INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK OG MATERIALTEKNOLOGI

Transkript

1 INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK OG MATERIALTEKNOLOGI NOEN RETNINGSLINJER FOR RAPPORTSKRIVING VED BESVARELSE AV BACHELOR- OG MASTEROPPGAVE Kommentar mottas med takk og kan sendes For internt bruk, Sist oppdater Jan 2016 Dette heftet gir en kort beskrivelse av innhold og utforming av en bachelor- eller masteroppgaverapport. Hensikten med dette er å gi en innføring om teknisk rapportskriving og samtidig å ha en så standardisert bachelor- og masteroppgaverapport som mulig. Rapportskrivingen ved oppgaveløsninger og selve besvarelsesmetoden skal basere seg på eventuelle standarder og praktiske omstendigheter som foreligger og anbefales. Dette skal skje i nært samarbeid med veileder og fagligansvarlig. Forøvrig er det et nødvendig krav at det skal være et aktivt samspill med veileder(e) og fagligansvarlig. Fagligansvarlig kan gi videre råd om rapportskrivingen og organiseringen av rapportens innhold og dens utforming. Merk også at biblioteket gir kurs i rapportskrivingsteknikk og informasjonssøking. GENERELT Innen tre uker etter prosjektstart skal studenten(e) analysere oppgavens problemstillinger og levere inn en forstudierapport som skal inneholde bl.a. En beskrivelse av oppgaven klar definisjon av oppgaven, beskrivelse av de deloppgaver som skal gjennomføres, oppgavens omfang og lignende. En tidsplan for gjennomføring av oppgaven. I planen skal angis enkelte arbeidsoppgavenes terminer, ressursbehov, o.l. Forstudierapporten er en del av oppgavebesvarelsen. Fagligansvarlig i samråd med veileder(e) kan utvide eller begrense arbeidsomfanget som er rapportert i forstudierapporten. Det kan også bli aktuelt å innlevere fremdrifts og avviksrapporter (muntlig eller skriftlig) i løpet av selve gjennomføringen. Dette kan også angis i tidsplanen. Innleverte og/eller gjennomførte fremdrifts/avviksrapporter bør skikkelig dokumenteres. Ved bedømmelse av arbeidet legges det vekt på at gjennomføringen er gjort ifølge planen og den er godt dokumentert. Besvarelsen redigeres mest mulig som en forskningsrapport. Dette innebærer at teksten skal gjøres oversiktlig, velskrevet og attraktiv å lese. Det er nødvendig f. eks. å gi klare henvisninger for korresponderende steder i tekst, tabeller og figurer. Derfor skal studenten(e) sørge for at vesentlig informasjon ikke blir glemt. Ved bedømmelsen av rapporten skal man legge vekt på at tabulariske og grafiske oppstillinger er gitt på en lesbar og oversiktlig måte, og de er diskutert utførlig. Tabeller, diagrammer og figurer bør utføres slik at de kan leses isolert. Det er viktig å huske at man ikke bør ha noen figur eller tabell som har ingen relevans til teksten.

