COS-P (og ICDP) på tvers av kultur og landegrenser VED HELEN CHRISTIE, PSYKOLOGSPESIALIST OG SILJE BJØRNSTAD, PSYKOLOG

Like dokumenter
Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge foreldre - bedre oppvekst: Presentasjon av International Child Development Programme (ICDP) Vrådal, 13.april 2016 Tønsberg 14.

International child Development

STYRKET BARNEHAGETILBUD

Trygge foreldre - bedre oppvekst: Presentasjon av International Child Development Programme (ICDP)

Konferansen Barn på flukt Bergen 3.juni 2016!!!!!!!

Program for foreldreveiledning - ICDP. ICDP Informasjonsbrosjyre

ICDP i introduksjonsprogrammet for flyktninger bosatt i Norge En pilot-intervensjon

Veiledning til foreldre

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

TILPASNING OG UTPRØVING AV INTERNATIONAL CHILD DEVELOPMENT PROGRAMME (ICDP) TIL BRUK I ASYLMOTTAK

ICDP Program for foreldreveiledning

ICDP - erfaringer med minoritetsversjonen i Trondheim kommune

Tromsø. Oktober 2014

KOMMUNALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR ICDP VEILEDERE

OPPLÆRING I ICDP VEILEDNINGSPROGRAM FOR OMSORGSGIVERE (ansatte i barnehage og/eller foreldre) HØST 2014 OG VÅR 2015 TROMSØ KOMMUNE

8 temaer for godt samspill

Innhold. Forord til den norske utgaven Om forfatterne... 15

EFFEKTEVALUERING AV ICDP En randomisert kontrollert studie blant familier i Norge

Program for foreldreveiledning. Informasjonsbrosjyre

OPPLÆRING I ICDP VEILEDNINGSPROGRAM FOR OMSORGSGIVERE (ansatte i barnehage og/eller foreldre) HØST 2015 OG VÅR 2016 TROMSØ KOMMUNE

Dialogens helbredende krefter

Et godt hjem Gunnar Eide Torunn Fladstad

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord

Psykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse. Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018

Program for foreldreveiledning

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

KULTURELLE PERSPEKTIVER

Foreldreveiledning med minoritetsforeldre ICDP

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

Barns utviklingsbetingelser

Pedagogisk Plattform

Tilknytning i barnehagen

Åtte temaer for godt samspill

Manual for observasjon og refleksjon i personalgrupper basert på Marte Meo elementer.

De yngste barna i barnehagen

NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012

Hva trenger barnet mitt?

Å skape gode relasjoner mellom foreldre og barn i et dialogperspektiv. Foreldremøte i Solgløtt barnehage ved Synnøve Hysing-Dahl

8 temaer for godt samspill

KLIENTEN SOM EKSPERT PÅ SEG SELV I ET MEDISINSK SYSTEM. Hvordan møte den rusavhengige? Bernadette Christensen Atferdsenteret

YRKESFAGKONFERANSEN 2019

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

Møte med foreldre som bruker oppdragervold erfaringer fra arbeid med minoritetsfamilier

Mater et magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper

Se barnet innenfra. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson

Emosjonell kompetanse hos barn. Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad

Tilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Fagdag, Bergen 1

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

MÅLBESKRIVELSE FOR VEILEDERUTDANNINGEN

Samina Tagge Gründer, tolk, COS-P og ICDP veileder Rådsmedlem Innvandrerrådet -Oslo kommune. Foredragsholder

Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme Tlf:

På tvers av det meste sammen med de fleste

Hvordan forebygge og stoppe oppdragervold - altfor streng grensesetting - i minoritetsfamilier gjennom tilpassede PMTO-prinsipper

Samspill og tilknytning i et flerkulturelt samfunn

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

ICDP i introduksjonsprogrammet for flyktninger bosatt i Norge. En pilot-intervensjon

Et tilbud til unge kvinner og menn i alderen år, som har, eller ønsker å ha en lederrolle i fellesskapsaktiviteter i lokalmiljøet innenfor

Oslo SRHR står for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø

Et godt hjem Nore og Uvdal Gunnar Eide Øyvind Dåsvatn Torunn Fladstad

B E D R I F T S K U L T U R. Sammen om Porsgrunn. Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet

Dialogspill i veiledning

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

Den digitale tidsklemma

Hvordan kan vi sammen skape miljøer der engasjement, livsglede og håp preger hverdagen?

