MEG SELV OG ANDRE PROSJEKTRAPPORT, BASE 2

Like dokumenter
ALLE SAMMEN SAMMEN PROSJEKTRAPPORT, BASE 1 ALLE SAMMEN SAMMEN

MEG SELV OG ANDRE PROSJEKTRAPPORT, BASE 1

KUBBE LAGER MUSEUM PROSJEKTRAPPORT, BASE 2 KUBBE LAGER MUSEUM

KONTRASTENES ÅRSTID PROSJEKTRAPPORT, BASE 2

ALLE FÅR SITTE PÅ PROSJEKTRAPPORT, BASE 2

PROSJEKTRAPPORT Base 2 "Liten jeg, langt ifra!""

Årsplan for 2013/2014

De som jobber på Eika er: Janne, teamleder, Bergljot pedagogisk leder og Lotte, assistent og en nyansatt assistent.

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

ÅRSPLAN DEL 2 VESLEFRIKK Fossegrenda barnehage

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

ÅS KOMMUNE. Periodeplan for Solstrålen

Personal. Pedagogisk leder: Solveig Andersen (100%) Barnehagelærer: Kristiane Mauritzen Olsen (100%) Barne- og ungdomsarbeider: Toril Bakken (60%)

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Plan for Vestavind høsten/vår

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Drå pen

PERIODEPLAN FOR HUSKESTUA SEPTEMBER OG OKTOBER

Plan for Sønnavind

PERIODEPLAN FOR MAURTUA

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Situasjon: Åpningstid og morgenstund Tidsrom:

KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010

Periodeplan for Sunnhagen barnehage avdeling,fjellstrand-høst 2017

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

MÅNEDSPLAN FOR SOLA SEPTEMBER 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM

PERIODEPLAN FOR MAURTUA

Kommunikasjon, språk og tekst

Periodeplan. Avdeling: Konglius Telefon.nr.: Vinterbro barnehage September November Periodeplan september - november

Barnehagens progresjonsplan

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Spiren

Årsplan Snøde barnehage

Periodeplan for team hare første periode augustoktober. Grunnleggende ferdigheter - fokusområde. Vennskap, lek og sosial kompetanse.

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

Månedsbrev for august på Toddlerne

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

Årsplan for Trollebo 2016/2017

Handlingsplan for. Revehi Handlingsplan Revehi

07.00 BARNEHAGEN ÅPNER De voksne tar imot barna i garderoben RYDDETID Vi rydder avdelinga/uteområdet

HALVÅRSPLAN TUSSI VÅR 2017

MÅNEDSBREV FOR SEPTEMBER BLÅKLOKKENE

- et godt sted å være - et godt sted å lære

PERIODEPLAN FOR LUNTA

PERIODEPLAN Avdeling: Spurven

Årsplan med læringsmål Kidsa Nyhavn HØST 2017

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

Refleksjonsnotat Februar Tellus og Luna Relasjoner

Omsorg Trygghet skolegruppa, mellomgruppa og de minste.

foreldremøtet å synliggjøre skriftspråket

HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE GJENNOM ARBEID MED KROPP, BEVEGELSE OG HELSE SKAL BARNEHAGEN BIDRA TIL AT BARN

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019

Videre har vi hatt fokus på de to satsningsområdene for Matematisk kompetanse og språk.

- et godt sted å være - et godt sted å lære

ÅRSPLAN FOR KREKLING

Kl AKTIVITET - TUR Dersom barnet kommer senere enn kl Vær vennlig å ring oss!!

HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE GJENNOM ARBEID MED KROPP, BEVEGELSE OG HELSE SKAL BARNEHAGEN BIDRA TIL AT BARN

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Spiren

PROSJEKTRAPPORT Base 1 "På hjul"

Det er veldig fint at vi har en liten akebakke i barnehagen, den blir mye brukt av barna selv om det er lite snø.

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Progresjon i barnehagens pedagogiske innhold 2019

Periodeplan for Salutten. Februar - Mars

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter!

PERIODEPLAN FOR AUGUST 2017

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme.

HALVÅRSPLAN FOR BIKUBEN BARNEHAGE HØSTEN 2016

Villabyen Barnehage. Halvårsplan for avdeling Rød ved Villabyen barnehage.

HALVÅRSPLAN FOR BIKUBEN BARNEHAGE VÅREN 2015

KUBBE LAGER MUSEUM PROSJEKTRAPPORT, BASE 1

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER Gruppe Lillebjørn

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Årsplan Barnehage Avd.Gul.

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Veiledning Jeg Du - Vi

Halvårsplan for Steinrøysa Vår 2017

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2012

Den fjerde uken er turuke, der hver gruppe har en fast turdag. På disse turene vil vi utforske nærmiljøet.

