Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift



Like dokumenter
Akuttmottak i Helse-Bergen utviklinga mot 2016

Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger. Johannes Kolnes Prosjektleder

Hvilke forventninger har sentrale myndigheter til lovkrav om døgnkontinuerlig øyeblikkelig hjelp - tilbud i kommunene?

Særavtale om øyeblikkeleg hjelp døgnopphald mellom Austevoll kommune og Helse Bergen HF

Ikke alle som er syke trenger sykehusinnleggelse

SÆRAVTALE OM DØGNOPPHALD FOR ØYEBLIKKELIG HJELP (ØH-SENG) I KVAM HERAD

KORTVERSJON AV KRITERIENE: Er pasienten aktuell for innleggelse ved øyeblikkelig hjelp plasser ved Drammen helsehus?

SÆRAVTALE OM DØGNOPPHALD FOR ØYEBLIKKELIG HJELP (ØH-SENG) I ØYGARDEN KOMMUNE

KOMMUNALE ØH-SENGER S A M H A N D L I N G S U T VA LG E T Pål Ove Vadset Seksjonsleder FoU-avd

Modell 3 (Avansert tilbud lokalisert i kommune): Senger med mer kompetanse og utstyr tilgjengelig (større kommuner/interkom.

Særavtale om øyeblikkeleg hjelp døgnopphald mellom Fusa kommune og Helse Bergen HF

STATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013.

Delirium. Sondre Bøye

KAD Kommunal Akutt Døgnenhet - Trondheim

Retningslinjer for øyeblikkelig hjelp innleggelser ved HSS

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger

Hva skal til for å lykkes med etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud og hva koster det?

Forslag til Avtale om etablering av døgnplass for øyeblikkelig hjelp i Herøy kommune Mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF

Samhandlingsreformen

Prehospitale observasjonssenger erfaringer fra Salten

Utarbeidet i samarbeid mellom Helse Bergen og kommunene Fjell, Sund, Fusa, Os og (Askøy)

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Hva har samhandlingsavtalene inkludert kommunale ØH-senger betydd for rutinene ved behandling av hoftebrudd?

KØH Vennesla/Iveland kommune

Kommunale øyeblikkeleg hjelp døgntilbod i Hordaland. Oppsummering av svar frå kommunane

Avtale om etablering av døgnplass for øyeblikkelig hjelp i Dønna kommune Mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF

Særavtale til tjenesteavtale 4.

Værnesregionen DMS Samhandlingskonferansen Ann-Sissel Wangberg Helgesen Leder

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge

Fastlegeordningen Ingrid K. Rebnord

Delrapport til STHF Utviklingsplan Prehospitale tjenester. Side 1 av 6

Bruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne

Interkommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud i Glåmdalsregionen (IKØ) Kommuneoverlegemøte 29. mai 2013 Hafjell

TRYGG UTSKRIVING NASJONAL FAGDAG PKO V PKO LEDER HELGELANDSSYKEHUSET ANITA HUSVEG

Øyeblikkelig hjelp i Indre Namdal. Status og utfordringer ASU møte 28. nov. 2013

KOMMUNAL AKUTT DØGNEINING (KAD) -hva er det? bakgrunn -rolle/funksjon -status så langt

Kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp. Drammen Helsehus En veileder for innleggende lege

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Helseregion Sør-Gudbrandsdal. Haakon B. Ludvigsen

STYRESAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF GÅR TIL: FØRETAK:

Mottaksklinikken «et sykehus i sykehuset» Johannes Kolnes, Prosjektleder Haukeland Universitetssykehus

Hvordan kan KAD styrke geriatrien? Seleksjon av pasienter til kommunal akutt døgnenhet

Hå kommune Øhj innlegging i sjukeheim. Korleis har vi organisert oss for å gi eit tilbod til innbyggjarar?

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger. Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem Stephan Sudkamp

Noen konklusjoner og anbefalinger NSHs konferanse om helsetjenester til eldre, Terese Folgerø, Eldreoverlege Dr. med Tromsø kommune,

Særavtale. om øyeblikkelig hjelp døgntilbud. mellom. Verdal kommune. Helse Nord-Trøndelag HF (HNT)

FOUSAM sin rolle ved etablering av ØH døgntilbud i kommunene Knut Skaug Overlege, PhD, FOUSAM-rådgiver

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Særavtale. Om øyeblikkelig hjelp døgntilbud. mellom. Helse Nord-Trøndelag HF (HNT) Levanger kommune

om tilbud om døgnopphold

Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD)

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols

Erfaringer med kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser

KSU «Trygg akuttmedisin»

Presentasjon fra Haukeland Universitetssykehus. Klinikkoverlege Rune Bjørneklett Mottaksklinikken

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Særavtale til Tjenesteavtale 4.