«Barns trivsel de voksnes ansvar» ICDP i kommunale barnehager i Bydel Grünerløkka

Små barn i risiko. - styrket kompetanse hos pedagogisk personale. Charlotte U Johannessen Bærum kommune 2016

Åtte temaer for godt samspill Q-0923

Mentalisering og tilknytning

-den beste starten i livet-

Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid

Å få lys i lampen. Hva ønsker vi med «Se barnet innenfra»? Hvordan skal barnehagen håndtere dette?

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

NORSK PÅ LATIN! Olav Sylte Publisert TORSDAG kl Publisert :23

DEN NORSKE VERSJONEN AV CFI

Foreldrefokusert arbeid med barn Utviklingsstøtte

Kultursensitiv omsorg HH - LUH - BZ 1

Innhold. Innledning Om bokens oppbygning og om vårt samarbeid... 16

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

Å ta barns perspektiv på alvor ny rammeplan- og barns rett til medvirkning. Fagdag for barnehagelærere i Bergen kommune

Innhold. Del 1. Kapittel 1 Innledning De enkelte kapitlene... 20

8 temaer for godt samspill

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

Flerkulturell kommunikasjon. Nadia Ansar 27/

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Skoleåret 2013 / 2014

Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole. May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

Innføring i sosiologisk forståelse

MEG SELV OG ANDRE PROSJEKTRAPPORT, BASE 1

Marte Meo. Utviklingsstøttende kommunikasjon. Mari Ann Viken Larssen Kristiansund 10 februar 2012

VIRKSOMHETSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Telefonveiledning for gruppeledere innen De Utrolige Årenes foreldreprogrammer (fra godkjente DUÅ-mentorer eller -trainere)

Transkript:

COS-P (og ICDP) på tvers av kultur og landegrenser VED HELEN CHRISTIE, PSYKOLOGSPESIALIST OG SILJE BJØRNSTAD, PSYKOLOG

Er foreldre fra andre land dårligere foreldre enn foreldre fra vestlige land? Nederland: Tyrkere og marokkanere er mindre sensitive overfor barna enn nederlendere. Lignende trend også i USA. Kultur, hva er det?

Er foreldre fra andre land dårligere foreldre enn foreldre fra vestlige land? Fysisk miljø Populasjonsparametre Sosioøkonomiske strukturer Kulturelle modeller Foreldrestrategier

Foreldreegenskaper F.eks.: Egne erfaringer Personlighet Psykisk helse Kunnskap Holdninger Alder Kjønn Barnets egenskaper F.eks.: Temperament Kjønn Utseende Atferd Alder Helse Kontekstuelle og sosiokulturelle faktorer F.eks.: Kultur Sosialt nettverk Sosial status Arbeidssituasjon Naboskap Tradisjoner Religion m.m. Foreldreskap

Barnets egenskaper Kontekstuelle og sosiokulturelle faktorer Tradisjonell Xhosa-kultur Apartheid familie«politikk» Kriminalitet Samfunn med ekstreme forskjeller Usikker arbeidssituasjon Sterk tro på gud Sterk tilhørighet til naboer og kirke Barnefar «ikke i bildet» Foreldreegenskaper Vokst opp med kjærlig bestemor Fysisk avstraffet Fysisk og seksuelt misbrukt Ble mor som tenåring Nokutholas foreldreskap

