Del IV: Prosessdokumentasjon

Transkript

1 1

2 2 Forord Dette dokumentet omhandler detaljert beskrivelse av vår arbeidsprosess gjennom hele perioden med prosjektet. Prosessdokumentasjonen er en viktig del av sluttrapporten, og er delt opp i følgende hoveddeler: Planlegging og metode: Denne delen beskriver detaljert hvordan vi har planlagt opp gjennom hele prosjektet og hvilke metoder som er benyttet. Kapitlet beskriver også de ulike verktøy og teknologier som er benyttet. Kommunikasjon: Denne delen beskriver hvordan kommunikasjonen har vært innad i gruppen, med veilederne og oppdragsgiver gjennom hele prosjektet. Utviklingsprosessen: Denne delen beskriver fra start til slutt hvordan vi har arbeidet med prosjektet. Det blir også beskrevet ulike faser i prosjektet og hvilke utfordringer som har oppstått opp gjennom prosjektperioden. Avslutning: Denne delen oppsummerer våre tanker rundt prosjektet. Her vil vi fortelle hvordan læringsutbytte vi har fått av dette prosjektet, samt hvor stor nytte prosjektet har vært for både oss og oppdragsgiver.

3 3 Innholdsfortegnelse FORORD PLANLEGGING OG METODER Styringsdokumenter Fremtidsplan Risikoplanlegging Kravspesifikasjon Utviklingsmetoder Teknologi og verktøy Dropbox Trello Facebook Skype KOMMUNIKASJON Gruppens kommunikasjon Kommunikasjon med ekstern veileder og oppdragsgiver Kommunikasjon intern veileder UTVIKLINGSPROSESSEN Om utviklingsprosessen Forprosjektarbeid Kunnskapstilegning Implementeringsfasen Designutvikling - Del Wireframe ER- modell Designutvikling - Del Usecase Utviklingsfasen Programmeringsfasen Dokumentasjonsfasen AVSLUTNING Prosjektets verdi for kunde Prosjektets verdi for oppdragsgiver Prosjektets verdi for gruppen Konklusjon...17

4 4 1. Planlegging og metoder I første del av dokumentet vil vi gjennomgå planleggingen og de ulike metodene vi har valgt å benytte oss av under prosjektet. Kapittelet vil stort sett omhandle styringsdokumenter, styringsverktøy og metoder vi har benyttet for å forenkle blant annet de ulike arbeidsoppgavene. 1.1 Styringsdokumenter Styringsdokumentene har vært til stor hjelp med tanke på å danne grunnlag for hvordan prosjektet skal utføres. Ved bruk av styringsdokumentene har vi hatt orden på blant annet hvordan prosjektet ligger an og hvordan vi bør arbeide videre. Dette kapittelet skal vise hvilke styringsdokumenter som er benyttet og hvordan de har vært til nytte for oss under arbeidsprosessen. 1.2 Fremtidsplan Fremtidsplanen ble satt sammen allerede tidlig i prosjektet. Dette er planen vi har fulgt under hele prosjektet med tanke på når de forskjellige oppgavene, målene og milepælene skal utføres og nåes. En fremtidsplan er lurt å lage så tidlig som mulig slik at man allerede i start fasen har oversikt over hvordan ting skal utføres videre i prosjektet. (Se vedlegg fremtidsplan for mer detaljert informasjon. ) 1.3 Risikoplanlegging Risikoplanen vår ble laget samme uken som fremtidsplanen ble satt sammen. Dette er planen vi har tatt hensyn til med tanke på forskjellige utfordringer og mulige problemer som kunne oppstå underveis mens vi jobbet med prosjektet. I dokumentet har vi tatt hensyn til konsekvenser og hvilke tiltak som må til for håndtere de ulike utfordringene. (Se vedlegg risikoplan for mer detaljert informasjon.)

