Struktur. IMRAD struktur Innledning Metode Resultat And Diskusjon

Transkript

1 Notat om rapport Karin Torvik og Hildfrid Brataas, sykepleier, PhD Forsker ved Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Førsteamanuensis, Høgskolen i Nord Trøndelag

2 Struktur IMRAD struktur Innledning Metode Resultat And Diskusjon

3 Innledning Notatet viser en måte å skrive en rapport. Målet er å at notatet skal være til hjelp for de som ønsker å skrive en strukturert rapport

4 Struktur Forside med tittel, eventuelt undertittel, forfattere, institusjoner og årstall Forord Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Metode Resultat Diskusjon Konklusjon Litteraturliste Eventuelt vedlegg

5 Introduser temaet Hvorfor er temaet relevant Er dette et oppdrag? Argumenter for at temaet er interessant i en større sammenheng Begrep Avgrens fokus

6 Oppsummer hva som er gjort tidligere Rapporter Studentoppgaver Artikler Publikasjoner Hjemmesider

7 Metode Framgangsmåten i prosjektet Forskning; presenterer ny kunnskap Utviklingsarbeid: prøver ut ny kunnskap i praksis Metoden skal beskrives så detaljert at leseren skal kunne lese metoden og gjennomføre prosjektet

8 Litteratursøk som metode Dokumenter søkeprosessen kontinuerlig Kan lagres elektronisk ved å opprette lagringskonto i databasen Kan også settes opp manuelt Viktig å dekke problemstillingen PICO

9 Håndsøk Referanselister Forfatternavn Litteraturmatrise

10 Utvalg / deltakere Hvem deltok Hvorfor Hvem er ikke med Inklusjons- og eksklusjonskriterier er med og begrenser prosjektet - generalisering

11 Datainnsamling Redegjøres for i detalj Hvordan ble informantene inkludert Hvordan foregikk selve datainnsamlingen

12 Måleinstrumenter Hvilke redskaper ble brukt Spørreskjema Intervjuguide Feltnotater Dokumenter

13 Bearbeiding og analyse Kvantitative data Kvalitative data

14 Etiske forhold Frivillig samtykke Annonymisering Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD)

15 Resultater Start med å beskrive de som er med antall og karakteristikker Start med det enkle og gå til det komplekse

16 Utviklingsprosjekt Nye eller forbedrede produkter, produkter, systemer eller tjenester Praktisk bruk av kunnskap for å forbedre praksis For eksempel undervisningsmateriale og plan for gjennomføring av undervisningen

17 Tekstdata Kan struktureres ut i fra et tidsforløp Kan deles opp i ulike tema og undertema Det benyttes forskjellige dybder på fortolkninger og forskjellige analysemetoder

18 Talldata Start med å beskrive utvalget Tilpass formidlingen til målgruppen for rapporten Figurer og tabeller Start med det enkle og gå over til det mer komplekse enkle beskrivelser og gå over til mer komplekse sammenhenger

19 Diskusjon Drøft og evaluer resultatene i forhold til tidligere forskning, teori og praksiserfaringer Det er problemstillingen eller temaet som skal drøftes og belyses Start med en kort oppsummering av de viktigste funnene fra resultatdelen Ulike måter å strukturere drøftingen på Drøft også resultater en ikke fant Forutsetter at en har god oversikt over tidligere forskning på området

20 Styrker og svakheter Det er mange hensyn en må ta når en skal gjennomføre prosjekter Kan føre til at en må ta valg som kan påvirke resultatet Viktig og etisk riktig at en gjør leseren oppmerksom på dette Ulik forskningsdesign har også sine styrker og svakheter

21 Prosjektets betydning for praksis Fører funnene til praksisendring Kliniske prosjekter bør ha en anbefaling for praksis i forhold til funnene Ulik rutiner, regler og kultur fører ofte til at funnene må tilpasses den enkelte praksisplass Klinisk signifikant

22 Videre forskning Ut fra funnene og erfaringene Har kanskje funnet noe som er interessant men som ikke kunne belyses innenfor prosjektets rammer

23 Konklusjon Ikke en oppsummering av resultatene Nytteverdien og betydningen av resultatene i prosjektet og gi et forkortet/fortettet svar på problemstillingen Skal være hevet et nivå Punktum på prosjektet ved at en sier noe om konsekvensene og oppfølgingen videre i prosjektet

24 Referering Referanser er kilder brukt i tekst og viser hva du selv har skrevet / funnet ut og hva du har hentet fra andre. Skriv referansene med en gang Referer inne i tekst Tall (1) Forfatters etternavn og årstall (Brataas 2011)

25 Referering Hvis du referer til en bok med flere forfattere skal du henvise til forfatteren som har skrevet kapitlet du henviser til i teksten. Et eksempel er Bjøro og Kirkevold (2011) som har skrevet kapitlet Kvalitet og kvalitetsutvikling i sykepleie. I litteraturlisten bak setter du opp forfatteren som har skrevet kapitlet, navnet på kapitlet, redaktøren av boken og navnet på boken.

26 Referering Ved direkte sitering må en også oppgi sidetallet en har hentet sitatet fra inne i teksten (Brataas 2011, s 21)

27 Eksempel på referanseliste Henvisning til bøker : Bjørk IT og Solhaug M (2008). Fagutvikling og forskning i kliniske sykepleie. Oslo, Akribe Forlag. Henvisning til kapitlet: Berentsen VD ( ). Kognitiv svikt og demens, I Kirkevold M, Brodkorb K og Ranhoff AH (red) Geriatrisk sykepleie. God omsorg til den gamle pasienten. Gylden Akademiske, Oslo. 2 utgave.

28 Eksempel på referanseliste Henvisning til tidsskriftartikler: Lerdal A (2009). "Resultatkapitlet." Sykepleien Forsknng 4(4): Henvisning til rapporter: Lyngsaunet U, Bjerkan J, med flerel. (2012). IPLOS som sykepleiefaglig vurderingsverktøy. Evaluering av kompetansehevende utviklingsarbeid med dialogkafe som verktøy. HiNT Rapport. Høgskolen i Nord Trøndelag and M. N. Senter for Omsorgsforskning. Levanger, Høgskolen i Nord Trøndelag.

29 Eksempel på referanseliste Henvisning til netadreser: Kunnskapssentret (2012). " Lest