Nea regionen VURDERINGSRAPPORT Selbu ungdomsskole - Selbu kommune Vurderingsområde: Personalets relasjoner til elevene. Dato: 17.-20.10.2011-1 -
Innhold Forord s. 3 Fakta om skolen s. 4 Valg av vurderingsområde s. 4 Glansbilde s. 5 Tegn på god praksis s. 6 Praksis som kan bli bedre s. 8 Vedlegg s. 10-2 -
Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlefrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet, Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Ekstern vurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Forskrift til Opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 1 fjerde ledd) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane. Endra ved forskrift 4. mars 2008 nr.214 (i kraft 5. mars 2008.) Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern vurdering. Ekstern vurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner og ble også brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Tegn på god praksis Nearegionen bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake Stafettveksling Rapportens tittel spiller på det glansbildet som er utviklet for skolens utfordringer(pkt. 3). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. - 3 -
I. Fakta om skolen Selbu ungdomsskole er en 8-10 skole for de fleste elevene i Selbu kommune. Elevene kommer fra barneskolene Bell, Selbustrand og Øverbygda. Vi ligger like nord for Selbu sentrum Selbu ungdomsskole har pr. august 2011 i alt 149 elever og 25 ansatte. Skolens visjon er: Delaktighet, ansvar og tilhørighet! Selbu ungdomsskole har tre satsningsområder. Disse er tilpasset opplæring, positiv læringskultur og digitale hjelpemidler. II. Valg av vurderingsområde Ut fra resultat av Ståstedsanalysen og Organisasjonsanalysen og andre identifiserte utviklingsområder kommer skole, skoleeier og veiledere frem til skolens hovedutfordring. Denne formuleres og blir utgangspunkt for den eksterne vurderingen. - 4 -
III. Glansbilde Å vurdere vil si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt kriterium/glansbilde. Et glansbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Glansbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kriterium og ulike tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir sammenstilt mot dette bildet. Glansbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av oppstartprosessen. De har godkjent at følgende skal være kriterium og tegn på god praksis på nettopp deres skole: GLANSBILDE FOR SELBU UNGDOMSSKOLE Tema: Personalets relasjoner til elevene KRITERIUM Elevene føler seg trygge og trives sammen med skolens ansatte. Virksomhetsplanen Opplæringsloven 9a, 1 TEGN PÅ GOD PRAKSIS Elevene er motiverte for skolearbeidet Elevene får god sosial og faglig opplæring Elevene er aktive i læringsarbeidet Elevene opplever at skolens reglement praktiseres likt av alle ansatte Elevene har tillit til sine lærere Elevene viser respekt for de ansatte Elevene opplever at de er en deltakende part i et godt skolemiljø De ansatte fremstår som tydelige og engasjerte Læringsplakaten Personalet har kjennskap til og viser interesse for elevene Personalet viser forståelse og omtanke Lærerne viser god klasseledelse Lærerne forventer innsats og deltakelse i læringsarbeidet Lærerne er dyktige og engasjerte formidlere og veiledere Kontaktlærerne gjennomfører elevsamtaler Lærerne gir konstruktiv tilbakemelding både faglig og sosialt Lærerne har god dialog med elevene - 5 -