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

Periodeplan for avdeling Glede og Lykke, august til desember 2012

Månedsrapport fra Maler`n februar 2017.

Kropp, bevegelse og helse

Månedsplan Oktober 2017 Temauker Musikk og matematikk. Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

Innledning Evaluering av forrige periode

Transkript:

MEG SELV OG ANDRE PROSJEKTRAPPORT, BASE 2 2017

MEG SELV OG ANDRE BASE 2 TIDSROM: September, oktober og november Hovedmål Barna skal få uttrykke seg verbalt og kroppslig og bli bevisst at alle har følelser og grenser. Barna skal bli møtt på egne følelser og få hjelp til å forså og kjenne igjen disse. Barna skal få begynnende forståelse for likeverd og respekt for hverandre Barna skal møte et språkmiljø som bygger opp rundt kroppen og følelser. Rammer og organisering Vi har denne høsten vært 9 barn og 3 voksne. Barna er mellom 1 og 2 år. Noen av barna hadde oppstart i høst og har tilpasset seg barnegruppen på en god måte. Vi har hatt prosjektsamlinger tre dager i uken, tirsdag-torsdag. Vi har startet samlingene ca 09.30 og de har hatt en varighet på ca 15 minutter. Alle barna har deltatt sammen i samlingene. Vi har hatt turdag for de yngste på tirsdager, og de eldste på torsdager. Vi har hatt en dagsrytme som har vært tilnærmet lik hver uke, med faste tidspunkt for samlingstund, utelek, sovetid og måltider. Vi har hatt prosjektaktiviteter etter frokost før samlingstunden.. Hva har vi gjort? Vi startet prosjektet med å organisere det slik at personalet fikk ansvar for hver sin dag med samling der det var fokus på følelser og kroppen. Vi startet med å ha fokus på meg selv og lære begreper på de ulike kroppsdelene. Hvert barn fikk sin egen plass på veggen der vi hengte opp de ulike tingene vi laget. Vi startet med å ta nærbilde av barnas ansikter som vi laminerte og hang opp på barnas plasser. Vi snakket om de ulike kroppdelene i ansiktet og hadde fokus på å lære disse begrepene. Vi malte på barnas hender og laget håndavtrykk. Disse laminerte vi og hang opp på barnas plasser slik at de var synlige for barna som inspirasjon til samtale og gjennkjenning. Vi laget fotavtrykk ved å tegne rundt barnas føtter. Disse hang vi også opp på barnas plasser for å synliggjøre og skape rom for samtale og gjenkjenning av egne kroppsdeler. Vi brukte nærbildene av barnas ansikter til å lage puslespill. Vi klippet ut de ulike kroppsdelene slik at de selv kunne sette sammen og lage sitt eget ansikt. Disse brukte vi både i samlinger og barna fikk bruke de som bordaktivitet. Etterhvert gikk vi over på å fokusere mer på følelser og det å gjennkjenne disse. Med utgangspunt i bøker og bilder har vi snakket om følelsene trist, glad og lei seg. Vi har sett hvordan de ulike følelsene gjenspeiles i ansiktsutrykk både på bilder

og i barnas egne ansikter. I hverdagsaktiviteter har vi hatt fokus på å sette ord på barnas følelsesutrykk for å tydeligjøre dette for barna. Vi har lagt til rette for turer der vi har hatt fokus på motorikk og mestring. Her valgte vi å dele barna i to grupper etter alder og utvikling. Kommunikasjon, språk og tekst Vi startet prosjektet med å lage hus med bilder til alle barna. Foreldrene ble oppfordret til å sende oss bilder av alle personene som bodde i barnas hus. Dette gjorde vi for å bevisstgjøre barna om seg selv og sin familie. Vi brukte husene i samlingsstund ved å vise og snakke om bildene og personene på bildene. Husene satte vi godt synlig i garderoben slik at foreldre kunne se og samtale med barna i bringe og hentesituasjoner. Barna fikk også se på husene sine i frileksituasjoner for å skape samtale og gjenkjenning. Barna fikk egne plasser på veggen på basen der vi hang opp det vi laget. Både med navn, bilde, hånd og fotavtrykk. Dette gjorde vi for at det skulle være tilgjengelig for barna for å skape samtaler og reflekskjoner i hverdagen. For at barna skulle bli mer bevisste på egen kropp og for å lære barna begreper på de ulike kroppsdelene, leste vi bøker og sang sanger som benevner ulike deler av kroppen. Vi brukte konkreter, rim, regler og bilder. Vi brukte speil for å se og benevne barnas kroppsdeler. Vi har også brukt tegn når vi har snakket om følelser og kroppen. Vi brukte bøker, bilder og små historier i samlingstund for å lære om følelser. Vi hadde samtaler om de ulike følelsene og hvordan de gjenspeiles i ansiktsutrykk. Vi brukte speil og barna laget følelsesutrykk i ansiktene sine. Vi hadde fokus på å sette ord på barnas følelser i hverdagssituasjoner. I ettertid ser vi at de eldste barna har fått bedre forståelse og lært seg begreper til å definere egne og andres følelser. Etikk, religion og filosofi I samlingsstunder leste og fortalte vi ulike historier som belyste ulike følelser. Vi snakket om hvorfor karakterene ble lei seg, trist eller glad. Vi knyttet det opp til hverdagssituasjoner som barna kunne kjenne seg igjen i, som f.eks konflikter rundt deling av leker. Vi hadde fokus på at vi voksne skulle være gode rollemodeller, forklarte og satt ord på ulike følelser når