5 5 1.4 Kravspesifikasjon Dokumentet om kravspesifikasjon inneholder viktige punkter som beskriver blant annet hva oppdragsgiver ønsker og krever av systemet. Oppdragsgiver sine krav og forventninger er utrolig viktige og det er derfor viktig å bruke punktene som står i dokumentet under utviklingen av prosjektet. Oppdragsgiver hadde både funksjonelle krav og ikke- funksjonelle krav. 1.5 Utviklingsmetoder Det er viktig å finne og følge en utviklingsmetode som passer best til prosjektet. Fossefallsmodellen var den første metoden vi tenkte på, med tanke på at den er strukturert og det er lettere å vite hva som skal gjøres i hver enkelt fase i prosjektet. Problemet med denne modellen var at vi skjønte raskt at den ikke egner seg best for vårt prosjekt allikevel. Grunnen til dette er at vår oppdragsgiver uforventet kan ønske å endre på krav under utviklingsperioden og dette ville gjort det vanskeligere for oss som gruppe samt muligens gitt dårligere resultater. Vi kom dermed frem til at den beste metoden for prosjektet ville være smidig utvikling, og bruke delvis Scrum som metode. Scrum er en relativt god metode for blant annet prosjektstyring og prosjektkontroll. Gruppen kjørte Scrum- møter ofte for å få høy effektivitet under prosjektet. 1.6 Teknologi og verktøy Kommunikasjonen og samarbeidet mens vi ikke var samlet var nødvendig for at gruppen skulle kunne jobbe effektivt. Vi tok i bruk en del verktøy og teknologier for å planlegge prosjektet bedre Dropbox Dropbox er et filarkiv og en applikasjon som gir tilgang til dokumenter, filer, bilder og videoer over internett. Alle på gruppen installerte Dropbox på sine personlige datamaskiner, og brukte det til å blant annet lagring og deling av nødvendige dokumenter og filer som har

6 6 blitt tatt i bruk under prosjektet. På denne måten kunne vi jobbe hvor enn vi ville, på våre egne private datamaskiner og samt ha full oversikt over prosjektet til enhver tid Trello Trello er en gratis web- applikasjon på internett for å blant annet holde orden på ulike oppgaver. Vi brukte Trello for å få oversikt over hvilke oppgaver som måtte gjøres, hvilke oppgaver som var under arbeid og hvilke oppgaver som var fullført. Med Trello kunne vi også legge inn kommentarer til hverandre og holde hverandre oppdaterte til enhver tid Facebook Facebook er verdens største sosiale nettverk. Facebook brukes verden rundt og var først egnet for kun studenter, men har i senere tid forandret seg til alle over 13 år. Vi brukte Facebook som en metode bare for å holde kommunikasjonen i gruppen Skype Skype er et program og en applikasjon som lar brukerne sende Skype- direktemeldinger, - samtaler og videosamtaler. Det er også mulig med gruppevideosamtaler slik at gruppen kan diskutere prosjektet og se hverandre samtidig. 2. Kommunikasjon Her presenteres kommunikasjonen under bachelorprosjektet. 2.1 Gruppens kommunikasjon Mobiltelefoner og datamaskiner er to metoder som ble i hovedsak brukt for å holde kommunikasjonen i gruppen. De ulike teknologiene og verktøyene ble også brukt for å kommunisere med hverandre mens vi ikke var sammen på skolen. På Facebook opprettet vi en egen hemmelig gruppe og chat slik at vi kunne holde kontakt med hverandre. For å holde

7 7 orden på ting brukte vi Dropbox for å opprette en hovedprosjekt mappe, og flere undermapper hvor vi la de ulike dokumentene og filene som skulle benyttes under arbeidet med prosjektet. 2.2 Kommunikasjon med ekstern veileder og oppdragsgiver Vår oppdragsgiver og kontaktperson er Dr.Usman Akram. Han har også fungert som en ekstern veileder under arbeidet med prosjektet. Dessverre for oss ble Dr. Akram satt til å jobbe på et sykehus i Vinje i slutten av februar Dette førte til at vi ikke kunne avholde så mange møter med han. Til tross for dette klarte vi uansett å holde kontakten over telefon, epost og Skype møter. 2.3 Kommunikasjon intern veileder Vår interne veileder er Geir Skjevling fra Høgskolen i Oslo og Akershus. Kommunikasjonen har vært lett og vi følte det var enkelt å kunne ta kontakt om det var nødvendig. Vi har fått mange gode råd av han og han har veiledet oss godt under arbeidet med prosjektet. 3. Utviklingsprosessen Dette kapittelet tar for seg utviklingsprosessen av prosjektet. Her vil det bli beskrevet hvordan de ulike fasene har vært med tanke på utviklingsprosessen. 3.1 Om utviklingsprosessen Ved å vise utviklingsprosessen i kronologisk rekkefølge etter tid vil det være lettere å forstå hvordan vi har opparbeidet oss med prosessen. Dette var til stor nytte med tanke på å få bedre oversikt og kontroll. I dette kapittelet vil innholdet være stort sett hvordan utviklingsprosessen har vært.

