COS-P (og ICDP) på tvers av kultur og landegrenser VED HELEN CHRISTIE, PSYKOLOGSPESIALIST OG SILJE BJØRNSTAD, PSYKOLOG
Er foreldre fra andre land dårligere foreldre enn foreldre fra vestlige land? Nederland: Tyrkere og marokkanere er mindre sensitive overfor barna enn nederlendere. Lignende trend også i USA. Kultur, hva er det?
Er foreldre fra andre land dårligere foreldre enn foreldre fra vestlige land? Fysisk miljø Populasjonsparametre Sosioøkonomiske strukturer Kulturelle modeller Foreldrestrategier
Foreldreegenskaper F.eks.: Egne erfaringer Personlighet Psykisk helse Kunnskap Holdninger Alder Kjønn Barnets egenskaper F.eks.: Temperament Kjønn Utseende Atferd Alder Helse Kontekstuelle og sosiokulturelle faktorer F.eks.: Kultur Sosialt nettverk Sosial status Arbeidssituasjon Naboskap Tradisjoner Religion m.m. Foreldreskap
Barnets egenskaper Kontekstuelle og sosiokulturelle faktorer Tradisjonell Xhosa-kultur Apartheid familie«politikk» Kriminalitet Samfunn med ekstreme forskjeller Usikker arbeidssituasjon Sterk tro på gud Sterk tilhørighet til naboer og kirke Barnefar «ikke i bildet» Foreldreegenskaper Vokst opp med kjærlig bestemor Fysisk avstraffet Fysisk og seksuelt misbrukt Ble mor som tenåring Nokutholas foreldreskap
Barnets egenskaper Kontekstuelle og sosiokulturelle faktorer Før migrasjon: Tradisjonell kurdisk kultur Krigs/konfliktpreget samfunn Under migrasjon: Tidvis manglende tilgang på grunnleggende behov og fasiliteter Høy grad av fare Etter ankomst Norge: Fremtidshåp? Sosial status Nettverk og familie Opplevd kompetanse og «nytteverdi» Ekteskap Foreldreegenskaper Flyttet stadig som barn «Herdet» av foreldre Respekt og kjærlighet Nazdars foreldreskap
Er foreldre fra andre land dårligere foreldre enn vestlige foreldre? Nederland: Tyrkere og marokkanere er mindre sensitive overfor barna enn nederlendere. Lignende trend også i USA. Kultur forandrer seg i takt med sosiale, demografiske, politiske og økonomiske endringer Tyrkere i Tyrkia, og marokkanere i Marokko er like sensitive som Nederlendere i Nederland (Mesman, IJzendoorn, Bakermans-Kranenburg, 2012). Forskjeller i familiestress forklarer effekten
ICDP huset Building trust and good relation between parent and child 8d Positiv grensesetting 8c Situasjonsregulering 8a Planlegge steg for sted 8b Gradert støtte Taket: Den regulerende dialogen; Foreldrene/ omsorgsgiver: Trygg emosjonell base, støtte i utforskning, hjelpe barnet akkurat nok til å erfare Jeg klarer det 7 Utvid med forklaring 6 Gi mening 5 Felles fokus 4 Ros og anerkjennelse 3 Følelsesmessig samtale 2 Se og følg barnets initiativ 1 Vis at du er glad I barnet Etasjene: Den meningsskapende og utvidende dialogen Grunnmuren: Den emosjonelle dialogen Oppfatningen av barnet Empatisk identifikasjon Se barnet som person Kulturelle og personlige verdier Tomten huset er bygget på. 9
ICDP Innhold se «ICDP huset», i minoritetsvarianten også temaer som fysisk avstraffelse, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse Programstruktur - sensitiviseringsgrupper for omsorgsgivere, 6g profesjonelle, 8 g standardvarianten (foreldre) 12g minoritetsvarianten - veilederopplæring (ikke mer enn 24 deltakere) - treneropplæring Pedagogikk - læringssirkelen /aktivitetspedagogikk, fra ide/tema, til gjenkjennelse/diskusjon,- til hjemmeoppgave (prøv dette),- obsevasjonsoppgave (hva skjer da, med meg, med barnet), -refleksjonsopgaver, dele i gruppen, /felles språk Mye interaksjon (rollespill, diskusjoner, øvelser, filmer mm) både i sensitiviseringsgruppene for omsorgsgivere og i opplæringen av veiledere/trenere Opplæring: Nå både standard og minoritetsvarianten 2+2+2dager + hhv 2-3veiledningsdager hvor veilederen driver gruppe, skriver loggbok som må godkjennes før sertifisering Treneropplæring: 3d opplæring + 3d veiledning mens man driver veilederopplæring, loggbok, teoretisk oppgave + 15 spm På begge nivåer videofilming av eget samspill med barn, noen ganger også i sensitiviseringsgruppene for omsorgsgiverne
