Barnehagens møte med barn og familier som opplever samlivsbrudd 1. Relevans Et stort antall norske barn i barnehagealder opplever hvert år at deres foreldre skiller lag (Jensen & Clausen, 1997). Vi vet fra nasjonal og internasjonal forskning at samlivsbrudd utgjør en risiko for barnas utvikling og tilpasning (Amato, 2001; Størksen, 2005). I FoU-prosjektet som foreslås her ønsker vi å rette særlig fokus på barnehagens mulighet for spesielt tilrettelagt omsorg for barn som opplever samlivsbrudd i hjemmet, og på barnehagens mulighet til et fortsatt godt samarbeid med de to foreldrene i deres nye situasjon. Med dette fokuset vil vi blant annet bidra til å svare på programplanens hovedpunkt nr. 2 om Barnehagen som organisasjon hvor prosjekter som undersøker ulike former for foreldresamarbeid, hvordan disse fungerer, og hvordan de eventuelt kan forbedres blir foreslått som aktuelle. Videre vil prosjektet også berøre hovedpunkt nr. 1 om Barnehagens innhold og barns læring og utvikling. Her er det særlig i forhold til omsorg, lek og læring at det foreslåtte prosjektet kan bidra med ny kunnskap, ettersom prosjektet fokuserer på hvordan omsorgen kan tilrettelegges for å sikre videre god utvikling hos barn som har opplevd samlivsbrudd. Prosjektets hovedmål er å vinne mer kunnskap om hvordan barnehagetilbudet kan tilrettelegges for å ivareta særlige behov hos ulike barn og familier som opplever samlivsbrudd. For å vinne denne typen kunnskap vil vi søke etter og studere erfaringer fra flere kilder. Relevant forskningsbasert kunnskap vil være en slik kilde. Videre vil vi gjennomføre kvalitative studier blant barnehageansatte, foreldre og fagpersoner som arbeider terapeutisk med barn som har opplevd samlivsbrudd. Forskning tyder på at voksnes aktive deltakelse for å støtte disse barna fremmer videre utvikling og tilpasning hos barna (Amato, 2000). Derfor vil denne studien fokusere på de voksne i barnehagen og deres arbeid for å støtte barn og familier som opplever samlivsbrudd. Resultater fra litteratursammendrag og kvalitative studier vil danne grunnlag for gruppesamtaler i flere dialogseminar. Dialogseminarenes hovedfokus er hvordan erfaringer fra barnehageansatte, foreldre, terapeuter og forskning kan omsettes til gode tiltak i norske barnehager. 2. Faglig del 2.1. Bakgrunn og kunnskapsstatus Barnehagens rammeverk og politiske føringer I barnehageloven 1 står det at Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn (Kunnskapsdepartement, 2006). Den nye rammeplanen for barnehager vektlegger at omsorg, lek og læring skal gå hånd i hånd. Omsorgen som ytes skal tilpasses det enkelte barns behov, og skal blant annet bidra til å fremme barnets helse (Kunnskapsdepartementet, 2006). Barnehagen har i det senere fått stor oppmerksomhet fra flere hold, fordi tidlig innsats rettet mot barn med ulike psykososiale utfordringer ser ut til å være den mest fruktbare veien for å fremme vekst og utvikling hos barnet (Sosial og helsedirektoratet, 2007). Det legges også vekt på at denne hjelpen skal ytes til barna i deres hverdagsarenaer, som i barnehagen og skolen (Sosial og helsedirektoratet, 2007).
Hvorfor er prosjektet viktig? Det er anslått at om lag 50 % av alle ekteskap som inngås i dag vil ende i skilsmisse (Statistisk Sentralbyrå, 2004) og at om lag 24 % av ekteskap vil ende i skilsmisse allerede før det har gått 10 år fra giftemålet (Statistisk Sentralbyrå, 2004). For mange par vil altså skilsmissen falle sammen med den tiden barna er i barnehage. En rapport fra Jensen og Clausen viser at andelen barn som blir født inn i samboerskap har økt betydelig mellom 1988 og 1996. Videre viser tall fra 1996 i rapporten at hele 17 % av barna med samboende foreldre hadde opplevd samlivsbrudd innen de var 4 år (Jensen & Clausen, 1997). Til sammen så man en økning i foreldrebrudd (skilsmisser og oppløsning av samboerskap slått sammen) for barn opp til 4 år på 59 % i perioden mellom 1988 til 1996. Ettersom et stort antall familier med små barn rammes av samlivsbrudd i Norge i dag, vurderer vi dette som et svært aktuelt tema for et forsknings- og utviklingsprosjekt i barnehagen. Forskning viser at barn som har opplevd samlivsbrudd (som gruppe) har flere psykososiale problemer enn andre barn (Amato, 2001; Amato & Keith, 1991). De områdene som har blitt oppsummert i disse meta-studiene omfatter læringsrelaterte problemer, atferdsproblemer, psykologisk tilpasning, selvfølelse, sosial tilpasning, og forhold til mor og far. Et av områdene hvor man fant størst forskjell mellom barn som har opplevd samlivsbrudd og andre barn er området som vedrører atferdsproblemer. Man finner mer antisosial atferd, mer utagering og svakere evne til positivt samspill med voksne blant barn som har opplevd samlivsbrudd, enn blant andre barn (Amato, 2001; Amato & Keith, 1991). Også flere nye norske studier viser at barn og unge som har opplevd samlivsbrudd er i økt risiko for psykososiale problemer, inkludert læringsrelaterte problemer (Breidablikk & Meland, 1999; Breivik & Olweus, 