Veiledning for skriving av historikk for loger og leirer i Odd Fellow Ordenen

Transkript

1 1 Veiledning for skriving av historikk for loger og leirer i Odd Fellow Ordenen Norsk Odd Fellow Akademi Institutt for Rituell og Ordenshistorisk Forskning Oktober 2012

2 2 Veiledningen er utarbeidet av historiker Cand. philol. Olav Skevik som er Eks Om i Loge nr. 44 Stein i samarbeid med: Eks Storrepr. Reidar Erle, loge nr. 44 Stein Storrepr. Kjell-Roar Skard, loge nr. 115 Ankerfestet Storrepr. Lasse Hegge, leir nr. 21 Kongstanken Denne veiledningen er først og fremst laget for logemedlemmer som er uvant med å skrive, men som har lyst til å arbeide med historien til egen loge eller leir. De må da samle stoff fra forskjellige kilder og bruke dette til å lage ei framstilling med tekst, bilder, tabeller osv. Institutt for Rituell og Ordenshistorisk forskning i NOFA ønsker en noenlunde lik disposisjon av loge- og leirhistoriene. En hensikt med veiledningen er også å sette opp hovedtrekka eller ramma for en slik disposisjon. Innenfor denne ramma er det tanken at forfatterne bygger opp framstillingene som de sjøl finner best. Norsk Lokalhistorisk Institutt (NLI) har utarbeidd en veiledning til forenings- eller organisasjonshistorie som er tilgjengelig på internett ( Denne veiledningen fra NLI er en nyttig bakgrunn å ta med seg for alle som arbeider med lokalhistorie, så de som tar fatt på loge- eller leirhistorie, bør sette seg inn i den. Ellers kan en lære mye ved å se hvordan andre som skriver om lag og foreninger har gjort det. Veiledningen fra NLI er delt i to hoveddeler (I og II), og det kommer først noen få kommentarer til den.

3 3 1. Del I er et mer generelt kunnskapsgrunnlag som er nyttig for alle som arbeider med lokalhistorie. Særlig er innføringen nyttig for alle som har liten erfaring som skribenter. 2. Det samme kan sies om del II, men denne delen har et mer praktisk formål. Ifølge overskrifta er det slik: Hvordan skrive leksikonartikler om lokale organisasjoner eller foreninger? Går vi til innledningen (før del I), blir formålet klarere, hensikten er å gi begrunnede normer for hvordan vi bør skrive leksikonartikler på Lokalhistoriewiki. Dette er et nettsted som drives av NLI. 3. Dermed er det et par-tre ting som ikke direkte kan overføres til historikk om en loge eller leir. Leksikonartikler er en annen sjanger enn ei lita bok om en loge/leir. Målgruppe vil også være en annen enn Lokalhistoriewiki og leserne der. Ei loge- /leirhistorie vil også ta for seg mange emner. Det er annleis med en artikkel som gjerne konsentrerer om ett eller svær få emner. Likevel står det mye godt om skriving og arbeid med kilder i del II, så det er også god bakgrunn for skrivinga. Men form og innhold må tilpasses historikken vi skal skrive. Form Alle forfattere har sin måte å skrive på, og personlig form og stil må komme fram, det er ikke til å unngå. Som i en leksikonartikkel skal fakta være med, så presist som mulig. Men det kan (og bør) brukes mer plass til detaljer, drøftinger, karakteristiske småhistorier osv. Vi skal skrive god sakprosa og for all del unngå prat og preken (II s.1). Men poesien kan godt være med, og litterære virkemidler, f.eks. allusjoner (hentydninger) og bokstavrim trenger ikke lukes bort. Uten å flyte ut kan forma generelt være noe lettere, mer journalistisk enn artikkelen og avhandlinga. Det kan tenkes at den korte, presise leksikonforma passer godt til portretter av sentrale personer og andre emner der forfatterne finner det formålstjenlig. Innhold Institutt for Rituell og Ordenshistorisk Forskning i NOFA ønsker, som sagt, en noenlunde lik disposisjon av loge-/leirhistoriene. Mye er likt for alle loger/leirer, alle har starta en gang, alle har møter osv. I mange tilfeller bestemmer også lovene hvordan mange prosedyrer skal foregå. Men det fins ulikheter, og i en loge-/leirhistorie bør spesielle tiltak og tradisjoner for de enkelte logene/leirene også komme fram. Kanskje det er særlig verdifullt. Disposisjon Det er viktig å merke seg dette: Disposisjonen er tenkt slik at alle må følge emner og rekkefølge i kapitlene med romertall. Det som står med arabiske tall, er eksempler på innholdet i kapitlene. Det kan tenkes at særlig yngre loger har lite å skrive under enkelte romertall, de må likevel si litt slik at alle loge-/leirhistoriene får samme form og dermed er lette å bruke. Disposisjonen legger opp til ei todeling, der første delen er kronologisk, den andre tematisk.