Barnets egenskaper Kontekstuelle og sosiokulturelle faktorer Før migrasjon: Tradisjonell kurdisk kultur Krigs/konfliktpreget samfunn Under migrasjon: Tidvis manglende tilgang på grunnleggende behov og fasiliteter Høy grad av fare Etter ankomst Norge: Fremtidshåp? Sosial status Nettverk og familie Opplevd kompetanse og «nytteverdi» Ekteskap Foreldreegenskaper Flyttet stadig som barn «Herdet» av foreldre Respekt og kjærlighet Nazdars foreldreskap

Er foreldre fra andre land dårligere foreldre enn vestlige foreldre? Nederland: Tyrkere og marokkanere er mindre sensitive overfor barna enn nederlendere. Lignende trend også i USA. Kultur forandrer seg i takt med sosiale, demografiske, politiske og økonomiske endringer Tyrkere i Tyrkia, og marokkanere i Marokko er like sensitive som Nederlendere i Nederland (Mesman, IJzendoorn, Bakermans-Kranenburg, 2012). Forskjeller i familiestress forklarer effekten

ICDP huset Building trust and good relation between parent and child 8d Positiv grensesetting 8c Situasjonsregulering 8a Planlegge steg for sted 8b Gradert støtte Taket: Den regulerende dialogen; Foreldrene/ omsorgsgiver: Trygg emosjonell base, støtte i utforskning, hjelpe barnet akkurat nok til å erfare Jeg klarer det 7 Utvid med forklaring 6 Gi mening 5 Felles fokus 4 Ros og anerkjennelse 3 Følelsesmessig samtale 2 Se og følg barnets initiativ 1 Vis at du er glad I barnet Etasjene: Den meningsskapende og utvidende dialogen Grunnmuren: Den emosjonelle dialogen Oppfatningen av barnet Empatisk identifikasjon Se barnet som person Kulturelle og personlige verdier Tomten huset er bygget på. 9

ICDP Innhold se «ICDP huset», i minoritetsvarianten også temaer som fysisk avstraffelse, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse Programstruktur - sensitiviseringsgrupper for omsorgsgivere, 6g profesjonelle, 8 g standardvarianten (foreldre) 12g minoritetsvarianten - veilederopplæring (ikke mer enn 24 deltakere) - treneropplæring Pedagogikk - læringssirkelen /aktivitetspedagogikk, fra ide/tema, til gjenkjennelse/diskusjon,- til hjemmeoppgave (prøv dette),- obsevasjonsoppgave (hva skjer da, med meg, med barnet), -refleksjonsopgaver, dele i gruppen, /felles språk Mye interaksjon (rollespill, diskusjoner, øvelser, filmer mm) både i sensitiviseringsgruppene for omsorgsgivere og i opplæringen av veiledere/trenere Opplæring: Nå både standard og minoritetsvarianten 2+2+2dager + hhv 2-3veiledningsdager hvor veilederen driver gruppe, skriver loggbok som må godkjennes før sertifisering Treneropplæring: 3d opplæring + 3d veiledning mens man driver veilederopplæring, loggbok, teoretisk oppgave + 15 spm På begge nivåer videofilming av eget samspill med barn, noen ganger også i sensitiviseringsgruppene for omsorgsgiverne

Hva påvirker vår oppfatning av barnet (ICDP) Nåværende livsstiuasjon Barns og foreldres personlighet, temperament og kjønn Personlig historie/ff amilie historie Oppfatning en av barnet Erfaring fra egen barndom Kunnskap om barns utvikling Kultur, religion og sosioøkono misk bakgrunn 11

ICDP s minoritetsversjon - 12 møter (versus 8 i standardversjon). - Veileder med samme bakgrunn som deltakerne (evt minoritetsbakgrunn) har hovedansvaret for møtene - Den norske veilederen bidrar med sin kompetanse på fag og norsk kultur - Planlegging og etterarbeid skjer i samarbeid