2 Dersom arbeidet er en fortsettelse av tidligere oppgave, sommerjobb, eller lignende skal det klart gjøres rede for dette tidlig i rapporten f. eks. i forord eller innledningen slik at det blir lett å vurdere hva som er gjort av studenten(e). Materialer som er utviklet i forbindelse med oppgaven, programvare og/eller fysisk utstyr er en del av besvarelsen. Dokumentasjon med korrekt bruk av dette skal så langt som mulig også vedlegges besvarelsen. BESBARELSENS OMFAG OG UTFORMING Naturligvis skal dette tilpasses fag og oppgavetype. Det er vanskelig å gi anbefalt grense for antall tekstsider. Normalt vil man forvente at en bacheloroppgave- rapport er tynnere enn den som produseres i en masteroppgave og at sistnevnte har større faglig dybde. Som regel skal innhold (kvalitet), lesbarhet, forståelighet og klarhet maksimeres og volum (kvantitet) minimeres. Det er bedre å gjøre litt bra enn mye dårlig. En rapport er bærer av skriftlig informasjon fra person(er) til person(er). Misforståelser kan lett oppstå i en slik overføring av informasjon dersom det er uklarheter i utformingen av rapporten. Forfatteren(e) vet som regel mye mer om saken enn det som står å leses i rapporten, mens leseren vil normalt bare ha rapporten å holde seg til. Fordi bachelor- og masteroppgaverapport er en teknisk rapport, vil den ofte formidle informasjon i tre ulike nivåer: 1. Leseren ser bare på sammendrag, innledning og konklusjon. 2. Hele rapporten leses bortsett fra vedlegg. 3. Alt leses. Normalt skal rapporten leses og forståes av lesere som ikke har spesialekunnskap på oppgavens fagområde. Dette vil si at spesiell fagterminologi må defineres, henvisning til spesialmetoder må gis eller disse må beskrives, og noen ting kan eksemplifiseres i enkle begrep. DISPOSISJON OG STRUKTUR I både bachelor- og masteroppgaverapport er følgende disposisjon/struktur anbefalt: a. Tittelside b. Forord c. Innholdsfortegnelse d. Sammendrag e. Rapportens hoveddel f. Litteratur g. Vedlegg og annet Rapportens hoveddel kan deles inn i 1. Innledning 2. Metodikk 3. Resultat 4. Diskusjon 5. Konklusjon 1. Tittelsiden Instituttet har et mal for tittelsiden og den skal brukes. Tittelsiden skal inneholde - Tittel (med evt. undertittel) - Forfatter(e) - Navn på fagansvarlig og veileder(e) - Utgiversted og dato

3 2. Forord Dette skal gi viktig informasjon, bl.a. oppgavetype (bacheloroppgave, masteroppgave), hvor og når oppgaven er gjennomført, og man kan fremheve spesielle punkter som oppgavens mål eller hovedbakgrunn, oppgavens forhistorie, finansieringsform, reservasjoner, o.l. Det er også vanlig å takke personer eller firma som har ytt bistand under arbeidet med oppgaven. Forordet dateres og undertegnes. Det pagineres som første side med romertall. 3. Innholdsfortegnelse Alle overskrifter og undertitler vises med sidetall. Det er anbefalt at undertitler begrenses til maks. tre nivåer. Det skal brukes samme ordlyd som i selve rapporten. Husk at alle vedlegg skal navngis. Innholdsfortegnelsen må være ryddig og oversiktig. 4. Sammendrag I sammendrag presenteres alle vesentlige fakta. Sammendraget skal ikke inneholde ting som ikke finnes i hovedrapporten. Sammendraget er den mest leste del av rapporten. Selv om det blir lest først, bør det skrives sist slik at det er i full overensstemmelse med rapportens innhold. Sammendraget skal utformes slik at det kan leses isolert. De viktigste delene av rapporten skal fremføres, men med mindre faglig uttrykk. Sammendraget bør inneholde kort om: - Problemdefinisjon - Rammebetingelser - Metodikk - Konklusjoner trukket fra resultatet - Anbefalinger Sammendraget skal ikke henvise til figurer, tabeller eller sider i teksten. 5. Rapportens hoveddel 5.1. Innledning Innledningen kan begynne med kort historikk og skal gi formål, omfang og begrensninger av arbeidet. Hovedmålet med denne delen av rapporten er å forberede leseren på hva som følger. Derfor skal den gi kort beskrivelse av det som finnes i rapporten. Det er også vanlig å beskrive eller definere viktige begrep som kommer i hovedrapporten. Til slutt bør innledningen gi disposisjon av resten av rapporten, dvs. rapportens struktur Metodikk I denne delen beskrives problemstillinger, angrepsmåter for å løse problemet, bakrunn for de valgte metoder samt selve metoden. Metodikken skal skrives i fortid Resultat Her tas all faktisk informasjon fra literaturstudiet, undersøkelser og eksiperiment. Måleresultater og observasjoner presenteres i tabeller og diagrammer. Omfattende dataopplegg som gjør at man mister oversikten av tekstens innhold bør henvises til vedlegg.