2006; Størksen, Røysamb, Holmen, & Tambs, 2006; Størksen, Røysamb, Moum, & Tambs, 2005). Også studier som fokuserer på de aller yngste barna viser lignende resultater. Det har for eksempel blitt funnet at foreldres samlivsbrudd kan utgjøre en risiko for barnets tilknytning eller evne til å etablere gode trygge relasjoner til viktige andre (Aronson & Huston, 2004; Nair & Murray, 2005). En annen studie fra England fulgte barna fra de var 4 7 år (Cheng, Dunn, O Connor, & Golding, 2006). Denne studien fokuserte på atferdsproblemer og emosjonelle problemer blant barna. Man ville finne ut om barna som skulle komme til å oppleve samlivsbrudd i denne perioden allerede hadde flere problemer på første måletidspunkt (da de var fire). Dette fant man ikke. Allikevel fant man at samlivsbrudd i løpet av perioden var relatert til en økning i emosjonelle vansker og atferdsproblemer. Denne studien tyder på selve samlivsbruddet medførte ulike reaksjoner hos barna og som ikke kunne skyldes forhold som var tilstede før bruddet. Også foreldrene som går i fra hverandre kan oppleve en rekke utfordringer av praktisk og psykososial karakter (Thuen, 2004). Det er viktig at ansatte i barnehagen er kompetente på denne typen reaksjoner og endret atferd hos barnet i forbindelse med samlivsbrudd, og at de kan få tilført oppdatert kunnskap om ulike måter å møte og støtte barna på (Amato, 2000). Videre vil det være viktig at de ansatte får tilført kunnskap om foreldrenes situasjon (Thuen, 2004), og hvordan samarbeidet med to foreldre i to hjem kan fremmes til barnets beste. Behov for ny kunnskap På denne bakgrunn mener vi det er viktig å studere hvordan barnehagen kan tilrettelegge for kompenserende positive forhold for barn og familier som opplever samlivsbrudd. Våre søk etter studier innen dette temaet tyder på at det ikke har vært gjort forskning på dette feltet i Norge før. Arbeid som allerede utføres i norske barnehager innen dette feltet er i liten grad dokumentert. Det finns derfor et forskningsbehov i forhold til å løfte frem erfaringer og arbeid som allerede blir gjort for denne gruppen barn og familier i norske barnehager. Likeledes er det i liten grad generert kunnskap om særlige kjennetegn, symptomer, atferd og mulige handlingsalternativer og tiltak i forhold til barn i barnehager som opplever samlivsbrudd. Samarbeidet med foreldre som er i en
oppbruddsituasjon og som kanskje er i konflikt kan by på en rekke personlige og praktiske utfordringer for ansatte i barnehager. Dette er et tredje område der det er behov for mer kunnskap. Kilder til ny kunnskap Hvordan kan vi vinne ny kunnskap om hvordan barnehagetilbudet kan tilrettelegges for å ivareta særlige behov hos ulike barn og familier som opplever samlivsbrudd? Man kan tenke seg flere kilder for å hente relevante erfaringer og relevant kunnskap i denne sammenhengen. For det første kan det finnes forskningslitteratur fra Norge og andre land om konsekvenser av samlivsbrudd og mulige tiltak som kan være nyttige kilder for å vinne kunnskap om hvordan barnehagen skal tilrettelegge sitt tilbud. En annen måte å vinne ny kunnskap på er å studere erfaringer fra personer som har vært i kontakt med denne typen problematikk. Barnehagepersonale og en rekke foreldre i Norge vil sitte inne med erfaringer fra barnehagers arbeid med å tilrettelegge omsorg og samarbeid for barn og familier som har opplevd samlivsbrudd. Videre kan fagfolk som har arbeidet med barn som sliter med plager og vansker etter et samlivsbrudd, ha erfaringer med enkle terapeutiske tiltak som man kan tenke seg kan ha overføringsverdi til barnehagesektoren. I dette prosjektet vil vi altså søke fire kilder for å innhente erfaringer og kunnskap som vil kunne bidra til å belyse prosjektets hovedmål. Vi vil søke å integrere og arbeide mot å omsette denne kunnskapen til praktiske tiltak gjennom to eller flere avsluttende dialogseminar. I det følgende vil vi kort drøfte bakgrunn og hensikten med de fire kildene til kunnskap, samt bakgrunn og hensikt med å arrangere dialogseminar. 1. Forskningsbasert kunnskap Kunnskap om barns reaksjoner ved et samlivsbrudd vil danne et viktig grunnlag for å utvikle gode tiltak. Gjennom dette prosjektet ønsker vi å samle denne typen kunnskap både fra norske (Størksen, 2005) og internasjonale (Aronson & Huston, 2004; Cheng et al., 2006; Nair & Murray, 2005) studier. Videre finnes det relevante forskningsbaserte erfaringer relatert til omsorg i barnehager (Abrahamsen, 1997), relasjonsarbeid blant barn med spesielle relasjonelle belastninger (Pianta, 1999), og om gode eller romslige samspillsprosesser mellom barn og voksne i barnehagen (Bae, 2005). Det finnes også forskningsbaserte erfaringer relatert til terapi med barn (Mossige, 1996; Tjersland, 1996) som det kan være aktuelt å sammenfatte i dette prosjektet. På samme måte finns det litteratur og forskning fra en rekke andre nærliggende felt. Derfor vil et omfattende litteratursøk og litteratursammendrag være et sentralt element i dette prosjektet. 