4 4 I. Forord - av oppdragsgiver, f. eks. OM/HP II. III. IV. Innholdsfortegnelse Innledning - her kommer forfatterens innføring i stoffet Bakgrunn og forberedelse 1. Hvorfor behov for loge/leir? 2. Hva skjedde i forhold til moderlogen? 3. Broderforeninga, medlemmer og arbeid ++? V. Instituering av logen/leiren 1. Instituering. Bilder og bildetekster! 2. Navn og forklaring, bakgrunn 3. Segl og forklaring, bakgrunn 4. Chartermedlemmene VI. Etableringsfasen 1. Det første embedskollegiet hvem? Sentrale beslutninger? Bilder! 2. Medlemsutvikling i denne fasen de første 5-10 åra. Diagram? Hvem var medlemmene litt generelt om yrkesbakgrunn, utdanning, andre roller i lokalsamfunnet? 3. Andre sentrale hendinger i første 5-10-årsperioden. VII. De neste (avhengig av alder) år Viktige hendinger og utviklingstrekk etter etableringsfasen. Det kan være økonomi, oppgangs- og nedgangsperioder. Krigsåra ? Osv. osv. Kollegiemøtene hvor holdt? Gamle loger/leire kan ha behov for å dele inn dette i flere kapitler, unge loger/leire kan hoppe over det og ta med stoffet i de neste kapitlene. Så går vi over fra kronologisk til tematisk disposisjon, dvs. at vi tar opp sentrale emner for logen/leiren gjennom hele perioden. Da er det alltid fare for gjentakelser. I større verk kan det være bare bra å minne om emner som er nevnt før, dvs. at mindre gjentakelser kan være et gode. Generelt er det likevel best å vente med emna til de kan behandles under den tematiske framstillingen i den grad det er rimelig og mulig. Men det er f.eks. ikke rimelig å underslå hvor institueringen foregikk, forfatterne må bruke sunt skjønn her. Det er også mulig å nevne litt og henvise til grundig behandling seinere.