Det er god kommunikasjon mellom skole og hjem Forskrift til Opplæringsloven Kap. 20, 1-3 Heimen får god informasjon om elevens utvikling både faglig og sosialt Kontaktmøtene er strukturerte og planlagte Foreldrene deltar i reelle drøftinger om elevenes faglige og sosiale utvikling Foreldrene opplever at det er lett å ta kontakt med skolen utenom de faste møtene Foreldrene bidrar til å skape gode relasjoner mellom lærer-elev Skolen er en lærende organisasjon Opplæringsloven 9a, 3 og 4 Opplæringsloven 10 Skolens pedagogiske plattform og verdisyn er godt forankret i personalet Ledelsen setter av tid til refleksjon og kompetanseheving innenfor temaet relasjonsbygging Ledelsen er en aktiv part i en positiv relasjonsbygging mellom personalet og elevene Skolens ordensreglement er godt kjent for alle Alle i skolen praktiserer felles konsekvenser ved regelbrudd Personalet støtter hverandre på en tydelig og engasjert måte Skolen har et godt fungerende elevråd IV. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot glansbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. Kriterium: Elevene føler seg trygge og trives med skolens ansatte Elevene får god sosial og faglig opplæring Elevene er aktive i læringsarbeidet Elevene har tillit til sine lærere Elevene viser respekt for de ansatte Elevene opplever at de er en deltakende part i et godt skolemiljø - 6 -
Alle involverte opplever at Selbu ungdomsskole har et godt skolemiljø. Både ansatte og elever bekrefter at elevene får opplæring både faglig og sosialt. Lærerne har god faglig kompetanse. Sosial opplæring legges det vekt på gjennom ulike opplegg og i møte med helsesøster og sosiallærer. Elevene sier de lærer best ved å gjøre praktiske ting. Vi har observert ulike arbeidsmetoder i bruk. Elever og lærere sier at elevene deltar positivt med å følge med og diskutere i timene og gjøre lekser og oppgaver de blir bedt om. Elevene på alle trinn foretar egenvurdering underveis i opplæringen. Elevene sier de har tillit og respekt for de fleste lærerne ved skolen. Tillit skapes gjennom at lærer gjør det som sies, sier en elev. Lærerne må vise omsorg og interesse for elevene, sier en annen. Kriterium: De ansatte fremstår som tydelige og engasjerte Personalet har kjennskap til og viser interesse for elevene Personalet viser forståelse og omtanke Lærerne viser god klasseledelse Lærerne forventer innsats og deltakelse i læringsarbeidet Lærerne er dyktige og engasjerte formidlere og veiledere Kontaktlærerne gjennomfører elevsamtaler Lærerne har god dialog med elevene Både lærere og elever bekrefter at lærerne kjenner sine elever og viser interesse, forståelse og omtanke for dem. De bryr seg hvis det skjer noe, sier en elev. Elevene formidler at det alltid er noen lærere de kan snakke med til enhver tid. Vurdererne observerte god klasseledelse; høflighet, ro og struktur i timene, engasjerte og faglig forberedte lærere. Plan og forberedelsesskjema for gjennomføring av elevsamtaler i høst er også forelagt vurdererne. Kriterium: Det er god kommunikasjon mellom skole og hjem Heimen får god informasjon om elevens utvikling både faglig og sosialt Kontaktmøtene er strukturerte og planlagte Foreldrene opplever at det er lett å ta kontakt med skolen utenom de faste møtene - 7 -
Foreldrene bidrar til å skape gode relasjoner mellom lærer-elev Både foreldre og lærere opplever det er god kommunikasjon mellom skole og hjem. God på å se eleven, sier en foresatt. Viktig at foresatte snakker positivt om lærerne. Læreren er sjefen i klassen, sier en annen. Plan og forberedelsesskjema for kontaktmøtene er utarbeidet. Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon Personalet støtter hverandre på en tydelig og engasjert måte Ledelsen setter av tid til refleksjon og kompetanseheving innenfor temaet relasjonsbygging Hele personalet gir uttrykk for et støttende arbeidsmiljø ved Selbu ungdomsskole. Rom for og både være kreativ og ikke, sier en lærer. Høgt under taket, sier en annen. Skoleledelsen har satt av tid til kompetanseheving i relasjonsbygging for hele kollegiet i vår. Videre er alle lærerne med på kurs om klasseledelse i høst. V. Praksis som kan bli bedre Kriterium: Elevene føler seg trygge og trives med skolens ansatte Elevene opplever at skolens reglement