de dukker opp i hverdagen. Dette for å bevisstgjøre og gi barna begreper og forståelse for egne og andres følelser. På denne måten kan barna letter klare å regulere følelsene sine og tolke andres følelsesutrykk. topp til tå. I boka imiterte vi ulike bevegelse dyrene gjorde med ulike kroppsdeler. Vi la tilrette for tumlelek ved at barna fikk bruke garderoben til å få løpe og bruke kroppen sin. Vi delte barnegruppen slik at de fikk nok rom til å boltre seg på. Før måltidene fikk de eldste barna være med å dekke til lunsj. Vi hadde fokus på at barna skullel lære seg å rydde etter seg etter måltidene. De ryddet sitt eget fat og sin kopp. De eldste var med å rydde resten. De eldste barna sitter på et lite bord sammen med en voksen. Her øvde vi på å sitte fint på stolen uten forlate bordet før måltidet var ferdig. Kropp, bevegelse og helse Barna fikk mulighet til å bli kjent med og bruke kroppen på turer og gjennom aktiviter. Vi brukte ulike områder i barnehagen og i nærområdet til å gi barna mulighet til grovmotorisk lek.vi la til rette for at barna skulle få utfordringer som var tilpasset sin utvikling. De eldste hadde turer som var mer utfordrende og krevende enn de minste. På denne måten la vi tilrette for at barna har fått oppleve mestring og turglede. Vi hadde samlinger med bevegelsesanger og bøker som har oppfordret til bevegelse. Vi hadde månedens sang: hode, skulder, kne og tå. Vi hadde månedens bok: Fra For å få en fin balanse mellom aktivitet og hvile innførte vi hvilestund på ettermiddagen før fruktmåltidet. Vi samlet barna på en matte på gulvet. Vi slukket lyset og satt på rolig musikk. Vi hvilte ca 10-15 minutter og vi oppfordret barna til å ligge stille og lytte til musikken Erfaringer og forslag til endring Erfaringene personalet sitter igjen med etter endt prosjekt er positive samtidig som vi ser at vi kunne gjort ting annerledes. Det vi syntes var mest positivt var samlingsstundene som var godt struktert og planlagt. Samlingene fenget barna. De var deltagende, engasjerte og de klarte å holde fokus over en lengre periode. I ettertid såg vi at noen av barna brukte

bøkene i frileken og vi hørte at de brukte mye av samme språk og utrykk som vi hadde fokus på i samlingsstund. Som f.eks. boka «Hvem er sint? Denne leste barna ofte i og de laget de ulike følelsesuttrykkene som ble beskrevet i boka. I etterkant opplevde vi at noen av barna ble mer bevisste på de ulike følelsesuttrykkene. Vi såg at de viste mer empati og fikk en økt forståelse dersom noen av de andre barna ble lei seg eller om det oppstod konflikter. De viste da mer empati overfor den andre parten og konflikten løste seg fortere. Barna viste også stor glede over husene sine med familiebilder. De var også opptatt av bildene, hånd og fotavtrykkene som hang på veggen. Både sine egne og de andre sine. Dette viste de ved å peke og benevne det de såg. De la hånden sin over håndavtrykket og de satt ord på de ulike kroppsdelene i ansiktet: øre, nese munn og hode. Disse fikk vi også gode tilbakemeldinger på av foreldrene. Alt som ble laget fikk barna med seg hjem etter at prosjektet var ferdig. Annette Skogseid, Base2 I etterkant såg vi at vi kunne brukt mer tid på følelser og følelsesuttrykk. Vi startet med å ha fokus på meg selv, kroppen og begrepslæring av de ulike kroppsdelene. Vi brukte gjerne litt mye tid på dette i forhold til arbeidet med følelser. Vi kunne gått enda mer i dybden på dette da vi erfarte at barna responderte på en god måte, viste stor interesse og lærte mye.på grunn av dette bestemte vi oss for å videreføre noe av dette til neste prosjekt.