8 8 3.2 Forprosjektarbeid Alle medlemmene i gruppen kjente til hverandre fra tidligere, og ble dermed enig ganske tidlig at vi ville danne en gruppe for å jobbe med bachelorprosjektet. Vi alle har uttrykt at vi vil jobbe med dedikerte studenter som har samarbeidsvilje, lik ambisjonsnivå og positiv innstilling. Gruppen består av medlemmer som har samme studiebakgrunn, men hver av oss har hatt ulike valgemner som gjør at prosjektet fikk ulike innfallsvinkler. Vi fikk dermed også tilegnet oss ny kunnskap. Vi var heldige som fikk et prosjekt vi ønsket å arbeide med. Et prosjekt med muligheten til å utforske på temaer som bygger på databasehåndtering, webutvikling og universell utforming. Vi satte oss ned og diskuterte hvor vi eventuelt skulle sende søknader. Vi sendte søknad til Dr. Akram, hvor vi først fikk en dårlig nyhet. Han hadde allerede har noen til å arbeide med oppdraget hans. Senere tok Dr. Akram kontakt igjen, og ville sette oss på nåværende oppdrag. Dette var noe vi gledelig sa ja til! Slutten av desember startet vi med jevnlige møter gruppen i mellom og allerede i starten av januar var vi fullt i gang med arbeidet og møter med ekstern og intern veileder. Vi samlet inn så mye informasjon som mulig av veilederne og kunne dermed skrive en forprosjektrapport, fremtidsplan og andre nødvendige dokumenter i forprosjektfasen. 3.3 Kunnskapstilegning Med tanke på at vi lagde en nettbutikk var det veldig mye stoff som måtte tilegnes. Heldigvis hadde vi hatt mange av fagene tidligere som vi fikk bruk for under arbeidet med prosjektet. Opprette og jobbe med databasehåndtering krevde litt mer tid med tanke på at vi måtte fordype oss litt ekstra mens vi laget nettbutikken. Vi har alle hatt database faget tidligere, så det var ikke et veldig stort problem. Å opprette alle de ulike programmeringsscriptene krevde at vi måtte gå litt tilbake til gamle notater fra programmeringsfagene, for eksempel når vi skal knytte alt opp til en database.

9 9 3.4 Implementeringsfasen Vi var klare til å starte med implementeringsfasen etter å ha diskutert og kommet frem til at mye av arbeidet med forprosjektet var i orden. Vi var klar over hva vi måtte gjøre og hvordan vi skulle komme i gang for å kunne tilfredsstille oppdragsgivers forventninger. 3.5 Designutvikling - Del 1 Siden vi jobbet, endret og ordnet med designeutviklingen stort sett under hele prosjektet, har vi valgt å dele kapittelet opp i to deler. I dette kapittelet vil vi vise hvordan vi har jobbet med designutviklingen under første del av prosjektet. I første delen vil vi blant annet vise hvordan vi kom frem til designet på nettbutikken ved bruk av Wireframes og hvordan oppsettet til databasen ble opprettet ved hjelp av en ER- modell. I andre delen vil vi vise Usecase som ble brukt og hva som ble gjort i slutten av designutviklingsfasen. Vi fikk en ganske fri rolle av oppdragsgiver i prosjektet med tanke på designutviklingen, noe som gjorde at vi kunne jobbe litt fritt med utviklingen Wireframe Allerede første dagen vi arbeidet med designutviklingen startet vi å lage flere skisser og utkast til nettbutikken på papir. Senere bestemte vi oss for å lage wireframes over nettbutikken. Alle wireframes- ene ble lagt i en mappe som vi senere viste til oppdragsgiver. (Se vedlegg Wireframes for mer informasjon)