praktiseres likt av alle ansatte Elevene oppfatter ulik håndheving av skolens regler; forseintkomming, småprat og mobilbruk. Noen oppfatter forskjellsbehandling og uttrykket englebarn ble brukt av elever. Lærerne uttrykker at de prøver å håndtere reglene likt, men ser at ulikheter forekommer. Kriterium: De ansatte fremstår som tydelige og engasjerte Lærerne gir konstruktiv tilbakemelding både faglig og sosialt Alle involverte mener lærerne gir tilbakemeldinger. Elevundersøkelsene for 2010 og 2011 viser imidlertid at skolen skårer lavere enn resultatene i fylket og nasjonalt. Dette gjelder hva elevene skal gjøre for å bli bedre i fagene og hvor ofte de får vite dette. - 8 -
Kriterium: Det er god kommunikasjon mellom skole og hjem Foreldrene deltar i reelle drøftinger om elevenes faglige og sosiale utvikling Foreldrene har anledning til å komme med kommentarer i planbøkene. Vurdererne så at foreldrene sjelden benytter seg av dette. Foreldrene uttrykker behov for å diskutere nivået som eleven jobber på, for å hjelpe eleven til å strekke seg. Forskrift til Opplæringsloven sier: 20-3. Foreldresamarbeid i grunnskolen Samtalen skal klargjere korleis eleven, skolen og foreldra skal samarbeide for å leggje til rette for læringa og utviklinga til eleven. Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon Ledelsen er en aktiv part i en positiv relasjonsbygging mellom personalet og elevene Alle i skolen praktiserer felles konsekvenser ved regelbrudd Skolen har et godt fungerende elevråd Personalguiden for ansatte 2011-2012 og infoheftet Et øyeblikk for foreldre og elever inneholder ulike regler og konkrete konsekvenser. Både elever og lærere opplever imidlertid noe ulik praktisering av regler og konsekvenser. Enkelte elever mener reglene ikke gjennomgås nøye nok hvert år. Ledelsen gir uttrykk for at det er noen år siden reglene for orden og oppførsel ble laget. De er blitt flikket på etter hvert. Dette kan bety at det er behov for en felles avklaring for hva som ligger i reglementet. Vi ser at ledelsen har satt av tid og har videre planer for forankring av dette temaet i skolens videre utviklingsarbeid. Det blir viktig at ledelsen legger til rette for og støtter opp om en aktiv relasjonsbygging mellom elever og personalet. - 9 -
Både resultater fra elevundersøkelsen for 2011 og utsagn fra elever, lærere og ledelse påpeker nødvendigheten av å utvikle et velfungerende elevråd. Dette ser vurdererne allerede er på gang. Vedlegg A. Deltakere i vurderinga I program for skoleutvikling er det viktig at alle prosjektene er godt forankret hos elevene, foreldra, alle skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Vurderinga sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Eksterne: Elever, elevråd, lærere, ledelse og foresatte. Turid Dragsten og Sonja Næss Begrunnelse for valg av informanter Vi har valgt disse informantene for at de enten direkte eller indirekte har innflytelse på vurderingstemaet. Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for selve vurderinga på skolen, har det vært kontakt mellom vurderer, kompetansemiljø og skole og datainnsamling er iscenesatt. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Glansbilde er utarbeidet og diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Personalet har gjennomført en ståsteds- og organisasjonsundersøkelse som vurdererne har sett på. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt inntil en uke til selve oppstartprosessen. Dette innebærer i hovedsak 3 dager hvor vurdererne henter inn data om skolen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurdererne leter etter mønster i materialet og speiler det mot glansbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den fjerde dagen. Å gjennomføre ei kvalitetsvurdering på 4 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Framdriftplan: Tid Tiltak Ansvar Uke Informasjon ut til kommunene/skolene Reg.kons. Uke Melde inn vurderingsområde Rektor Uke 24 Overlevering av dokumentasjon Rektor Uke 24 Valg av vurderere Reg.kons. Uke 24 Kontakt med skolen Vurdererne Uke 24 Utarbeidelse av glansbilde Vurdererne Uke 35 Utarbeidelse av framtidsplan med innhold Vurdererne Uke 37 Godkjenning av glansbilde Rektor/lærere Uke 37 Skolen ferdigstiller framtidsplanen for vurderingsuka Rektor Uke 38 Utarbeidelse av skjema, intervjuguide, observasjonsskjema etc Vurdererne - 10 -
