene våre og kan beregnes ut fra egne data fra HF-ene. Følgende plan for presentasjon av resultater foreslås: Tidspunkt for Forbruksratetall Sengetall/plasstall Pasientstrømmer presentasjon for styret Desember 2012 Plan for utredningen Plan for utredningen Plan for utredningen Mai, juni 2013 For driftsåret 2011 (NPR-data og SAMDATA) Oktober 2013 For driftsåret 2012 (NPR-data og SAMDATA) For driftsåret 2011 (SAMDATA) For driftsåret 2012 (SAMDATA) For driftsårene 2011, 2012 og 3-4 måneder i 2013 Kan supplere med strømmer ut/inn av regionen begge år Det understrekes at denne første utredningen ikke vil være konkluderende på om finansieringsmodellen har virket i ønsket retning eller ikke. Det er det for lite virketid for å si noe sikkert om. Vi tror at utredningen vil gi et godt bilde på om det fortsatt er store forbruksforskjeller mellom fylkene og om disse viser tegn på utjevning fra 2011 til 2012. Vi får også belyst bruken av StOlav på en god måte og om dette går i ønsket retning eller ikke. Denne typen analyser vil følges opp når ny empiri foreligger.