2. Barnehageansattes erfaringer og refleksjoner Selv om de aller fleste barnehager møter problematikken som er beskrevet her i sitt daglige arbeid, så vil det variere mye fra barnehage til barnehage i hvilken grad rutiner i forbindelse med samlivsbrudd er nedtegnet. Enkelte ansatte i ulike barnehager kan derfor føle seg usikre i møtet med barnet og foreldrene som gjennomgår en vanskelig livsfase. Det fins imidlertid noen barnehager som har satt i gang forskjellige tiltak på egen hånd, for eksempel samtalegrupper. På samme måte kan det finnes en rekke andre aktiviteter og tiltak for barn og familier som opplever samlivsbrudd. Denne studien vil gjøre det mulig å løfte frem ulike erfaringer og kunnskap fra barnehagepersonell. Denne kunnskapen kan sees på som ett element blant flere i arbeidet mot prosjektets hovedmål. 3. Foreldres erfaringer I de senere årene har det blitt fokusert og skrevet flere bøker både om samarbeid mellom hjem og skole (Nordahl, 2007) og samarbeid mellom barnehage, skole og skolefritidsordning (Bergstrøm & Voll, 2002). Det har også blitt skrevet en del om samarbeidet mellom hjem og barnehage i Norge (Bø, 1998, 2002; Malmo & Stemshaug, 2002), men det ser ut til å være lite forskning på feltet. Særlig er det lite norsk forskning og litteratur på samarbeidet mellom barnehage og flere hjem ved samlivsbrudd. Temaet har blitt viet noe oppmerksomhet i ny litteratur fra andre land, for eksempel i boken Professionalet forældresamarbejde (Jensen & Jensen, 2007). Studien som vi foreslår her
retter forskningsfokus på dette viktige feltet i den norske barnehagen. Gjennom intervjuer med foreldre som har opplevd samlivsbrudd, vil det kunne bli mulig å vinne kunnskap om deres erfaringer og ideer omkring samarbeid mellom hjem og barnehage ved samlivsbrudd. 4. Erfaringer fra terapi I prosjektet vil det bli gjennomført kvalitative studier blant kliniske psykologer, pedagoger, spesialpedagoger og familieterapeuter fra barne- og ungdomspsykiatrien og fra familievernet for å vinne kunnskap om reaksjoner og tiltak blant barn og familier som har opplevd samlivsbrudd. Ut i fra sine mange direkte møter med barn og familier vil terapeuter innen dette feltet ha særlig gode forutsetninger for å vite hvilke omsorgstiltak som kan være med på å styrke utvikling og vekst hos barn som har opplevd samlivsbrudd (se for eksempel drøftinger i Tjersland, 1996). Barnehagepersonalet arbeider innenfor andre rammevilkår enn terapeuten og det kan derfor være en utfordring å overføre kunnskap ervervet i terapisetting til barnehagen. En hovedutfordring i dette prosjektet blir derfor å finne ut hvordan slik kunnskap skal kunne omsettes til barnehagens praktiske hverdag. Dette ønsker vi å arbeide med i et tverrfaglig dialogseminar hvor refleksjon og faglig utveksling står i fokus, se punktet om dialogseminar under. 5. Dialogseminar Avslutningsvis i prosjektet vil vi arrangere to eller flere dialogseminar, hvor ulike resultater fra de fire foregående forskningsområdene blir presentert og drøftet mellom flere faggrupper, blant annet førskolepedagoger, ansatte med annen fagbakgrunn, spesialpedagoger, og psykologer. Gjennom en slik tverrfaglig dialog kan ny, viktig kunnskap vinnes. Norges forskningsråd vektlegger sterkt flerfaglighet. Blant annet står det uttalt i Norges forskningsråds vedtekter som et hovedmål at man skal. arbeide for utvikling av fag og disipliner og for flerfaglighet i forskning. Innen barnehageforskningen, som er et relativt ungt forskningsfelt i Norge, synes slik flerfaglighet å være særlig viktig. Oppsummering av bakgrunnen for prosjektet Norske barnehager er pålagt å arbeide mot individuelt tilrettelagt omsorg for alle barn. Veldig mange barn i Norge utsettes hvert år for foreldres samlivsbrudd. Vi vet fra nasjonal og internasjonal forskning at samlivsbrudd kan utgjøre en risiko for barnets utvikling og tilpasning. Det finnes i dag lite forskning og materiell omkring hvordan barnehager kan legge til rette barnehagetilbudet for barn og familier som opplever samlivsbrudd. Et praksisrettet forsknings- og utviklingsprosjekt synes ideelt for å integrere og omsette kunnskaper og erfaringer fra flere kilder til ny kunnskap om hvordan barnehager kan tilrettelegge omsorgen for å ivareta særlige behov hos ulike barn og familier som har opplevd samlivsbrudd. 2.2. Mål Prosjektets hovedmål er å vinne mer kunnskap om hvordan barnehagetilbudet kan tilrettelegges for å ivareta særlige behov hos ulike barn og familier som opplever samlivsbrudd. 2.3. Problemstillinger og metodevalg Problemstillinger 1. Finnes det forskningsbasert kunnskap som kan være relevant for å videreutvikle barnehagers arbeid med barn og familier som har opplevd samlivsbrudd? 2. Hva er barnehageansattes erfaringer omkring arbeid med barn og familier som har opplevd samlivsbrudd? Hvilke tiltak kan fungere bra? Hva har fungert mindre bra? 3. Hva er skilte eller separerte foreldres erfaringer fra barnehagens arbeid rundt samlivsbruddet? Hvilke tiltak kan fungere bra? Hva har fungert mindre bra?