Uke 42 Vurderingsuka med fremlegging av rapport Vurdererne Mandag 17.10.11 08.00-08.30: Møte med rektor/presentasjon for personalet 08.30-10.00: Observasjon 8. trinn 10.15-11.00: Intervju elever fra 8. trinn 11.00-11.30: Lunsj 11.35-13.20: Observasjon 9. trinn 13.20-14.05: Intervju elever fra 9. trinn 14.15-15.15: Intervju ansatte 8. trinn 15.30-16.00: Møte rektor 18.00-19.30: Møte med FAU og klassekontaktene Tirsdag 18.10.11 08.30-10.00: Observasjon 10. trinn 10.15-11.00: Intervju elever fra 10. trinn 11.00.11.30: Lunsj 11.35-12.35: Møte rektor 12.35-14.05: Observasjon 9. trinn 14.15-15.00: Intervju ansatte 9. team 15.00-15.45: Intervju ansatte 10. team Onsdag 19.10.11 10.15-11.00: Intervju elevrådet 11.35-12.25: Intervju ledelse Torsdag 20.10.11 12.45-14.00: Møte med ledelse 14.15-15.30: Fremlegging av rapport til personalet og representant fra kommuneadministrasjon Uke 44 Tilbakemelding av vurderingsuka Rektor April 2012 Rapportering om oppfølging av vurderingsuka Rektor Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen, som utgjør et godt grunnlag for oppstartprosessen. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. - 11 -
For å styrke holdbarheten på de data man finner, brukes ulike typer metoder på datainnsamlingen (metodetriangulering). Gjennom et bredt spekter av metoder tar man temperaturen på skolens pedagogiske praksis og på skolen som organisasjon. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på Selbu ungdomssskole er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse og Organisasjonsanalyse Gjennomføring av Organisasjonsanalysen ble gjennomført av personalet uten noe forarbeid. Ledelsen orienterte personalet om Ståstedsanalysen i forkant av gjennomføringen. Det ble informert om at undersøkelsen skulle brukes til å finne valg av vurderingstema og utarbeiding av nye satsningsområder for skolen. Dataene opplevdes imidlertid omfangsrik og kompleks i forhold til å hente ut relevant informasjon til dette formålet. Dokumentanalyse Vurdererne har i tilegg til resultatene fra Ståsteds- og Organisasjonsanalysen brukt skolens virksomhetsplan, Personalguide - skoleåret 2011/2012, informasjonsheftet for Selbu ungdomsskole, Et øyeblikk og et utvalg av elevenes planbøker som grunnlag for dokumentanalyse. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med elevgrupper på alle trinn, elevråd, ansatte, utvidet FAU og skolens ledelse. Møtene med de ulike gruppene ble gjennomført på skolen. Observasjon ble gjennomført på alle trinn og på et elevrådsmøte. Vedlegg D. Tomme samtaleguider Intervjuguide for elever ved Selbu ungdomsskole Tegn nummer 1a 1b 1c 1d Spørsmål Hva er bra med Selbu ungdomsskole Hva gir deg lyst til å lære? Hvordan lærer du sosiale ferdigheter på skolen? Beskriv hvordan du lærer best? Hvordan opplever du at skolens ordensreglement praktiseres av de Svar - 12 -
