RETNINGSLINJER FOR SKRIVING AV SLUTTRAPPORT VED BACHELOROPPGAVE

Transkript

1 RETNINGSLINJER FOR SKRIVING AV SLUTTRAPPORT VED BACHELOROPPGAVE Det gis ulike anbefalinger for hvordan en prosjektrapport skal se ut. Noen krav til innhold og utseende er beskrevet i forslaget nedenfor. Endringer må avklares mellom veileder og prosjektgruppe underveis, og i god tid før rapporten skal leveres inn. Før en rapport skrives bør det gjøres en mål- og mottakeranalyse for å avklare følgende: - Hva er hensikten med rapporten? - Hvem er mottaker(ne) av rapporten? Prosjektrapportens innledende del skal ha følgende innhold og rekkefølge: I. OMSLAG (forside) Synlig omslagsside i standard trykt gul papp med vindu kjøpes i Studenttorget. II. TITTELSIDE (ark 2) Standard beskrevet under Tittelside i Retningslinjer for bacheloroppgave. III. SAMMENDRAG (ark 3) Standard beskrevet under Sammendrag i Retningslinjer for bacheloroppgave. Kortfattet beskrivelse - maksimalt en side - over hva bacheloroppgaven har som oppgave, og hvilke resultater/konklusjoner som er oppnådd/trukket. IV. «EKSTRASIDE» (ark 4) En ekstra side dersom gruppen ønsker en side med personlig preg. V. FORORD (ark 5) Løsere prat» om hvem oppdragsgiver er, hvem som fortjener en takk for bistand, mv. Jfr. hvordan lærebøkene gjør dette. Underskrift fra alle gruppemedlemmer, samt sted og dato. VI. INNHOLDSFORTEGNELSE (ark 6) Viser kapittelnummerering, -overskrifter og sidetallshenvisning for første side i kapitlene. Rapportens hoveddel kan ha varierende utseende. Oppgavetypen avgjør hvilke punkter som skal være med og evt. behov for tilleggspunkter. Nedenfor er det vist forslag til hvordan innhold og rekkefølge kan disponeres. Sentrale og vesentlige forhold nevnes under de ulike kapitler, mens detaljer som støtter opp under rapporten plasseres i vedlegg. Nummerering av kapitler og paginering starter herfra. Sidetallene bør gjennomløpe resten av rapporten med stigende tall tom. siste vedlegg.

2 1. INNLEDNING Følgende informasjon kan tas med her: - Organisering av rapporten og kort beskrivelse av sammenhengen mellom kapitlene. - Fullstendig definering av oppgaven med utdypning av hva oppgaven går ut på. Eksempelvis presiseres mål, problemområde, omfang og avgrensning. - Henvisning til eventuelle tidligere arbeider om samme emne. - Målgruppe for rapporten, jfr. mål- og mottakeranalysen. - Studentenes faglige bakgrunn. - Prosjektgruppens valgte arbeidsformer, f.eks. samtaler og intervjuer med kilder, reiser, bedriftsbesøk, litteraturstudier, laboratorieforsøk, modellbygging og testing. - Terminologibruk. Er eksempelvis faguttrykk brukt i en spesiell betydning? Innledningen skal ikke inneholde noe om det som er gjort i oppgaven og oppnådde resultater. NB! Kapitlene 2-6 er angitt med to alternative oppsett avhengig av prosjektets faglige innretning: - Standard prosjekt: Numrene 2a-6a - Spesielt for systemutviklingsprosjekter på datalinjen: Numrene 2b-6b Standard oppsett for studenter utenom datalinjens systemprosjekter 2a 6a: 2a. PRINSIPPER - TEORI De viktigste sider av relevant teori i forhold til oppgavedefinisjonen skal nevnes: - Hva litteraturundersøkelsen viser. - Teoretisk grunnlag. - Eventuell teoretisk utledning av nye prinsipper. - Hvilke nye teorier og fagemner gruppen må lære i prosjektet. - Prinsipper ved forsøket/forsøksmetodikk. Det bør gjøres oppmerksom på hvilke teorier og fagemner gruppen har lært i prosjektet. 3a. UTSTYR Utstyret benyttet under prosjektet beskrives. Eksempelvis laboratorieutstyr ved høyskolen, apparatur som er stasjonert hos oppdragsgiver, spørreskjemaer ved undersøkelser, programvare, datateknisk utstyr. Skisser av tekniske detaljer som koblingsskjemaer, detaljert innhold i spørreskjemaer, mv. bør plasseres som vedlegg. Bruk skjønn. 4a. UTFØRELSE Tilstrekkelig beskrivelse til at forsøk og undersøkelser kan reproduseres og etterprøves: - Forsøksbetingelser, og hvordan disse stemmer med prinsipper beskrevet i kapittel 2. - Praktisk fremgangsmåte. - Analysemetode (oftest i vedlegg). 5a. RESULTATER De faktiske observasjoner og data fra forsøk (f.eks. målinger) og undersøkelser (f.eks. utspørringer) presenteres på en oversiktlig måte ved tabeller og/eller diagrammer. Bruk skjønn for evt. plassering i vedlegg. Ved bruk av diagrammer skal det gis beskrivende tekst til grafer. Resultatene skal kort kommenteres, men ikke diskuteres. Viktige resultater gjengis kortfattet under Sammendrag. 6a. DISKUSJON AV RESULTATER