5 5 VIII. Medlemmene 1. Medlemsutvikling etter de første åra. Er rekrutteringsgrunnlaget det samme, sosialt og geografisk? 2. Forberedelse til opptak og utviklingsprogram 3. Arbeidet med den etiske utviklingen 4. Utvikling gjennom oppgaver bruke et intervju (flere)?? 5. Ettermøtene som sosial møteplass kanskje foredrag, kåseri. 6. Andre møteplasser for loge-/leirmedlemmer (noen møtes for felles kaffe, lunsj o.l.) IX. Møtestedet/-stedene 1. Møtestedet ved installasjon 2. Seinere møtesteder. Bygging? Kjøp? Ombygging? Vedlikehold? Hvordan organisert? Økonomi? Ved leie: Økonomi? Problemer (f.eks. ved oppsetting av logesalen, plassering av regalier)? I det heile alt som har med logens møtested å gjøre. Her vil det være store forskjeller fra loge til loge. X. Samarbeid med andre loger/leire. 1. Vennskapsloger/-leire 2. Fellesmøter 3. Moderloge/-leir. XI. Vedlegg: Sosialt arbeid. 1. Innad f.eks. eldretreff 2. Utad f.eks. arbeid med landssaker Valgte og utnevnte embetsmenn. Andre sentrale verv tas med etter skjønn. Jubileer, hederstegn osv. dekkes i løpende tekst, det er viktige hendinger i logens eller leirens liv. Her bør en også bruke bilder og bildetekster i tillegg til teksten. Omslagssider Første sida skal ha med navn og nummer på logen/leiren, emblem/segl, dato for stiftelse, forfatternavn og tittel på publikasjonen. Utgiverne står ellers fritt til å utforme sida. Baksida skal inneholde ordenens emblem og ellers få profesjonell utforming. Evt. loge-/leirsang kan trykkes på tredje omslagsside.

6 6 Omslagssider blir først aktuelt ved trykking. Men i første omgang regner vi med at loge- /leirhistoriene blir nettbasert og ligger som PDF-filer. Derifra kan de mangfoldiggjøres til medlemmene viss det er ønskelig. De kan også trykkes derifra. Skrifttypen er bestemt til calibri (eller helvetica i spesielle tilfeller). Se ellers profilhåndboka som ligger på nettet! Denne teksten er skrevet i calibri. Henvisninger/referanser Vi bruker henvisninger for å vise hvor stoffet er hentet fra. Noter eller referanser er andre ord for omtrent det samme. De viser at opplysningene er pålitelige og ikke bare synsing og påstander. Uten referanser kan i realiteten heller ikke ei framstilling kontrolleres, og det er faglig uholdbart. På andre sida begrenses bruken av referanser til det mest nødvendige, dvs. der opplysningene er lite kjent. Av og til må en også bruke referanser for å vise hvor opplysningene kommer fra sjøl om de er kjent, da er hensikten å vise opphavet til det kjente. Forfatterne må bruke rimelig skjønn her. For å unngå for mange referanser i framstillinga går det an å samle to-tre opplysninger på ett og plassere det etter et avsnitt der det passer. Forfatterne må bruke systemet for referanser som ligger i tekstbehandlingen. Det brukes nummer (ikke bokstaver), og det brukes sammenhengende sluttreferanser, dvs. at de ikke deles opp for hvert kapittel/romertall. Henvisning til litteratur kan gjøres på flere måter, men vi gjør det slik: Forfatternavn kommer alltid først. For bøker kommer så tittel på boka, utgiversted og utgiverår (i parantes) og til slutt sidetallet det henvises til. Boktittel settes i kursiv. For artikler kommer tittelen på artikkelen etter forfatternavnet, så navnet på publikasjonen der artikkelen er trykt, evt. nummer i året og årstall. Til slutt kommer så sidetallet. Her settes navnet på publikasjonen der artikkelen er trykt, i kursiv. Eksempelvis blir det slik: Hendrichs, Kjell-Henrik: Odd Fellow Ordenens historie, bind 1, (Oslo 1908), s Hendrichs, Kjell-Henrik: Kunsten på Stortingsgaten 28, De Tre Kjedeledd 1/12 s. 40. For aviser henviser vi til navn på avisen, årstall og dato. Ofte kommer også opplysninger fra personer, da gir vi opp navn og fødselsår. Når det gjelder foto, skal fotograf alltid oppgis. I tillegg fins det regler om rettigheter som alle må sette seg inn i. Har en brukt litteratur som ikke kommer fram i referansene, må en sette opp ei litteraturliste. Den settes opp like ens som referansene, men sjølsagt uten noe sidetall. Til slutt er det bare å ønske lykke til med arbeidet!

7 7