Mosseregionen. Etablering av lokalmedisinsk senter. ca innbyggere Moss: Rygge: Råde: Våler: 4 472

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og XX kommune

Fremtidens utfordringsbilde for de prehospitale tjenestene. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet

Fagspesifikk innledning - smertetilstander

Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til?

Kommunal øyeblikkelig hjelp ved korttidsavdelingen B2

Tjenesteavtale nr 4. mellom. xx kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Når gamle blir syke. 17. oktober, Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Pasientforløp. Fylkesmannens kurs i offentlig helsearbeid for Lis Svein R. Kjosavik

Samhandlingsreformen i Follo

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.

Avtale om etablering av øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunen for psykisk helse og rusproblemer

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg!

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

«EFFEKTIV ORGANISERING AV ØYEBLIKKELIG HJELP TILBUD. HVORDAN HAR «VI GJORT DET I BERGEN FINANSIERINGSMODELLEN. KOBLING MELLOM ORGANISERING OG

Særavtale. Om øyeblikkelig hjelp døgntilbud. mellom. Helse Nord-Trøndelag HF (HNT) Vikna kommune

Kommunal øyeblikkelig hjelp med døgnopphold hva er det, og hvem er KØH-pasienten?

Hvordan organisere de indremedisinske avdelinger slik at de gamle pasientenes behov ivaretas?

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Vegen fram til ØH-sengerplanar

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Hindre fall blant eldre på sykehus

Hallingtinget

Tjenesteavtalen er inngått mellom Overhalla kommune og Helse Nord-Trøndelag HF. Heretter benevnt kommunen og HNT, i felleskap nevnt som partene.

Værnesregionen. Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud 2013

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen

Sær vtale til Tenesteavtale 4

Nasjonal helse- og omsorgsplan

Lykkes vi på Storetveit?

Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Fagleder KS - Rune Hallingstad

Særavtaleom kommunens tilbudom døgnopphold for øyeblikkelighjelpmellom Eigersundkommune,og Helse StavangerHF

Transkript:

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Johannes Kolnes, lege og spesialrådgiver Avdeling for helsetjenesteutvikling, Haukeland

Forutsetninger: Pasienten skal ha et like godt tilbud i kommunen som sykehusbehandling gir eller Pasienten skal ha et bedre tilbud i kommunen enn sykehusbehandlingen

Helhetlige Forløp «Det ideologiske grunnlaget for Samhandlingsreformen» Vidar Oma Steine Den gode dagen Pasientforløp

Akuttkjeden i dette helhetsbildet Akuttkjeden Den gode dagen Pasientforløp

Analyse av forløpet i akuttkjeden Prognose!!! Diagnose Undersøkelser Behandling Symptom

Nye gevinster ved sykehusbehandling de siste 10-15 år Kausal behandling av hjerteinfarkt Sekundær forebygging av o Post infarkt svikt o Rytmeforstyrrelser o Tidlig død Kausal behandling av hjerneinfarkt Sekundærforebygging av o Lammelser o Sansesvikt o Kognitiv svikt

1012-2015? Hvilke oppgave skal løses Øyeblikkelig hjelp kravet til kommunene utvides Sengeposter for øyeblikkelig hjelp kommer Før I stedet for Etter sykehusopphold

Samhandlingsreformens akilleshæl: Hvem skal gi pasienten den rette diagnosen? Vitenskapelig dokumentasjon for Sykehjemsbehandling etter sykehusbehandling gir Bedre overlevelse Større autonomi Mindre invaliditet Hva er farene med Før og I stedet for sykehusopphold?

Avansert diagnostikk er høyspesialisert medisin Blodprøver raskt nok og med tilstrekkelig bredde Billeddiagnostikk i form av ultralyd, røntgen, CT og MR invasivt og non invasivt Elektrofysiologiske undersøkelser Spesialkompetanse i kliniske disipliner

Hvordan løse dette paradokset? «Vi skal ta i bruk kommunale øyeblikkelig hjelp senger men vi skal ikke gå glipp av moderne medisins enorme gevinster»

Alternativ 1, en pragmatisk tilnærming Ikke all diagnostikk er så avansert Primærhelsetjenestens diagnostikk er nøyaktig nok Funksjonsnedsettelse eller observasjonsmuligheter er årsak til innleggelsen Klinisk undersøkelse er styrende for behandlingen Dette er en gruppe vi med enkle midler kan overføre

Døden er et kulturelt ikke et medisinsk fenomen All terminal pleie ikke reserver begrepet bare for kreft Primærhelsetjenestens oppgave er å koble pasienten fra behandlingskjeden når tiden er moden Dette er en gruppe vi skal overføre til kommunen