4. Hva er kliniske psykologer, pedagoger, spesialpedagoger og familieterapeuters erfaringsbaserte anbefalinger for å videreutvikle barnehagers arbeid i forhold til barn og familier som har opplevd samlivsbrudd? 5. Med utgangspunkt i resultater som kommer frem gjennom studier rettet mot de fire foregående problemstillingene: hvordan kan denne kunnskapen integreres og omsettes til praktiske tiltak for at barnehagen kan tilrettelegge hverdagen på en god måte for å ivareta særlige behov hos ulike barn og familier som har opplevd samlivsbrudd? Metodevalg I forhold til den første problemstillingen vil det gjøres søk på databaser som ERIC, PsychInfo, og Medline. Funnene vil drøftes og sammenfattes i en oversiktsartikkel. I forhold til problemstilling 2, 3 og 4 altså problemstillinger vedrørende barnehageansatte, foreldre og terapeuters erfaringer og anbefalinger vil det være nødvendig å velge en åpen, utforskende metode som ikke begrenser informantenes mulighet til å formidle seg. I forhold til disse problemstillingene vil det derfor gjennomføres kvalitative fenomenologiske studier basert på intervjuer (Creswell, 1998). I denne typen eksplorerende studier er det avgjørende at kvaliteten på data blir optimal. I intervjuet ønsker vi å komme nærmest mulig inn på individets personlige erfaringer og opplevelser omkring barnehagens møte med barn og familier som opplever samlivsbrudd. Kvalitative intervjuer har som hensikt å nå frem til intervjuobjektets egne erfaringer, opplevelser og meninger. De tar utgangspunkt i at andres perspektiver er meningsfulle og kommuniserbare. Siden vi i denne studien ønsker å utforske noen spesifikke tema, vil vi ta utgangspunkt i en intervjuteknikk basert på intervjuguide (Patton, 1990). Intervjuguiden inneholder en liste med spørsmål eller tema som skal utforskes i intervjuet. Denne teknikken åpner allikevel for at relevante tema utforskes med oppfølgende spørsmål eller samtale. Det legges vekt på at intervjuet får en naturlig dialogisk form (Patton, 1990). Dette kan bidra til at informanten føler seg fri til å komme frem med sine egne erfaringer, opplevelser og refleksjoner. Intervjuteknikken egner seg derfor godt til å utforske informantenes erfaringer og forslag til handlingsalternativer for barnehagen i deres møte med ulike barn og familier som har opplevd samlivsbrudd. Intervjuene vil bli gjennomført av medarbeidere fra Senter for atferdsforskning (SAF), inkludert doktorgradsstipendiaten. I forkant av intervjuene vil det bli aktuelt å arrangere et seminar med fokus på kvalitativ metode, for å utarbeide intervjuguide og for å sikre enhetlige data av god kvalitet. For hver av de tre problemstillingene (2, 3 og 4) vil det bli aktuelt å gjennomføre rundt 10 intervjuer. Rekruttering av foreldre-informanter og ansatte-informanter vil skje fra de deltakende barnehagene ved at det gis ut generell informasjon om prosjektet med en oppfordring til å delta for de som har erfaringer innen prosjektets tema. På samme måte vil vi rekruttere kliniske psykologer, pedagoger, spesialpedagoger og familieterapeuter fra den lokale barne- og ungdomspsykiatrien og fra familievernet. På denne måten rekrutterer informantene seg selv til prosjektet. Som en innledning til intervjuet vil det igjen bli informert om hensikten med prosjektet, om hva intervjuet vil dreie seg om, om deltakernes rett til å til en hver tid trekke seg og unnlate å svare, og om anonymitet i behandling av data. De som fortsatt er villige til å delta i undersøkelsen signerer samtykkeerklæringen. Alle intervjuer tas opp på lydbånd og transkriberes ordrett til en tekstbehandlingsfil. Denne filen kodes elektronisk med QSR-NVivo (NVivo 7) software. Strategi for tematisk koding varierer (forhåndsbestemt eller generert fra materialet). Resultatet blir 2-3 (eller