3 Resultatene skal sammenlignes med det teorien i kapittel 2 tilsier. Evt. avvik må drøftes inngående. Mulige og konstaterte feilkilder, samt resultatenes validitet (gyldighet) og reliabilitet (pålitelighet) skal kommenteres utførlig. Forslag til endringer i forsøksbetingelser, fremgangsmåte, mv. legges frem. Spesielt oppsett for studenter med systemutviklingsprossjekter 2b 6b: 2b. KRAVSPESIFIKASJON Med bistand fra oppdragsgiver skal det gjennomføres en analyse av hvilke krav som stilles til det nye systemet. Arbeidet skal resultere i et strukturert og godt kravspesifikasjonsdokument som definerer de funksjonelle og operasjonelle kravene til systemet. Dokumentet legges i sin helhet inn i prosjektrapporten under vedlegg. Det skal kort redegjøres for metodebruk og fremgangsmåte i arbeidet med å komme frem til spesifikasjonen. 3b. DESIGN Hovedtrekk fra design av system beskrives. Fullstendig designdokument bør være vedlegg til prosjektrapporten, mens dette punktet omhandler diskusjon av sentrale forhold. Ulike alternative design som studentene vurderte bør beskrives og valg av alternativ begrunnes. 4b. IMPLEMENTERING Anvendelsen av ulike verktøy og utviklingsmiljøer beskrives. Er det gjort bevisste valg av verktøy, begrunnes disse. Videre beskrives valgte prinsipper og standarder i kodingen. Eksempler fra kildekoden trekkes frem for å vise hvordan dette er etterlevd i praksis. 5b. TESTING Her beskrives hvordan opplegget rundt testing av applikasjonen har vært. Dette omfatter planlegging, valg av teststrategier, gjennomføring av tester og beskrivelser av sentrale feil funnet under testing, samt måten feil ble rettet opp på. 6b. DISKUSJON AV RESULTATER Det skal gjøres en evaluering av hvorvidt det er samsvar mellom kravspesifikasjonen satt opp og valgt løsning. Avvik drøftes. 7. KONKLUSJON De slutninger som kan trekkes fra resultatene og deres diskusjon skal være logisk og nøkternt oppbygd. Etterrettelighet er vesentlig. Konklusjoner skal fremkomme klart og uten tvetydigheter. Eventuell usikkerhet påpekes. Grunnlaget for slik tvil skal redegjøres under kapittel 6a/6b. De viktigste konklusjoner blir presentert i kortfattet versjon under Sammendrag. Prosjektgruppen bør ta stilling til hva de faglige resultatene kan brukes til, hva gruppen faglig har lært av dette arbeidet, hva som evt. kunne vært gjort annerledes ved en gjentagelse av utviklingsarbeidet, og hvordan eventuelt videre arbeid rundt samme eller beslektet tema bør gjøres. Gruppen bør også kommentere den subjektive opplevelse av hovedprosjektet, og hvordan gruppeprosessen har vært. Kort sagt: Egenevaluering av gruppearbeidet. 8. UNDERSKRIFT

4 Etter konklusjonen skal underskrift med dato komme. Dersom rapporten inneholder Forord skal underskriften komme der. 9. LITTERATURLISTE I rapporten skal det henvises til benyttet litteratur, særlig i kapittel 2. Henvisningene i rapportteksten gis som tallreferanse, og tilsvarende tall brukes i litteraturlisten. Litteraturen skal beskrives ved forfatternavn, boktittel, forlag, utgivelsessted og årstall. 10. VEDLEGG Vedlegg skal ha egen innholdsfortegnelse og fortløpende sidetall fra hoveddelen. Vedleggene gis bokstavinndeling fra A til Å, der A ofte utgjør evt. symbolliste med definisjoner, nomenklatur, forkortelser, o.l. Dette kan alternativt plasseres som eget terminologiavsnitt i kapittel 1. Eksempler på innhold i vedlegg er tabeller, diagrammer, detaljskisser, koblingsskjemaer, designskjemaer, kalibreringskurver, observasjonsdata, utskrifter, komplette beregningseksempler, kode, dataprogrammer og disketter.

5 Revidert , Ivar Moe