Erfaringer med hhv COS-P og ICDP COS-P på Modum bads traumepoliklinikk: «alle vil sine barn vel» «vi utøver omsorg slik vi selv ble møtt» «being with med Bert Powell» skummelt «mean» «jeg brakte deg inn i verden, jeg kan få deg ut» Flash-backs «haimusikken» skumlere med solskinn enn faremusikk Store forskjeller til dels ekstreme utgaver- av å bli trigget av barnets signaler på toppen vs på bunnen av sirkelen ICDP i SørAfrika, Nepal, Kina, Romania: Sør Afrika- «how to raise a child without a stick» (sove med mor, bære på ryggen, nær mor ) Nepal «kulturelle verdier trengs endring, trenger mer initiativ, kreativitet og kritisk tenking». Mye vekt på berøring, babymassasje Kina: barnet som subjekt? «left behind children», ett- barns politikken, nå to «Warmth and control» hvordan gjør vi det her?

Sammenligning, ICDP og COS-P Teorigrunnlag COS-P Tilknytningsteori og forskning (først og fremst) ICDP Utviklingspsykologi (inkludert tilknytning) Struktur Sterkt strukturert (jmf manual, video) Mindre strukturert Fokus Mye fokus på emosjonsregulering Emosjonsregulering et av flere tema Kultur Fokus på foreldres egne erfaringer i tillegg til barnets Kultur og kontekstuelle faktorer ikke eksplisitt adressert Ikke tilpasset versjon for minoriteter Mer fokus på barnet og hvordan foreldre kan møte disse Kultur og kontekstuelle faktorer «bakt inn» i programmet Tilpasset versjon for minoriteter

Siljes studie 84 sør-afrikanske foreldre, 50 ICDP-deltagere, 34 i sammenligningsgruppe Spørreskjema før og etter, pluss kvalitative intervju etter Forventet: Økt mentalisering og nedgang i negativ foreldreatferd, spesielt fysisk avstraffelse Fant: Like høy mentalisering før og etter, sterk nedgang i negativ foreldreatferd (inkl. fysisk avstraffelse) Kan foreldreveiledningsprogram som ICDP «slå ut» kulturelle «regler» for negativ foreldreatferd?

Kultursensitiv kommunikasjon - Hvis tilbudet ikke passer brukerne: Hvem skal tilpasse seg? - Høykontekst vs. lavkontekstkommunikasjon. (Hall, 1976). Relasjon vs «sak» «Andre familier» Gi tid Utenomsnakk (?) - Autoritet og ekspertise - «Jeg har hjulpet mange foreldre»

Kan ICDP-metodikk berike COS-P i møte med minoritetsfamilier i Norge? Nysgjerrighet rundt dine «mål» for oppdragelsen, også i lys av kultur: Hvordan ser et «trygt» barn ut i Norge vs i ditt hjemland? Hva har du med deg av (sosio)kulturell bagasje, som du ønsker å ta med deg videre til barnet ditt, og ikke? Er uttrykkene for å støtte barnet oppe og nede på sirkelen, og «hendene» forskjellig i ditt hjemland og i Norge? Hva gjør det med deltagernes utbytte at COS-P grupper ofte ledes av to fra majoritetsbefolkningen?

Oppsummering - Forskjeller i sensitivitet mtp minoritetsfamilier synes å skylde familiestress, ikke kultur - Kilder til haimusikk: I minoritetsfamilier er økt risiko for både «indre» og «ytre» stressorer som kan gå utover familiefungeringen. Post-migrasjonstressorer ofte viktigst. - Vær bevisst kommunikasjonsstil (egen og andres) og rammer. Passer det brukerne? - I COS-P arbeid med minoritetsfamilier kan det være nyttig å utvide begrep i lys av kulturell og kontekstuell bakgrunn (f.eks med inspirasjon fra ICDP) - Å være seg bevisst egen makt/avmakt som kursleder (fra majoritetsbefolkningen), som bygger på foreldres gode intensjoner er kanskje (enda) viktigere i arbeid med minoritetsfamilier