flere) nivåer av tematiske enheter knyttet til sentrale temaområder i intervju-materialet. Når resultater skrives ut er det vanlig å eksemplifisere temaene med faktiske anonymiserte utsagn fra data. For å belyse femte problemstilling vil det bli gjennomført minst to dialogseminar hvor man legger vekt på å integrere kunnskap fra de foregående studiene. To viktige tema for disse dialogseminarene er: (1) barnehagers arbeid i forhold til barn som har opplevd samlivsbrudd, og (2) foreldresamarbeid i forbindelse med selve samlivsbruddet og i forhold til foreldre som lever i to hjem. Deltakere på dialogseminaret vil være ansatte i barnehagene, foreldre, terapeuter, og forskere med
ulike bakgrunn. Resultater fra de foregående problemstillingene vil da bli fremlagt og drøftet i små studiegrupper. Studiegruppene vil også bli utfordret til å komme med forslag omkring hvordan de ulike erfaringene og anbefalingene kan integreres til enhetlige, gode tiltak. I dialogseminaret vil vi blant annet hente inspirasjon fra PLA (Participatory Learning and Action) metoden (Aune, Foss, & Skåra, 2001) og fra aksjonsforsknings-litteraturen (Reason & Bradbury, 2001). 2.4. Prosjektplan I første fase av prosjektet vil det bli gjennomført litteratursøk og litteratursammendrag og kvalitative intervjuer og studier i henhold til problemstilling 1, 2, 3, og 4, se figur 1 under. Resultater fra disse studiene vil danne grunnlag for refleksjon og diskusjon på dialogseminaret omkring hvordan disse kan omsettes til praktisk anvendelse i barnehager. Spørsmålene kan for eksempel dreie seg om hvordan anbefalinger og erfaringer fra terapeuter kan omsettes til praktiske tiltak i barnehagen. Figur 1. Skjematisk oversikt over sentrale elementer i prosjektet. 1. Litteratursøk og litteratursammendrag 2. Kvalitativ studie blant ansatte 3. Kvalitativ studie blant foreldre 4. Kvalitativ studie blant terapeuter 5. Dialogseminar 2.5. Budsjett Det søkes om midler til en stipendiat i 3 år og til 0,5 forskerstilling i 3 år. Det søkes også om midler til drift, FoU-tjenester og utstyr. Senter for atferdsforskning (SAF) legger inn egen tid og kapasitet i prosjektet tilsvarende en forskerstilling i 3 år. Se detaljer i E-søknad. 2.6. Prosjektledelse, organisering og samarbeid Kompetanse og infrastruktur ved Senter for atferdsforskning (SAF) SAF har gjennom flere år drevet forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til barnehager og skoler, og har lang erfaring med å kombinere pedagogikk, spesialpedagogikk og psykologi både i teori og i praksis. Innen skolesektoren har dette blant annet vært gjennom prosjekter som God start, Connect, Respekt, Samtak og Zero (se www.uis.no/saf). Av prosjekter knyttet til barnehager kan vi nevne utarbeidelse av observasjonsmateriellene TRAS (Espenakk et al., 2003) og Alle med (Løge, Leidland, Mellegaard, Olsen, & Waldeland, 2006) og Dei utfordrande barna (Roland, Fandrem, Størksen, & Løge, 2007). Prosjektet FAPU (Thorsen, 1999) dreide seg om forebygging og avhjelping av psykososiale vansker gjennom utviklingsarbeid i barnehager. SAF har videre forsket og arbeidet med problematikken omkring barns overgang mellom barnehage og skole (Bø, Løge, Thorsen, & Omdal, 2002; Bø, Thorsen, Løge, & Omdal, 2004; Løge, Bø, Omdal, & Thorsen, 2003; Thorsen, Bø, Løge, & Omdal, 2006). Ingunn Størksen har forsket på psykososiale konsekvenser av samlivsbrudd (Størksen, 2005, 2006a, 2006b, 2007a, 2007b; Størksen et al., 2006; Størksen et al., 2005). Erfaringer fra disse relevante forsknings- og utviklingsprosjektene tilsier at forskermiljøet ved SAF har gode forutsetninger for å gjennomføre et Praksisrettet FoU-prosjektet slik som det er foreslått her. SAF er lokalisert på campus ved Universitetet i Stavanger og har gode fasiliteter til å gjennomføre prosjektet.