Hva påvirker vår oppfatning av barnet (ICDP) Nåværende livsstiuasjon Barns og foreldres personlighet, temperament og kjønn Personlig historie/ff amilie historie Oppfatning en av barnet Erfaring fra egen barndom Kunnskap om barns utvikling Kultur, religion og sosioøkono misk bakgrunn 11
ICDP s minoritetsversjon - 12 møter (versus 8 i standardversjon). - Veileder med samme bakgrunn som deltakerne (evt minoritetsbakgrunn) har hovedansvaret for møtene - Den norske veilederen bidrar med sin kompetanse på fag og norsk kultur - Planlegging og etterarbeid skjer i samarbeid
Erfaringer med hhv COS-P og ICDP COS-P på Modum bads traumepoliklinikk: «alle vil sine barn vel» «vi utøver omsorg slik vi selv ble møtt» «being with med Bert Powell» skummelt «mean» «jeg brakte deg inn i verden, jeg kan få deg ut» Flash-backs «haimusikken» skumlere med solskinn enn faremusikk Store forskjeller til dels ekstreme utgaver- av å bli trigget av barnets signaler på toppen vs på bunnen av sirkelen ICDP i SørAfrika, Nepal, Kina, Romania: Sør Afrika- «how to raise a child without a stick» (sove med mor, bære på ryggen, nær mor ) Nepal «kulturelle verdier trengs endring, trenger mer initiativ, kreativitet og kritisk tenking». Mye vekt på berøring, babymassasje Kina: barnet som subjekt? «left behind children», ett- barns politikken, nå to «Warmth and control» hvordan gjør vi det her?
Sammenligning, ICDP og COS-P Teorigrunnlag COS-P Tilknytningsteori og forskning (først og fremst) ICDP Utviklingspsykologi (inkludert tilknytning) Struktur Sterkt strukturert (jmf manual, video) Mindre strukturert Fokus Mye fokus på emosjonsregulering Emosjonsregulering et av flere tema Kultur Fokus på foreldres egne erfaringer i tillegg til barnets Kultur og kontekstuelle faktorer ikke eksplisitt adressert Ikke tilpasset versjon for minoriteter Mer fokus på barnet og hvordan foreldre kan møte disse Kultur og kontekstuelle faktorer «bakt inn» i programmet Tilpasset versjon for minoriteter
Siljes studie 84 sør-afrikanske foreldre, 50 ICDP-deltagere, 34 i sammenligningsgruppe Spørreskjema før og etter, pluss kvalitative intervju etter Forventet: Økt mentalisering og nedgang i negativ foreldreatferd, spesielt fysisk avstraffelse Fant: Like høy mentalisering før og etter, sterk nedgang i negativ foreldreatferd (inkl. fysisk avstraffelse) Kan foreldreveiledningsprogram som ICDP «slå ut» kulturelle «regler» for negativ foreldreatferd?
Kultursensitiv kommunikasjon - Hvis tilbudet ikke passer brukerne: Hvem skal tilpasse seg? - Høykontekst vs. lavkontekstkommunikasjon. (Hall, 1976). Relasjon vs «sak» «Andre familier» Gi tid Utenomsnakk (?) - Autoritet og ekspertise - «Jeg har hjulpet mange foreldre»
Kan ICDP-metodikk berike COS-P i møte med minoritetsfamilier i Norge? Nysgjerrighet rundt dine «mål» for oppdragelsen, også i lys av kultur: Hvordan ser et «trygt» barn ut i Norge vs i ditt hjemland? Hva har du med deg av (sosio)kulturell bagasje, som du ønsker å ta med deg videre til barnet ditt, og ikke? Er uttrykkene for å støtte barnet oppe og nede på sirkelen, og «hendene» forskjellig i ditt hjemland og i Norge? Hva gjør det med deltagernes utbytte at COS-P grupper ofte ledes av to fra majoritetsbefolkningen?
Oppsummering - Forskjeller i sensitivitet mtp minoritetsfamilier synes å skylde familiestress, ikke kultur - Kilder til haimusikk: I minoritetsfamilier er økt risiko for både «indre» og «ytre» stressorer som kan gå utover familiefungeringen. Post-migrasjonstressorer ofte viktigst. - Vær bevisst kommunikasjonsstil (egen og andres) og rammer. Passer det brukerne? - I COS-P arbeid med minoritetsfamilier kan det være nyttig å utvide begrep i lys av kulturell og kontekstuell bakgrunn (f.eks med inspirasjon fra ICDP) - Å være seg bevisst egen makt/avmakt som kursleder (fra majoritetsbefolkningen), som bygger på foreldres gode intensjoner er kanskje (enda) viktigere i arbeid med minoritetsfamilier