10 10 Figur 1: Wireframe av hovedsiden

11 ER-modell Etter at wireframes- ene var gjennomført, startet vi med implementeringen av programmeringsdelen. Vi startet med å skrive opp alle tabeller og relasjoner som skulle benyttes i nettbutikken. Vi brukte deretter programmet MySQL Workbench for å lage en ER- modell som viser tabellene og deres relasjoner i databasen. Figur 2: ER- modell tabeller og relasjoner 3.6 Designutvikling - Del 2 Del 2 av designutviklingsprosessen gikk stort sett ut på å prøve å sette i gang med å bruke Wireframes- ene og ER- modellen fysisk. Viktigste prosessene i denne delen var å kunne:

12 12 Starte med førsteutkast av nettsiden Starte med å lage administrasjonssiden Jobbe med de ulike databasene og knytte dem til nettsiden Opprette Usecase til å designe kundeside Usecase Vi lagde også usecase av kunde for å få bedre oversikt over hvordan en kunde kan navigere rundt i nettbutikken. Vi valgte å ikke lage usecase for admin da vi allerede hadde diskutert og kommet frem til hvordan vi ønsket at admin siden skulle være. Usecase av kunde ble laget ganske tidlig i designutviklingsfasen, men vi har så og si fulgt denne uten noen form for relative store endringer. (Se vedlegg Usecase for mer informasjon.)

13 13 Figur 3: Usecase av kunde. 3.7 Utviklingsfasen Den fasen som krevde mest arbeid og tid var utviklingsfasen. Heldigvis hadde vi alle mye tid denne perioden til å møtes og jobbe sammen på skolen. Under utviklingsfasen brukte vi tidligere dokumenter som fremdriftsplanen og forprosjektrapporten. Dette gjorde at vi sparte mye tid og fort fant ut av hva som var gjort og hva som måtte gjøres. Vi brukte også wireframes- ene, ER- modellen og usecase til å arbeide mer effektivt. 3.8 Programmeringsfasen I denne fasen følte vi at vi var helt klare for å starte med programmeringen av nettbutikken. Vi startet med å opprette nettsiden og dens undersider. Vi lagde også en admin bruker som

14 14 bare vi kunne bruke til å få full aksess til nettsiden og dens funksjoner. I denne fasen ønsket vi å fullføre det meste av programmeringen som måtte til for å få nettbutikken til å fungere. Under denne fasen jobbet vi på hver vår datamaskin på lokalt nett. Etter at alt var på plass, lastet vi opp alle delene av nettbutikken på server. I denne fasen fikk vi gjort ganske mye, og prosessene som ble gjort i denne fasen var: Utvikle nettsiden med forside og undersider Opprette nettbutikken: - Vise produkter - Legg til produkter - Antall produkter - Søkefunksjon produkter - Fjerne produkter - Betalingsløsninger faktura og PayPal - Forhåndsvisning av produkter Opprette kundeside - Logg inn/registrer - Se handlekurv og ordre - Legg til/fjerne fra handlekurv - Endre loggin informasjon (epost, passord etc.) - Logg ut Opprette kontaktskjema Sende e- post funksjon Vi lagde også en administrasjonsside med en admin bruker og passord som vi brukte innad i gruppen. I administrasjonssiden utviklet vi funksjoner som for eksempel: Opprette bruker Aksesskontroll for admin login Lage/slette/endre nyheter og produkter