Gjennomføring og organisering av prosjektet Prosjektet skal gjennomføres av ansatte på SAF og en stipendiat i samarbeid med 3 barnehager i Farsund. Førsteamanuensis Ingunn Størksen vil lede prosjektet i tett samarbeid med Universitetslektor Arlene Arstad Thorsen, Professor Edvin Bru, stipendiaten og de samarbeidende barnehagene. Sunde barnehage, Vanse barnehage og Barnehagen Brøvigs Minde i Farsund samarbeider i prosjektet, og disse tre barnehagene representerer til sammen 230 barn. En styringsgruppe bestående av representanter fra barnehagene og SAF vil bli etablert. Samarbeidspartnere SAF er medlem av Core-Net (http://saf.uis.no/samarbeidspartnere/internasjonalt/core-net/) som består av seks forskningssentre i seks land. Nettverket fokuserer blant annet på hvordan man kan skape et godt miljø for elever og voksne i skole og førskole. Videre er SAF medlem av Vista (http://saf.uis.no/samarbeidspartnere/internasjonalt/vista/). Også her er 6 internasjonale forskergrupper involvert. Vista-gruppen arbeider for å utvikle et kurskonsept rettet mot å forebygge vold og mobbing i skolen. Erfaringer og kontakter fra begge disse nettverkene kan komme til nytte i det foreslåtte prosjektet. Konkrete samarbeidspartnere knyttet til vårt prosjekt inkluderer Professor Frode Thuen fra Universitetet i Bergen. Thuen vil bidra i prosjektet med sine erfaringer fra klinisk arbeid og forskning omkring samlivsbrudd (Thuen, 2004), for eksempel i forhold til å utarbeide intervjuguide til terapeuter. Professor Anne Inger Helmen Borge ved Universitetet i Oslo har gjennomført flere forskerprosjekt knyttet til barnehager, og er for tiden engasjert i en omfattende undersøkelse om barns første vennskap hvor data fra nærmere tusen barn samles inn i norske barnehager. Hun har også arbeidet med temaet resiliens blant barn (Borge, 2003). Borge vil bidra i dette prosjektet i forhold til å fortolke resultater og bidra med forskningsbasert kunnskap som kan danne utgangspunkt for å utforme intervjuguider. Professor Ingrid Pramling Samuelsson fra Göteborg Universitet og Universitetet i Stavanger vil samarbeide i prosjektet, og hennes bidrag er knyttet til barnehageforskning generelt og mer spesielt til hennes kunnskap om barns medbestemmelse og formidling (Sheridan & Samuelsson, 2001). Førsteamanuensis Gerd Abrahamsen har lang erfaring i arbeidet med å bevisstgjøre barnehagepersonalet på viktigheten av gode tilknytningsrelasjoner mellom voksne og barn (Abrahamsen, 1997). Hennes kunnskap på dette feltet vil bli brukt i utarbeidelse av intervjuguide og i forhold til tolkning av resultater. Det vil kunne bli aktuelt å engasjere alle de fire eksterne samarbeidspartnerne i dialogseminarene som skal arrangeres i den siste delen av prosjektet. Studieforhold for stipendiat Humanistisk fakultet ved Universitetet i Stavanger tilbyr Phd.-utdanning i Spesialpedagogikk. Flere ansatte ved SAF er engasjert som forelesere og veiledere innen dette programmet. Kyndig veiledning av stipendiaten sikres blant annet ved at SAF har 3 professorer med relevant bakgrunn. Se utfyllende beskrivelse av studieforhold i punktet om kompetanse og infrastruktur ved SAF. 3. Perspektiver og strategisk forankring 3.1. Strategisk forankring SAF s uttalte mål og misjon er å utvikle og formidle kompetanse innenfor feltet psykososiale vansker blant barn og unge (www.uis.no/saf). Ved senteret forskes det både innenfor det pedagogiske og det psykologiske feltet. På denne måten faller det foreslåtte prosjektet fint sammen med de strategiske målene SAF har satt for sitt arbeid. Prosjektet utgjør dessuten en videreføring av Størksens doktorgradsavhandling (Størksen, 2005). 3.2. Samfunnsmessig relevans Stortingsmelding 16 (2006 2007) vektlegger sosial utjevning. Det oppmuntres til at skole og barnehage arbeider mot å tilrettelegge hverdagen på en god måte for barn som er utsatt for ulike
sosiale risikofaktorer. Videre vektlegger denne Stortingsmeldingen at hjelp som ytes til barn som er utsatt for risiko skal settes inn tidlig. Mange barn rammes av samlivsbrudd, og vi vet at disse barna er i økt risiko for skoleproblemer og psykososiale problemer helt frem til ungdomstiden og til og med i voksenlivet (Størksen, 2005). Derfor er det viktig å legge til rette for at barn som opplever samlivsbrudd kan møte kompetente, varme voksne i barnehage og skole i et forsøk på å fremme utvikling og hindre vansker blant barna (Amato, 2000). Også norske helserådgivende myndigheter (Nasjonalt folkehelseinsitutt) vektlegger at hjelp til barn med psykososiale vansker skal settes inn i barnas hverdagsarenaer, og at hjelpen skal settes inn tidlig (Sosial og helsedirektoratet, 2007). 3.3. Miljøperspektiver Det foreslåtte prosjektet representerer ikke noen særskilt belastning på det ytre miljø. Vi vil allikevel bestrebe miljømessig fornuftig bruk av ressurser som papir og transportmidler i dette prosjektet i den grad det er mulig. 3.4. Etiske aspekter Det vil bli innhentet informert samtykke fra intervjuobjektene i studien. I informasjonen vil det understrekes at de har rett til å trekke seg fra studien til en hver tid, og at dette ikke skal ha innvirkning på noen andre forhold som vedrører dem. Persondata vil bli anonymisert og oppbevart forskriftsmessig. Prosjektet vil bli meldt inn til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) og Regional etisk komité (REK). 3.5. Likestilling og kjønnsperspektiv Barnehagesektoren er i stor grad preget av en større andel kvinner enn menn. Dette gjelder også i noen grad for dette prosjektet. Blant barnehagestyrerne er alle tre kvinner. Blant SAF sine medarbeidere på prosjektet er det 2 kvinner og 1 mann. Dersom kandidater til stipendiatstillingen ellers er like kvalifiserte vil en mannlig kandidat bli prioritert. 