4 5.4. Diskusjon Denne delen bør struktureres i henhold til presentasjon av resultatene foran. Den angir en videre analyse av og vurdering av resultatene. Diskusjonen skal fremheve både fordeler og ulemper på en mest mulig balansert måte. NB: Avhengig av oppgavetype kan overskriftene metodikk, resultat og diskusjon struktureres på noen annen måte enn som er diskutert ovenfor. De kan ha flere undertitler og/eller man kan bruke andre overskrift, istedenfor metodikk, resultat og diskusjon Konklusjon Det er fordelaktig å ha konklusjoner samlet i eget kapittel. Det er normalt at konklusjon medfører gjentagelse av ting som er sagt tidligere i rapporten, fra metodikk til diskusjon. De viktigste konklusjoner og eventuelle anbefalinger skal også tas med i sammendraget foran i rapporten. Studenten(e) bør gi, i denne delen av rapporten, anbefalinger, dvs. hva bør gjøres i fremtid basert på det arbeidet som forfatteren(e) har gått igjennom og beskrevet i rapporten. Anbefalinger kan være utføring av endringer som forbedrer eksisterende prosess, eller påstand om at nye undersøkelser må til før endelig konklusjon kan trekkes. 6. Litteraturfortegnelse Litteratur som er anvedt i arbeidet skal registreres. Det finnes flere måter å gjøre dette på. Det er nødvendig å være konsekvent, dvs. å velge ett system og å holde seg til dette. Den mest vanligste i teknisk rapport er å henvise arbeidet i teksten ved Harvard format ved å angi forfatter(e) og årstall [Etternavn, årstall] og sette opp litteraturlisten alfabetisk. Noen eksempler på henvisning av andres arbeid i teksten: En forfatter: I en stav med kjerv oppstår en treakset spenningstilstand som hemmer tverrsnittskontraksjonen [Waløen, 1994]. eller ifølge Waløen [1994] hemmes tverrsnittskontraksjonen To forfattere: Dette temaet er grundig diskutert i Shigley og Mischke [2001]. I ISO-systemet er toleranser for basismål fastlagt til og med 3150 mm [Lundkvist og Øien, 1991]. Tre eller flere forfattere: Blant moderne lærebøker kan nevnes for eksempel Shigley et al. [2003]. Forskningsresultater [Spotts et al., 2004] viser at. Merk: et al. betyr med flere.

5 Litteraturlisten bør inneholde følgende nøkkelinformasjon: Forfatter Tittel Utgivelsessted og Årstall Eksempler: Bøker: Shigley, J.E., og C.R. Mischke (2001), Mechanical Engineering Design, 6 th ed. McGrraw-Hill Inc., New York, USA. Spotts, M. F., Shoup, T. E., and Hornberger, L. E. (2004), Design of Machine Elements, 8 th ed., Pearson Prentice Hall, NJ, USA. Waløen, Å. (1994), Maskindeler, bind 1, 3. utgave, Tapir forlag. Referanselisten sorteres alfabetisk etter etternavn. Det er også mulig å henvise til kilder for opplysning gitt av andre (personer på bedrifter, faglærer, osv.), men dette må ikke overdrives. 7. Annet I tillegg til ovennevnte viktige deler bør man ta hensyn til andre disposisjoner som - Rapportens omslag (evt. figur forside, universitetets logo..) - Fortegnelse over figurer og tabeller (kommer etter innholdfortegnelse) og - Symbollister 8. Vedlegg Vedlegg bør plasseres i den rekkefølge de er nevnt i selve hovedrapporten. Her plasseres stoff som er så detaljert at rapporten ville bli tung å lese dersom det var presentert inne i kaptlet der det hørte hjemme. Vedlegg kan for eks. inneholde: - Forstudierapport og evt. fremdriftsrapporter - Illustrasjoner, figurer og tabeller - Tegninger - Detaljert metodebeskrivelse - Lange matematiske utledninger - Detaljert data - Liste over vedlagte programvare - Liste over fysiske modeller som er en del av besvalesen - Osv.