15 15 Fjerne/slette kundebrukere Administrere ordre/bestillinger Etter at utviklingsfasen og programmeringsfasen var godt i gang, ønsket vi å vise dette til oppdragsgiver. Oppdragsgiver Dr. Akram var veldig fornøyd med designet, men siden nettsiden var i en tidlig fase, var det ikke så lett å kunne se så mye av front- end funksjonaliteten og få det beste ut av designet. Oppdragsgiver ønsket noen små endringer på forsiden, noe som vi ordnet uten noen form for problemer Dokumentasjonsfasen Etter at det meste av prosjektet var i orden, startet vi med dokumentasjonen av prosjektet. Her satte vi oss sammen og skrev mye av dokumentasjonen i lag. Det var mange rapporter som måtte skrives, men heldigvis hadde vi veldig mange notater liggende opp gjennom arbeidet med prosjektet. Dette ga oss mye bedre oversikt over hvordan vi skulle skrive dokumentasjonen. Denne fasen brukte vi oss god tid med siden vi hadde jobbet effektivt med de forrige fasene, og dermed hadde tid på å skrive dokumentasjonen så utfyllende som mulig. Alle rapportene ble gjennomgått i plenum i gruppen før de ble brukt i dokumentasjonsfasen. Vi startet først og fremst med å sette opp de ulik emnene som bør være med i dokumentasjonen, og deretter lage innholdsfortegnelse for hver av emnene. Vi brukte også Google Docs til å dele rapportene, slik at vi kunne redigere på disse underveis mens vi ikke var samlet. Dokumentasjonsfasen er en av de viktigste fasene i prosjektet, og krever ofte mye arbeid. Det ble heldigvis ikke så vanskelig å skrive dokumentasjonen med tanke på at vi hadde et godt samarbeid under arbeidet med denne fasen.

16 16 4. Avslutning Dette er det siste kapittelet i prosessdokumentasjonen. Her vil vi oppsummere, beskrive meninger og til slutt konkludere. 4.2 Prosjektets verdi for kunde Nettbutikken er i hovedsak rettet mot helsepersonell, advokater og butikkansatte. Nettsiden skal være lett å navigere rundt på, brukervennlig og universelt utformet. Vår hensikt var å gjøre nettsiden enkel å bruke, men også ha høy sikkerhet med tanke på for eksempel kundeopplysninger. Vi tror at denne nettsiden og selve nettbutikken vil være en enkel og god opplevelse for brukerne. Vi håper at betalingsløsninger med faktura og PayPal vil få brukerne til å føle seg ekstra trygge når de bestiller produkter fra nettbutikken. 4.3 Prosjektets verdi for oppdragsgiver Før prosjektet hadde oppdragsgiver ingen nettside eller nettbutikk. Nettbutikken er ikke registrert som noe selskap enda, og skal brukes som en paraplybedrift sammen med en nettbutikk for helsepersonell. Med denne nettbutikken har oppdragsgiver mulighet til å selge sine produkter, og mest sannsynlig få fornøyde kunder med tanke på utformingen av nettbutikken. Administrasjonssiden er utviklet lett og forstålig slik at oppdragsgiver kan gjøre endringer på egenhånd. 4.4 Prosjektets verdi for gruppen Å arbeide med dette prosjektet har gitt oss ubeskrivelig stort læringsutbytte. Vi alle føler at prosjektet har økt evnen vår til å samarbeide med andre mennesker. Vi har fått muligheten til å lage og levere et godt prosjekt til en oppdragsgiver, noe som føles godt. Dette prosjektet har også fått oss til å huske ting vi har lært tidligere i de forskjellige fagene og bruke dem i arbeid. Vi har tilegnet oss mer kunnskap i blant annet utvikling av nettside og nettbutikk. Vi har fått mye større perspektiv når det kommer til programmeringsspråk som HTML, PHP og CSS.

17 17 Arbeidet med webutvikling og databasehåndtering har ført til at vi har fått større forståelse av hvor viktig det kan være med høy sikkerhet ved utvikling av nettbutikker. 4.5 Konklusjon Vi føler at gruppen har jobbet så godt som mulig, og at samarbeidet gikk utrolig bra gjennom hele prosjektet. Det har vært litt vanskelig til tider, men vi har alltid kommet frem til løsninger sammen. Vi er veldig fornøyde med arbeidet vi har gjort, og håper at oppdragsgiver og deres kunder mener det samme. Vi har hatt det utrolig gøy under arbeidet med prosjektet, og føler at vi har fått en lærerik opplevelse. Denne opplevelsen ønsker vi å ta med oss videre, spesielt i arbeidslivet.