4. Kommunikasjon med brukere og resultatutnyttelse 4.1 Kommunikasjon med brukerne Funn og resultater fra prosjektet vil bli formidlet til barnehagene som samarbeider i prosjektet gjennom dialogkonferanse, rapporter, fagartikler og gjennom en oppsummerende konferanse. Barnehagene som samarbeider i prosjektet vil dessuten kunne vinne ny kunnskap og gjennomgå den utviklingsprosessen som refleksjon og bearbeiding av prosjektets temaer innebærer. Kunnskap og kompetanse som vinnes i prosjektet vil også kunne formidles gjennom SAF sin store kontaktflate som nasjonalt spesialpedagogisk kompetansesenter. Studenter på førskolelærerutdanningen og på mastergrads-utdanningen innen spesialpedagogikk kan involveres i deler av prosjektet ved at de får skrive oppgaver om elementer som inngår i prosjektet. Videre vil resultater fra prosjektet formidles gjennom undervisning for mastergradsstudenter i spesialpedagogikk og førskolelærerstudenter. 4.2. Formidlingsplan Det planlegges minst fire artikler i internasjonale fagfelle-vurderte tidsskrift, minst tre artikler i nasjonale fagtidsskrift, en doktoravhandling, minst en masteroppgave, og dessuten presentasjon av resultater i media og fagbøker. I oppfølgingen i etterkant av prosjektet vil vi forsøke å formidle hvordan prosjektets resultater kan omsettes til praktiske handlingsalternativer for barnehager. Resultatene kan dermed i siste ledd komme aktuelle barn og familier til gode. Ingen forældre ønsker, at deres børn skal lide, og derfor vil de heller bortforklare eller bagatellisere barnets smerte, end de vil forholde sig til den. Det betyder, at læreren eller pædagogen måske er den eneste nære voksne, barnet har, der også vil lytte til dets smerte. (Jensen og Jensen, 2007: 171)
Referanser Abrahamsen, G. (1997). Det nødvendige samspillet: Tano Aschehoug. Amato, P. R. (2000). The Consequences of Divorce for Adults and Children. Journal of Marriage & Family, 62(4), 1269-1287. Amato, P. R. (2001). Children of Divorce in the 1990s: An Update of the Amato and Keith (1991) Meta-Analysis. Journal of Family Psychology, 15(3), 355-370. Amato, P. R., & Keith, B. (1991). Parental divorce and the well-being of children: a meta-analysis. Psychological Bulletin, 110, 26-46. Aronson, S. R., & Huston, A. C. (2004). The mother-infant relationship in single, cohabiting, and married families: a case for marriage? Journal of family psychology, 18(1), 5-18. Aune, L., Foss, N., & Skåra, B. B. (2001). Fellesskap for utvikling, PLA - medvirkning i praksis. Oslo: Kommuneforlaget. Bae, B. (2005). Å se barn som subjekt - noen konsekvenser for pedagogisk arbeid i barnehage [Electronic Version]. Barne- og likestillingsdepartementet, 1-11. Retrieved 03.10.07 from http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/ryddemappe/vet-ikkeavdeling/familie_og_barnehager/barnehager/ii-barnehageforskning-og-barn-somsubjekt.html?id=416481. Bergstrøm, S. M., & Voll, A. L. S. (2002). Mange voksne - felles barn, Barnehage-skoleskolefritidsordning. Kristiansand: Høyskole Forlaget. Borge, A. I. (2003). Resiliens - risiko og sunn utvikling. Oslo: Gyldendal Akademisk. Breidablikk, H. J., & Meland, E. (1999). Familieoppløsning i barndom - helse og helseatferd i ungdommen. Tidskrift for den norske lægeforening, 119, 2331-2335. Breivik, K., & Olweus, D. (2006). Children of divorce in a Scandinavian welfare state: Are they less affected than US children? Scandinavian Journal of Psychology, 47, 61-74. Bø, I. (1998). Det kommer an på samarbeidet: en bok for foreldre og ansatte i barnehager og fritidshjem. Oslo: TANO. Bø, I. (2002). Foreldre og fagfolk - foreldrenes vilkår og samarbeidets med fagfolk i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget. Bø, I., Løge, I. K., Thorsen, A. A., & Omdal, H. (2002). Overgang barnehage-skole. En arbeidsrapport basert på en forstudie til prosjektet: Tverrfaglig samarbeid rundt skolestart - Evalueringsoppdrag: Høgskolen i Stavanger, Senter for atferdsforskning. Bø, I., Thorsen, A. A., Løge, I. K., & Omdal, H. (2004). Overgang fra barnehage til skole.. Bedre Skole, 4. Cheng, H., Dunn, J., O Connor, T. G., & Golding, J. (2006). Factors Moderating Children s Adjustment to Parental Separation: Findings From a Community Study in England. Journal of Abnormal Child Psychology, 34(2), 239 250. Creswell, J. W. (1998). Qualitative inquiry and research design : choosing among five traditions. Thousand Oaks, CA: SAGE Publications. Espenakk, U., Frost, J., Færevåg, M. K., Horn, E., Løge, I. K., Solheim, R. G., et al. (2003). TRAS Håndbok. Stavanger: Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking. Jensen, A. M., & Clausen, S. E. (1997). Barns familier: samboerskap og foreldrebrudd etter 1970. Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning. Jensen, E., & Jensen, H. (2007). Professionalt forældresamarbejde. København K: Akademisk forlag. Kunnskapsdepartement. (2006). St.meld. nr. 16 (2006-2007)... Og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Retrieved. from http://www.dep.no/kd/norsk/dok/regpubl/stmeld/070001-040002/dok-bn.html. Kunnskapsdepartementet. (2006). Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Løge, I. K., Bø, I., Omdal, H., & Thorsen, A. A. (2003). Hva skjer ved overgangen barnehage skole? Tverrfaglig samarbeid rundt skolestart - teori og evaluering. Stavanger: Høgskolen i Stavanger, Senter for atferdsforskning.