ansatte? 1e Har du tillit til lærerne ved skolen? Hvordan skapes tillit? 1f Har elevene respekt for alle ansatte? Hvordan vises det? 1g Mener du at du deltar aktivt i læringsarbeidet? 2a På hvilken måte viser de ansatte at de kjenner dere og viser interesse for dere? 2b På hvilken måte viser personalet forståelse og omtanke for elevene 2c Hva mener dere er god klasseledelse? 2d Hvordan viser lærerne at de forventer innsats i læringsarbeidet? 2e Beskriv hvordan en dyktig lærer er og underviser. 2 f Har du hatt elevsamtaler, og hvordan opplevde du det? 2g Hvordan får du tilbakemelding faglig og sosialt? 2h Er det god dialog mellom lærere og elevene? 4e Praktiserer lærerne felles konsekvenser ved regelbrudd? På hvilken måte? 4f Hvordan fungerer elevrådet? Intervjuguide for foreldre ved Selbu ungdomsskole Tegn nummer 3a 3b Spørsmål Hva er Selbu ungdomsskole god på? Hva kan gjøres bedre ved Selbu ungdomsskole? Hva kan foreldre gjøre for at skolen skal bli bedre? Hvordan får foreldrene tilbakemelding på elevens utvikling, både faglig og sosialt? Hvordan gjennomføres kontaktmøtene? Svar - 13 -
3c 3d 3e Hvordan deltar foresatte i elevens utvikling? Er det alltid lett å ta kontakt med skolen utenom de faste møtene? Beskriv hvordan. Hvordan er foresatte med på å påvirke relasjonen mellom lærer og elev? Intervjuguide for ansatte ved Selbu ungdomsskole Tegn nummer 1a 1b 1c 1f 2a 2b 2c 2d 2e 2f 2g 2i 3a Spørsmål Hva er bra med Selbu ungdomsskole? Hvordan er elevenes motivasjon for å lære? Hvordan lærer dere elevene sosiale ferdigheter? På hvilke måter legger dere opp til at elevene er aktive i opplæringen? Hvordan er elevenes respekt for de ansatte? Hvordan skaffer personalet seg kjennskap til alle sine elever? Beskriv hvordan personalet viser forståelse og omtanke for elevene? Har dere felles syn på klasseledelse? Hva er god klasseledelse for dere? Hvordan formidles forventninger til elevene, både faglig og sosialt? Hva kjennetegner en dyktig og engasjert lærer? Hvor ofte har dere elevsamtaler og hvordan gjennomføres dem? På hvilke måter gir dere elevene konstruktive tilbakemeldinger på faglig og sosial utvikling? Hvordan er dialogen med elevene? Hvordan får foreldrene Svar - 14 -
3b 3c 3e 4a 4b 4c 4d 4e 4f 4g tilbakemelding på elevens utvikling, både faglig og sosialt? Hvordan gjennomføres kontaktmøtene? Hvordan deltar foresatte i elevens utvikling? Hvordan er foresatte med på å påvirke relasjonen mellom lærer og elev? Delaktighet, ansvar og tilhørighet! Hvordan opplever dere at skolens plattform er godt forankret hos dere som lærere? Hvor mye tid til refleksjon og kompetanseheving har dere hatt innenfor temaet relasjonsbygging? Hvordan opplevere dere ledelsens delaktighet i relasjonsbyggingen mellom elever og personalet? Hvordan blir skolens ordensreglement godt kjent og forankret i skolens personale? Hvordan blir skolens ordensreglement praktisert av skolens personale? Har dere et personale som støtter hverandre? Beskriv hvordan. Har skolen et elevråd som fungerer? Beskriv hvordan Intervjuguide for ledelsen ved Selbu ungdomsskole Tegn nummer 4a 4b 4c Spørsmål Hvordan forankres skolens plattform og verdisyn i personalet? Hvor mye tid settes av til refleksjon og kompetanseheving innenfor relasjonsbygging? Hvordan bidrar ledelsen Svar - 15 -
4d 4e 4f 4g aktivt for å påvirke en positiv relasjon mellom lærer og elev? Hvordan blir skolens ordensreglement kjent for alle partene i skolen? Hva gjør ledelsen for å kvalitetssikre at alle praktiserer felles konsekvenser ved regelbrudd? Hvordan fungerer elevrådet? Hvordan spiller dere på lag? På hvilken måte støtter personalet hverandre? Observasjonsguide ved Selbu ungdomsskole Klasse: Tegn Fokusområde nummer 1a elevmotivasjon 1b sosial opplæring 1c elevaktivitet 1d håndheving av skolens ordensreglement. 1e og f elever har tillit og respekt for personalet 2a personalet kjenner elevene og viser interesse for dem 2b personalet viser forståelse og omtanke for elevene 2c Lærerne viser god klasseledelse (Tydelighet, disiplin, struktur, faglig og sosial dyktig) 2d lærerne forventer innsats i læringsarbeidet 2e engasjerte lærere som underviser. 2 f gjennomføring av elevsamtaler 2g elevene får konstruktiv tilbakemelding både faglig og sosialt 2h god dialog mellom lærere og elevene 4a Et støttende personale Vurdererne så - 16 -