Alternativ 2 Primærhelsetjenesten er eller har potensiale til å gi bedre behandling enn spesialisthelsetjenesten i behandling av Gamle og multisjuke Kronikere Opplæring på tvers av nivåene Opplæring i interaksjon mellom medikamenter og mellom sjukdommer Forutsetninger for å legge disse pasientene i kommunale akuttsenger System for å påvise forverring av kronisk sykdom Behandlingsalgoritmer for f.eks. KOLS forverring Samarbeide om diagnostikken

D3 Hvordan passer kommunale observasjonssenger inn i fremtidsbilde for HUS? Komm. akuttsenger D1 Prehospitale tjenester D2 Mottaksklinikken Hjem Spesialavdelinger: D2 Sykehotell

Hva bør man føre statistikk på? Antall pasienter Antall DRG poeng Liggetider Antall overflytninger til sykehus Statistikk over nivået for antall innleggelser ved oppstart Ref.: www.saman.no

Resultater så langt Akuttsenger opprettet i Sund og Fjell kommuner 4 senger (2. mai) Øygarden kommune 2 senger (1.sept.) Os kommune 2 senger (1.okt.) Fusa kommune 1 seng (1.nov.) Bergen kommune Rus og akuttsenger (Virksomhetsoverføring!)

Kriterier for bruk av kommunale akuttsenger: Hovedvekt på Kols og pneumoni I tillegg vil det vere aktuelt med behandling av pasientar: med akutt forverring av kjent tilstand, grunna t.d. infeksjon, dehydrering eller ernæringssvikt, der utløysande årsak er kjent som treng væskebehandling og smertebehandling. med fall utan brot som treng observasjon og behandling med avklarte infeksjonstilstandar med eliminasjonsproblem: vasslatingsvanskar, diare eller obstipasjon som treng palliativ og terminal behandling som treng medikamentjustering i påvente av transport til sjukehus for behandling, men observasjon i ØH-senga må ikkje forseinka transport som er vesentleg for den medisinske tilstanden

Eksklusjonskriterier Pasient som er hemodynamisk ustabil. Pasient med akutte respirasjonsproblem utan kjend årsak og som ikkje vert betre etter initialbehandling med markant forverring i O 2 -metning. Pasient som er tydeleg sliten og medteken. Pasient med akutt forverring av kjend, kronisk sjukdom, der ei vurdering av grad av alvor, komorbiditet og funksjonssvikt tilseier innlegging i sjukehus. Pasient med brystsmerter. Pasient som er uroleg eller aggressiv og som ikkje har somatisk sjukdom. Pasient etter aborttilstandar. Pasient under 18 år. Pasient med status epileptikus. Pasient med hjerneslag. Pasient med commotio cerebri Pasient med magesmerter utan kjend årsak. Pasient med klinisk mistanke om sepsis. Pasient som treng behandling for psykiske lidingar og/el. Ruslidingar.

Statistikk så langt: Statistikk for Øyeblikkeleg hjelp - døgnopphald,fjell 2012: Antall pasienter innlagt fra: Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Totalt 2012 Sotra Legevakt: 8 7 9 9 11 5 13 13 75 Fastlege: 0 1 2 0 1 1 2 4 11 Institusjon: 2 0 0 0 0 0 1 1 4 10 8 11 9 12 6 16 18 90 Gjennomsnittlig liggetid(døgn): 1,7 2,6 1,8 1,8 2,2 1,6 1,75 2,05 Årsaker til innleggelse i ØH seng: Fall: 2 2 0 4 1 0 0 0 9 Tungpust/Kols 0 2 1 0 1 2 0 6 12 Hjertesvikt: 0 0 1 0 0 0 0 0 1 Infeksjon: 4 3 4 2 5 1 9 4 32 Smerter: 1 0 2 2 0 2 1 1 9 Dehydrering/nedsatt almenntilstand: 0 1 0 0 2 1 1 3 8 Obstipasjon: 1 0 0 0 1 0 0 0 2 Hypoglycemi: 0 0 1 0 1 0 1 0 3 Annet: 2 0 2 1 1 0 4 4 14 10 8 11 9 12 6 16 18 90 Antall pas. innlagt fra ulike kommuner: Fjell: 8 7 10 9 7 5 13 13 72 Sund: 2 1 1 0 5 1 3 5 18 10 90 Utreise fra ØH seng: Til heimen: 7 4 6 3 7 3 9 10 49 Til sjukehus: 3 2 1 1 1 1 3 5 17 Til sjukeheim: 0 2 4 5 4 2 4 3 24 10 8 11 9 12 6 16 18 90

Takk for oppmerksomheten