Løge, I. K., Leidland, K., Mellegaard, M., Olsen, A. H. S., & Waldeland, T. (2006). Alle med. Klepp st. : Info Vest Forlag. Malmo, B., & Stemshaug, M. (2002). Samhandling - veien til kompetanse Perspektiver på foreldresamarbeid. Mossige, S. (1996). Bruk av metaforer i terapi med barn. In S. Reichelt & H. Haavind (Eds.), Aktiv Psykoterapi (pp. 93-118). Oslo: Ad Notam. Nair, H., & Murray, A. D. (2005). Predictors of attachment security in preschool children from intact and divorced families. The Journal of genetic psychology, 166(3), 245-263. Nordahl, T. (2007). Hjem og skole: hvordan skape et bedre samarbeid? Oslo: Universitetsforlaget. Patton, M. Q. (1990). Qualitative Evaluation and Research Methods London: SAGE Publications. Pianta, R. C. (1999). Enhancing relationships between children and teachers. Washington, DC: American Psychological Association. Reason, P., & Bradbury, H. (2001). Action Research. London: SAGE Publications Ltd. Roland, P., Fandrem, H., Størksen, I., & Løge, I. K. (2007). Erfaringer fra "De utfordrende barna". Spesialpedagogikk, 4, 20-27. Sheridan, S., & Samuelsson, I. P. (2001). Children s Conceptions of Participation and Influence in Pre-school: a perspective on pedagogical quality. Contemporary Issues in Early Childhood, 2(2), 169-194. Sosial og helsedirektoratet. (2007). - Hjelp barna der de er! [Electronic Version] from http://www.shdir.no/psykisk/fagnytt/magasinet_psykisk/_ndash hjelp_barna_der_de_er_7 1648. Statistisk Sentralbyrå. (2004). Berekna prosent ekteskap som vil bli oppløyst, såframt skilsmålsrater som i det einskilde år. 1960-2003 from http://www.ssb.no/emner/02/02/30/ekteskap/arkiv/tab-2004-09-02-08.html Størksen, I. (2005). Parental divorce: psychological distress and adjustment in adolescent and adult offspring. Faculty of Social Sciences, University of Oslo, Department of Psychology, Oslo. Størksen, I. (2006a). Barn i Norge 2006 - Psykososiale konsekvenser blant barn og ungdom ved samlivsbrudd. Oslo: Voksne for Barn. Størksen, I. (2006b). Barn og ungdom og foreldrenes samlivsbrudd. Magasinet Voksne for Barn, 2, 6-9. Størksen, I. (2007a). Hva kan barnehagen bidra med til barn som har opplevd samlivsbrudd? Spesialpedagogikks forskningutgave, Submitted. Størksen, I. (2007b). Marriages and psychological distress among adult offspring of divorce: A Norwegian study. Scandinavian Journal of Psychology, In press. Størksen, I., Røysamb, E., Holmen, T. L., & Tambs, K. (2006). Adolescent adjustment and wellbeing: Effects of parental divorce and distress. Scandinavian Journal of Psychology, 47, 75-84. Størksen, I., Røysamb, E., Moum, T., & Tambs, K. (2005). Adolescents with a childhood experience of parental divorce: a longitudinal study of mental health and adjustment. Journal of Adolescence, 28(6), 725-739. Thorsen, A. A. (1999). Forebygging og avhjelping av psykososiale vansker gjennom utviklingsarbeid i barnehager. Høgskolen i Stavanger, Stavanger. Thorsen, A. A., Bø, I., Løge, I. K., & Omdal, H. (2006). Transition from day-care centres to school: What kind of information do schools want from day-care centres and parents, and what kind of information do the two parties want to give schools? European Early Childhood Education Research Journal, 14(1), 77-90. Thuen, F. (2004). Livet som deltidsforeldre. Bergen: Fagbokforlaget. Tjersland, O. A. (1996). Skilsmissemekling - Når historien må skrives på nye måter. In S. Reichelt & H. Haavind (Eds.), Aktiv Psykoterapi. Oslo: Ad Notam Gyldendal.